Stivt havfruegras i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 17. nov. 2025 kl. 08:47

2025-11-17T08:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 08:47
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =1996		\| sist =1996
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Froskebittfamilien}}'''Stivt havfruegras'~~'' ''Najas marina~~'' er en art som vokser i ferskvann i [[Østfold]].		\|familie=Froskebittfamilien}}'''Stivt havfruegras''' er en art som vokser i ferskvann i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Stivt havfruegras er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden, 1 km-rute]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Stivt havfruegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Najas_marina.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. ~~Den~~ er ~~bare~~ funnet i Arekilen på Hvaler<ref>Artsdatabanken. Stivt havfruegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/272760,6549951/10/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144418%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Stivt havfruegras er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden, 1 km-rute]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Stivt havfruegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Najas_marina.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten er kun funnet i Arekilen, Hvaler<ref>Artsdatabanken. Stivt havfruegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/272760,6549951/10/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144418%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann ~~i men noe høyere pH og sammen med kransalger~~<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av [[Frederik Christian Schübeler\|Frederik C. Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik 1838. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten omtales ~~først~~ i litteraturen fra "Arekilen ~~paa Kirkøe (en af Hvaløerne"~~ i 1861 av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] ~~fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861~~ med F.C. Schübeler som kilde<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>.		Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av [[Frederik Christian Schübeler\|Frederik Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik 1838 Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten omtales i litteraturen først fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861 av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] med F.C. Schübeler som kilde<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes ~~som~~ sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stivt havfruegras ''Najas marina'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25845 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold ~~vurderes~~ den som kritisk truet (CR).		Arten regnes og sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stivt havfruegras ''Najas marina'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25845 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold fortjener den status som kritisk truet (CR).
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-11-13T15:06:58Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 15:06
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie=Froskebittfamilien}}'''Stivt havfruegras''' ''Najas marina'' er en art som vokser i ferskvann i [[Østfold]].		\|familie=Froskebittfamilien}}'''Stivt havfruegras''' ''Najas marina'' er en art som vokser i ferskvann i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Stivt havfruegras er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden, 1 km-rute]] i 1x1 km-skalaen~~. Den er bare funnet på Hvaler~~<ref>Stabbetorp, Odd. Stivt havfruegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Najas_marina.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Stivt havfruegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/272760,6549951/10/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144418%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Stivt havfruegras er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden, 1 km-rute]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Stivt havfruegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Najas_marina.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er bare funnet i Arekilen på Hvaler<ref>Artsdatabanken. Stivt havfruegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/272760,6549951/10/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144418%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann i men noe høyere pH og sammen med kransalger<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias ~~Numsen~~ Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>. Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38 Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av [[Frederik Christian Schübeler\|Frederik C. Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik 1838. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten omtales først i litteraturen fra "Arekilen paa Kirkøe (en af Hvaløerne" i 1861 av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861 med F.C. Schübeler som kilde<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ~~spontan og~~ sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stivt havfruegras ''Najas marina'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25845 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stivt havfruegras ''Najas marina'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25845 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I Østfold vurderes den som kritisk truet (CR).
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Kilder og litteratur */

2025-10-13T12:22:01Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 12:22
Linje 20:		Linje 20:
	Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>. Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, ~~38Herbarieark~~ av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>. Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38 Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-10-13T12:21:17Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 12:21
Linje 20:		Linje 20:
	Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>. Stivt havfruegras ble først samlet på Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>. Stivt havfruegras ble først samlet i Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-10-13T12:20:54Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 12:20
Linje 20:		Linje 20:
	Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.		Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref> . Stivt havfruegras ble først samlet på Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref>. Stivt havfruegras ble først samlet på Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Forvaltningsstatus */

2025-10-13T12:20:31Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 12:20
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =1996		\| sist =1996
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Froskebittfamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Froskebittfamilien}}'''Stivt havfruegras''' ''Najas marina'' er en art som vokser i ferskvann i [[Østfold]].

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som ~~benytter permanente lenker.~~

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn~~ i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold~~-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http:~~/~~/www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]~~. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen~~, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det~~ er ~~9 utbredelsestyper~~. ~~Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen~~. ~~For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Stivt havfruegras er hjemlig og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært sjelden, 1 km-rute]] i 1x1 km-skalaen. Den er bare funnet på Hvaler<ref>Stabbetorp, Odd. Stivt havfruegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Najas_marina.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref><ref>Artsdatabanken. Stivt havfruegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/272760,6549951/10/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144418%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Stivt havfruegras vokser på løs gjørme i ferskvann<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s. </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling~~ (~~ikke usikre bestemmelser, filtrer~~ i ~~Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted~~, ~~dato og samler. Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks. 10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.~~6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik~~: ~~Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital)~~.		Stivt havfruegras omtales først av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] fra Arekilen på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] i 1861<ref>Blytt, Mathias Numsen 1861. ''Norges flora'', ''eller Beskrivelser over de i Norge vildtvoxende Karplanter, tilligemed Angivelser af de geographiske Forholde, under hvilke de forekomme.'' I. deel: 1-386. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081712001\|side=380}}.</ref> . Stivt havfruegras ble først samlet på Arekilen på Hvaler 14. august 1838 av Frederik Schübeler<ref>Schübeler, Frederik, 38Herbarieark av stivt havfruegras samlet i kommune. [https://www.gbif.org/occurrence/1701366669 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold~~. ~~Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. ~~Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato~~, ~~eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842~~, ~~juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto~~ av ~~etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF)~~. ~~Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.~~

	~~Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien~~ og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter~~. ~~«Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Arten regnes som spontan og sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stivt havfruegras ''Najas marina'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/25845 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Stivt havfruegras | latinsknavn =''Najas marina'' L. | bilde = | bildetekst = | oppdatert =12.2.2025 | kart5x5 =Najas_marina.png | ruter5x5 =1 | kart1x1 =Najas_marina_1.png | ruter1x1 =1 | ruter01a =2 | først =1838 | sist =1996 | graf = |familie=Froskebittfamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger me…

2025-10-13T12:02:08Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn =Stivt havfruegras | latinsknavn =''Najas marina'' L. | bilde = | bildetekst = | oppdatert =12.2.2025 | kart5x5 =Najas_marina.png | ruter5x5 =1 | kart1x1 =Najas_marina_1.png | ruter1x1 =1 | ruter01a =2 | først =1838 | sist =1996 | graf = |familie=Froskebittfamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger me…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Stivt havfruegras
| latinsknavn =''Najas marina'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =12.2.2025
| kart5x5 =Najas_marina.png
| ruter5x5 =1
| kart1x1 =Najas_marina_1.png
| ruter1x1 =1
| ruter01a =2
| først =1838
| sist =1996
| graf =
|familie=Froskebittfamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/stivt_havfruegress Stivt havfruegras] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stivt_havfrugras&oldid=23446885 Stivt havfruegras] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Najas%20marina/99339 Stivt havfruegras] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]