Stokmarknes - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 25. mar. 2025 kl. 07:31

2025-03-25T07:31:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|~~Foto:~~ Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.		{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
			'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.

	I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. I 1816 fikk Christen Munch Grønbech bevilling av kongen til å drive kro, gjestgiveri og handel på Stokmarknes. Videre var en stesønn ved navn William Dahl Hals driver på stedet.		I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. I 1816 fikk Christen Munch Grønbech bevilling av kongen til å drive kro, gjestgiveri og handel på Stokmarknes. Videre var en stesønn ved navn William Dahl Hals driver på stedet.

Janes på 24. mar. 2025 kl. 19:53

2025-03-24T19:53:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 19:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.		{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.

	I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. I 1816 fikk Christen Munch Grønbech bevilling av kongen til å drive kro, gjestgiveri og handel på Stokmarknes. Videre var William Dahl Hals ~~handelsmann~~ på stedet.		I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. I 1816 fikk Christen Munch Grønbech bevilling av kongen til å drive kro, gjestgiveri og handel på Stokmarknes. Videre var en stesønn ved navn William Dahl Hals driver på stedet.

	Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].		Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].

Janes på 24. mar. 2025 kl. 17:30

2025-03-24T17:30:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 17:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.		{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.

	I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. ~~En W~~. Hals ~~var~~ handelsmann på stedet.		I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. I 1816 fikk Christen Munch Grønbech bevilling av kongen til å drive kro, gjestgiveri og handel på Stokmarknes. Videre var William Dahl Hals handelsmann på stedet.

	Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].		Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].

Siri Iversen: satt inn bilder

2025-02-06T09:33:06Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 09:33
Linje 9:		Linje 9:
	''[[Vesteraalens Avis]]''' gis ut fra Stokmarknes. [[Nord Universitet - Vesterålen]] og [[Nordlandssykehuset Vesterålen]] holder også til i tettstedet.		''[[Vesteraalens Avis]]''' gis ut fra Stokmarknes. [[Nord Universitet - Vesterålen]] og [[Nordlandssykehuset Vesterålen]] holder også til i tettstedet.

	Det [[nordsamisk]]e navnet på stedet er Njárga; dette er per 2018 ikke formelt vurdert for godkjenning.		Det [[nordsamisk]]e navnet på stedet er Njárga; dette er per 2018 ikke formelt vurdert for godkjenning.<gallery>
			Fil:Stokmarknes sykehus - no-nb digifoto 20151201 00006 NB MIT FNR 14372.jpg\|Stokmarknes sykehus i 1954. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket
			Fil:Hadsel prestegård.jpg\|Hadsel prestegård i Stokmarknes. Arkitekter [[August Nielsen (1877–1956)\|August Nielsen]] og [[Harald Sund]]. Foto: Ukjent/Digitaltmuseum.no.
			</gallery>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Siri Iversen: satt inn bilde

2025-02-06T09:28:25Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.		{{thumb\|Stokmarknes - no-nb digifoto 20141210 00151 NB MIT FNR 18474.jpg\|Stokmarknes i 1958\|Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.

	I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. En W. Hals var handelsmann på stedet.		I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. En W. Hals var handelsmann på stedet.

Janes på 5. feb. 2025 kl. 17:14

2025-02-05T17:14:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.		'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.

	I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].		I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Dets offisielle gamle navn var Stokmarken. En W. Hals var handelsmann på stedet.

			Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].

	Av næringsveier står særlig næringsmiddelindustrien sterkt i tettestedet, med bedrifter som fiskeforprodusenten [[Skretting (foretak)\|Skretting A/S]] og [[Nordlaks Produkter]]. Det er også en del verksteds- og trevareindustri.		Av næringsveier står særlig næringsmiddelindustrien sterkt i tettestedet, med bedrifter som fiskeforprodusenten [[Skretting (foretak)\|Skretting A/S]] og [[Nordlaks Produkter]]. Det er også en del verksteds- og trevareindustri.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: SSB Tettsteder 2016

2024-10-16T12:22:17Z

Robot: Erstatter mal: SSB Tettsteder 2016

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:22
Linje 14:		Linje 14:
	* {{WP-lenke\|Stokmarknes\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Stokmarknes\|nb}}.
	* {{Kartverket\|260956}}.		* {{Kartverket\|260956}}.
	* ~~{{SSB Tettsteder~~ 2016}}.		* Statistisk sentralbyrå: [http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2016-12-06?fane=tabell&sort=nummer&tabell=286024 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2016.].

	[[Kategori:Stokmarknes\| ]]		[[Kategori:Stokmarknes\| ]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

2024-01-12T13:23:22Z

Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:23
Linje 13:		Linje 13:
	* [https://snl.no/Stokmarknes Stokmarknes] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Stokmarknes Stokmarknes] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Stokmarknes\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Stokmarknes\|nb}}.
	* {{~~faktaark~~\|260956}}.		* {{Kartverket\|260956}}.
	* {{SSB Tettsteder 2016}}.		* {{SSB Tettsteder 2016}}.

Kallrustad: korr.

2022-08-29T09:30:40Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2022 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 ~~inbyggere~~ i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.		'''[[Stokmarknes]]''' er et [[tettsted]] og administrasjonssenteret i [[Hadsel kommune]] i [[Nordland]]. Per 1. januar 2016 var det 3336 innbyggere i tettstedet, av totalt omkring 8000 i kommunen. Stokmarknes ligger på nordøstsida av [[Hadseløya]] og på [[Børøya]], som er forbundet med bru over [[Børøysundet]]. Beliggenheten ved [[fylkesveg 82 (Nordland)]] og [[Stokmarknes lufthavn, Skagen]], samt det at Stokmarknes er anløpssted for [[Hurtigruta]], betyr at det et viktig kommunikasjonsknutepunkt.

	I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].		I 1776 fikk Stokmarknes status som priviligert handelssted, og mellom 1851 og 1939 ble det holdt årlige markeder der. Hurtigruta har ikke bare anløpssted i Stokmarknes, den har også sitt fødested der. Det var nemlig her [[Richard With]] grunnla [[Vesteraalens Dampskibsselskab]], som starta Hurtigruta, i 1881. I dag finner vi [[Hurtigrutemuseet]] med skipet [[M/S «Finnmarken» (hurtigruteskip)\|M/S «Finnmarken»]] her, samt kulturhuset [[Hurtigrutens Hus]] med kino, bibliotek og andre tilbud. Da stedet fikk dampskipskai i 1890-åra var det som et av de første stedene i Nord-Norge sammen med [[Svolvær]]; [[Bodø]], [[Tromsø]] og [[Hammerfest]] var senere ute. I [[folketellinga 1900]] ble Stokmarknes for første gang definert som et tettsted, med 273 innbyggere. Folketallet har siden økt, også i perioder hvor folketallet i Hadsel kommune totalt sett har gått ned. I 2000 bestemte Hadsels kommunestyre at Stokmarknes fikk [[bystatus]].

Cnyborg på 31. okt. 2018 kl. 09:50

2018-10-31T09:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2018 kl. 09:50
Linje 16:		Linje 16:
	* {{SSB Tettsteder 2016}}.		* {{SSB Tettsteder 2016}}.

			[[Kategori:Stokmarknes\| ]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	[[Kategori:Hadsel kommune]]		[[Kategori:Hadsel kommune]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|68.5656021\|N\|14.906088\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|68.5656021\|N\|14.906088\|Ø}}