Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud) - Sideversjonshistorikk

Jobrat412: /* Sjøleid bruk fra 1890 */

2025-10-02T09:37:07Z

Sjøleid bruk fra 1890

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 09:37
Linje 40:		Linje 40:
	Jens Ellefsen døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit fra [[Bergan under Åsterud (Nakkerud)\|Bergan]], der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>		Jens Ellefsen døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit fra [[Bergan under Åsterud (Nakkerud)\|Bergan]], der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>

	Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.		Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.

	Kristians datter, Lise Bråthen, også nevnt over, har fortalt om sine barndomsminner fra Stigsrudbråten, gjengitt i «Gamle minner» i 2008.<ref>Lise Bråthen: «Barndomsminner fra århundreskiftet, 1890-1900» i heftet ''Gamle minner'' 2008, s. 45. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>		Kristians datter, Lise Bråthen, også nevnt over, har fortalt om sine barndomsminner fra Stigsrudbråten, gjengitt i «Gamle minner» i 2008.<ref>Lise Bråthen: «Barndomsminner fra århundreskiftet, 1890-1900» i heftet ''Gamle minner'' 2008, s. 45. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>

Jobrat412: /* Sjøleid bruk fra 1890 */

2025-10-02T09:34:02Z

Sjøleid bruk fra 1890

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 09:34
Linje 38:		Linje 38:

	== Sjøleid bruk fra 1890 ==		== Sjøleid bruk fra 1890 ==
	Jens Ellefsen døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit ~~med sine barn~~ fra Bergan, der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>		Jens Ellefsen døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit fra [[Bergan under Åsterud (Nakkerud)\|Bergan]], der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>

	Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.		Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.

Jobrat412: /* Skinnfellmakerbråten */

2025-10-02T09:32:41Z

Skinnfellmakerbråten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2025 kl. 09:32
Linje 35:		Linje 35:

	== Skinnfellmakerbråten ==		== Skinnfellmakerbråten ==
	I folketellinga i 1875 er plassen som Jens Ellefsen bodde på, kalt ~~«Skinnfellmakerbråten~~. Dette navnet er ellers ikke funnet brukt, men mest trolig er det et annet navn på Stigsrudbråten.		I folketellinga i 1875 er plassen som Jens Ellefsen bodde på, kalt «Skinnfellmakerbråten». Dette navnet er ellers ikke funnet brukt, men mest trolig er det et annet navn på Stigsrudbråten.

	== Sjøleid bruk fra 1890 ==		== Sjøleid bruk fra 1890 ==

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «»

2025-06-10T08:51:38Z

Teksterstatting – «{{reflist}}↵» til «<references/>»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:51
Linje 50:		Linje 50:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references/>

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* Stigsrudbråten i folketellingene av [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083005477 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114005440 1875], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000684 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000646 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461004227 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000254 1920].		* Stigsrudbråten i folketellingene av [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083005477 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114005440 1875], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000684 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000646 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461004227 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000254 1920].

Jobrat412: /* Sjøleid bruk fra 1890 */

2025-03-13T15:00:51Z

Sjøleid bruk fra 1890

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2025 kl. 15:00
Linje 38:		Linje 38:

	== Sjøleid bruk fra 1890 ==		== Sjøleid bruk fra 1890 ==
	Jens døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit med sine barn fra Bergan, der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>		Jens Ellefsen døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit med sine barn fra Bergan, der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>

	Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.		Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.

Jobrat412 på 8. mar. 2025 kl. 14:06

2025-03-08T14:06:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 14:06
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil: lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1869 der Bråten er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref> Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.]]		[[Fil: lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1869 der Bråten er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref> Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.]]

	''' [[Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud)\|Stigsrudbråten under Stigsrud]]''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til Stigsrud. Lokalt er ~~uttalen~~ ''Bråtan'' som regel brukt.		''' [[Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud)\|Stigsrudbråten under Stigsrud]]''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til [[Stigsrud (Ringerike gnr. 268)\|Stigsrud]]. Lokalt er navnet ''Bråtan'' som regel brukt.

	== Nevnt i 1826 ==		== Nevnt i 1826 ==
	''Pladsen Braaten'' blir nevnt en åstedssak i 1826 mellom Torkild Engebretsen i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]] og eierne av Stigsrud,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311111240130 Ekstrarettsprotokoll 1825-1827, s. 126ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0002]</ref> så plassen må ha blitt etablert før det. Ingen navn på beboere i Stigsrudbråten er oppgitt i den nevnte saken.		''Pladsen Braaten'' blir nevnt en åstedssak i 1826 mellom Torkild Engebretsen i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]] og eierne av [[Stigsrud (Ringerike gnr. 268)\|Stigsrud]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311111240130 Ekstrarettsprotokoll 1825-1827, s. 126ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0002]</ref> så plassen må ha blitt etablert før det. Ingen navn på beboere i Stigsrudbråten er oppgitt i den nevnte saken.

	I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten er mulig, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)		I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten eller Stigsrudbråten er mulig, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)

	Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i Stigsrudbråten, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]], ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. I 1864 er han nevnt som boende i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]].		Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i Stigsrudbråten, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]], ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. I 1864 er han nevnt som boende i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]].

Jobrat412: /* Eksterne lenker */

2025-03-08T11:45:11Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 11:45
Linje 53:		Linje 53:

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* Stigsrudbråten i folketellingene av [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083005477 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/~~bf010521140054401875~~], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000684 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000646 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461004227 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000254 1920].		* Stigsrudbråten i folketellingene av [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083005477 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052114005440 1875], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000684 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000646 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461004227 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000254 1920].
	{{artikkelkoord\|60.0678839\|N\|10.0260104\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.0678839\|N\|10.0260104\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]

Jobrat412: /* Nevnt i 1826 */

2025-03-08T11:44:38Z

Nevnt i 1826

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 11:44
Linje 32:		Linje 32:
	I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten er mulig, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)		I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten er mulig, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)

	Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i Stigsrudbråten, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]], ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. ~~Før~~ han ~~kom til Stigsrudbråten bodde han litt~~ i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]]~~, der han er nevnt som boende i 1864~~.		Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i Stigsrudbråten, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]], ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. I 1864 er han nevnt som boende i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]].

	== Skinnfellmakerbråten ==		== Skinnfellmakerbråten ==

Jobrat412 på 8. mar. 2025 kl. 11:43

2025-03-08T11:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 11:43
Linje 25:		Linje 25:
	[[Fil: lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1869 der Bråten er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref> Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.]]		[[Fil: lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png\|miniatyr\|Utsnitt av kart fra 1869 der Bråten er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref> Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.]]

	''' Stigsrudbråten under Stigsrud''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til Stigsrud. Lokalt er uttalen ''Bråtan'' som regel brukt.		''' [[Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud)\|Stigsrudbråten under Stigsrud]]''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til Stigsrud. Lokalt er uttalen ''Bråtan'' som regel brukt.

	== Nevnt i 1826 ==		== Nevnt i 1826 ==
	''Pladsen Braaten'' blir nevnt en åstedssak i 1826 mellom Torkild Engebretsen i Enga og eierne av Stigsrud,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311111240130 Ekstrarettsprotokoll 1825-1827, s. 126ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0002]</ref> så plassen må ha blitt etablert før det. Ingen navn på beboere i ~~Bråten~~ er oppgitt i den nevnte saken.		''Pladsen Braaten'' blir nevnt en åstedssak i 1826 mellom Torkild Engebretsen i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]] og eierne av Stigsrud,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311111240130 Ekstrarettsprotokoll 1825-1827, s. 126ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0002]</ref> så plassen må ha blitt etablert før det. Ingen navn på beboere i Stigsrudbråten er oppgitt i den nevnte saken.

	I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten ~~vites ikke~~, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)		I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten er mulig, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)

	Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i ~~Bråten~~, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under Berggården, ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. Før han kom til Stigsrudbråten bodde han litt i Enga, der han er nevnt som boende i 1864.		Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i Stigsrudbråten, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under [[Berggården (Ringerike gnr. 267)\|Berggården]], ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. Før han kom til Stigsrudbråten bodde han litt i [[Enga under Stigsrud (Nakkerud)\|Enga]], der han er nevnt som boende i 1864.

	== Skinnfellmakerbråten ==		== Skinnfellmakerbråten ==

Jobrat412: Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Stigsrudbråten under Stigsrud | bilde = lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud) 2020.png | bildetekst = Stigsrudbråten. Fotografi fra 2020. | altnavn = Bråten | førstnevnt = | ryddet = | utskilt = | sted = Nakkerud | sokn = | kommune = Ringerike | fylke = Buskerud | gnr = | bnr…

2025-03-08T11:41:08Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Stigsrudbråten under Stigsrud | bilde = lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud) 2020.png | bildetekst = Stigsrudbråten. Fotografi fra 2020. | altnavn = Bråten | førstnevnt = | ryddet = | utskilt = | sted = Nakkerud | sokn = | kommune = Ringerike | fylke = Buskerud | gnr = | bnr…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform =
| bgfarge =
| navn = Stigsrudbråten under Stigsrud
| bilde = lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud) 2020.png
| bildetekst = Stigsrudbråten. Fotografi fra 2020.
| altnavn = Bråten
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted = Nakkerud
| sokn =
| kommune = [[Ringerike kommune|Ringerike]]
| fylke = [[Buskerud fylke|Buskerud]]
| gnr =
| bnr =
| folketellinger=
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr = Svenskerudveien 70
| postnr =
}}
[[Fil: lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud), avmerket på Norgeskart.png|miniatyr|Bråten. Utsnitt fra norgeskart.no]]
[[Fil: lw Stigsrudbråten under Stigsrud (Nakkerud), inntegnet på kart fra 1869.png|miniatyr|Utsnitt av kart fra 1869 der Bråten er inntegnet.<ref>[https://www.kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart/soketreff/mitt-kart?mapId=8555 Kart 19B 1 fra 1869]. Kartverkets historiske kart.</ref> Inntegningen ser ut til å være gjort i etterkant.]]

''' Stigsrudbråten under Stigsrud''', [[Nakkerud]] i [[Ringerike kommune]], er en tidligere husmannsplass som hørte til Stigsrud. Lokalt er uttalen ''Bråtan'' som regel brukt.

== Nevnt i 1826 ==
''Pladsen Braaten'' blir nevnt en åstedssak i 1826 mellom Torkild Engebretsen i Enga og eierne av Stigsrud,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/rg10311111240130 Ekstrarettsprotokoll 1825-1827, s. 126ff, Ringerike sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fc/L0002]</ref> så plassen må ha blitt etablert før det. Ingen navn på beboere i Bråten er oppgitt i den nevnte saken.

I 1824 fikk en Ole Olsen feste<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20071204600619 Pantebok nr. 19, 1821-1825, s. 133ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0019]</ref> på en plass under Stigsrud. I festeavtalen er plassen kalt «Bjerkerudbråten», et navn som ellers er ukjent. Om dette er den samme plassen som seinere er kalt Bråten vites ikke, men det er kanskje mer sannsynlig at Bjerkerudbråten er det samme som Stigsrudtajet, siden det er kjent at det bodde en Ole Olsen der. (På den annen side var det to husmenn under Stigsrud som het Ole Olsen på 1820- og 1830-tallet, så er det vanskelig å være sikker på hvem som bodde hvor.)

Folketellinga av 1865 nevner Jens Ellefsen som boende i Bråten, sammen med sin familie. Jens var født i 1830 på en plass under Berggården, ble gift på Modum og bodde der noen år, før han kom tilbake til Nakkerud omkr. 1860. Før han kom til Stigsrudbråten bodde han litt i Enga, der han er nevnt som boende i 1864.

== Skinnfellmakerbråten ==
I folketellinga i 1875 er plassen som Jens Ellefsen bodde på, kalt «Skinnfellmakerbråten. Dette navnet er ellers ikke funnet brukt, men mest trolig er det et annet navn på Stigsrudbråten.

== Sjøleid bruk fra 1890 ==
Jens døde i 1877 og plassen ble overtatt av Andreas Trulsen og kona Anne Olsdatter. De kom hit med sine barn fra Bergan, der Anne var født, og der de også hadde bodd et par år. Barnebarnet til Andreas og Anne, Lise Bråthen, som ble født i Stigsrudbråten i 1890 og bodde der hele livet, har fortalt om dette i en artikkel i heftet «Gamle minner».<ref>Lise Bråthen: «Husmannsminner» i heftet ''Gamle minner'' 2009, s. 51ff. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>

Andreas Trulsen kjøpte i 1879 eiendommen Haugsenga og flyttet dit, mens sønnen Kristian overtok i Stigsrudbråten. I 1890 fikk Kristian kjøpt eiendommen for 1000 kroner <ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20080104061340 Pantebok nr. 40, 1889-1892, s. 420ff, Ringerike sorenskriveri, AV/SAKO-A-105/G/Ga/Gaa/L0040]</ref> og plassen har vært sjøleid bruk etter det.

Kristians datter, Lise Bråthen, også nevnt over, har fortalt om sine barndomsminner fra Stigsrudbråten, gjengitt i «Gamle minner» i 2008.<ref>Lise Bråthen: «Barndomsminner fra århundreskiftet, 1890-1900» i heftet ''Gamle minner'' 2008, s. 45. Utgitt av TyriStranden historielag.</ref>

Stigsrudbråten har gnr. 268 bnr. 12.

== Se også==
* [[Husmannsplasser på Tyristrand og Nakkerud]].

== Referanser ==
{{reflist}}

== Eksterne lenker ==
* Stigsrudbråten i folketellingene av [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038083005477 1865], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf010521140054401875], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052781000684 1891], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037109000646 1900], [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036461004227 1910] og [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01073774000254 1920].
{{artikkelkoord|60.0678839|N|10.0260104|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Nakkerud]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
{{bm}}