Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jul. 2026 kl. 16:30

2026-07-04T16:30:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2026 kl. 16:30
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtan slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		'''[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]]''' er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtan slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

Per tore på 4. des. 2025 kl. 14:51

2025-12-04T14:51:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 14:51
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Trettemyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Trettemyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Trettemyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

Per tore på 4. des. 2025 kl. 14:51

2025-12-04T14:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 14:51
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at ~~Steinbråtea~~ slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtan slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[~~Speismarkmyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Speismarkmyra~~]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Trettemyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

Per tore på 22. mai 2025 kl. 13:48

2025-05-22T13:48:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:48
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Tobaksbråten under Lier|» til «[[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|»

2025-05-14T13:44:45Z

Teksterstatting – «[[Tobaksbråten under Lier|» til «[[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:44
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtea slik som [[~~Tobaksbråten~~ under Lier\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtea slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

2025-05-14T12:05:29Z

Teksterstatting – «[[Prestegårdseie under Hov|» til «[[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 12:05
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

Per tore på 8. mai 2025 kl. 15:42

2025-05-08T15:42:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 15:42
Linje 30:		Linje 30:
	Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]], og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene her i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til Steinbråtan som forpaktere og ble boende her sammen med henne.		Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]], og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene her i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til Steinbråtan som forpaktere og ble boende her sammen med henne.

	Ekteparet Dagny Lovise født 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født 1909 og datteren Aslaug Eugeni født 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen ~~under Lier~~]]. På Steinbråtan fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.		Ekteparet Dagny Lovise født 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født 1909 og datteren Aslaug Eugeni født 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen (Kongsvinger gnr. 24/186)\|Sigernesvangen]]. På Steinbråtan fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.

	Ved folketellingen 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "''Alderdomspensjon''". Familien bodde i Steinbråtan til Knut Eugen kjøpte "''Negarn''" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråtan. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.		Ved folketellingen 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "''Alderdomspensjon''". Familien bodde i Steinbråtan til Knut Eugen kjøpte "''Negarn''" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråtan. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.

Per tore på 28. apr. 2025 kl. 16:32

2025-04-28T16:32:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 16:32
Linje 24:		Linje 24:
	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

	Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen dette året bor husmann Bernt Larsen (1833–1906) fra [[Bjørbelia ~~nordre~~ under Kabberud\|Bjørbelia ~~nordre~~]] og kona Anne Torsdatter (1833–1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De har ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”''Tjenestekarl''” Arne Olsen født 1838. Han er på Steinbråten også i 1875.		Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen dette året bor husmann Bernt Larsen (1833–1906) fra [[Nordre Bjørbelia under Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Nordre Bjørbelia under Kabberud]] og kona Anne Torsdatter (1833–1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De har ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”''Tjenestekarl''” Arne Olsen født 1838. Han er på Steinbråten også i 1875.

	I 1865 har de 3 kyr og 4 sauer, hadde sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og satt 1½ tønne poteter. Ti år senere har de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, er doblet. Det samme gjelder settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig har de tre som har tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.		I 1865 har de 3 kyr og 4 sauer, hadde sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og satt 1½ tønne poteter. Ti år senere har de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, er doblet. Det samme gjelder settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig har de tre som har tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.

Per tore på 19. apr. 2025 kl. 18:29

2025-04-19T18:29:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 18:29
Linje 34:		Linje 34:
	Ved folketellingen 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "''Alderdomspensjon''". Familien bodde i Steinbråtan til Knut Eugen kjøpte "''Negarn''" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråtan. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.		Ved folketellingen 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "''Alderdomspensjon''". Familien bodde i Steinbråtan til Knut Eugen kjøpte "''Negarn''" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråtan. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.

	{{Thumb\|~~Steinbråten~~ under Lier jordkjeller 2025.jpg\|Jordkjelleren på Steinbråtan. Posisjon: (60.102333 N, 11.930667 Ø)\|Per Wasa\|2025}}		{{Thumb\|Steinbråtan under Lier, Kongsvinger, jordkjeller 2025.jpg\|Jordkjelleren på Steinbråtan. Posisjon: (60.102333 N, 11.930667 Ø)\|Per Wasa\|2025}}

	Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født 1869 fra [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde fire barn som alle var født på Ånnerud i Sør-Odal: Aksel i 1900, Bernt i 1903, Sigrid i 1906 og Emil 1908.		Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født 1869 fra [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde fire barn som alle var født på Ånnerud i Sør-Odal: Aksel i 1900, Bernt i 1903, Sigrid i 1906 og Emil 1908.

Per tore på 19. apr. 2025 kl. 18:07

2025-04-19T18:07:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2026 kl. 16:30
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtan slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		'''[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]]''' er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtan slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 14:51
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Trettemyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Trettemyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Trettemyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 14:51
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at ~~Steinbråtea~~ slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtan slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[~~Speismarkmyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Speismarkmyra~~]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Trettemyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 13:48
Linje 20:		Linje 20:
	Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov (Kongsvinger gnr. 3)\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:44
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtea slik som [[~~Tobaksbråten~~ under Lier\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtea slik som [[Tobakksbråten under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 18:07
Linje 14:		Linje 14:
	{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}		{{thumb\|Svartbørja under Bjørgen Kongsvinger kart 1884.jpg\|Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Stenbraaten og flere av naboplassene på Speismark. Kommunegrensa mellom Vinger og Sør-Odal i vest er avmerket. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}

	[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at ~~Steinbråten~~ slik som [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.		[[Steinbråtan under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Steinbråtan]] er en av flere nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Sigernes og senere under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Det er mulig at Steinbråtea slik som [[Tobaksbråten under Lier\|Tobaksbråten]], opprinnelig var en setervang.

	Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.		Plassen ligger i det vestlige området av Speismark mot grensa til Sør-Odal og ligger i vandringsleia mellom Sverige, Børja, Finnholt i [[Forside:Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] og tilgrensende områder i [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Speismark er nevnt i kirkelige handlinger fra omkring 1770.

	Den første vi vet om på ~~Steinbråten~~ er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til ~~Steinbråten~~ etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet ~~Stenbråten~~ er brukt i kirkebøkene.		Den første vi vet om på Steinbråtan er Peder Jonassen født 1715 fra Unum i [[Brandval kommune\|Brandval]]. Han hadde tidligere ryddet [[Skjæret (Kongsvinger gnr. 22/39)\|Skjæret]] under Sigernes og flyttet hit til Steinbråtan etter at kona Eli Hansdatter født 1717 fra Brandvold i Brandval døde i 1768. Peder døde av [[Tuberkulose\|tæring]] her i 1792, og det er første gang navnet Stenbråtan er brukt i kirkebøkene.

	Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til ~~Steinbråten~~ og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).		Ved folketellingen i 1801 var Anders Arnesen (1759–1809) fra Tobaksbråten her. Han og kona Kari Amundsdatter (1758–1839) fra [[Prestegårdseie under Hov\|Prestegårdseie]] hadde giftet seg i 1787. Året etter fikk de datteren Marte som ble født på Tobaksbråten og Arne på [[Speismarkmyra under Lier\|Speismarkmyra]] i 1791. De flyttet så til Steinbråtan og fikk her barna Amund i 1793, Ole i 1795, Olea i 1797 og Kari (1802–1803).

	Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra ~~Steinbråten~~.		Eldste sønnen Arne Andersen overtok som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" etter faren. Arne giftet seg 1815 med Marte Syversdatter (1791–1864) fra Fjeldbo og ble i årene fram til 1837 foreldre til fem jenter og tre gutter: Anders (1816–1842), Anne i 1819, Karen (1821–1869), Olia i 1825, Maren i 1827, Ole i 1830, Syver i 1833 og Arne i 1837. Syver som var nest yngst døde her i 1856. Da Arne Andersen døde 1870, hadde han flyttet fra Steinbråtan.

	Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen dette året bor husmann Bernt Larsen (1833–1906) fra [[Bjørbelia nordre under Kabberud\|Bjørbelia nordre]] og kona Anne Torsdatter (1833–1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De har ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”''Tjenestekarl''” Arne Olsen født 1838. Han er på Steinbråten også i 1875.		Nye folk hadde kommet hit før 1865, og ved folketellingen dette året bor husmann Bernt Larsen (1833–1906) fra [[Bjørbelia nordre under Kabberud\|Bjørbelia nordre]] og kona Anne Torsdatter (1833–1879) fra Røsskjølen, Nordre Berger i Eidskog her. De har ingen barn, men hadde hjelp på plassen av ”''Tjenestekarl''” Arne Olsen født 1838. Han er på Steinbråten også i 1875.
Linje 28:		Linje 28:
	I 1865 har de 3 kyr og 4 sauer, hadde sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og satt 1½ tønne poteter. Ti år senere har de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, er doblet. Det samme gjelder settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig har de tre som har tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.		I 1865 har de 3 kyr og 4 sauer, hadde sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 [[tønne (hulmål)\|tønner]] havre og satt 1½ tønne poteter. Ti år senere har de fortsatt 4 sauer, men 1 ku og 1 kalv mer. Mengden med bygg og blandkorn som ble sådd, er doblet. Det samme gjelder settepotene, mens sådd havre var uforandret. Trolig har de tre som har tilhold her, ryddet ny jord siden forrige telling.

	Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]], og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene her i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til ~~Steinbråten~~ som forpaktere og ble boende her sammen med henne.		Som enkemann giftet Bernt Larsen Stenbraaten seg i 1882 med Thea Knudsdatter født 1857 fra Åskiftet Nordfjeld i [[Forside:Eidskog kommune\|Eidskog]], og i 1891 og 1900 bor de to på Stenbråten uten barn. Etter Bernts død i 1906, bor Thea alene her i 1910, men mellom 1911 og 1913 hadde et ektepar fra Kristiania kommet til Steinbråtan som forpaktere og ble boende her sammen med henne.

	Ekteparet Dagny Lovise født 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født 1909 og datteren Aslaug Eugeni født 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På ~~Steinbråten~~ fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.		Ekteparet Dagny Lovise født 1887 og Knut Eugen Knutsen Waaler i 1882 hadde med seg sønnen Wilfred (Willy) Arthur Emanuell født 1909 og datteren Aslaug Eugeni født 1911 da de kom flyttende hit etter å ha bodd en kort tid på [[Sigernesvangen under Lier]]. På Steinbråtan fikk de barna Bjarne Marthinius i 1913, Erling Hroar i 1915, Leif Reidar i 1918 og Evald Georg i 1920. Familiefaren Knut Eugen ernærte seg i tillegg som maler.

	Ved folketellingen 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "''Alderdomspensjon''". Familien bodde i ~~Steinbråten~~ til Knut Eugen kjøpte "''Negarn''" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født 1893 og Karen Sollien i 1902 på ~~Steinbråten~~. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.		Ved folketellingen 1920 bor Thea sammen med familien Waaler og lever av sin "''Alderdomspensjon''". Familien bodde i Steinbråtan til Knut Eugen kjøpte "''Negarn''" Sigernes nedre i 1923 og flytter dit og senere til [[Støvelbakken (Kongsvinger gnr. 15/14)\|Støvelbakken]]. Etter dem var skogsarbeider Arne Sørli født 1893 og Karen Sollien i 1902 på Steinbråtan. De fikk sønnen Asbjørn her i 1928.

	{{Thumb\|Steinbråten under Lier jordkjeller 2025.jpg\|Jordkjelleren på Steinbråtan. Posisjon: (60.102333 N, 11.930667 Ø)\|Per Wasa\|2025}}		{{Thumb\|Steinbråten under Lier jordkjeller 2025.jpg\|Jordkjelleren på Steinbråtan. Posisjon: (60.102333 N, 11.930667 Ø)\|Per Wasa\|2025}}
Linje 38:		Linje 38:
	Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født 1869 fra [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde fire barn som alle var født på Ånnerud i Sør-Odal: Aksel i 1900, Bernt i 1903, Sigrid i 1906 og Emil 1908.		Arne og Karen ble etterfulgt av Anton Bergersen født 1870 i Josefsberget i Sør-Odal som omkring 1900 hadde giftet seg med Maria Gulbrandsdatter født 1869 fra [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. De hadde fire barn som alle var født på Ånnerud i Sør-Odal: Aksel i 1900, Bernt i 1903, Sigrid i 1906 og Emil 1908.

	Sønnen Bernt Bergersen (d. 1975) som var gift med Anna Gustava Gulbrandsdatter (1903–1936) og senere med Dagny Larsen (1917–2001), overtok etter faren på ~~Steinbråten~~. To av Bernts fire barn, Borgny Amalie og Britt, var født her i henholdsvis 1932 og 1940.		Sønnen Bernt Bergersen (d. 1975) som var gift med Anna Gustava Gulbrandsdatter (1903–1936) og senere med Dagny Larsen (1917–2001), overtok etter faren på Steinbråtan. To av Bernts fire barn, Borgny Amalie og Britt, var født her i henholdsvis 1932 og 1940.

	Etter dette har vi ikke andre opplysninger om ~~Steinbråten~~ enn at den senere ble brukt som bolig for skogsarbeidere og tømmerkjørere under Lier fram til 1970-tallet. Siden har plassen blitt utleid som feriested.		Etter dette har vi ikke andre opplysninger om Steinbråtan enn at den senere ble brukt som bolig for skogsarbeidere og tømmerkjørere under Lier fram til 1970-tallet. Siden har plassen blitt utleid som feriested.
	==Se også==		==Se også==
	*~~Steinbråten~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329474.00&lat=6666865.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Steinbr%C3%A5tan&markerLat=6666865.472235646&markerLon=329473.99662994005&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Steinbråtan på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329474.00&lat=6666865.47&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Steinbr%C3%A5tan&markerLat=6666865.472235646&markerLon=329473.99662994005&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==