Steinkjer Damekor - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Steinkjer 100 år */

2026-04-17T10:37:31Z

Steinkjer 100 år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 10:37
Linje 157:		Linje 157:
	20. mai ble det drøftet å få til en offentlig fest på [[Malihaugen forsamlingshus (Inderøy)\|«Malihaugen»]] med festbuss fra torget. Koristene ble bedt om å ta med venner for å få «fullt hus». Men det viktigste momentet man drøftet var nok rollen Damekoret hadde påtatt seg i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Tidligere hadde man blitt enige om at koret skulle få sydd krinolinekjoler og opptre med en avdeling i dem.		20. mai ble det drøftet å få til en offentlig fest på [[Malihaugen forsamlingshus (Inderøy)\|«Malihaugen»]] med festbuss fra torget. Koristene ble bedt om å ta med venner for å få «fullt hus». Men det viktigste momentet man drøftet var nok rollen Damekoret hadde påtatt seg i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Tidligere hadde man blitt enige om at koret skulle få sydd krinolinekjoler og opptre med en avdeling i dem.

	2 pinsedag dro koret på sangerutflukt. Turen gikk om [[Beitstad]], [[Malm]], [[Brattingfoss]], [[Holdenvatnet]] og til [[Follafoss]]. Dvs. de kjørte direkte til Brattingfoss og så på ~~pumpekraftverket~~ som var ferdigstilt i 1955. Verket imponerte damene. Ved [[Holden\|Hø(l)ddin]] var det anledning til en båttur, men de fleste lot det bli med utsikten, god mat og kaffe. I Follafoss ble det mer kaffe, før de inntok Malm og fikk kjøpt skinkesteik m/grønnsaker og is til dessert. Litt ut på kvelden dro de glade og fornøyde til [[UL Symra (Sprova)\|Ungdomslagets Symra]]`s forsamlingshus [[Granheim forsamlingshus (Sprova)\|Granheim]] i [[Sprova]] og holdt fest som i tillegg til å innbringe god åtgaum for korets sang, ga over 400 kroner i korets slunkne kasse!		2 pinsedag dro koret på sangerutflukt. Turen gikk om [[Beitstad]], [[Malm]], [[Brattingfoss]], [[Holdenvatnet]] og til [[Follafoss]]. Dvs. de kjørte direkte til Brattingfoss og så på [[pumpekraftverk]]et som var ferdigstilt i 1955. Verket imponerte damene. Ved [[Holden\|Hø(l)ddin]] var det anledning til en båttur, men de fleste lot det bli med utsikten, god mat og kaffe. I Follafoss ble det mer kaffe, før de inntok Malm og fikk kjøpt skinkesteik m/grønnsaker og is til dessert. Litt ut på kvelden dro de glade og fornøyde til [[UL Symra (Sprova)\|Ungdomslagets Symra]]`s forsamlingshus [[Granheim forsamlingshus (Sprova)\|Granheim]] i [[Sprova]] og holdt fest som i tillegg til å innbringe god åtgaum for korets sang, ga over 400 kroner i korets slunkne kasse!

	Lørdag 13. juli ble en av de store dagene for Damekoret under byjubileet. Krinolinekjolene ble brukt under forestillingen de sto for i [[Steinkjr Folkeskole\|Skolegården]]. Som medspillere hadde de alliert seg med Levanger Damekor, Steinkjer Arbeiderkor og [[Arbeidernes musikkorps (Steinkjer)\|Arbeidernes musikkorps]] samt den unge visesangeren [[Astrid Guddingsmo]] fra Verdal. 14 åringen hadde da holdt på i et par år med sin gitar og svensktoppmelodier, der Alice Babs sine melodier nok var de mest populære. Seinere på kvelden arrangerte damene fest for seg og sine medspillere i Samfunnshuset. Astrids beste minne derfra er at hun fikk overnatte på Grand hotell etter opptredenen. At pappa var med, var likevel ikke så artig. Karrieren til den unge lovende visesangeren ebbet ut henimot 15-årsalderen. («Det ble litt ekkelt og vanskelig»). Nå (2009) synger Astrid Olsen i [[Ørmelen Blandet kor]] i Verdal.		Lørdag 13. juli ble en av de store dagene for Damekoret under byjubileet. Krinolinekjolene ble brukt under forestillingen de sto for i [[Steinkjr Folkeskole\|Skolegården]]. Som medspillere hadde de alliert seg med Levanger Damekor, Steinkjer Arbeiderkor og [[Arbeidernes musikkorps (Steinkjer)\|Arbeidernes musikkorps]] samt den unge visesangeren [[Astrid Guddingsmo]] fra Verdal. 14 åringen hadde da holdt på i et par år med sin gitar og svensktoppmelodier, der Alice Babs sine melodier nok var de mest populære. Seinere på kvelden arrangerte damene fest for seg og sine medspillere i Samfunnshuset. Astrids beste minne derfra er at hun fikk overnatte på Grand hotell etter opptredenen. At pappa var med, var likevel ikke så artig. Karrieren til den unge lovende visesangeren ebbet ut henimot 15-årsalderen. («Det ble litt ekkelt og vanskelig»). Nå (2009) synger Astrid Olsen i [[Ørmelen Blandet kor]] i Verdal.
Linje 168:		Linje 168:

	{{Thumb\|Damekorets julefester.JPG\|Juletrefestene var lenge et av Steinkjer Damekor sine store aktiva. Et av mange arrangement som ble «oppfunnet» av Jorunn Brandtzæg.}}		{{Thumb\|Damekorets julefester.JPG\|Juletrefestene var lenge et av Steinkjer Damekor sine store aktiva. Et av mange arrangement som ble «oppfunnet» av Jorunn Brandtzæg.}}

	== Populære julefester ==		== Populære julefester ==
	Første gang Damekorets julefest ble tatt opp var i et felles styremøte som formann [[Jorunn Brandtzæg]] innkalte til med Arbeidermusikken og Arbeiderkoret onsdag 25. november 1956. Det ble enighet om at arrangørene skulle stille med hver sin nisse. Nissepakker skulle fylles av hver kor- og korpsdeltaker til så mange barn som han/hun skulle ha med seg på juletrefesten med et eple, en pakke «Gullvafler» og en appelsin. Den aller første juletrefesten ble arrangert 2. januar 1957. Voksenfesten starta kl 2000 og var en tegnefest til kr 3,- per person. Som underholdning skulle hvert lag stille med viser, allsang eller annet. Som vi ser; et ganske ambisiøst program som krevde mye organisering fra forening og enkeltmedlemmer, der deltakerne også skulle ha med smørbrød og kaker. Juletrefestene gikk greit; barna fikk pakker, varm sjokolade og boller. På kvelden festa de voksne med Harald Kvam ved pianoet. Et skår i festgleden var at så mange skulle på arbeid dagen etter og derfor ikke kunne være med.		Første gang Damekorets julefest ble tatt opp var i et felles styremøte som formann [[Jorunn Brandtzæg]] innkalte til med Arbeidermusikken og Arbeiderkoret onsdag 25. november 1956. Det ble enighet om at arrangørene skulle stille med hver sin nisse. Nissepakker skulle fylles av hver kor- og korpsdeltaker til så mange barn som han/hun skulle ha med seg på juletrefesten med et eple, en pakke «Gullvafler» og en appelsin. Den aller første juletrefesten ble arrangert 2. januar 1957. Voksenfesten starta kl 2000 og var en tegnefest til kr 3,- per person. Som underholdning skulle hvert lag stille med viser, allsang eller annet. Som vi ser; et ganske ambisiøst program som krevde mye organisering fra forening og enkeltmedlemmer, der deltakerne også skulle ha med smørbrød og kaker. Juletrefestene gikk greit; barna fikk pakker, varm sjokolade og boller. På kvelden festa de voksne med Harald Kvam ved pianoet. Et skår i festgleden var at så mange skulle på arbeid dagen etter og derfor ikke kunne være med.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:14:57Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:14
Linje 38:		Linje 38:
	{{Thumb\|Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor på stevnet 1947.jpg\|Fra sangerstevnet på Steinkjer 1947. Felleskonsert med Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor, dirigent er Ludvig Moe Weigner. Foran sitter deler av [[Orkesterforeningen i Steinkjer]], blant andre ses [[Arne Hegdahl]]. I venstre billedkant ses Ole Alstad. \|Ukjent}}		{{Thumb\|Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor på stevnet 1947.jpg\|Fra sangerstevnet på Steinkjer 1947. Felleskonsert med Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor, dirigent er Ludvig Moe Weigner. Foran sitter deler av [[Orkesterforeningen i Steinkjer]], blant andre ses [[Arne Hegdahl]]. I venstre billedkant ses Ole Alstad. \|Ukjent}}
	Tidlig i 1949 starta forberedelsene til distriktsstevnet som skulle være på [[Røros]] 2. og 3. juli. Her erfarte man at det ikke er alt man kan forberede seg til. Tross fin tur med bussen til Myhr og Østgård, komfortabel overnatting og god organisering ble turen en plage. Det ble servert bedervet mat på sangerfesten! Derfor; kampen om do-plassene ble det altoverskyggende minnet fra sangerstevnet på Røros sommeren 1949!		Tidlig i 1949 starta forberedelsene til distriktsstevnet som skulle være på [[Røros]] 2. og 3. juli. Her erfarte man at det ikke er alt man kan forberede seg til. Tross fin tur med bussen til Myhr og Østgård, komfortabel overnatting og god organisering ble turen en plage. Det ble servert bedervet mat på sangerfesten! Derfor; kampen om do-plassene ble det altoverskyggende minnet fra sangerstevnet på Røros sommeren 1949!
	De var like lite forberedt 3. august 1946; da regna alt bort. Damekoret sang på torvet i anledning [[Kronprins Olav]] og [[statsminister]] [[Einar Gerhardsen\|Gerhardsen]]s som skulle til Gjenreisningsstevnet på [[Mære]] 4.august. «Krisemalinga rant vekk og håret hang i tjafser. Men sangen gikk bra!».		De var like lite forberedt 3. august 1946; da regna alt bort. Damekoret sang på torvet i anledning [[Kronprins Olav]] og [[statsminister]] [[Einar Gerhardsen\|Gerhardsen]]s som skulle til Gjenreisningsstevnet på [[Mære]] 4. august. «Krisemalinga rant vekk og håret hang i tjafser. Men sangen gikk bra!».
	12. mai 1947 står som en påle i korets historie. Da sang de på direkten i [[Norsk Rikskringkasting\|NRK]] fra Kinobrakka på [[Sannan]]. Konserten ble meget godt mottatt; gode kritikker strømmet inn til koret fra fjern og nær, med unntak av i lokalavisa. Følgende ble protokollert: «Tenk, han [[Arnulf Juul Wedde\|Wedde]] i Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen ofra oss ikke en linje i avisa». 28. april 1949 var begge arbeiderkorene i Kinobrakka og sang inn ''Den var vår denne jord'' i et arrangement av Ludvig Moe Weigner. Det ble avspilt i NRK 1. mai 1949. 17. november var det duket for 15-års jubileumskonsert i «Kinolokalet». Lokalavisa framhevet korets tolkning av dirigent Weigners ''Hellig, Hellig, Hellig'' med Alf Frøseth som solist og Hildur Nonstad ved pianoet, men ga også godord til Arbeiderkoret under ledelse av [[Asmund Hagen]]. I [[Arbeider-Avisa]] var kritikken nær overstrømmende – også fordi Damekoret sammen med Arbeiderkoret framførte fellesnumre som må ha gjort inntrykk på anmelderen: «Samklangen i korene var prektig» skrev Arbeider-Avisa med spesiell henvisning til [[Rikard Nordraak]]s ''Kaares sang''.		12. mai 1947 står som en påle i korets historie. Da sang de på direkten i [[Norsk Rikskringkasting\|NRK]] fra Kinobrakka på [[Sannan]]. Konserten ble meget godt mottatt; gode kritikker strømmet inn til koret fra fjern og nær, med unntak av i lokalavisa. Følgende ble protokollert: «Tenk, han [[Arnulf Juul Wedde\|Wedde]] i Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen ofra oss ikke en linje i avisa». 28. april 1949 var begge arbeiderkorene i Kinobrakka og sang inn ''Den var vår denne jord'' i et arrangement av Ludvig Moe Weigner. Det ble avspilt i NRK 1. mai 1949. 17. november var det duket for 15-års jubileumskonsert i «Kinolokalet». Lokalavisa framhevet korets tolkning av dirigent Weigners ''Hellig, Hellig, Hellig'' med Alf Frøseth som solist og Hildur Nonstad ved pianoet, men ga også godord til Arbeiderkoret under ledelse av [[Asmund Hagen]]. I [[Arbeider-Avisa]] var kritikken nær overstrømmende – også fordi Damekoret sammen med Arbeiderkoret framførte fellesnumre som må ha gjort inntrykk på anmelderen: «Samklangen i korene var prektig» skrev Arbeider-Avisa med spesiell henvisning til [[Rikard Nordraak]]s ''Kaares sang''.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:55:20Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Vis endringer

Gunnar E. Kristiansen: /* Om dagens Damekor: */

2022-01-19T22:18:46Z

Om dagens Damekor:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 22:18
Linje 292:		Linje 292:
	[[Kategori:Steinkjer Damekor\| ]]		[[Kategori:Steinkjer Damekor\| ]]
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Egge]]		[[Kategori:Egge (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Byafossen]]		[[Kategori:Byafossen]]
	[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]		[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:49:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:49
Linje 300:		Linje 300:

	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Sangerstevner */

2018-09-30T11:46:13Z

Sangerstevner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2018 kl. 11:46
Linje 85:		Linje 85:
	Sommeren [[1952]] var det [[Nordisk arbeiderkorstevne]] i [[Göteborg]], 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på [[Samfunnshuset (Steinkjer)\|Samfunnshuset]] 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at [[Greåker Mannskor]] hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne.		Sommeren [[1952]] var det [[Nordisk arbeiderkorstevne]] i [[Göteborg]], 18 medlemmer meldte sin interesse allerede på årsmøtet 1951 og gikk til innkjøp av et antall stevnemerker koret hadde fått tilsendt fra arrangørene. Damekoret og Arbeiderkoret gikk sammen om å chartre to busser. De som ble med til Göteborg skulle få dekt 100 kroner fra korets kasse, men om festen på [[Samfunnshuset (Steinkjer)\|Samfunnshuset]] 24. mai ga godt overskudd ville man vurdere å øke tilskuddet. Og festen ga godt overskudd! Men det oppsto andre problemer. Det kom så mange avbud at den ene bussen ble avbestilte så de som ikke fikk plass måtte ta tog. Ved heimkomsten fikk de vite at [[Greåker Mannskor]] hadde vært utsatt for et bussuhell på Göteborg-stevnet. Der og da viste arbeiderklassens sangere solidaritet. Elsa Ross foreslo igangsatt et lotteri med en premie på kolonialvarer for 100 kroner i [[Samvirkelaget Steinkjer]]. Enstemmig vedtatt! I Arbeiderkoret samlet man inn 84 kroner blant medlemmene, og besluttet å gi 16 kroner til av korets kasse til Greåker-sangerne.

	12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Fannrem ~~kirke~~]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å komme igjen «sju gong argar neste gang».		12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Orkdal kirke]] på [[Fannrem]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å komme igjen «sju gong argar neste gang».

	Pinsehelga [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».		Pinsehelga [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».

PaulVIF: /* Sangerstevner */

2017-07-20T09:22:24Z

Sangerstevner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 09:22
Linje 87:		Linje 87:
	12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Fannrem kirke]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å komme igjen «sju gong argar neste gang».		12.–13. juni [[1954]] deltok koret i Trøndelag Arbeiderkorforbund sitt 25-årsstevne på [[Orkanger]]. Det ble en fin kirkekonsert i [[Fannrem kirke]] med fellesnumre og særnumre. Sangen fikk damene i veldig godt humør, for lovordene kom som hagl om Steinkjer Damekors innsats. Men gleden varte ikke lenger enn til da anmeldelsen i Arbeider-Avisa kom. Den var knusende. Men de ble fort enige om å komme igjen «sju gong argar neste gang».

	~~Pinshelga~~ [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».		Pinsehelga [[1955]] fikk Damekoret som ett av fire kor fra [[Trøndelag]] æren av å overvære de nordnorske sangernes stevne i [[Mo i Rana]]. Beretningen er preget av streng selvkritikk uten forklaring: «Stort sett gikk det bra med sangerne, men det kunne ha vært bedre, men det har vel sine grunner. Håper det går bedre på neste sangerstevne».

	9. og 10. juni [[1956]] ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på [[Larsens hotell (Trondheim)\|Larsens hotell]] og [[Hotel Bristol (Trondehim)\|Hotell Bristol]] og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958.		9. og 10. juni [[1956]] ble det nordenfjellske sangerstevne arrangert for første gang; i Trondheim. Etter stevnet praktiserer sekretæren igjen utstrakt selvkritikk; sangen gikk bra, men tekstuttalelsene kunne vært bedre, var omkvedet. Møteboka er litt mer sensibel; turen ble både en sanglig og sosial begivenhet, noe følgende klart gir beskjed om: «Lørdag kveld kl 20. var det sangermiddag med etterfølgende sangerball. Stemningen på ballet var preget av ekte sangerglede og godt humør. Steinkjer Damekor var innkvartert på [[Larsens hotell (Trondheim)\|Larsens hotell]] og [[Hotel Bristol (Trondehim)\|Hotell Bristol]] og ble gitt fin sørvis». Damekorets møtebok er noe ufullstendig fra høsten 1957 til sommeren 1958.

PaulVIF: /* Sangerstevner */

2017-07-20T09:20:24Z

Sangerstevner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2017 kl. 09:20
Linje 93:		Linje 93:
	Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i [[Oslo]] fra 26. juni [[1958]] er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele [[Norden]] og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum.		Fra den 3. Nordiske arbeidersangerfesten som ble arrangert i [[Oslo]] fra 26. juni [[1958]] er det bare protokollert at det hadde vært fire uforglemmelige dager. Fra andre kilder vet vi at arrangementet samlet om lag 6.000 sangere fra hele [[Norden]] og at det også var et ledd i markeringen av Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum.

	Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i [[1959]] viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers [[kemner]] [[Arnold Aalberg]] med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra [[Melhus]], ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører [[Åmunn B. Solberg]] holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i [[Steinkjer gravferdsanlegg (kapell) \|kapellet]] kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i ~~«Sangerhallen»~~. Etter at [[Levanger Damekor]], [[Sundland Blandetkor]] og [[Arbeidernes Kvinnekor]] fra Trondheim hadde vært på henholdsvis [[Egge]], [[Ogndal]] og [[Steinkjer Aldersheim]] hadde sangerne fri til oppmarsjen starta fra Samfunnshuset kl 1600 og gikk til Sangerhallen der profankonserten startet kl 1700 med et mektig program av åtte enkeltkor. Særnumrene spente fra ''Mens bjeller og lokkende lur'' via ''Havsalt'' til ''Arbeidervår'' og ''Det er Norden''. Mannskorene framførte ''Der ligger et land'' og konserten ble selvsagt avrundet med ''Det er Norden'' framført av alle korene under ledelse av Asmund Hagen med musikkledsagelse.		Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer i [[1959]] viser oss litt av det organisasjonsapparat som må til for å få et slikt arrangement til å fungere: Hovedkomiteen besto av formennene i Arbeiderkoret og Damekoret; Paul Hallstrøm (form.) og Helga Kristiansen (sekr.). Som festkomité var valgt Johs. Larsen (form.), Birger Austad (toastmaster), Jorunn Brandtzæg (sekr) og Mary Ovesen. Til innkvarteringskomité var følgende uttatt: Agda Aas (form) Tarald Rasmussen (sekr.), Kitty Kaspersen og Bjørn Mittet. Sist men ikke minst; til budsjettkomité valgte man selvsagt Steinkjers [[kemner]] [[Arnold Aalberg]] med Gunnhild Fossum og Hildur Haugan som bisittere. Men så fikk de òg mye ros for vel utført arbeide. 18 kor deltok; 11 fra Trondheim, ett fra Røros, ett fra [[Melhus]], ett fra Orkanger, to fra Levanger og to fra Steinkjer. Ordfører [[Åmunn B. Solberg]] holdt en hjertevarm tale og hilsen til gjestene der han framhevet Innherredsbyens store aktivum; fire sangkor med over 200 sangere og omtrent det samme antall musikere. Godt gjort det, framhevet han – i en by med ca 4000 innbyggere. Åtte kor stilte på kirkekonserten i [[Steinkjer gravferdsanlegg (kapell) \|kapellet]] kl 1800. Forhåpentligvis ble de ferdige til sangermiddagen som var fastsatt til kl 2030 i militærets spisebrakke på Sannan. Søndag starta programmet kl 1100 med fellesøving i «[[Sangerhallen (Steinkjer)\|Sangerhallen]]». Etter at [[Levanger Damekor]], [[Sundland Blandetkor]] og [[Arbeidernes Kvinnekor]] fra Trondheim hadde vært på henholdsvis [[Egge]], [[Ogndal]] og [[Steinkjer Aldersheim]] hadde sangerne fri til oppmarsjen starta fra Samfunnshuset kl 1600 og gikk til Sangerhallen der profankonserten startet kl 1700 med et mektig program av åtte enkeltkor. Særnumrene spente fra ''Mens bjeller og lokkende lur'' via ''Havsalt'' til ''Arbeidervår'' og ''Det er Norden''. Mannskorene framførte ''Der ligger et land'' og konserten ble selvsagt avrundet med ''Det er Norden'' framført av alle korene under ledelse av Asmund Hagen med musikkledsagelse.

	De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom [[1960]] [[1970]] og [[1980]] årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra [[Tromsø]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til [[Tammerfors]], [[Ålborg]], Oslo, [[Stockholm]] og [[Pori]] i [[Finland]] var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i [[1987]], dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende.		De relativt detaljerte referatene fra sangerstevnene på 1950-tallet står her som eksempler på de som fulgte gjennom [[1960]] [[1970]] og [[1980]] årene. Damekoret deltok i denne perioden på 17 nasjonale stevner fra [[Tromsø]] i nord til [[Kristiansand]] i sør. Dessuten har det nesten alltid vært med damer fra Steinkjer på de Nordiske stevnene. Til [[Tammerfors]], [[Ålborg]], Oslo, [[Stockholm]] og [[Pori]] i [[Finland]] var de med, unntakene ble København i 1946 og Odense i [[1987]], dit kom de seg ikke av gårde. Men i overkant av sju stevner per år i snitt er da likevel ganske imponerende.

Kallrustad: bytter ut med annen versjon av samme bilde (1957)

2016-11-03T09:43:33Z

bytter ut med annen versjon av samme bilde (1957)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 09:43
Linje 56:		Linje 56:
	{{thumb høyre\|Steinkjer Damekor 1947.jpg\|Steinkjer Damekor 1947. Anledningen er sangerstevne på Steinkjer i regi av Trøndelag Arbeiderkorforbund, arrangert av Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor Vi kjenner igjen en god del av sangerne fra 1939, men merker oss at det er kommet til en god del nye – ettersom det er 11 flere på dette bildet.\|Ukjent }}		{{thumb høyre\|Steinkjer Damekor 1947.jpg\|Steinkjer Damekor 1947. Anledningen er sangerstevne på Steinkjer i regi av Trøndelag Arbeiderkorforbund, arrangert av Steinkjer Damekor og Steinkjer Arbeiderkor Vi kjenner igjen en god del av sangerne fra 1939, men merker oss at det er kommet til en god del nye – ettersom det er 11 flere på dette bildet.\|Ukjent }}
	*På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde ''[[Motejournalen]]'' ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai [[1956]] ble korets nye bluser innviet.		*På et bilde i anledning 20-årsjubileet i 1954 har sangerne fått nye drakter; hvit bluse og mørkt skjørt, men de er fortsatt ikke enhetlige. Blusene varierer fra kort via halvlang til lange ermer. Dette var det nok økonomien som hadde bestemt; man fikk ta det man hadde. Det ble veteranen Ida Tronstad som tok opp saken igjen. Hun foreslo å gå til innkjøp av stoff og at de som hadde ''[[Motejournalen]]'' ble anmodet om å ta den med på første øvelse så man fikk drøftet snitt osv. Og - 1. mai [[1956]] ble korets nye bluser innviet.
	{{thumb høyre\|Steinkjer ~~damekor~~ 1957.jpg\|Steinkjer Damekor i 1957)\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Steinkjer Damekor 1957.jpg\|Steinkjer Damekor i 1957\|Ukjent}}
	{{thumb høyre\|Steinkjer Damekor 1979.JPG\|Steinkjer Damekor 50 år (1979)\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Steinkjer Damekor 1979.JPG\|Steinkjer Damekor 50 år (1979)\|Ukjent}}
	*På styremøte 15/1 [[1959]] la formann [[Helga Kristiansen]] fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det.		*På styremøte 15/1 [[1959]] la formann [[Helga Kristiansen]] fram en prøve på drakten som skulle tas i bruk under Trøndelag Arbeiderkorforbunds 30-årsjubileumsstevne på Steinkjer. Styret innstilte på at kjoledrakten skulle være i blått med hvit krave og at korets merke ble laget som ei nål med påskriften «Steinkjer Damekor». – Og slik ble det.
Linje 75:		Linje 75:

	{{thumb høyre\|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg\|Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren 1937\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Trondelag Arbeiderkorforbunds stevne 1937.jpg\|Trøndelag Arbeiderkorforbunds sangerstevne på Støren 1937\|Ukjent}}

	== Sangerstevner ==		== Sangerstevner ==
	Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i [[Follafoss]] i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros!		Foran har vi sett fortalt om sangerstevnet i Trondheim sommeren 1935 og på Støren og i [[Follafoss]] i 1937. I 1939 var det forbundsstevne i Orkanger, og stevne i Namsos. Naturlig nok ble det ikke avviklet sangerstevner blant arbeiderkorene under okkupasjonsåra. Men sommeren 1946 deltok koret under Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Trondheim. På grunn av valutarestriksjonene kom de seg ikke til den Nordiske Arbeidersangerfesten i København. Men det ble et bra plaster på såret for Damekoret at de fikk Trondheimsstevnets beste kritikker. Sommeren 1947 sto Damekoret og Arbeiderkoret sammen om å arrangere forbundsstevnet. I 1948 deltok 24 av kormedlemmene på landssangerstevne i Trondheim. Også der fikk koret meget gode kritikker. Så husker vi at til «Trønder-stevnet» på Stiklestad allierte Steinkjer-damene seg med damer fra Levanger og [[Kolvereid]]. Om lag 2.500 sangere deltok på det stevnet. Distriktsstevnet i 1949 skulle også gi minner, men fin tur til tross; minnet som satte seg fast ble dokø på Røros!

Gunnar E. Kristiansen: /* Sangerstevner */ lenke

2014-12-20T19:31:46Z

Sangerstevner: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2014 kl. 19:31
Linje 101:		Linje 101:
	Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni [[2006]] kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens ''Halleluja'' og Øyvind Stavelands ''Tir n`a noir'' i kirka og ''Route 66'' og ''From this moment on'' i «Høvel`n» på Dampsaga.		Og så; igjen var det duket for Distriktsstevne arrangert i Steinkjer av Damekoret. 16. – 18. juni [[2006]] kom sju kor fra hele Trøndelag og satte Steinkjer på kartet. Damekoret framførte Leonard Cohens ''Halleluja'' og Øyvind Stavelands ''Tir n`a noir'' i kirka og ''Route 66'' og ''From this moment on'' i «Høvel`n» på Dampsaga.

	{{thumb høyre\|Gustav Christiansen.JPG\|Damekorets første dirigent, faktor Gustav Christiansen\|}}		{{thumb høyre\|Gustav Christiansen.JPG\|Damekorets første dirigent, faktor [[Gustav Christiansen]]\|}}

	== Dirigentene ==		== Dirigentene ==
	Korets første dirigent var faktor [[Gustav Christiansen]], fra 1934 til 1938.		Korets første dirigent var faktor [[Gustav Christiansen]], fra 1934 til 1938.