Stiftsgården (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Innredning */

2026-06-05T18:18:20Z

Innredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 18:18
Linje 87:		Linje 87:
	Bygningen har bevarte stukkarbeider i [[rokokko]] fra 1700-tallet, og en rekke tapeter fra samme tid. Også interiør og innvendige byggedetaljer som brannmurer, himlinger, stukkatur, trapper, dører og listverk, samt flere malte romdekorasjoner er autentiske.		Bygningen har bevarte stukkarbeider i [[rokokko]] fra 1700-tallet, og en rekke tapeter fra samme tid. Også interiør og innvendige byggedetaljer som brannmurer, himlinger, stukkatur, trapper, dører og listverk, samt flere malte romdekorasjoner er autentiske.

	Rommene i hovedfløyen har ytterveggene kledd med panel med fyllinger, mens veggene for øvrig har brystpanel med malt panel over. Dørene har såkalte ''~~supraporter~~'' med landskapsmotiver (dekorerte felt innfelt i panelverket over døren).		Rommene i hovedfløyen har ytterveggene kledd med panel med fyllinger, mens veggene for øvrig har brystpanel med malt panel over. Dørene har såkalte ''[[supraport]]er'' med landskapsmotiver (dekorerte felt innfelt i panelverket over døren).

	Bygningens hovedtrapp er i det sørvestlige hjørnet med innkjøringsporten og portrommet som har direkte adkomst til trapperommet slik at kjøretøy kan forlates under tak. Det er også en sekundær trapp i hjørnet mot nordfløyen, med adkomst gjennom en blinddør. Denne er i dag adkomsten for publikum på omvisning i gården.		Bygningens hovedtrapp er i det sørvestlige hjørnet med innkjøringsporten og portrommet som har direkte adkomst til trapperommet slik at kjøretøy kan forlates under tak. Det er også en sekundær trapp i hjørnet mot nordfløyen, med adkomst gjennom en blinddør. Denne er i dag adkomsten for publikum på omvisning i gården.

PaulVIF: /* Innredning */

2026-06-05T17:56:21Z

Innredning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 17:56
Linje 79:		Linje 79:

	=== Innredning ===		=== Innredning ===
	{{thumb\|Trondhjem. Stiftsgaarden - no-nb digifoto 20150622 00327 bldsa PK19034.jpg\|Fra salene, hovedfløyen hadde ikke korridorer, men dører ''en filade'' som gjør at en kan se gjennom hele fløyens 56 meters lange bredde.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}		{{thumb\|Trondhjem. Stiftsgaarden - no-nb digifoto 20150622 00327 bldsa PK19034.jpg\|Fra salene, hovedfløyen hadde ikke korridorer, men dører ''en filade'' som gjør at en kan se gjennom hele fløyens 56 meters lange bredde. Døren har supraport.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}

	Paradeinngangen fra Munkegata går rett inn i den store salen, og denne markerer med sin storslagne trapp ytterligere fasadens midtparti. På framsiden av trappen er det et uthugget dyrehode hvor det skulle ha rent vann ut av munnen, men det ble aldri anlagt basseng for dette. Trappen har et smijernsrekkverk med messingtopp, utsmykket med geheimerådinnens monogram, og ubeskjedent utstyrt med en adelskrone, tross at hun ikke var adelig.		Paradeinngangen fra Munkegata går rett inn i den store salen, og denne markerer med sin storslagne trapp ytterligere fasadens midtparti. På framsiden av trappen er det et uthugget dyrehode hvor det skulle ha rent vann ut av munnen, men det ble aldri anlagt basseng for dette. Trappen har et smijernsrekkverk med messingtopp, utsmykket med geheimerådinnens monogram, og ubeskjedent utstyrt med en adelskrone, tross at hun ikke var adelig.

Janes: /* Staten */

2026-06-03T09:12:08Z

Staten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 09:12
Linje 48:		Linje 48:
	=== Staten ===		=== Staten ===
	{{thumb\|Trondhjem 22. juni 1906 - no-nb digifoto 20160210 00272 bldsa PK15407.jpg\|Kroningsbildet 22. juni 1906, tatt i Stiftsgården.\|[[Peder O. Aune]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}		{{thumb\|Trondhjem 22. juni 1906 - no-nb digifoto 20160210 00272 bldsa PK15407.jpg\|Kroningsbildet 22. juni 1906, tatt i Stiftsgården.\|[[Peder O. Aune]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842. Deretter fungerte den som lokaler og embetsbolig for [[Stiftsamtmann\|~~stiftsamtmannen~~]] i [[Trondheims stiftamt]] og som residens for den svenske kongefamilien ved kroninger.		Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842. Deretter fungerte den som lokaler og embetsbolig for [[Stiftsamtmann\|Stiftsamtmannen]] og [[Trondheims stiftamt]] og som residens for den svenske kongefamilien ved kroninger.

	Stiftsamtmannen hadde sine værelser i første etasje mot Dronningens gate og Munkegata. Altså på det nordvestre hjørnet. Selve stiftskontoret lå ovenpå mot Dronningens gate. Den store sal nedunder (senere spisesal) var forbeholdt amtsformannskapet. (tilsvarer i dag fylkestinget)		Stiftsamtmannen hadde sine værelser i første etasje mot Dronningens gate og Munkegata. Altså på det nordvestre hjørnet. Selve stiftskontoret lå ovenpå mot Dronningens gate. Den store sal nedunder (senere spisesal) var forbeholdt amtsformannskapet. (tilsvarer i dag fylkestinget)

Janes på 3. jun. 2026 kl. 09:11

2026-06-03T09:11:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 09:11
Linje 28:		Linje 28:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre.\|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]].}}</includeonly>'''[[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]]''' er den kongelige residensen i [[Trondheim]] og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største [[Palé\|trepalé]]. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]], som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i [[barokk]]-[[Klassisisme\|klassisistisk]] stil med innslag av [[rokokko]] og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot [[Stiftsgårdsparken]].		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre.\|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]].}}</includeonly>'''[[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]]''' er den kongelige residensen i [[Trondheim]] og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største [[Palé\|trepalé]]. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]], som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i [[barokk]]-[[Klassisisme\|klassisistisk]] stil med innslag av [[rokokko]] og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot [[Stiftsgårdsparken]].

	Fru Schøllers familie eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen [[Georg Frederik von Krogh]]. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først brukt av [[Trondheim stiftsoverrett]]. Stiftamtmannen ~~hadde bolig~~ i gården. Fra 1842 ble den i tillegg kongelig residens, og fra 1906 var den utelukkende kongebolig.</onlyinclude>		Fru Schøllers familie eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen [[Georg Frederik von Krogh]]. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først brukt av [[Trondheim stiftsoverrett]]. Stiftamtmannen og amtstinget holdt til i gården. Fra 1842 ble den i tillegg kongelig residens, og fra 1906 var den utelukkende kongebolig.</onlyinclude>

	== Tomt og bygging ==		== Tomt og bygging ==

PaulVIF på 3. jun. 2026 kl. 08:40

2026-06-03T08:40:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 08:40
Linje 68:		Linje 68:
	Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer. Senere beskrevet med 62 rom i alt.		Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer. Senere beskrevet med 62 rom i alt.

	Bygningen har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein og feltinndelte skorsteiner. Opprinnelig hadde hovedføyen kobbhus (loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg.		Bygningen har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein og feltinndelte skorsteiner. Opprinnelig hadde hovedføyen [[kobbhus]] (loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg.

	I 1848 ble det bygd en murbygning mot sør. Mellom denne og søndre fløy ble det bygd en kolonnade som dannet en forhall for den militære vakt. Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde\|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate, og den andre ut mot gårdsplassen.		I 1848 ble det bygd en murbygning mot sør. Mellom denne og søndre fløy ble det bygd en kolonnade som dannet en forhall for den militære vakt. Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde\|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate, og den andre ut mot gårdsplassen.

Janes: /* Bygningen */

2026-05-31T21:25:16Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 21:25
Linje 64:		Linje 64:
	=== Bygningen ===		=== Bygningen ===
	{{thumb\|C05902-C05903 Stiftsgaarden.jpg\|Stiftsgården med dagens fargesetting, tilsvarende den originale, sett over [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]].\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2012}}		{{thumb\|C05902-C05903 Stiftsgaarden.jpg\|Stiftsgården med dagens fargesetting, tilsvarende den originale, sett over [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]].\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2012}}
	Hovedfløyen med de to sidefløyene er oppført i laftet tømmer som er kledd med vekselpanel og utgjør et U-formet anlegg rundt en stor gårdsplass. Hovedbygningen med fasade mot Munkegata er i to fulle etasjer med en etasjehøyde på 4,3 meter. For at bygningen skulle bli staselig ble det mellom første og andre etasje anlagt et tomt rom på ~~nesten~~ en mannshøyde.		Hovedfløyen med de to sidefløyene er oppført i laftet tømmer som er kledd med vekselpanel og utgjør et U-formet anlegg rundt en stor gårdsplass. Hovedbygningen med fasade mot Munkegata er i to fulle etasjer med en etasjehøyde på hele 4,3 meter. For at bygningen skulle bli staselig ble det mellom første og andre etasje anlagt et tomt rom på en liten mannshøyde.

	Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer. Senere beskrevet med 62 rom i alt.		Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer. Senere beskrevet med 62 rom i alt.

Janes: /* Bygningen */

2026-05-31T21:22:38Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 21:22
Linje 66:		Linje 66:
	Hovedfløyen med de to sidefløyene er oppført i laftet tømmer som er kledd med vekselpanel og utgjør et U-formet anlegg rundt en stor gårdsplass. Hovedbygningen med fasade mot Munkegata er i to fulle etasjer med en etasjehøyde på 4,3 meter. For at bygningen skulle bli staselig ble det mellom første og andre etasje anlagt et tomt rom på nesten en mannshøyde.		Hovedfløyen med de to sidefløyene er oppført i laftet tømmer som er kledd med vekselpanel og utgjør et U-formet anlegg rundt en stor gårdsplass. Hovedbygningen med fasade mot Munkegata er i to fulle etasjer med en etasjehøyde på 4,3 meter. For at bygningen skulle bli staselig ble det mellom første og andre etasje anlagt et tomt rom på nesten en mannshøyde.

	Bygningen ~~har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein~~ og ~~feltinndelte skorsteiner~~. ~~Opprinnelig hadde hovedføyen kobbhus (loftsutbygg~~ med ~~vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen~~ i ~~1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg~~.		Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer. Senere beskrevet med 62 rom i alt.

	Bygningen ~~inneholdt opprinnelig 102 større~~ og ~~mindre rom og 172 vinduer~~. ~~Senere beskrevet~~ med ~~62 rom~~ i ~~alt~~.		Bygningen har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein og feltinndelte skorsteiner. Opprinnelig hadde hovedføyen kobbhus (loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg.

	I 1848 ble det bygd en murbygning mot sør. Mellom denne og søndre fløy ble det bygd en kolonnade som dannet en forhall for den militære vakt. Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde\|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate, og den andre ut mot gårdsplassen.		I 1848 ble det bygd en murbygning mot sør. Mellom denne og søndre fløy ble det bygd en kolonnade som dannet en forhall for den militære vakt. Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde\|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate, og den andre ut mot gårdsplassen.

Janes: /* Bygningen */

2026-05-31T21:22:05Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 21:22
Linje 68:		Linje 68:
	Bygningen har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein og feltinndelte skorsteiner. Opprinnelig hadde hovedføyen kobbhus (loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg.		Bygningen har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein og feltinndelte skorsteiner. Opprinnelig hadde hovedføyen kobbhus (loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841\|bybrannen i 1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg.

	Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer.		Bygningen inneholdt opprinnelig 102 større og mindre rom og 172 vinduer. Senere beskrevet med 62 rom i alt.

	I 1848 ble det bygd en murbygning mot sør. Mellom denne og søndre fløy ble det bygd en kolonnade som dannet en forhall for den militære vakt. Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde\|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate, og den andre ut mot gårdsplassen.		I 1848 ble det bygd en murbygning mot sør. Mellom denne og søndre fløy ble det bygd en kolonnade som dannet en forhall for den militære vakt. Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde\|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate, og den andre ut mot gårdsplassen.

Janes: /* Staten */

2026-05-31T17:10:51Z

Staten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 17:10
Linje 48:		Linje 48:
	=== Staten ===		=== Staten ===
	{{thumb\|Trondhjem 22. juni 1906 - no-nb digifoto 20160210 00272 bldsa PK15407.jpg\|Kroningsbildet 22. juni 1906, tatt i Stiftsgården.\|[[Peder O. Aune]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}		{{thumb\|Trondhjem 22. juni 1906 - no-nb digifoto 20160210 00272 bldsa PK15407.jpg\|Kroningsbildet 22. juni 1906, tatt i Stiftsgården.\|[[Peder O. Aune]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1906}}
	Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842~~, og deretter~~ fungerte den ~~både~~ som embetsbolig for [[Stiftsamtmann\|stiftsamtmannen]] i [[Trondheims stiftamt]] og som residens for kongefamilien. ~~Stiftsamtmannens embetsbolig~~ lå ~~antakelig~~ i ~~nordfløyen og palèet~~ ble den gang kalt Stiftsoverretsgården og Det kongelige palé etter hvilken funksjon det dekket. Senere Stiftsretsgården før den bare ble kalt Stiftsgården. Fra 1906 har paléet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig, og når bygningen ikke benyttes som kongelig residens er selskapsværelsene åpne for publikum.		Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842. Deretter fungerte den som lokaler og embetsbolig for [[Stiftsamtmann\|stiftsamtmannen]] i [[Trondheims stiftamt]] og som residens for den svenske kongefamilien ved kroninger.

			Stiftsamtmannen hadde sine værelser i første etasje mot Dronningens gate og Munkegata. Altså på det nordvestre hjørnet. Selve stiftskontoret lå ovenpå mot Dronningens gate. Den store sal nedunder (senere spisesal) var forbeholdt amtsformannskapet. (tilsvarer i dag fylkestinget)
			Palèet ble den gang kalt Stiftsoverretsgården og Det kongelige palé etter hvilken funksjon det dekket. Senere Stiftsretsgården før den bare ble kalt Stiftsgården. Fra 1906 har paléet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig, og når bygningen ikke benyttes som kongelig residens er selskapsværelsene åpne for publikum.

	Paléet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong [[Oscar I]] og dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefine]] i 1844/1845, men denne ble avlyst da biskopen i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Hans Riddervold (1795–1876)\|Hans Riddervold]] nektet å gjøre dette på grunn av dronningens [[Den katolske kirke\|katolske tro]], og var dessuten prinsipiell motstander av kroning av kongens ektefeller. Kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] i 1906 har også satt spor etter seg i inventaret.		Paléet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong [[Oscar I]] og dronning [[Josefine av Leuchtenberg\|Josefine]] i 1844/1845, men denne ble avlyst da biskopen i [[Nidaros bispedømme\|Nidaros]], [[Hans Riddervold (1795–1876)\|Hans Riddervold]] nektet å gjøre dette på grunn av dronningens [[Den katolske kirke\|katolske tro]], og var dessuten prinsipiell motstander av kroning av kongens ektefeller. Kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] i 1906 har også satt spor etter seg i inventaret.

Janes: /* Andre verdenskrig */

2026-05-31T16:56:09Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 16:56
Linje 58:		Linje 58:

	Etter krigen ble interiørene forsøkt ført tilbake til sitt opprinnelige utseende.		Etter krigen ble interiørene forsøkt ført tilbake til sitt opprinnelige utseende.


	=== Bygningen ===		=== Bygningen ===