Steinsli (Vestre Toten gnr. 24/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

2025-04-25T12:27:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:27
Linje 29:		Linje 29:

	==Datter på Steinberg==		==Datter på Steinberg==
	Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25.november 1931'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23. mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331139\|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28.oktober 1952'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>		Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25. november 1931'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23. mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331139\|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28. oktober 1952'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>

	Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8. september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11. september 1965'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>		Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8. september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11. september 1965'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>

	==Norsk-amerikanerne==		==Norsk-amerikanerne==
	I sorenskriverens kunngjøring 8. september 1965 het det også at Olga Huseby ville få hjemmelen på eiendommen hvis ingen andre meldte seg. Det kom tydeligvis ingen respons, og eiendommen ble registrert på '''Olga Huseby''' i oktober 1965.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5854/1965, dagbokført 22.oktober 1965; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>.		I sorenskriverens kunngjøring 8. september 1965 het det også at Olga Huseby ville få hjemmelen på eiendommen hvis ingen andre meldte seg. Det kom tydeligvis ingen respons, og eiendommen ble registrert på '''Olga Huseby''' i oktober 1965.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5854/1965, dagbokført 22. oktober 1965; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>.

	Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)\|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)\|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.		Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)\|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)\|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.

	I en tidsskriftartikkel heter det at Olga Huseby var gift med Bernt Huseby født 1893 og at de hadde tre døtre.<ref>Artikkel av Herman Nettum i ''Totn'' 1977 side 294. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081330_001}}</ref> Bernt, med patronymet Augustinussen, levde sine første 16 år i området ved Ihle, men i mars 1909 emigrerte han til Amerika, og så langt det er kjent vendte han aldri tilbake.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1906-1910 Nettsiden Totenemigrant, 1906-1910, der Bernt er nr. 5/1909]</ref> Olga var bare 7 år gammel da Bernt dro, så de hadde ikke sett hverandre i voksen alder før hennes amerikareise i mars 1922. Det virker som om de to raskt møttes i det norskamerikanske miljøet i Nord-Dakota, og stiftet familie slik at deres første datter Aasta Solveig ble født i august 1923. De neste barna (døtrene) de fikk var Ingrid i september 1924 og Nellie i juli 1929. Familien bodde i Ramsey i Nord-Dakota ved folketellingen i 1930.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XKVD-M1F US Census (folketelling) 1930 på FamilySearch] (Krever pålogging)</ref> Så kan foreningen Sons of Norway berette om at Bernt Huseby ''«…døde 24.oktober [1933], 40 år gammel. Avdøde var født i Vestre Toten, Norge, og kom til Amerika i ung alder. Han efterlater sig enke og tre døtre.»''<ref>''Sons of Norway'' januar 1934, her referert fra ''Totenemigrant'', emigrant nr. 5/1909, henvist til ovenfor</ref> Den unge enken Olga Huseby flyttet nok ganske snart med barna tilbake til Norge. Dette underbygges av at to eldste døtrene deltok på skoleskirenn på Ihle – «piker 10-12 år» – i mars 1935.<ref>''Vestopland 13. mars 1935'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19350313_51_61_1}}</ref>		I en tidsskriftartikkel heter det at Olga Huseby var gift med Bernt Huseby født 1893 og at de hadde tre døtre.<ref>Artikkel av Herman Nettum i ''Totn'' 1977 side 294. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081330_001}}</ref> Bernt, med patronymet Augustinussen, levde sine første 16 år i området ved Ihle, men i mars 1909 emigrerte han til Amerika, og så langt det er kjent vendte han aldri tilbake.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1906-1910 Nettsiden Totenemigrant, 1906-1910, der Bernt er nr. 5/1909]</ref> Olga var bare 7 år gammel da Bernt dro, så de hadde ikke sett hverandre i voksen alder før hennes amerikareise i mars 1922. Det virker som om de to raskt møttes i det norskamerikanske miljøet i Nord-Dakota, og stiftet familie slik at deres første datter Aasta Solveig ble født i august 1923. De neste barna (døtrene) de fikk var Ingrid i september 1924 og Nellie i juli 1929. Familien bodde i Ramsey i Nord-Dakota ved folketellingen i 1930.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XKVD-M1F US Census (folketelling) 1930 på FamilySearch] (Krever pålogging)</ref> Så kan foreningen Sons of Norway berette om at Bernt Huseby ''«…døde 24. oktober [1933], 40 år gammel. Avdøde var født i Vestre Toten, Norge, og kom til Amerika i ung alder. Han efterlater sig enke og tre døtre.»''<ref>''Sons of Norway'' januar 1934, her referert fra ''Totenemigrant'', emigrant nr. 5/1909, henvist til ovenfor</ref> Den unge enken Olga Huseby flyttet nok ganske snart med barna tilbake til Norge. Dette underbygges av at to eldste døtrene deltok på skoleskirenn på Ihle – «piker 10-12 år» – i mars 1935.<ref>''Vestopland 13. mars 1935'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19350313_51_61_1}}</ref>

	Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,		Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,
Linje 44:		Linje 44:

	==De nyeste eierne==		==De nyeste eierne==
	De tre søstrene som fikk eiendommen i 1982 solgt den allerede året etter til '''Solveig Bøe Owren og Kjell Sandberg''' ved skjøte tinglyst 22.oktober 1983.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 2888, dagbokført 22.oktober 1983; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>		De tre søstrene som fikk eiendommen i 1982 solgt den allerede året etter til '''Solveig Bøe Owren og Kjell Sandberg''' ved skjøte tinglyst 22. oktober 1983.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 2888, dagbokført 22. oktober 1983; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>

	Fra november 1997 er det '''Ketil Raaum''' som eier Steinsli.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/24/2 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Fra november 1997 er det '''Ketil Raaum''' som eier Steinsli.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/24/2 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	Det er fremdeles 200 m<sup>2</sup> fulldyrket mark og 800 m<sup>2</sup> skog på Steinsli.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/24/2/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gardskart]</ref> Tidlig på 2000-tallet er det bygget ny driftsbygning (stall).<ref>[https://kart12.nois.no/glt/api/giarkivsak/getfile?systemid=7425&k=3443&serviceid=0&saksmappepublicguid= Vestre Toten kommune 12.oktober 2000]</ref>		Det er fremdeles 200 m<sup>2</sup> fulldyrket mark og 800 m<sup>2</sup> skog på Steinsli.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/24/2/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gardskart]</ref> Tidlig på 2000-tallet er det bygget ny driftsbygning (stall).<ref>[https://kart12.nois.no/glt/api/giarkivsak/getfile?systemid=7425&k=3443&serviceid=0&saksmappepublicguid= Vestre Toten kommune 12. oktober 2000]</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:20:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:20
Linje 20:		Linje 20:

	==Den første eier og beboer==		==Den første eier og beboer==
	Eiendommen ble opprettet ved skylddeling 19. mai 1922; tinglyst 2.september samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321349\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 644 nr. 93}}</ref> Skylddelingsmennene beskrev at den ''«…grændser i nord og øst mot hovedbruket Stenberg, i syd til Østre Toten grændse og i vest til hovedveien.»'' Beliggenheten nær grensen innebærer at Steinsli er den sørligste eiendommen i Eriksrudvegen, for nedenfor der går vegen inn i Østre Toten og endrer navn til [[Slettavegen (Østre Toten)\|Slettavegen]].		Eiendommen ble opprettet ved skylddeling 19. mai 1922; tinglyst 2. september samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321349\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 644 nr. 93}}</ref> Skylddelingsmennene beskrev at den ''«…grændser i nord og øst mot hovedbruket Stenberg, i syd til Østre Toten grændse og i vest til hovedveien.»'' Beliggenheten nær grensen innebærer at Steinsli er den sørligste eiendommen i Eriksrudvegen, for nedenfor der går vegen inn i Østre Toten og endrer navn til [[Slettavegen (Østre Toten)\|Slettavegen]].

	Det var allerede ved skylddelingen avklart at det var '''Olaf Fauchald''' som skulle kjøpe den nye eiendommen, og grunneieren Jacob Stenberg skrev ut skjøte som ble tinglyst samme dag som skylddelingen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321350\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 645 nr. 94}}</ref> Steinsli fikk bruksnummer 2, noe som viser at dette var første gang i moderne tid det ble delt fra grunn fra Steinberg. Olaf Olsen Fauchald (1891-1936) var født på Løken under Stepperud og bodde på Granum, også under Stepperud, da han i 1915 giftet seg med '''Berte Marie Johannesdatter''' fra Søndre Land. Olaf Fauchald arbeidet primært som vegarbeider.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pt00000000439934\|Olaf Fauchald i ligningsprotokoll 1923-1924, Vestre Toten kommune}}</ref> I en senere sammenheng er det opplyst at huset på Steinsli var en halvannen etasjers bygning på 54 m<sup>2</sup>.<ref>''Totens Blad 26. februar 1983'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830226_56_24_1}}</ref>		Det var allerede ved skylddelingen avklart at det var '''Olaf Fauchald''' som skulle kjøpe den nye eiendommen, og grunneieren Jacob Stenberg skrev ut skjøte som ble tinglyst samme dag som skylddelingen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321350\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 645 nr. 94}}</ref> Steinsli fikk bruksnummer 2, noe som viser at dette var første gang i moderne tid det ble delt fra grunn fra Steinberg. Olaf Olsen Fauchald (1891-1936) var født på Løken under Stepperud og bodde på Granum, også under Stepperud, da han i 1915 giftet seg med '''Berte Marie Johannesdatter''' fra Søndre Land. Olaf Fauchald arbeidet primært som vegarbeider.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pt00000000439934\|Olaf Fauchald i ligningsprotokoll 1923-1924, Vestre Toten kommune}}</ref> I en senere sammenheng er det opplyst at huset på Steinsli var en halvannen etasjers bygning på 54 m<sup>2</sup>.<ref>''Totens Blad 26. februar 1983'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830226_56_24_1}}</ref>
Linje 31:		Linje 31:
	Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25.november 1931'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23. mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331139\|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28.oktober 1952'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>		Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25.november 1931'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23. mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331139\|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28.oktober 1952'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>

	Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8.september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11.september 1965'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>		Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8. september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11. september 1965'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>

	==Norsk-amerikanerne==		==Norsk-amerikanerne==
	I sorenskriverens kunngjøring 8.september 1965 het det også at Olga Huseby ville få hjemmelen på eiendommen hvis ingen andre meldte seg. Det kom tydeligvis ingen respons, og eiendommen ble registrert på '''Olga Huseby''' i oktober 1965.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5854/1965, dagbokført 22.oktober 1965; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>.		I sorenskriverens kunngjøring 8. september 1965 het det også at Olga Huseby ville få hjemmelen på eiendommen hvis ingen andre meldte seg. Det kom tydeligvis ingen respons, og eiendommen ble registrert på '''Olga Huseby''' i oktober 1965.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5854/1965, dagbokført 22.oktober 1965; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>.

	Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)\|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)\|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.		Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)\|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)\|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:49:27Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 29:		Linje 29:

	==Datter på Steinberg==		==Datter på Steinberg==
	Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25.november 1931'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23.mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331139\|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28.oktober 1952'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>		Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25.november 1931'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23. mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070131331139\|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28.oktober 1952'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>

	Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8.september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11.september 1965'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>		Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8.september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11.september 1965'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:37:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:37
Linje 38:		Linje 38:
	Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)\|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)\|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.		Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)\|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)\|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.

	I en tidsskriftartikkel heter det at Olga Huseby var gift med Bernt Huseby født 1893 og at de hadde tre døtre.<ref>Artikkel av Herman Nettum i ''Totn'' 1977 side 294. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081330_001}}</ref> Bernt, med patronymet Augustinussen, levde sine første 16 år i området ved Ihle, men i mars 1909 emigrerte han til Amerika, og så langt det er kjent vendte han aldri tilbake.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1906-1910 Nettsiden Totenemigrant, 1906-1910, der Bernt er nr. 5/1909]</ref> Olga var bare 7 år gammel da Bernt dro, så de hadde ikke sett hverandre i voksen alder før hennes amerikareise i mars 1922. Det virker som om de to raskt møttes i det norskamerikanske miljøet i Nord-Dakota, og stiftet familie slik at deres første datter Aasta Solveig ble født i august 1923. De neste barna (døtrene) de fikk var Ingrid i september 1924 og Nellie i juli 1929. Familien bodde i Ramsey i Nord-Dakota ved folketellingen i 1930.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XKVD-M1F US Census (folketelling) 1930 på FamilySearch] (Krever pålogging)</ref> Så kan foreningen Sons of Norway berette om at Bernt Huseby ''«…døde 24.oktober [1933], 40 år gammel. Avdøde var født i Vestre Toten, Norge, og kom til Amerika i ung alder. Han efterlater sig enke og tre døtre.»''<ref>''Sons of Norway'' januar 1934, her referert fra ''Totenemigrant'', emigrant nr. 5/1909, henvist til ovenfor</ref> Den unge enken Olga Huseby flyttet nok ganske snart med barna tilbake til Norge. Dette underbygges av at to eldste døtrene deltok på skoleskirenn på Ihle – «piker 10-12 år» – i mars 1935.<ref>''Vestopland 13.mars 1935'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19350313_51_61_1}}</ref>		I en tidsskriftartikkel heter det at Olga Huseby var gift med Bernt Huseby født 1893 og at de hadde tre døtre.<ref>Artikkel av Herman Nettum i ''Totn'' 1977 side 294. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081330_001}}</ref> Bernt, med patronymet Augustinussen, levde sine første 16 år i området ved Ihle, men i mars 1909 emigrerte han til Amerika, og så langt det er kjent vendte han aldri tilbake.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1906-1910 Nettsiden Totenemigrant, 1906-1910, der Bernt er nr. 5/1909]</ref> Olga var bare 7 år gammel da Bernt dro, så de hadde ikke sett hverandre i voksen alder før hennes amerikareise i mars 1922. Det virker som om de to raskt møttes i det norskamerikanske miljøet i Nord-Dakota, og stiftet familie slik at deres første datter Aasta Solveig ble født i august 1923. De neste barna (døtrene) de fikk var Ingrid i september 1924 og Nellie i juli 1929. Familien bodde i Ramsey i Nord-Dakota ved folketellingen i 1930.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XKVD-M1F US Census (folketelling) 1930 på FamilySearch] (Krever pålogging)</ref> Så kan foreningen Sons of Norway berette om at Bernt Huseby ''«…døde 24.oktober [1933], 40 år gammel. Avdøde var født i Vestre Toten, Norge, og kom til Amerika i ung alder. Han efterlater sig enke og tre døtre.»''<ref>''Sons of Norway'' januar 1934, her referert fra ''Totenemigrant'', emigrant nr. 5/1909, henvist til ovenfor</ref> Den unge enken Olga Huseby flyttet nok ganske snart med barna tilbake til Norge. Dette underbygges av at to eldste døtrene deltok på skoleskirenn på Ihle – «piker 10-12 år» – i mars 1935.<ref>''Vestopland 13. mars 1935'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19350313_51_61_1}}</ref>

	Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,		Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,
	slik at eiere fra 1982 var hennes tre døtre som er nevnt tidligere, men nå med etternavn som gifte: '''Solveig Røise, Ingrid Theigler og Nellie Gullaksen'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 309/1982, dagbokført 18. januar 1982; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad], jfr. også ''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1982'' side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19820304_59_54_1}}</ref>.		slik at eiere fra 1982 var hennes tre døtre som er nevnt tidligere, men nå med etternavn som gifte: '''Solveig Røise, Ingrid Theigler og Nellie Gullaksen'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 309/1982, dagbokført 18. januar 1982; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad], jfr. også ''Oppland Arbeiderblad 3. mars 1982'' side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19820304_59_54_1}}</ref>.

	==De nyeste eierne==		==De nyeste eierne==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:31:10Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:31
Linje 22:		Linje 22:
	Eiendommen ble opprettet ved skylddeling 19. mai 1922; tinglyst 2.september samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321349\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 644 nr. 93}}</ref> Skylddelingsmennene beskrev at den ''«…grændser i nord og øst mot hovedbruket Stenberg, i syd til Østre Toten grændse og i vest til hovedveien.»'' Beliggenheten nær grensen innebærer at Steinsli er den sørligste eiendommen i Eriksrudvegen, for nedenfor der går vegen inn i Østre Toten og endrer navn til [[Slettavegen (Østre Toten)\|Slettavegen]].		Eiendommen ble opprettet ved skylddeling 19. mai 1922; tinglyst 2.september samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321349\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 644 nr. 93}}</ref> Skylddelingsmennene beskrev at den ''«…grændser i nord og øst mot hovedbruket Stenberg, i syd til Østre Toten grændse og i vest til hovedveien.»'' Beliggenheten nær grensen innebærer at Steinsli er den sørligste eiendommen i Eriksrudvegen, for nedenfor der går vegen inn i Østre Toten og endrer navn til [[Slettavegen (Østre Toten)\|Slettavegen]].

	Det var allerede ved skylddelingen avklart at det var '''Olaf Fauchald''' som skulle kjøpe den nye eiendommen, og grunneieren Jacob Stenberg skrev ut skjøte som ble tinglyst samme dag som skylddelingen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321350\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 645 nr. 94}}</ref> Steinsli fikk bruksnummer 2, noe som viser at dette var første gang i moderne tid det ble delt fra grunn fra Steinberg. Olaf Olsen Fauchald (1891-1936) var født på Løken under Stepperud og bodde på Granum, også under Stepperud, da han i 1915 giftet seg med '''Berte Marie Johannesdatter''' fra Søndre Land. Olaf Fauchald arbeidet primært som vegarbeider.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pt00000000439934\|Olaf Fauchald i ligningsprotokoll 1923-1924, Vestre Toten kommune}}</ref> I en senere sammenheng er det opplyst at huset på Steinsli var en halvannen etasjers bygning på 54 m<sup>2</sup>.<ref>''Totens Blad 26.februar 1983'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830226_56_24_1}}</ref>		Det var allerede ved skylddelingen avklart at det var '''Olaf Fauchald''' som skulle kjøpe den nye eiendommen, og grunneieren Jacob Stenberg skrev ut skjøte som ble tinglyst samme dag som skylddelingen.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130321350\|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 645 nr. 94}}</ref> Steinsli fikk bruksnummer 2, noe som viser at dette var første gang i moderne tid det ble delt fra grunn fra Steinberg. Olaf Olsen Fauchald (1891-1936) var født på Løken under Stepperud og bodde på Granum, også under Stepperud, da han i 1915 giftet seg med '''Berte Marie Johannesdatter''' fra Søndre Land. Olaf Fauchald arbeidet primært som vegarbeider.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pt00000000439934\|Olaf Fauchald i ligningsprotokoll 1923-1924, Vestre Toten kommune}}</ref> I en senere sammenheng er det opplyst at huset på Steinsli var en halvannen etasjers bygning på 54 m<sup>2</sup>.<ref>''Totens Blad 26. februar 1983'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830226_56_24_1}}</ref>

	Til å finansiere tomtekjøp og husbygging tok Olaf Fauchald opp lån på kr 5000 i Småbruk- og boligbanken. Han kom i en økonomisk situasjon der det var vanskelig å betjene lånet, og etter krav fra banken ble Steinsli solgt på tvangsauksjon i april 1928, der Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr 5273. Namsretten godkjente budet i august 1931.		Til å finansiere tomtekjøp og husbygging tok Olaf Fauchald opp lån på kr 5000 i Småbruk- og boligbanken. Han kom i en økonomisk situasjon der det var vanskelig å betjene lånet, og etter krav fra banken ble Steinsli solgt på tvangsauksjon i april 1928, der Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr 5273. Namsretten godkjente budet i august 1931.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:25:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:25
Linje 41:		Linje 41:

	Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,		Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,
	slik at eiere fra 1982 var hennes tre døtre som er nevnt tidligere, men nå med etternavn som gifte: '''Solveig Røise, Ingrid Theigler og Nellie Gullaksen'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 309/1982, dagbokført 18.januar 1982; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad], jfr. også ''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1982'' side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19820304_59_54_1}}</ref>.		slik at eiere fra 1982 var hennes tre døtre som er nevnt tidligere, men nå med etternavn som gifte: '''Solveig Røise, Ingrid Theigler og Nellie Gullaksen'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 309/1982, dagbokført 18. januar 1982; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad], jfr. også ''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1982'' side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19820304_59_54_1}}</ref>.

	==De nyeste eierne==		==De nyeste eierne==

TorolHaug: Lagt til flyfoto

2024-04-19T10:25:18Z

Lagt til flyfoto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 10:25
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

			{{thumb\|24-2 Steinsli i V.Toten - flyfoto.jpg\|Flyfoto lastet ned fra Norgeskart april 2024\|©kartverket/norgeskart.no}}
	'''[[Steinsli (Vestre Toten gnr. 24/2)\|Steinsli]]''' er en boligeiendom i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune\|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)\|Eriksrudvegen]] 331. Arealet er 9197 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24)\|gnr. 24 Steinberg]].		'''[[Steinsli (Vestre Toten gnr. 24/2)\|Steinsli]]''' er en boligeiendom i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune\|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)\|Eriksrudvegen]] 331. Arealet er 9197 m<sup>2</sup>. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24)\|gnr. 24 Steinberg]].

TorolHaug: Lagt til kart

2024-04-19T08:42:04Z

Lagt til kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 08:42
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Steinsli		\| navn = Steinsli
	\| bilde =		\| bilde = 24-2 Steinsli i V.Toten - kart.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = ©kartverket/norgeskart.no
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Steinsli | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 24 | bnr = 2 | postnr = }} '''Steinsli''' er en boligeiendom i Grunnkretser i Vestre Toten…

2024-04-10T19:14:07Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Steinsli | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 24 | bnr = 2 | postnr = }} '''Steinsli''' er en boligeiendom i Grunnkretser i Vestre Toten…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Steinsli
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 24
| bnr = 2
| postnr =
}}

'''[[Steinsli (Vestre Toten gnr. 24/2)|Steinsli]]''' er en boligeiendom i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)|Eriksrudvegen]] 331. Arealet er 9197 m2. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Steinberg (Vestre Toten gnr. 24)|gnr. 24 Steinberg]].

==Den første eier og beboer==
Eiendommen ble opprettet ved skylddeling 19. mai 1922; tinglyst 2.september samme år.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130321349|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 644 nr. 93}}</ref> Skylddelingsmennene beskrev at den ''«…grændser i nord og øst mot hovedbruket Stenberg, i syd til Østre Toten grændse og i vest til hovedveien.»'' Beliggenheten nær grensen innebærer at Steinsli er den sørligste eiendommen i Eriksrudvegen, for nedenfor der går vegen inn i Østre Toten og endrer navn til [[Slettavegen (Østre Toten)|Slettavegen]].

Det var allerede ved skylddelingen avklart at det var '''Olaf Fauchald''' som skulle kjøpe den nye eiendommen, og grunneieren Jacob Stenberg skrev ut skjøte som ble tinglyst samme dag som skylddelingen.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130321350|Toten tingrett Pantebok nr. 29, 1920-1922, side 645 nr. 94}}</ref> Steinsli fikk bruksnummer 2, noe som viser at dette var første gang i moderne tid det ble delt fra grunn fra Steinberg. Olaf Olsen Fauchald (1891-1936) var født på Løken under Stepperud og bodde på Granum, også under Stepperud, da han i 1915 giftet seg med '''Berte Marie Johannesdatter''' fra Søndre Land. Olaf Fauchald arbeidet primært som vegarbeider.<ref>{{digitalarkivet-skann|pt00000000439934|Olaf Fauchald i ligningsprotokoll 1923-1924, Vestre Toten kommune}}</ref> I en senere sammenheng er det opplyst at huset på Steinsli var en halvannen etasjers bygning på 54 m2.<ref>''Totens Blad 26.februar 1983'' side 5. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830226_56_24_1}}</ref>

Til å finansiere tomtekjøp og husbygging tok Olaf Fauchald opp lån på kr 5000 i Småbruk- og boligbanken. Han kom i en økonomisk situasjon der det var vanskelig å betjene lånet, og etter krav fra banken ble Steinsli solgt på tvangsauksjon i april 1928, der Vestre Toten kommune var eneste budgiver og fikk tilslaget for kr 5273. Namsretten godkjente budet i august 1931.

Olaf Fauchald døde av tuberkulose få år senere (1936).

==Datter på Steinberg==
Etter at namsretten hadde gitt sin godkjenning gikk kommunen videre med å få solgt eiendommen, og vedtok å godta kr 3500 i direkte betaling mot at kjøperen skulle dekke det som fremdeles sto ubetalt på boliglånet.<ref>''Vestopland 25.november 1931'' side 7. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19311125_47_186_1}}</ref> Sorenskriveren utstedte så auksjonsskjøte som ble tinglyst 23.mai 1932.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070131331139|Toten tingrett Pantebok nr. 45, 1932, side 265}}</ref> Det var '''Ingeborg Stenberg''' (1872-1952) som fikk kjøpe Steinsli. Hun var ugift søster til den opprinnelige grunneieren Jakob Stenberg, og ved folketellingen i 1920 bodde hun på Stenberg og levde av formue. Da Ingeborg Stenberg døde i oktober 1952 omtalte de nærmeste henne som søster, svigerinne og tante.<ref>Dødsannonse i ''Totens Blad 28.oktober 1952'' side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19521028_25_122_1}}</ref>

Sorenskriverens grunnbok vitner om at det tok en del år etter dødsfallet før det formelle ved eiendomsforholdet ble ordnet opp i, men 8.september 1965 sendte sorenskriveren ut en kunngjøring der mulige eier til gnr. 24/2 i Vestre Toten ble bedt om å melde seg innen en måned.<ref>''Totens Blad 11.september 1965'' side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19650911_38_102_1}}</ref>

==Norsk-amerikanerne==
I sorenskriverens kunngjøring 8.september 1965 het det også at Olga Huseby ville få hjemmelen på eiendommen hvis ingen andre meldte seg. Det kom tydeligvis ingen respons, og eiendommen ble registrert på '''Olga Huseby''' i oktober 1965.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 5854/1965, dagbokført 22.oktober 1965; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>.

Olga Huseby (1902-1995) var født som Olga Olsdatter på [[Sæterbakken (Vestre Toten gnr. 23/10)|Sæterbakken]] under Eriksrud som en av åtte søsken. I mars 1922 dro hun til USA, og broren Helge, som senere ble gardbruker på [[Søndre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/15)|gnr. 23/15 Søndre Eriksrud]], reiste sammen med henne.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1921-1925 Nettsiden Totenemigrant, 1921-1925, der Helge er nr. 8/1922 og Olga nr. 9/1922]</ref> Helge var den første av dem som vendte tilbake til Norge, mens Olga ble værende i USA lengre.

I en tidsskriftartikkel heter det at Olga Huseby var gift med Bernt Huseby født 1893 og at de hadde tre døtre.<ref>Artikkel av Herman Nettum i ''Totn'' 1977 side 294. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081330_001}}</ref> Bernt, med patronymet Augustinussen, levde sine første 16 år i området ved Ihle, men i mars 1909 emigrerte han til Amerika, og så langt det er kjent vendte han aldri tilbake.<ref>[https://sites.google.com/site/totenemigrant/startside/1906-1910 Nettsiden Totenemigrant, 1906-1910, der Bernt er nr. 5/1909]</ref> Olga var bare 7 år gammel da Bernt dro, så de hadde ikke sett hverandre i voksen alder før hennes amerikareise i mars 1922. Det virker som om de to raskt møttes i det norskamerikanske miljøet i Nord-Dakota, og stiftet familie slik at deres første datter Aasta Solveig ble født i august 1923. De neste barna (døtrene) de fikk var Ingrid i september 1924 og Nellie i juli 1929. Familien bodde i Ramsey i Nord-Dakota ved folketellingen i 1930.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XKVD-M1F US Census (folketelling) 1930 på FamilySearch] (Krever pålogging)</ref> Så kan foreningen Sons of Norway berette om at Bernt Huseby ''«…døde 24.oktober [1933], 40 år gammel. Avdøde var født i Vestre Toten, Norge, og kom til Amerika i ung alder. Han efterlater sig enke og tre døtre.»''<ref>''Sons of Norway'' januar 1934, her referert fra ''Totenemigrant'', emigrant nr. 5/1909, henvist til ovenfor</ref> Den unge enken Olga Huseby flyttet nok ganske snart med barna tilbake til Norge. Dette underbygges av at to eldste døtrene deltok på skoleskirenn på Ihle – «piker 10-12 år» – i mars 1935.<ref>''Vestopland 13.mars 1935'' side 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19350313_51_61_1}}</ref>

Olga Huseby levde til hun var 93 år, men hadde som 80-åring overdratt Steinsli til neste generasjon,
slik at eiere fra 1982 var hennes tre døtre som er nevnt tidligere, men nå med etternavn som gifte: '''Solveig Røise, Ingrid Theigler og Nellie Gullaksen'''.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 309/1982, dagbokført 18.januar 1982; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad], jfr. også ''Oppland Arbeiderblad 3.mars 1982'' side 29. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19820304_59_54_1}}</ref>.

==De nyeste eierne==
De tre søstrene som fikk eiendommen i 1982 solgt den allerede året etter til '''Solveig Bøe Owren og Kjell Sandberg''' ved skjøte tinglyst 22.oktober 1983.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 2888, dagbokført 22.oktober 1983; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref>

Fra november 1997 er det '''Ketil Raaum''' som eier Steinsli.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/24/2 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

Det er fremdeles 200 m2 fulldyrket mark og 800 m2 skog på Steinsli.<ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/24/2/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gardskart]</ref> Tidlig på 2000-tallet er det bygget ny driftsbygning (stall).<ref>[https://kart12.nois.no/glt/api/giarkivsak/getfile?systemid=7425&k=3443&serviceid=0&saksmappepublicguid= Vestre Toten kommune 12.oktober 2000]</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur og kilder==
*[https://vestre-toten.kommune.no/teknisk-og-eiendom/kart/ Kartinformasjon på Vestre Toten kommunes hjemmeside]
*[https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Kartverket: Grunnbokblad fra ''Gammel grunnbok'']

{{artikkelkoord|60.70376841|N|10.75819348|Ø}}

[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}