Steinvikholm slott - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 24. apr. 2025 kl. 14:04

2025-04-24T14:04:17Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb|Steinvikholm slott.jpg|Steinvikholm slott i 2007}}</onlyinclude>
+<onlyinclude>{{thumb|Steinvikholm slott.jpg|Steinvikholm slott i 2007.|Erik Fløan.}}</onlyinclude>
-{{thumb|20070609 133209 01.JPG|Steinvikholm slott fra luften|Amund Nedland 2007}}
+{{thumb|20070609 133209 01.JPG|Steinvikholm slott fra lufta.|Amund Nedland (2007).}}
 <onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].
 == Beskrivelse ==
-Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.
+Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>[http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.
 Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.
@@ Linje 11: / Linje 10: @@
 Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>
-I [[1542]] brøt det ut brann på slottet, og det ble noe ombygd. Under [[den nordiske syvårskrigen]] ble det for første og eneste gang beleiret. Det var da kvinner og barn på festningen, og vannreservene var små, så slottet ble overgitt uten kamp. Fra [[1661]] ble slottet brukt som steinbrudd. Det forfalt så fram til [[1800-tallet]], da Fortidsminneforeningen kjøpte det, og har siden blitt restaurert.
+I [[1542]] brøt det ut brann på slottet, og det ble noe ombygd. Under [[den nordiske sjuårskrigen]] ble det for første og eneste gang beleiret. Det var da kvinner og barn på festningen, og vannreservene var små, så slottet ble overgitt uten kamp. Fra [[1661]] ble slottet brukt som steinbrudd. Det forfalt så fram til [[1800-tallet]], da Fortidsminneforeningen kjøpte det, og har siden blitt restaurert.
 Slottet er Stjørdal kommunes [[tusenårssted]]. [[Steinvikholm Musikkteater]] har siden [[1992]] jevnlig satt opp en opera om Olav Engelbrektsson.
 ==Galleri==
 <gallery>
-Fil:No-nb digibok 2007122712001 - 391-1.jpg|Plan over festningen, fra ''Illustreret Norges Historie'', 1891.
+Fil:Steinvikholm, Nord-Trøndelag - Riksantikvaren-T370 01 0476.jpg
 </gallery>

Aslak Kittelsen på 24. apr. 2025 kl. 13:48

2025-04-24T13:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:48
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].		<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].

			== Beskrivelse ==
	Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.		Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.

Linje 21:		Linje 22:

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

Cnyborg på 9. feb. 2024 kl. 09:39

2024-02-09T09:39:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2024 kl. 09:39
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Festningsverk]]		[[Kategori:Festningsverk]]
	[[Kategori:Stjørdal kommune]]		[[Kategori:Stjørdal kommune]]
			[[Kategori:Kulturminner fra middelalderen]]
	[[Kategori:Tusenårssteder]]		[[Kategori:Tusenårssteder]]
	~~[[Kategori:Kulturminner]]~~
	~~[[Kategori:Opera]]~~
	[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]		[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T15:52:13Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 15:52
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Opera]]		[[Kategori:Opera]]
	[[~~kategori~~:Fortidsminneforeningen]]		[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Amundn på 1. feb. 2022 kl. 15:04

2022-02-01T15:04:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Steinvikholm slott i 2007}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Steinvikholm slott.jpg\|Steinvikholm slott i 2007}}</onlyinclude>
			{{thumb\|20070609 133209 01.JPG\|Steinvikholm slott fra luften\|Amund Nedland 2007}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2007122712001 - 387-1.jpg\|Plan over Steinvikholm slott. Fra ''Illustreret Norges Historie'', 1891.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2007122712001 - 387-1.jpg\|Plan over Steinvikholm slott. Fra ''Illustreret Norges Historie'', 1891.}}
	<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].		<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-16T12:20:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2020 kl. 12:20
Linje 40:		Linje 40:
	[[kategori:Fortidsminneforeningen]]		[[kategori:Fortidsminneforeningen]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 15. mai 2019 kl. 06:56

2019-05-15T06:56:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 06:56
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Tusenårssteder]]		[[Kategori:Tusenårssteder]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
			[[Kategori:Opera]]
	[[kategori:Fortidsminneforeningen]]		[[kategori:Fortidsminneforeningen]]
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 25. apr. 2018 kl. 06:44

2018-04-25T06:44:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2018 kl. 06:44
Linje 5:		Linje 5:
	Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.		Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.

	Stortårnet som ble kalt ~~"husbonden"~~ er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde 4 kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.		Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.

	Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>		Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>

Janes på 16. mar. 2018 kl. 12:48

2018-03-16T12:48:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2018 kl. 12:48
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].		<onlyinclude>'''[[Steinvikholm slott]]''' er en festning fra [[senmiddelalderen]] i [[Stjørdal kommune]]. Den ligger på Steinvikholmen på [[Skatval]], og ble oppført for erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] fra [[1524]] eller [[1525]] til [[1532]]. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets [[artilleri]]. Slottet eies av [[Fortidsminneforeningen]].

	Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget.		Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.

	Stortårnet som ble kalt "husbonden" er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde 4 kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.		Stortårnet som ble kalt "husbonden" er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde 4 kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.

Janes på 16. mar. 2018 kl. 12:45

2018-03-16T12:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2018 kl. 12:45
Linje 5:		Linje 5:
	Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget.		Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og [[reformasjonen]] var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård [[Fløan]], som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen</onlyinclude><ref>http://www.ninaniku.no/steinvikholm/STEINVIKHOLM/FULLTEKST/Kap5.htm], innledningen</ref>.<onlyinclude> At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget.

	Stortårnet som ble kalt "~~bonden~~" er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde 4 kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.		Stortårnet som ble kalt "husbonden" er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde 4 kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.

	Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>		Da erkebiskopen ble avsatt i [[1537]] fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. </onlyinclude>