Stenstad (Hamarøy gnr. 278) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 09:31

2024-06-13T09:31:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:31
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 09:31

2024-06-13T09:31:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:31
Linje 28:		Linje 28:
	Som eget gårdsbruk har gnr. 78 ''Stenstad'' ei heller kort historie. Gården inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjon-en bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til ett eller to arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Ingvald Johansen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.		Som eget gårdsbruk har gnr. 78 ''Stenstad'' ei heller kort historie. Gården inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjon-en bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til ett eller to arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Ingvald Johansen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

	= ~~'''<small>STENSTAD</small>'''~~ =		== Bruksdelinger ==
	*Gnr. 78 Bnr. 1
	*med 0,26 mark i skyld

	~~== Gårdshistorie for~~ Stenstad ==		* [[Stenstad (Hamarøy gnr. 278/1)]].
	~~Første bruker av~~ gnr. ~~78 ble Ingvald Kristian Bernt Johansen f~~. ~~1874, da han 27. januar 1909 mottok forpaktningskontrakt over eiendommen. Ingvald, som hadde vokst opp på~~ gnr. 30 ''Grunnvoll'', giftet seg i 1902 med Ida Karoline Nilsen f. 1883, fra Råna. I løpet av de påfølgende tjue årene fikk de barna; Nelly Ragnvalda f. 1903, Marie Josefine 1905, Solveig Elisabeth f. 1908, Øistein Olaf f. 1911, Ingvald Sigfred f. 1913, Sandrup Johan Anton f. 1915, Nils Johan f. 1917, Nora Johanna f. 1919, Hansine Kristine f. 1921, og Arnold Jim f. 1923. Ingvald drev plassen som forpakter fram til han 4. juli 1919 mottok kongeskjøte på eiendommen for 300,- kr. Kjøpet ble delvis finansiert av at han samme år mottok 500,- kr i kompensasjon fra Nordland Portland Cementfabrik A/S for å la selskapet legge kraft- og telefonledninger over eiendommen. Ingvald Johansen og Ida Nilsen drev småbruket på ''Stenstad ''fram til 20. juni 1931, da gården ble solgt til deres yngste sønn, Arnold Jim Johansen, for 900,- kr.		* [[Steinlund (Hamarøy gnr. 278/2)]].

	~~Arnolds tid på gården vet vi dessverre svært lite om. Han flyttet hovedboligen til Kjøpsvik, plank for plank med båt, hvorpå han bygde den opp igjen i sentrum, tett ved fotballbanen.~~

	Pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Stenstad ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 7. september 1943, men det blir ikke oppgitt noen årsak. Etter krigen var eiendommen tilbake på Arnolds hender. Som i resten av landet var industrialiseringa nå i anmarsj i Tysfjord. På den gamle allmenningen fikk man en forsmak allerede i 1947, da utviklinga ved NPC hadde medført et behov for en mer stabil tilgang på elektrisitet. Fra 5. juli dette året ble det derfor satt opp ei ny linje fra Sørfjord Kraftanlegg til Kjøpsvik.

	24. august 1953 ble bnr. 2 Steinlund skilt ut fra bnr. 1 med 0,14 mark i skyld. Hvem som var eier her vet vi ikke, men det nye bruket ble senere sammenføyd med bnr. 1. Skylddelinga er likevel et tegn på at det på 1950-tallet var økt aktivitet på gården. Arnold Stenstad overtok skjøtet på gnr. 78 i 1984, og var i 2009 fremdeles eier av det tidligere rydningsbruket i Indre Tysfjord.

	~~SLUTTNOTER:~~

	~~==Referanser==~~
	~~<references />~~
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Kallrustad: ingress-småplukk

2024-04-02T06:48:07Z

ingress-småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 06:48
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Stenstad (Hamarøy gnr. 278)\|~~Gården ''~~Stenstad'']]''' er den sørligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Bergsli ''i nord, mot ''Hestvik ''over Allmennings-fjellet i vest, og mot Grunnvoll i sør.		Gården '''[[Stenstad (Hamarøy gnr. 278)\|Stenstad'']]''' (gnr. 278) i [[Hamarøy kommune]] er den sørligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Bergsli ''i nord, mot ''Hestvik ''over Allmennings-fjellet i vest, og mot Grunnvoll i sør.

	Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

Tysfjord på 31. mar. 2024 kl. 14:22

2024-03-31T14:22:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 14:22
Linje 25:		Linje 25:
	Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

	== ~~'''~~Stenstad i de eldste tider ~~'''~~ ==		== Stenstad i de eldste tider ==
	Som eget gårdsbruk har gnr. 78 ''Stenstad'' ei heller kort historie. Gården inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjon-en bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til ett eller to arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Ingvald Johansen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.		Som eget gårdsbruk har gnr. 78 ''Stenstad'' ei heller kort historie. Gården inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjon-en bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til ett eller to arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Ingvald Johansen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

	= '''STENSTAD''' =		= '''<small>STENSTAD</small>''' =
	*Gnr. 78 Bnr. 1		*Gnr. 78 Bnr. 1
	*med 0,26 mark i skyld		*med 0,26 mark i skyld

	== ~~'''~~Gårdshistorie for Stenstad~~'''~~ ==		== Gårdshistorie for Stenstad ==
	Første bruker av gnr. 78 ble Ingvald Kristian Bernt Johansen f. 1874, da han 27. januar 1909 mottok forpaktningskontrakt over eiendommen. Ingvald, som hadde vokst opp på gnr. 30 ''Grunnvoll'', giftet seg i 1902 med Ida Karoline Nilsen f. 1883, fra Råna. I løpet av de påfølgende tjue årene fikk de barna; Nelly Ragnvalda f. 1903, Marie Josefine 1905, Solveig Elisabeth f. 1908, Øistein Olaf f. 1911, Ingvald Sigfred f. 1913, Sandrup Johan Anton f. 1915, Nils Johan f. 1917, Nora Johanna f. 1919, Hansine Kristine f. 1921, og Arnold Jim f. 1923. Ingvald drev plassen som forpakter fram til han 4. juli 1919 mottok kongeskjøte på eiendommen for 300,- kr. Kjøpet ble delvis finansiert av at han samme år mottok 500,- kr i kompensasjon fra Nordland Portland Cementfabrik A/S for å la selskapet legge kraft- og telefonledninger over eiendommen. Ingvald Johansen og Ida Nilsen drev småbruket på ''Stenstad ''fram til 20. juni 1931, da gården ble solgt til deres yngste sønn, Arnold Jim Johansen, for 900,- kr.		Første bruker av gnr. 78 ble Ingvald Kristian Bernt Johansen f. 1874, da han 27. januar 1909 mottok forpaktningskontrakt over eiendommen. Ingvald, som hadde vokst opp på gnr. 30 ''Grunnvoll'', giftet seg i 1902 med Ida Karoline Nilsen f. 1883, fra Råna. I løpet av de påfølgende tjue årene fikk de barna; Nelly Ragnvalda f. 1903, Marie Josefine 1905, Solveig Elisabeth f. 1908, Øistein Olaf f. 1911, Ingvald Sigfred f. 1913, Sandrup Johan Anton f. 1915, Nils Johan f. 1917, Nora Johanna f. 1919, Hansine Kristine f. 1921, og Arnold Jim f. 1923. Ingvald drev plassen som forpakter fram til han 4. juli 1919 mottok kongeskjøte på eiendommen for 300,- kr. Kjøpet ble delvis finansiert av at han samme år mottok 500,- kr i kompensasjon fra Nordland Portland Cementfabrik A/S for å la selskapet legge kraft- og telefonledninger over eiendommen. Ingvald Johansen og Ida Nilsen drev småbruket på ''Stenstad ''fram til 20. juni 1931, da gården ble solgt til deres yngste sønn, Arnold Jim Johansen, for 900,- kr.

Marianne Wiig på 21. mar. 2024 kl. 10:35

2024-03-21T10:35:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Ringkjop: Informasjon om boligen på gården.

2024-03-14T16:04:45Z

Informasjon om boligen på gården.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 16:04
Linje 35:		Linje 35:
	Første bruker av gnr. 78 ble Ingvald Kristian Bernt Johansen f. 1874, da han 27. januar 1909 mottok forpaktningskontrakt over eiendommen. Ingvald, som hadde vokst opp på gnr. 30 ''Grunnvoll'', giftet seg i 1902 med Ida Karoline Nilsen f. 1883, fra Råna. I løpet av de påfølgende tjue årene fikk de barna; Nelly Ragnvalda f. 1903, Marie Josefine 1905, Solveig Elisabeth f. 1908, Øistein Olaf f. 1911, Ingvald Sigfred f. 1913, Sandrup Johan Anton f. 1915, Nils Johan f. 1917, Nora Johanna f. 1919, Hansine Kristine f. 1921, og Arnold Jim f. 1923. Ingvald drev plassen som forpakter fram til han 4. juli 1919 mottok kongeskjøte på eiendommen for 300,- kr. Kjøpet ble delvis finansiert av at han samme år mottok 500,- kr i kompensasjon fra Nordland Portland Cementfabrik A/S for å la selskapet legge kraft- og telefonledninger over eiendommen. Ingvald Johansen og Ida Nilsen drev småbruket på ''Stenstad ''fram til 20. juni 1931, da gården ble solgt til deres yngste sønn, Arnold Jim Johansen, for 900,- kr.		Første bruker av gnr. 78 ble Ingvald Kristian Bernt Johansen f. 1874, da han 27. januar 1909 mottok forpaktningskontrakt over eiendommen. Ingvald, som hadde vokst opp på gnr. 30 ''Grunnvoll'', giftet seg i 1902 med Ida Karoline Nilsen f. 1883, fra Råna. I løpet av de påfølgende tjue årene fikk de barna; Nelly Ragnvalda f. 1903, Marie Josefine 1905, Solveig Elisabeth f. 1908, Øistein Olaf f. 1911, Ingvald Sigfred f. 1913, Sandrup Johan Anton f. 1915, Nils Johan f. 1917, Nora Johanna f. 1919, Hansine Kristine f. 1921, og Arnold Jim f. 1923. Ingvald drev plassen som forpakter fram til han 4. juli 1919 mottok kongeskjøte på eiendommen for 300,- kr. Kjøpet ble delvis finansiert av at han samme år mottok 500,- kr i kompensasjon fra Nordland Portland Cementfabrik A/S for å la selskapet legge kraft- og telefonledninger over eiendommen. Ingvald Johansen og Ida Nilsen drev småbruket på ''Stenstad ''fram til 20. juni 1931, da gården ble solgt til deres yngste sønn, Arnold Jim Johansen, for 900,- kr.

	Arnolds tid på gården vet vi dessverre svært lite om. Pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Stenstad ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 7. september 1943, men det blir ikke oppgitt noen årsak. Etter krigen var eiendommen tilbake på Arnolds hender. Som i resten av landet var industrialiseringa nå i anmarsj i Tysfjord. På den gamle allmenningen fikk man en forsmak allerede i 1947, da utviklinga ved NPC hadde medført et behov for en mer stabil tilgang på elektrisitet. Fra 5. juli dette året ble det derfor satt opp ei ny linje fra Sørfjord Kraftanlegg til Kjøpsvik.		Arnolds tid på gården vet vi dessverre svært lite om. Han flyttet hovedboligen til Kjøpsvik, plank for plank med båt, hvorpå han bygde den opp igjen i sentrum, tett ved fotballbanen.

			Pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Stenstad ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 7. september 1943, men det blir ikke oppgitt noen årsak. Etter krigen var eiendommen tilbake på Arnolds hender. Som i resten av landet var industrialiseringa nå i anmarsj i Tysfjord. På den gamle allmenningen fikk man en forsmak allerede i 1947, da utviklinga ved NPC hadde medført et behov for en mer stabil tilgang på elektrisitet. Fra 5. juli dette året ble det derfor satt opp ei ny linje fra Sørfjord Kraftanlegg til Kjøpsvik.

	24. august 1953 ble bnr. 2 Steinlund skilt ut fra bnr. 1 med 0,14 mark i skyld. Hvem som var eier her vet vi ikke, men det nye bruket ble senere sammenføyd med bnr. 1. Skylddelinga er likevel et tegn på at det på 1950-tallet var økt aktivitet på gården. Arnold Stenstad overtok skjøtet på gnr. 78 i 1984, og var i 2009 fremdeles eier av det tidligere rydningsbruket i Indre Tysfjord.		24. august 1953 ble bnr. 2 Steinlund skilt ut fra bnr. 1 med 0,14 mark i skyld. Hvem som var eier her vet vi ikke, men det nye bruket ble senere sammenføyd med bnr. 1. Skylddelinga er likevel et tegn på at det på 1950-tallet var økt aktivitet på gården. Arnold Stenstad overtok skjøtet på gnr. 78 i 1984, og var i 2009 fremdeles eier av det tidligere rydningsbruket i Indre Tysfjord.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:42Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 42:		Linje 42:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist}}~~		<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig: Lenke og fet skrift i innledende ord

2023-12-05T12:41:12Z

Lenke og fet skrift i innledende ord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 12:41
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Gården ''Stenstad ''er den sørligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Bergsli ''i nord, mot ''Hestvik ''over Allmennings-fjellet i vest, og mot Grunnvoll i sør.		'''[[Stenstad (Hamarøy gnr. 278)\|Gården ''Stenstad'']]''' er den sørligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Bergsli ''i nord, mot ''Hestvik ''over Allmennings-fjellet i vest, og mot Grunnvoll i sør.

	Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.		Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

Skalltje: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Stenstad | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | sokn = | sted = | kommune = Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) | fylke = Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) | gnr = 278 | bnr = | areal = | bruk = | type = | gateadr…

2023-12-04T17:01:32Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Stenstad | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | sokn = | sted = | kommune = Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) | fylke = Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) | gnr = 278 | bnr = | areal = | bruk = | type = | gateadr…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Stenstad
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| ryddet =
| sokn =
| sted =
| kommune = [[Hamarøy kommune|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
| gnr = 278
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}
Gården ''Stenstad ''er den sørligste av de to utskilte statsallmenningene i Indre Tysfjord. Eiendommen grenser mot ''Bergsli ''i nord, mot ''Hestvik ''over Allmennings-fjellet i vest, og mot Grunnvoll i sør.

Jordsmonnet på ''Bergsli'' består av mineraljord fra forvitring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Jordsmonnet blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

== '''Stenstad i de eldste tider ''' ==
Som eget gårdsbruk har gnr. 78 ''Stenstad'' ei heller kort historie. Gården inngikk fra gammelt av som en del av statsallmenningen i Indre Tysfjord, hvor den hovedsakelig ble benyttet til å hente ut brensel. Etter overgangen til det 20. århundret ble det arbeidet for at eiendommen skulle overføres til private eie. Fra 1903 forsøkte kommunen å selge de positive ringvirkningene av et salg til Landbruksdepartementet. Argumentasjon-en bygde på at eiendommen var av liten offentlig nytte, men at den i privat eie kunne opparbeides til ett eller to arbeidsbruk. Ved at allmenningen ble bosatt, sørget man også for at trafikken på fjorden ble tryggere. Arbeidet med å skille ut eiendommen fortsatte fram til 1908, da skogforvalter A. Sakshaug, den 7. november, satte opp grensebeskrivelse for de to rydningsplassene. Som vedlegg fulgte det et følgeskriv som ikke levnet bruket gode muligheter. Blant annet nevnes det at mulighetene for å drive jordbruk var uhyre små. Dette skyldtes i stor grad at terrenget var så ulendt at det var farlig for kyr å beite der. Det ble derfor gitt tillatelse til å holde 10-12 geiter som husdyr. Forpaktningskontrakten til Ingvald Johansen, som ble utstedt 27. januar 1909, inneholdt en klausul om et mulig kjøp av gården innen 10 år. Skylddelinga av gården, 27. januar 1918, dannet grunnlaget for dette.

= '''STENSTAD''' =
*Gnr. 78 Bnr. 1
*med 0,26 mark i skyld

== '''Gårdshistorie for Stenstad''' ==
Første bruker av gnr. 78 ble Ingvald Kristian Bernt Johansen f. 1874, da han 27. januar 1909 mottok forpaktningskontrakt over eiendommen. Ingvald, som hadde vokst opp på gnr. 30 ''Grunnvoll'', giftet seg i 1902 med Ida Karoline Nilsen f. 1883, fra Råna. I løpet av de påfølgende tjue årene fikk de barna; Nelly Ragnvalda f. 1903, Marie Josefine 1905, Solveig Elisabeth f. 1908, Øistein Olaf f. 1911, Ingvald Sigfred f. 1913, Sandrup Johan Anton f. 1915, Nils Johan f. 1917, Nora Johanna f. 1919, Hansine Kristine f. 1921, og Arnold Jim f. 1923. Ingvald drev plassen som forpakter fram til han 4. juli 1919 mottok kongeskjøte på eiendommen for 300,- kr. Kjøpet ble delvis finansiert av at han samme år mottok 500,- kr i kompensasjon fra Nordland Portland Cementfabrik A/S for å la selskapet legge kraft- og telefonledninger over eiendommen. Ingvald Johansen og Ida Nilsen drev småbruket på ''Stenstad ''fram til 20. juni 1931, da gården ble solgt til deres yngste sønn, Arnold Jim Johansen, for 900,- kr.

Arnolds tid på gården vet vi dessverre svært lite om. Pantebøkene for Steigen og Ofoten forteller at ''Stenstad ''ble beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø den 7. september 1943, men det blir ikke oppgitt noen årsak. Etter krigen var eiendommen tilbake på Arnolds hender. Som i resten av landet var industrialiseringa nå i anmarsj i Tysfjord. På den gamle allmenningen fikk man en forsmak allerede i 1947, da utviklinga ved NPC hadde medført et behov for en mer stabil tilgang på elektrisitet. Fra 5. juli dette året ble det derfor satt opp ei ny linje fra Sørfjord Kraftanlegg til Kjøpsvik.

24. august 1953 ble bnr. 2 Steinlund skilt ut fra bnr. 1 med 0,14 mark i skyld. Hvem som var eier her vet vi ikke, men det nye bruket ble senere sammenføyd med bnr. 1. Skylddelinga er likevel et tegn på at det på 1950-tallet var økt aktivitet på gården. Arnold Stenstad overtok skjøtet på gnr. 78 i 1984, og var i 2009 fremdeles eier av det tidligere rydningsbruket i Indre Tysfjord.

SLUTTNOTER:

==Referanser==
{{reflist}}
{{Tysfjord gård og slekt}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
{{bm}}