Stiftsgårdsparken - Sideversjonshistorikk

Janes på 23. des. 2025 kl. 17:21

2025-12-23T17:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2025 kl. 17:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}		{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}
	'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.		'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]]. Den ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig kalt ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.

	Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten [[Tordenskjoldsparken]] var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden.		Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten [[Tordenskjoldsparken]] var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden.

	Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]]. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et ~~plankeggjerde~~ mot [[Sommerveita]] og nabobygningene i denne og i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]] gjennom parken og Sommerveita.		Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]]. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et planke gjerde mot [[Sommerveita]] og nabobygningene i denne og i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]] gjennom parken og Sommerveita.

	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

2024-10-18T09:05:16Z

Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 18:		Linje 18:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		* Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.
	*''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907.		*''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907.
	* {{kulturminne\|257547}}		* {{kulturminne\|257547}}

PaulVIF på 21. jun. 2021 kl. 11:01

2021-06-21T11:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 11:01
Linje 14:		Linje 14:
	547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}		547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}
	148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}		148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}
	129 Trondhjem. Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00257 bldsa PK19155.jpg\|Stiftsgården sett fra østre del av ~~hagen~~. {{byline\|[[Alf Schrøder]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}		129 Trondhjem. Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00257 bldsa PK19155.jpg\|Stiftsgården sett fra østre del av parken. {{byline\|[[Alf Schrøder]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 21. jun. 2021 kl. 07:40

2021-06-21T07:40:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 07:40
Linje 8:		Linje 8:
	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.

	Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger [[Jens Munthe Svendsen (1869–1957)\|Jens Munthe Svendsen]]. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald ~~Wårviks~~ statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.		Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger [[Jens Munthe Svendsen (1869–1957)\|Jens Munthe Svendsen]]. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble [[Harald Wårvik]]s statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 21. jun. 2021 kl. 07:39

2021-06-21T07:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 07:39
Linje 8:		Linje 8:
	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.

	Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger Jens ~~B.F.~~ Munthe Svendsen. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.		Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger [[Jens Munthe Svendsen (1869–1957)\|Jens Munthe Svendsen]]. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF på 19. jun. 2021 kl. 13:07

2021-06-19T13:07:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 13:07
Linje 20:		Linje 20:
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		* {{Trondheim byleksikon 1996}}
	*''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907.		*''[[Adresseavisen]]'', no. 206 - 30 juli 1907.
			* {{kulturminne\|257547}}

	{{Artikkelkoord\|63.4316\|N\|10.3962\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.4316\|N\|10.3962\|Ø}}

PaulVIF: /* Galleri */

2021-06-19T13:06:11Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 13:06
Linje 14:		Linje 14:
	547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}		547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}
	148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}		148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}
	129 Trondhjem. Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00257 bldsa PK19155.jpg\|Stiftsgården sett fra østre del av hagen. {{byline\|[[Alf Schrøder]]/[[Nasjonalbiblioteket]]/1920–1930}}		129 Trondhjem. Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00257 bldsa PK19155.jpg\|Stiftsgården sett fra østre del av hagen. {{byline\|[[Alf Schrøder]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 19. jun. 2021 kl. 11:52

2021-06-19T11:52:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 11:52
Linje 14:		Linje 14:
	547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}		547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}
	148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}		148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}
			129 Trondhjem. Stiftsgården - no-nb digifoto 20150622 00257 bldsa PK19155.jpg\|Stiftsgården sett fra østre del av hagen. {{byline\|[[Alf Schrøder]]/[[Nasjonalbiblioteket]]/1920–1930}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 19. jun. 2021 kl. 11:10

2021-06-19T11:10:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}		{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}
	~~{{thumb\|547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett mot Stiftsgården.\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926~~}}
	'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.		'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.

Linje 10:		Linje 9:

	Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger Jens B.F. Munthe Svendsen. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.		Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger Jens B.F. Munthe Svendsen. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble Harald Wårviks statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.

			== Galleri ==
			<gallery widths="275" heights="275">
			547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.{{byline\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}
			148. Trondhjem Stiftsgaardsparken - no-nb digifoto 20150623 00197 bldsa PK16917.jpg\|Parken sett østover mot Nordre gate.{{byline\|[[Conrad Alfred Erichsen\|C.A. Erichsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1910–1920}}
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 19. jun. 2021 kl. 10:59

2021-06-19T10:59:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}
			{{thumb\|547 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00021 bldsa PK16908.jpg\|Parken sett mot Stiftsgården.\|[[J.H. Küenholdt A/S]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1926}}
	'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.		'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2025 kl. 17:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}		{{thumb\|364 Trondhjem Stiftsgaardshaven - no-nb digifoto 20150623 00307 bldsa PK16902.jpg\|Parken sett vestover mot Stiftsgården.\|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1920–1930}}
	'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] og ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.		'''[[Stiftsgårdsparken]]''' er en liten park på 3,5 [[dekar]] i [[Trondheim]] og ligger bak [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]]. Den ble opprinnelig anlagt i rokokkostil etter tegninger av [[Johan Daniel Berlin]] og opprinnelig kalt ''Stiftsgaardshaven''. Parken var en privat hage for stiftsamtmannen fram til 1906, da området ble delt, og delen nærmest Stiftsgården ble bevart som hage, mens resten ble lagt ut som offentlig park.

	Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten [[Tordenskjoldsparken]] var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden.		Parken ble åpnet for publikum som en offentlig park 29 juli 1907. Den var da enda ikke helt ferdigstilt. Vedtaket og planene om en slik park ble lagt allerede 15 år tidligere. Foruten [[Tordenskjoldsparken]] var det ingen flere parkanlegg i byen på den tiden.

	Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]]. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et ~~plankeggjerde~~ mot [[Sommerveita]] og nabobygningene i denne og i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]] gjennom parken og Sommerveita.		Ifølge en resolusjon skulle Staten bygge parken mot at kommunen bekostet nytt smijernsgjerde rundt anlegget. Kommunen slet med å finne pengene til dette, og saken ble flere ganger utsatt. Etter en gave fra borgerkorpset som ble oppløst i 1882, kom byggingen i gang med et jernstakitt mot [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]]. Forvalterne av midlene etter borgerkorpset krevde at gaven skulle markeres slik at deres navn ble fremstilt på porten. For øvrig er et planke gjerde mot [[Sommerveita]] og nabobygningene i denne og i [[Nordre gate (Trondheim)\|Nordre gate]]. I 2004 ble gjerdet mellom Stiftsgårdsparken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijernsgjerde med port, slik at en fikk direkte adkomst til [[Torvet (Trondheim)\|Torvet]] gjennom parken og Sommerveita.

	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble parken benyttet som tomt til tilfluktsrom, og etter krigen lagt ut som lekeplass.