Steinringer - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat., lenke

2024-10-16T11:23:51Z

kat., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten ~~Steinring~~ på Istrehågan i Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]		{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten steinring på Istrehågan i [[Larvik kommune]].\|Elisabeth Akselsen}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.		Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.
Linje 41:		Linje 41:
	* Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur		* Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur
	* Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget		* Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget

			[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp

2024-09-20T09:02:50Z

Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (samtale · blokker) til siste versjon av Stigrp

Marianne Wiig: red, kat, mal

2024-09-19T13:29:09Z

red, kat, mal

Stigrp: fotograf

2024-09-19T11:46:24Z

fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 11:46
Linje 21:		Linje 21:
	I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.		I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.
	Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.		Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.
	[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)]]		[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune).{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	== Steinsirkler i britisk minnekultur ==		== Steinsirkler i britisk minnekultur ==

Stigrp på 19. sep. 2024 kl. 11:45

2024-09-19T11:45:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]		{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.		Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.

Stigrp på 19. sep. 2024 kl. 11:45

2024-09-19T11:45:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 11:45
Linje 5:		Linje 5:
	På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.		På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen]]		[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,		Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,

Stigrp på 19. sep. 2024 kl. 11:45

2024-09-19T11:45:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 11:45
Linje 5:		Linje 5:
	På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.		På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune]]		[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen]]

	Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,		Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,

Stigrp: setter inn fotografens navn

2024-09-19T11:44:44Z

setter inn fotografens navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]		{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]

	Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.		Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.

Marianne Wiig: formatering

2024-09-19T11:25:43Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Steinringer ==~~		{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]
	~~[[Fil:~~Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg~~\|miniatyr~~\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune]]
	~~Steinringer~~ er ~~et uttrykk for~~ bautasteiner satt i en sirkel.
	Steinsirkel er et annet ~~uttrykk~~.

	~~Steinringer antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid)~~ eller ~~bronsealder på De Britiske øyer~~,		Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.
	~~mens~~ i ~~norsk~~ sammenheng ~~regner man særlig folkevandringstid~~ og ~~jernalder som hovedperioder~~ for ~~denne type fenomener~~.

	[[~~Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan~~]]		På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	~~Steinskip eller skipssettinger er et liknende fenomen, steiner satt i skipsformasjon,~~
	~~disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til Jernalder.~~
	~~Steinskip er generelt mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.~~

	~~På Riksantikvarens Kulturminnesøk~~ benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk ~~med~~ uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune]]		[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune]]
Linje 20:		Linje 10:
	til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se.		til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se.
	Slik står de til forundring i dag.		Slik står de til forundring i dag.


	I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.		I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.

			== Stonehenge ==

	=== Stonehenge ===
	Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer.		Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer.
	Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire.		Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire.
Linje 36:		Linje 23:
	[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)]]		[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)]]

	==== Steinsirkler i britisk minnekultur ====		== Steinsirkler i britisk minnekultur ==

	Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen.		Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen.
	I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer,		I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer,
Linje 46:		Linje 32:
	Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.		Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.

			== Kilder ==

	~~Kilder:~~		* Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204
			* Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537
	Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204		* Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter
			* Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge
	Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537		* Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge
			* Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur
	Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter		* Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget

	Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge

	Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge

	Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur

	Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget

Elbeth: Lagt inn bilder og fullstendige lenker

2024-09-06T12:06:43Z

Lagt inn bilder og fullstendige lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2024 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	== Steinringer ==		== Steinringer ==
			[[Fil:Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune]]
	Steinringer er et uttrykk for bautasteiner satt i en sirkel.		Steinringer er et uttrykk for bautasteiner satt i en sirkel.
	Steinsirkel er et annet uttrykk.		Steinsirkel er et annet uttrykk.
	Steinringer antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens i norsk sammenheng regner man særlig folkevandringstid og jernalder som hovedperioder for denne type fenomener.

	Steinskip eller skipssettinger er et liknende fenomen, disse ~~har man sett stort sett~~ i sammenheng med gravsteder som dateres til Jernalder.		Steinringer antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer,
	Steinskip er et mer utbredt og omtalt fenomen i skandinavisk arkeologi.		mens i norsk sammenheng regner man særlig folkevandringstid og jernalder som hovedperioder for denne type fenomener.

			[[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]

			Steinskip eller skipssettinger er et liknende fenomen, steiner satt i skipsformasjon,
			disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til Jernalder.
			Steinskip er generelt mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.

			På Riksantikvarens Kulturminnesøk benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk med uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	~~På Riksantikvarens Kulturminnesøk benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet~~ og ~~steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk med uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør~~, ~~med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger~~ ved ~~Lofotarmen. Flere steder i Norge har ettertiden ryddet~~, ~~utført arkeologiske undersøkelser~~, ~~og satt steinsirkler i historisk kontekst. Rekonstruert, vernet og skjøttet disse som kulturminner. Steinringer gir 99 treff, med 23 på sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark.~~		[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune]]

	Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,		Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,
Linje 16:		Linje 23:

	I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.		I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.



Linje 26:		Linje 34:
	I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.		I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.
	Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.		Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.
			[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)]]

	==== Steinsirkler i britisk minnekultur ====		==== Steinsirkler i britisk minnekultur ====
Linje 37:		Linje 46:
	Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.		Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.

	~~Her skal det legges inn flere kilder og bilder~~

	Kilder:		Kilder:
	~~Pearson, 2023: Stonehenge~~
	~~Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur~~
	~~Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter~~
	Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204		Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204

			Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537

			Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter

			Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge

			Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge

			Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur

			Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]		{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|Elisabeth Akselsen}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.		Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.

	På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. ~~Her gir et~~ raskt søk på uttrykket steinsirkler 150 ~~treff,~~ spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også ~~her med~~ dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på ~~Kulturminnesøk~~, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.		På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune]]		[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge, til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se. Slik står de til forundring i dag.		Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,
			til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se.
			Slik står de til forundring i dag.

	I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.		I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.

	==Stonehenge==		== Stonehenge ==
	Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer. Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire.		Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer.
			Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire.
	Med sine 127 km fra London, tiltrekkes gjennomsnittlig 1,2 millioner mennesker årlig til Stonehenge.		Med sine 127 km fra London, tiltrekkes gjennomsnittlig 1,2 millioner mennesker årlig til Stonehenge.

	Kort oppsummert, regnes slike sirkler, i britisk sammenheng, som tidstypiske som kulturfenomen i neolittisk tid. I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.		Kort oppsummert, regnes slike sirkler, i britisk sammenheng, som tidstypiske som kulturfenomen i neolittisk tid.
			I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.
	Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.		Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.
	[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)]]		[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune).{{byline\|Elisabeth Akselsen}}]]

	==Steinsirkler i britisk minnekultur==		== Steinsirkler i britisk minnekultur ==
	Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen.		Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen.
	I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer,		I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer,
Linje 28:		Linje 32:
	Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.		Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.

	==Kilder==		== Kilder ==

	*Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204		* Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204
	*Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537		* Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537
	*Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter		* Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter
	*Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge		* Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge
	*Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge		* Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge
	*Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur		* Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur
	*Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget		* Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget
	~~[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]~~
	~~{{bm}}~~

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|~~Elisabeth Akselsen~~}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan~~.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}~~]]		{{thumb\|Istrehågan streinsirkel Larvik kommune.jpg\|Liten Steinring på Istrehågan i Larvik kommune.\|}}'''[[Steinringer]]''' er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner [[Folkevandringstida\|folkevandringstid]] og [[Jernalderen\|jernalder]] som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene. [[Fil:Istrehågan skip Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Istrehågan]]

	Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.		Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.

	På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler ~~på kulturminnesøk.no gir~~ 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på ~~kulturminnseøk~~, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.		På Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]] benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Her gir et raskt søk på uttrykket steinsirkler 150 treff, spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også her med dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på Kulturminnesøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.

	[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune~~.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}~~]]		[[Fil:Klepaker Tjølling Larvik kommune.jpg\|miniatyr\|Liten Steinsirkel litt skjult og ikke vedlikeholdt, som ligger i skogen ved Klepaker, Tjølling, Larvik kommune]]

	Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge,		Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge, til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se. Slik står de til forundring i dag.
	til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se.
	Slik står de til forundring i dag.

	I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.		I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.

	== Stonehenge ==		==Stonehenge==
	Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer.		Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer. Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire.
	Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire.
	Med sine 127 km fra London, tiltrekkes gjennomsnittlig 1,2 millioner mennesker årlig til Stonehenge.		Med sine 127 km fra London, tiltrekkes gjennomsnittlig 1,2 millioner mennesker årlig til Stonehenge.

	Kort oppsummert, regnes slike sirkler, i britisk sammenheng, som tidstypiske som kulturfenomen i neolittisk tid.		Kort oppsummert, regnes slike sirkler, i britisk sammenheng, som tidstypiske som kulturfenomen i neolittisk tid. I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.
	I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen.
	Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.		Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.
	[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)~~.{{byline\|Elisabeth Akselsen}}~~]]		[[Fil:Tingvollen Sandefjord kommune.jpg\|miniatyr\|Skipssetting på Tingvollen (Sandefjord kommune)]]

	== Steinsirkler i britisk minnekultur ==		==Steinsirkler i britisk minnekultur==
	Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen.		Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen.
	I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer,		I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer,
Linje 32:		Linje 28:
	Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.		Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.

	== Kilder ==		==Kilder==

	* Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204		*Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204
	* Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537		*Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537
	* Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter		*Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter
	* Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge		*Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge
	* Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge		*Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge
	* Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur		*Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur
	* Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget		*Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget
			[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
			{{bm}}