Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:49:29Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 20:		Linje 20:

	== Starten ==		== Starten ==
	Venstreavisa ''[[Indtrøndelagen]]'' ga et godt referat fra markeringene av [[Arbeidernes internajonale kampdag\|1.mai]]-dagen [[1914]]. Der finner man at det var 800 deltagere med 10 faner som var oppstilt til avmarsj fra [[Sannan]]. Talen for dagen ble holdt av stortingsmann Andr. Hansen fra Fredrikshald ([[Halden]]). Og «Før og efter talen sang Stenkjær arbeiderpartis sangkor et par sange under faktor Christiansen`s ledelse riktig godt. Det kvikket op og hjalp ikke litet til aa lægge et festlig preg over tilstelningen. I gaarkveld holdtes fest i [[Steinkjer Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] med stor deltagelse. Der var sang av arbeiderpartiets sangkor, musik og tale av stortingsmand Hansen. En dilletantkomedie opførtes. Dans. Barnelag blev det ikke noget av paa grund av daarlig veir og føre. I stedet blev barna bevertet i Arbeidersamfundet hvor K. A. Jensen holdt en tale og faktor Christiansen læste op».		Venstreavisa ''[[Indtrøndelagen]]'' ga et godt referat fra markeringene av [[Arbeidernes internajonale kampdag\|1. mai]]-dagen [[1914]]. Der finner man at det var 800 deltagere med 10 faner som var oppstilt til avmarsj fra [[Sannan]]. Talen for dagen ble holdt av stortingsmann Andr. Hansen fra Fredrikshald ([[Halden]]). Og «Før og efter talen sang Stenkjær arbeiderpartis sangkor et par sange under faktor Christiansen`s ledelse riktig godt. Det kvikket op og hjalp ikke litet til aa lægge et festlig preg over tilstelningen. I gaarkveld holdtes fest i [[Steinkjer Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] med stor deltagelse. Der var sang av arbeiderpartiets sangkor, musik og tale av stortingsmand Hansen. En dilletantkomedie opførtes. Dans. Barnelag blev det ikke noget av paa grund av daarlig veir og føre. I stedet blev barna bevertet i Arbeidersamfundet hvor K. A. Jensen holdt en tale og faktor Christiansen læste op».

	== Koret utvikles ==		== Koret utvikles ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:48:46Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Cnyborg på 21. nov. 2023 kl. 14:04

2023-11-21T14:04:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 14:04
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]		[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	{{f2}}		{{f2}}{{ikke koord}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T10:49:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:49
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Lenke til fotografenr

2014-09-28T21:48:12Z

Lenke til fotografenr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2014 kl. 21:48
Linje 3:		Linje 3:

	== De første ==		== De første ==
	{{thumb høyre\|Gustav Christiansen.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen \|Foto Behrends ~~(?)~~ 1923 }}		{{thumb høyre\|Gustav Christiansen.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen \|Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923 }}
	Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland.		Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland.
	Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.		Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.
Linje 11:		Linje 11:

	== Bevissthet om stilling, mål og midler ==		== Bevissthet om stilling, mål og midler ==
	{{thumb høyre\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. \|Foto Behrends~~(?)~~ 1923 }}		{{thumb høyre\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. \|Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923 }}
	De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.		De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.

Kallrustad: korr.

2014-08-04T07:30:33Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2014 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.\|Ukjent 1918 }}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.\|Ukjent 1918 }}
	'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor, [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude>		'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude>

	== De første ==		== De første ==

Cnyborg på 19. apr. 2013 kl. 11:44

2013-04-19T11:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 11:44
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]		[[Kategori:Norsk Sangerforbund]]
	[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]		[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
	[[Kategori:~~Arbeiderbevegelsen]]~~		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	~~[[Kategori:Musikk i~~ Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]		[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]
	~~[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	{{f2}}		{{f2}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Steinkjer Arbeiderkor

2013-01-25T15:16:06Z

Ny kategori:Steinkjer Arbeiderkor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2013 kl. 15:16
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Musikk i Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Musikk i Steinkjer kommune]]
			[[Kategori:Steinkjer Arbeiderkor]]
	[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	{{f2}}		{{f2}}

Kallrustad: /* Kilde */ oppgraderer til F2

2012-09-28T09:16:19Z

Kilde: oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2012 kl. 09:16
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	{{f1}}		{{f2}}

Olve Utne: kategori:musikk i Steinkjer kommune

2012-05-31T19:41:29Z

kategori:musikk i Steinkjer kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2012 kl. 19:41
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]		[[Kategori:Trøndelag Arbeiderkorforbund]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
	[[Kategori:Musikk i ~~Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Musikk i Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Kultur i Nord-Trøndelag]]
	~~[[Kategori:Steinkjer kommune]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1913]]		[[Kategori:Etableringer i 1913]]
	{{f1}}		{{f1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.\|Ukjent 1918 }}		<onlyinclude>{{Thumb\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1918.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis sangkor</onlyinclude> ble stiftet 13. desember 1913. Første rekke f.v.: Ukjent, Anton Midjo, ukjent, ukjent, Alfred Aalberg. 2 rekke: helt til venstre: Ingebrigt Lyngstad. Bakerst: Birger Austad, Patroklus Berg, [[Karl Kristiansen]], John Ostad, [[Olav Solem]], ukjent, ukjent<onlyinclude>.\|Ukjent 1918}}
	'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude>		'''[[Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor]]''' ble stiftet på [[Nordsia]] den [[13. desember]] [[1913]]. Fra første øvelse var det den legendariske faktor [[Gustav Christiansen]] som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele [[Innherred]]. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.</onlyinclude>

	== De første ==		== De første ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gustav Christiansen.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen \|Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923 }}		{{Thumb\|Gustav Christiansen.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor sin første dirigent ble faktor Gustav Christiansen \|Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923}}
	Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland.		Til stiftelsesmøtet på [[hotell Norden]] møtte An. Haugseth, A. Nordberg, W. Løfblad, O. J. Wikan, baker B. J. Adde, boktrykker [[Birger Austad]], [[Alfred Aalberg]], Thorvald Haugen, [[Anton Midjo]], John Forseth, Ole B. Dahl, smed Ingebrigt Lyngstad, baker [[John Ostad]], M. Holien, Johan Christiansen og G. Eikeland.
	Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.		Til korets første formann ble valgt A. Nordberg. Første dirigent ble faktor Gustav Christiansen som sammen med Stenkjær Arbeiderpartis formann, Alfred Aalberg hadde tatt initiativ til å få i gang koret.
Linje 11:		Linje 11:

	== Bevissthet om stilling, mål og midler ==		== Bevissthet om stilling, mål og midler ==
	{{~~thumb høyre~~\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. \|Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923 }}		{{Thumb\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor 1923.JPG\|Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor. Koroppstilling i anledning korets 10-årsjubileum i 1923. Vi kjenner igjen mange fra bildet tatt i 1918. Dirigenten Gustav Christiansen står midt i første rekke sammen med sagbruksarbeider Patroklus Berg, Alfred Aalberg, sagbruksarbeider [[Leif Kristiansen]] og baker Jon Ostad. I 2 rekke til venstre står baker Olaf Sundfær og til høyre står boktrykker Birger Austad og bak ham baker Karl Kristiansen. Ellers drar vi kjensel på tømmerhogger og fløyter [[Emil Dahl]] fra [[Byafossen]] og maler Paul Utvik. \|Foto [[Gustav A. Behrends]] 1923}}
	De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.		De syngende menn ville delta og vinne – ikke bare være tilskuere til utviklingens gang. Og med hvilken formålsparagraf: «Gjennom sang at vække interessen for arbeiderklassens frigjørelse». Ambisiøst vil nok ekspertanalytikere si i dag. De som følger kapitalkreftenes ønsker om frihet for kapitalen har ofte problemer med å se sammenhengene. Om pionerene levde i dag ville de kanskje si at «nå nyter vi fruktene av slike forståsegpåeres tro godt paret med viljesløs styringsmangel». Jo, i sannhet; de visste hva de ville. Det var ikke nok for den bevisste del av Steinkjers arbeiderklasse den gang å være medlem av et kor der formålet bare var «å skaffe medlemmene en dannet og behagelig underholdning og så vel innen som utenfor foreningen vekke interesse og sans for harmonisk sang». (Motto for [[Steinkjer Mannssangforening]]). Men det betød heller ikke at dannelseselementet ble glemt eller neglisjert av de sosialistiske sangerbrødre med sans for samklang. Tvert om kan man si; dannelsen var et meget vesentlig element for bevisste byggere av arbeiderklassens bevissthetsnivå.

Linje 23:		Linje 23:

	== Koret utvikles ==		== Koret utvikles ==
	{{~~thumb høyre~~\|STEINKJER ARB.KOR I GÄDDÄDE. LEIF K M DAMER.JPG\|Koret er på tur, til Gäddäde i Sverige. 1. tenor [[Leif Kristiansen]] har funnet seg to flickvänner.\|Ukjent 1920-åra }}		{{Thumb\|STEINKJER ARB.KOR I GÄDDÄDE. LEIF K M DAMER.JPG\|Koret er på tur, til Gäddäde i Sverige. 1. tenor [[Leif Kristiansen]] har funnet seg to flickvänner.\|Ukjent 1920-åra}}
	Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang.		Det er lite nedtegnet av korets aktiviteter de første årene – etter som alle eiendeler gikk tapt under bombingen av Steinkjer søndag [[21. april]] [[1940]]. Men korets 35-årsberetning gir oss en del. Det neste arrangement i 1914 var konsert på gården Bratreit i [[Malm]]. Dit kom det over 200 mennesker som ville høre koret. Konsertlokalet som var [[hovedlån]]a på gården rommet bare 50 mennesker inklusive sangerne, og derfor sang koret fra trammen, mens publikum sto på gardstunet. Slik fikk de maksimal uttelling på billettsalget. I følge vår tids drivere av gården Bratreit (2007), var det vanlig at slike arrangement ble avviklet der. Bratreit hadde det desidert største våningshuset i Malm. Hovedlåna som ble oppført i [[1812]], er 35 meter lang.
	På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke i korets gjenværende protokoller. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]].		På et norsk-svensk arbeiderstevne i [[Østersund]] i [[1916]] fikk koret pen kritikk i avisene. Neste tur gikk til [[Snåsa]] og [[Grong]] i [[1918]]. Men arbeiderstevnet på [[Mære]], i august 1918 nevnes ikke i korets gjenværende protokoller. Der deltok koret sammen med flere av tidens topper innen trøndersk arbeiderbevegelse; stortingsmann Skaardal fra [[Ålen]] i [[Sør-Trøndelag]], [[Chr. Nævermo]], [[Verdal]] og maler [[Jon Aalberg]], [[Røra]]. Og – koret reiste med toget, de fem-seks kilometrene, antagelig fordi man ikke fant det formålstjenlig å legge ut på sykkel – seint på kveld. Dette fant vi i protokollene etter [[Sparbu socialdemokratiske Ungdomslag]].