Steinkjer kommune - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Sagatid */

2026-02-26T17:22:48Z

Sagatid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 17:22
Linje 33:		Linje 33:

	===Sagatid===		===Sagatid===
	Steinkjer hadde sin første storhetstid for omkring 1000 år siden. Her oppholdt Harald Hårfagre seg ofte. Det står skrevet at Håkon den Rike lot bygge Steinkjer. Det var det mektigste handelsstedet nordenfjelds inntil Olav den Hellige plyndret stedet og tok alt han fant med seg til Trondheim.		Steinkjer hadde sin første storhetstid for omkring 1000 år siden. Her oppholdt Harald Hårfagre seg ofte. Det står skrevet at Håkon den Rike (ladejarl) lot bygge Steinkjer. Det var det mektigste handelsstedet nordenfjelds inntil Olav den Hellige plyndret stedet og tok alt han fant med seg til Trondheim.

	Stedet var hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Da [[Olav Haraldsson]] kom til makten ble [[Svein Jarl]] jaget fra Steinkjer førjulsvinteren [[1015]]. Etter dette fortelles det lite fra og om Steinkjer. Noen hevder at stedet lå tilnærmet øde i flere hundre år, men det er vel mer sannsynlig at etter som «stormennene» ble jaget herfra, så har ikke sagaen mer å fortelle.		Stedet var hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Da [[Olav Haraldsson]] kom til makten ble [[Svein Jarl]] jaget fra Steinkjer førjulsvinteren [[1015]]. Etter dette fortelles det lite fra og om Steinkjer. Noen hevder at stedet lå tilnærmet øde i flere hundre år, men det er vel mer sannsynlig at etter som «stormennene» ble jaget herfra, så har ikke sagaen mer å fortelle.

Janes: /* Sagatid */

2026-02-26T17:09:08Z

Sagatid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 17:09
Linje 33:		Linje 33:

	===Sagatid===		===Sagatid===
	Steinkjer hadde sin første storhetstid for omkring 1000 år siden. Da var stedet hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Da [[Olav Haraldsson]] kom til makten ble [[Svein Jarl]] jaget fra Steinkjer førjulsvinteren [[1015]]. Etter dette fortelles det lite fra og om Steinkjer. Noen hevder at stedet lå tilnærmet øde i flere hundre år, men det er vel mer sannsynlig at etter som «stormennene» ble jaget herfra, så har ikke sagaen mer å fortelle.		Steinkjer hadde sin første storhetstid for omkring 1000 år siden. Her oppholdt Harald Hårfagre seg ofte. Det står skrevet at Håkon den Rike lot bygge Steinkjer. Det var det mektigste handelsstedet nordenfjelds inntil Olav den Hellige plyndret stedet og tok alt han fant med seg til Trondheim.

			Stedet var hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Da [[Olav Haraldsson]] kom til makten ble [[Svein Jarl]] jaget fra Steinkjer førjulsvinteren [[1015]]. Etter dette fortelles det lite fra og om Steinkjer. Noen hevder at stedet lå tilnærmet øde i flere hundre år, men det er vel mer sannsynlig at etter som «stormennene» ble jaget herfra, så har ikke sagaen mer å fortelle.

	===Steinkjergården===		===Steinkjergården===

EvaRogneflåten på 1. des. 2025 kl. 16:17

2025-12-01T16:17:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2025 kl. 16:17
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[Kjærrafisket\|kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' (sørsamisk Stïentjen tjïelte) ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[Kjærrafisket\|kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
	Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.		Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.

Emilhyttel: plassering av koord. mal

2025-11-06T13:52:14Z

plassering av koord. mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2025 kl. 13:52
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	~~{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}~~
	{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[Kjærrafisket\|kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[Kjærrafisket\|kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
Linje 95:		Linje 94:

	[[Kategori:Steinkjer kommune\| ]]		[[Kategori:Steinkjer kommune\| ]]
			{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{F2}}{{bm}}		{{F2}}{{bm}}

PaulVIF på 6. jul. 2025 kl. 15:03

2025-07-06T15:03:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 15:03
Linje 19:		Linje 19:
	{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[Kjærrafisket\|kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
	Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.		Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.

PaulVIF på 6. jul. 2025 kl. 15:02

2025-07-06T15:02:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 15:02
Linje 19:		Linje 19:
	{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
	Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.		Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T11:06:57Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 11:06
Linje 78:		Linje 78:
	==Lokalhistorisk aktivitet==		==Lokalhistorisk aktivitet==
	Det er sju historielag i Steinkjer kommune: [[Foreningen Gamle Steinkjer]][http://www.gamlesteinkjer.net/], [[Sparbu Historielag]][http://www.sparbuhistorielag.com/], [[Egge Historielag]][http://www.eggehistorielag.com/], [http://www.ogndal.net/historielag/ Ogndal Historielag], [[Beitstaden Historielag]], [[Forr Historielag]][http://www.stod.no/?side=159] og [[Kvam Historielag]][http://www.kvamssida.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=17&Itemid=27].		Det er sju historielag i Steinkjer kommune: [[Foreningen Gamle Steinkjer]][http://www.gamlesteinkjer.net/], [[Sparbu Historielag]][http://www.sparbuhistorielag.com/], [[Egge Historielag]][http://www.eggehistorielag.com/], [http://www.ogndal.net/historielag/ Ogndal Historielag], [[Beitstaden Historielag]], [[Forr Historielag]][http://www.stod.no/?side=159] og [[Kvam Historielag]][http://www.kvamssida.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=17&Itemid=27].

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:38:38Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:38
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{~~thumb høyre~~\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:38

2023-03-07T13:38:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:38
Linje 89:		Linje 89:
	* [http://www.ogndal.net/historielag Ogndal Historielag]		* [http://www.ogndal.net/historielag Ogndal Historielag]
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Steinkjer\|Steinkjer}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Steinkjer\|Steinkjer}}
	*[https://historisketurtips.no~~/index.php/2021/07/13~~/steinkjer/ Historisk turtips i Steinkjer]		*[https://historisketurtips.no/steinkjer/ Historisk turtips i Steinkjer]

	[[Kategori:Steinkjer kommune\| ]]		[[Kategori:Steinkjer kommune\| ]]
	{{F2}}{{bm}}		{{F2}}{{bm}}

Rool på 28. nov. 2022 kl. 12:28

2022-11-28T12:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2022 kl. 12:28
Linje 57:		Linje 57:
	===«Bygdenes by»===		===«Bygdenes by»===
	Steinkjer er i dag en storkommune og en moderne by som består av de opprinnelige nabokommunene som i 1857 grunnla bykommunen Steinkjer: [[Sparbu]], [[Ogndal]], [[Stod]], [[Egge]], [[Beitstad]] og [[Kvam (Nord-Trøndelag)\|Kvam]].		Steinkjer er i dag en storkommune og en moderne by som består av de opprinnelige nabokommunene som i 1857 grunnla bykommunen Steinkjer: [[Sparbu]], [[Ogndal]], [[Stod]], [[Egge]], [[Beitstad]] og [[Kvam (Nord-Trøndelag)\|Kvam]].
	Bybildet ble preget av fire bydeler, delt av Steinkjerelva og jernbanen. Sentrum slik det fortonte seg før [[2. verdenskrig]] var kjennetegnet av tårn og spir, både på mur- og trehus. Men bybildet øst for jernbanen er den før nevnte funkisbyen. Flere av byens gater ~~henspeiler~~ på dens betydning i sagatiden og andre viktige historiske milepæler.		Bybildet ble preget av fire bydeler, delt av Steinkjerelva og jernbanen. Sentrum slik det fortonte seg før [[2. verdenskrig]] var kjennetegnet av tårn og spir, både på mur- og trehus. Men bybildet øst for jernbanen er den før nevnte funkisbyen. Flere av byens gater henspiller på dens betydning i sagatiden og andre viktige historiske milepæler.

	Steinkjers [[byvåpen]] - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Derfor det velklingende «Bygdenes by», som for mange etter hvert ble «umoderne». Flere forslag har blitt lansert, men ingen synes å klare utkonkurrere «bøgdabyen».		Steinkjers [[byvåpen]] - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Derfor det velklingende «Bygdenes by», som for mange etter hvert ble «umoderne». Flere forslag har blitt lansert, men ingen synes å klare utkonkurrere «bøgdabyen».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 15:03
Linje 19:		Linje 19:
	{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[Kjærrafisket\|kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
	Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.		Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 15:02
Linje 19:		Linje 19:
	{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk [[kjærrafiske]]. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
	Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.		Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:38
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|64\|01\|22\|N\|011\|29\|20\|Ø}}
	{{~~thumb høyre~~\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}		{{Thumb\|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg\|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
	[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]		[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png\|miniatyr\|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]