Stian Herlofsen Finne-Grønn - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:32:03Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:32
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Etter examen artium i 1888 studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv\|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').		Etter examen artium i 1888 studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand.jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv\|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').

	Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk.		Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk.

Stigrp på 26. okt. 2025 kl. 19:58

2025-10-26T19:58:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 19:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn faksimile 1953.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 2. november 1953: utsnitt av omtale av Stian Herlofsen Finne-Grønn ved hans bortgang.}}		{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn faksimile 1953.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 2. november 1953: utsnitt av omtale av Stian Herlofsen Finne-Grønn ved hans bortgang.}}
	<onlyinclude>~~{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn gravminne.jpg\|Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]]) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør. Han hadde også interesse for [[lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer var han ekspert på [[ikonografi]]. og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke. Det er likevel i hovedsak for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn er kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[bygdebok]] om [[Elverum]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]]) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør. Han hadde også interesse for [[lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer var han ekspert på [[ikonografi]]. og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke. Det er likevel i hovedsak for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn er kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[bygdebok]] om [[Elverum]]. </onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 13:		Linje 13:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn gravminne.jpg\|Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk et omfangsrikt kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på flere slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.		Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk et omfangsrikt kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på flere slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.

Stigrp på 26. okt. 2025 kl. 19:57

2025-10-26T19:57:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 19:57
Linje 12:		Linje 12:
	Blant hans øvrige bokverk kan nevnes ''[[Slegten Michelet]]'' (1919) og trebindsverket ''[[Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905]]'' (Oslo, [[1926]]—[[1940]]). Ved siden av sine bøker skrev Finne-Grønn en rekke artikler både i ''NST'' og forløperne ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' og ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Sistnevnte tidsskrift var han også initiativtaker til.		Blant hans øvrige bokverk kan nevnes ''[[Slegten Michelet]]'' (1919) og trebindsverket ''[[Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905]]'' (Oslo, [[1926]]—[[1940]]). Ved siden av sine bøker skrev Finne-Grønn en rekke artikler både i ''NST'' og forløperne ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' og ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Sistnevnte tidsskrift var han også initiativtaker til.

			== Ettermæle ==
	Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk et omfangsrikt kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på flere slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.		Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk et omfangsrikt kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på flere slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.

	For sin virksomhet mottok Finne-Grønn vid anerkjennelse, allerede i 1903 ble han tildelt [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet]] i gull, i 1945 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], en rekke æresmedlemskap og et festskrift utgitt i forbindelse med hans 75-årsdag.		For sin virksomhet mottok Finne-Grønn vid anerkjennelse, allerede i 1903 ble han tildelt [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet]] i gull, i 1945 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], en rekke æresmedlemskap og et festskrift utgitt i forbindelse med hans 75-årsdag.

	~~== Ettermæle ==~~
	Stian Herlofsen Finne-Grønn er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''arkivar'' er benyttet på gravminnet.		Stian Herlofsen Finne-Grønn er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''arkivar'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp: /* Familie */

2025-10-26T19:56:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 19:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	<onlyinclude> ~~Foreldrene hans~~ var amtingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude>		<onlyinclude>Stian Herlofsen Finne-Grønn var sønn av amtingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: setter inn overskrifter i teksten

2025-10-26T19:55:49Z

setter inn overskrifter i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2025 kl. 19:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn faksimile 1953.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 2. november 1953: utsnitt av omtale av Stian Herlofsen Finne-Grønn ved hans bortgang.}}		{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn faksimile 1953.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 2. november 1953: utsnitt av omtale av Stian Herlofsen Finne-Grønn ved hans bortgang.}}
	<onlyinclude>{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn gravminne.jpg\|Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]]) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør~~, og også interesserte seg~~ også for [[lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på [[ikonografi]] og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke~~, men det var hovedsakelig~~ for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ~~ble~~ kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[bygdebok]] om [[Elverum]].		<onlyinclude>{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn gravminne.jpg\|Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]]) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør. Han hadde også interesse for [[lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer var han ekspert på [[ikonografi]]. og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke. Det er likevel i hovedsak for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn er kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[bygdebok]] om [[Elverum]]. </onlyinclude>

	Foreldrene hans var ~~amtsingeniør~~ [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude>		== Familie ==
			<onlyinclude> Foreldrene hans var amtingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude>

			== Liv og virke ==
	Etter examen artium i 1888 studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv\|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').		Etter examen artium i 1888 studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv\|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').

Linje 14:		Linje 16:
	For sin virksomhet mottok Finne-Grønn vid anerkjennelse, allerede i 1903 ble han tildelt [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet]] i gull, i 1945 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], en rekke æresmedlemskap og et festskrift utgitt i forbindelse med hans 75-årsdag.		For sin virksomhet mottok Finne-Grønn vid anerkjennelse, allerede i 1903 ble han tildelt [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet]] i gull, i 1945 ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]], en rekke æresmedlemskap og et festskrift utgitt i forbindelse med hans 75-årsdag.

			== Ettermæle ==
	Stian Herlofsen Finne-Grønn er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''arkivar'' er benyttet på gravminnet.		Stian Herlofsen Finne-Grønn er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''arkivar'' er benyttet på gravminnet.

Stigrp: skifter faksimile

2024-11-17T16:09:53Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2024 kl. 16:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn faksimile ~~Aftenposten~~ 1953.jpg\|Faksimile fra ~~Aftenposten~~ 2. november 1953: utsnitt av omtale av Stian Herlofsen Finne-Grønn ved hans bortgang.}}		{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn faksimile 1953.jpg\|Faksimile fra ''Nationen'' 2. november 1953: utsnitt av omtale av Stian Herlofsen Finne-Grønn ved hans bortgang.}}
	<onlyinclude>{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn gravminne.jpg\|Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]]) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for [[lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på [[ikonografi]] og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[bygdebok]] om [[Elverum]].		<onlyinclude>{{thumb \|Stian Herlofsen Finne-Grønn gravminne.jpg\|Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]]) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for [[lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på [[ikonografi]] og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[bygdebok]] om [[Elverum]].

Stigrp: /* Kilder */

2024-11-17T16:07:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2024 kl. 16:07
Linje 21:		Linje 21:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Aftenposten 2. november 1953: omtale av Finne-Grønns bortgang.		*Aftenposten 2. november 1953: omtale av Finne-Grønns bortgang.
			*''«Dødsfall». Nationen 1953.11.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19531102_36_256_1}}.
	*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Stian_Herlofsen_Finne-Gr%C3%B8nn/utdypning Bratberg, Terje: «Finne-Grønn, S. H.» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999].		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Stian_Herlofsen_Finne-Gr%C3%B8nn/utdypning Bratberg, Terje: «Finne-Grønn, S. H.» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999].

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

2023-10-03T09:34:38Z

Teksterstatting – «{{Q1}}» til «{{F1}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:34
Linje 27:		Linje 27:
	*{{hbr1-1\|pf01036392060729\|Stian Herlofsen Finne-Grønn}}		*{{hbr1-1\|pf01036392060729\|Stian Herlofsen Finne-Grønn}}

	{{Q1}}		{{F1}}

	{{DEFAULTSORT:Finne-Grønn, Stian Herlofsen}}		{{DEFAULTSORT:Finne-Grønn, Stian Herlofsen}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-29T11:38:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2022 kl. 11:38
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Museumsledere]]		[[Kategori:Museumsledere]]
			{{bm}}

Stigrp: årstall

2021-09-03T22:18:04Z

årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 22:18
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene hans var amtsingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude>		Foreldrene hans var amtsingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude>

	Etter examen artium studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv\|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').		Etter examen artium i 1888 studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv\|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').

	Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk.		Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk.