Stetinden (Narvik) - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: koord.

2026-02-06T08:28:07Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2026 kl. 08:28
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Tysfjord Øst]]		[[Kategori:Tysfjord Øst]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|68.16512\|N\|16.59261\|Ø}}{{bm}}

Stigrp: La opplysningen om nasjonalfjellet stå alene, er ikke relevant om det førte til mer turisme

2024-08-25T17:04:08Z

La opplysningen om nasjonalfjellet stå alene, er ikke relevant om det førte til mer turisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2024 kl. 17:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Balke Stetind med bjørk.jpg\|[[Peder Balke]]s «Stetind med bjørk» (1864)\|Nasjonalmuseet/Børre Høstland}}		{{thumb\|Balke Stetind med bjørk.jpg\|[[Peder Balke]]s «Stetind med bjørk» (1864)\|Nasjonalmuseet/Børre Høstland}}
	'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ([[lulesamisk]]), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere~~, uten at dette førte til økt antall tilreisende~~.		'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ([[lulesamisk]]), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere.

	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.

	Stetinden ble malt av [[Peder Balke]] ved flere anledninger, blant de mest kjente er «Stetind i tåke» og «Stetind med bjørk», begge fra 1864.		Stetinden ble malt av [[Peder Balke]] ved flere anledninger, blant de mest kjente maleriene er «Stetind i tåke» og «Stetind med bjørk», begge fra 1864.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Stigrp på 25. aug. 2024 kl. 16:58

2024-08-25T16:58:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2024 kl. 16:58
Linje 4:		Linje 4:
	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.

	Stetinden ble malt av [[Peder Balke]] ved flere anledninger, blant ~~annet~~ «Stetind i tåke» og «Stetind med bjørk», begge fra 1864.		Stetinden ble malt av [[Peder Balke]] ved flere anledninger, blant de mest kjente er «Stetind i tåke» og «Stetind med bjørk», begge fra 1864.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Stigrp: setter inn et av Balkes bilde av fjellet

2024-08-25T16:56:56Z

setter inn et av Balkes bilde av fjellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2024 kl. 16:56
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Balke Stetind med bjørk.jpg\|[[Peder Balke]]s «Stetind med bjørk» (1864)\|Nasjonalmuseet/Børre Høstland}}
	'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ([[lulesamisk]]), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.		'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ([[lulesamisk]]), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.

Stigrp på 25. aug. 2024 kl. 16:43

2024-08-25T16:43:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2024 kl. 16:43
Linje 3:		Linje 3:
	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.

	~~«Stetind i tåke» regnes som et av de mest kjente~~ av [[Peder Balke]]~~s malerier~~.		Stetinden ble malt av [[Peder Balke]] ved flere anledninger, blant annet «Stetind i tåke» og «Stetind med bjørk», begge fra 1864.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Stigrp: korrigerer. Balkes bilde var del av utstilling i London 2014-15, det eies ikke av dem

2024-08-25T16:40:23Z

korrigerer. Balkes bilde var del av utstilling i London 2014-15, det eies ikke av dem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2024 kl. 16:40
Linje 3:		Linje 3:
	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.

	«Stetind i tåke» regnes som et av de mest kjente av [[Peder Balke]]s malerier~~. Det ble malt i 1864, og befinner seg i National Gallery i London~~.		«Stetind i tåke» regnes som et av de mest kjente av [[Peder Balke]]s malerier.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

2024-01-12T13:23:44Z

Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:23
Linje 8:		Linje 8:

	* {{WP-lenke\|Stetinden (Tysfjord)\|nb}}		* {{WP-lenke\|Stetinden (Tysfjord)\|nb}}
	* {{~~faktaark~~\|748630}}		* {{Kartverket\|748630}}

	[[Kategori:Fjell]]		[[Kategori:Fjell]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{lulesamisk}}» til «lulesamisk»

2022-12-01T19:49:58Z

Teksterstatting – «{{lulesamisk}}» til «lulesamisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 19:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ({{lulesamisk}}), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.		'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ([[lulesamisk]]), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.

	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.

Kallrustad: retter lenke

2021-10-11T07:21:14Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stetinden (~~Tysfjord~~)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ({{lulesamisk}}), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.		'''[[Stetinden (Narvik)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ({{lulesamisk}}), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.

	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.

Olve Utne på 6. jan. 2020 kl. 11:04

2020-01-06T11:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stetinden (Tysfjord)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ({{lulesamisk}}), også kalt ''Snetind'', er et fjell i [[~~Tysfjord~~ kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.		'''[[Stetinden (Tysfjord)\|Stetinden]]''' (norsk) eller '''Stáddá''' ({{lulesamisk}}), også kalt ''Snetind'', er et fjell på østsida av [[Tysfjord]]en i [[Narvik kommune]] med topp på 1391 moh. Den karakteristiske toppen, kjent som «ambolten», er synlig fra sju [[prestegjeld]], og har i lange tider vært et viktig seilingsmerke. Fjellet ble i 2002 kåra til Norges nasjonalfjell av [[Reiseradioen]]s lyttere, uten at dette førte til økt antall tilreisende.

	På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.		På slutten av 1800-tallet begynte forsøkene på å bestige Stetinden. Tyskeren Paul Grussfeldt og nordmannen [[Martin Ekroll]] prøvde seg i 1888, men måtte gi opp. I 1889 prøvde så dansken Carl Hall og den norske fjellføreren [[Mathias Soggemoen]] seg, men heller ikke de kom helt til topps. Hall bygde en varde på fortoppen, som ligger omkring 500 meter øst for Stetinden på 1314 moh, og denne fikk navnet [[Halls fortopp]] etter ham. [[William Slingsby]] prøvde rett etter århundreskiftet, men heller ikke han klarte bestigningen. De første på toppen ble [[Ferdinand Schjelderup]], [[Carl Wilhelm Rubenson]] og [[Alf Bonnevie Bryn]], som kom seg opp den 30. juli 1910. Første vinterbestigning kom først i 1963, da [[Arne Næss]], [[Ralph Høibakk]] og [[Kjell Friis-Baastad]] klatra opp østveggen. Arne Næss ble sammen med fire andre de første til å bestige vestveggen, noe som fant sted i 1966.