Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 23. mar. 2026 kl. 14:45

2026-03-23T14:45:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:45
Linje 15:		Linje 15:
	\| gnr = 197		\| gnr = 197
	\| bnr =		\| bnr =
	\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01058216006694\|1801}}, {{ft-boks\|bf01036372022930\|1910}}		\| folketellinger= {{ft-boks\|bf01058216006694\|1801}}, {{ft-boks\|bf01038012009751\|1865}}, {{ft-boks\|bf01036372022930\|1910}}
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-03-23T14:44:27Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:44
Linje 60:		Linje 60:
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.
	* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}		* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}
	* {{folketelling\|bf01038012009751\|Store Bækkelaget\|1865\|Aker herred}}

	{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-03-23T14:44:02Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:44
Linje 59:		Linje 59:
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 347. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=373}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 347. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=373}}
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.
	* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}		* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}
			* {{folketelling\|bf01038012009751\|Store Bækkelaget\|1865\|Aker herred}}

	{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}

PaulVIF på 3. mar. 2026 kl. 13:55

2026-03-03T13:55:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 13:55
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr = 0198 Oslo		\| postnr = 0198 Oslo
	}}		}}
	~~{{thumb\|Dalheimveien Oslo 2013.jpg\|Området i dag, Dalheimveien og gårdsbygningene lå der hvor båtene med presenninger ligger.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}~~
	'''[[Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)\|Store Bekkelaget]]''', Oslo gnr. 197, var et lite gårdbruk og fiskeleie med bygninger innerst i Bekkelagsbukten på et området som etterat veien ble navnsatt fikk adresse [[Dalheimveien (Oslo)\|Dalheimveien]] 2 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] i [[Aker herred\|Aker kommune]]. Gårdens bygninger er revet.		'''[[Store Bekkelaget (Oslo gnr. 197)\|Store Bekkelaget]]''', Oslo gnr. 197, var et lite gårdbruk og fiskeleie med bygninger innerst i Bekkelagsbukten på et området som etterat veien ble navnsatt fikk adresse [[Dalheimveien (Oslo)\|Dalheimveien]] 2 på [[Bekkelaget (Oslo)\|Bekkelaget]] i [[Aker herred\|Aker kommune]]. Gårdens bygninger er revet.

Linje 38:		Linje 37:

	Etter Karis død overtok den 67 år gamle Johan Nicolai Laake bygselen og kjøpte husene. Han var opprinnelig skinnbereder i Christiania, har antakelig hatt en del penger, for han bygget et tilbygg til huset med kjeller og loft. Derimot har han neppe drevet gården eller fisket noe særlig effektivt, for husdyrbestanden var gått ned, og fiskeredskapen var helt forfallen ved hans død i 1768.		Etter Karis død overtok den 67 år gamle Johan Nicolai Laake bygselen og kjøpte husene. Han var opprinnelig skinnbereder i Christiania, har antakelig hatt en del penger, for han bygget et tilbygg til huset med kjeller og loft. Derimot har han neppe drevet gården eller fisket noe særlig effektivt, for husdyrbestanden var gått ned, og fiskeredskapen var helt forfallen ved hans død i 1768.
			{{thumb\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.jpg\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.\|Bekkelaget Vel}}
	Året før Laake døde, hadde en av hans døtre, Margrethe, giftet seg med [[Syver Christiansen (1716–1813)\|Syver Christiansen]] som blir reget som Bekkelagsslektens stamfar.		Året før Laake døde, hadde en av hans døtre, Margrethe, giftet seg med [[Syver Christiansen (1716–1813)\|Syver Christiansen]] som blir reget som Bekkelagsslektens stamfar.

	Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.		Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.
	~~{{thumb\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.jpg\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.\|Bekkelaget Vel}}~~
	I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.		I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.

Linje 48:		Linje 47:

	I 1923 ble området lagt ut av kommunen som båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].		I 1923 ble området lagt ut av kommunen som båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].

			== Galleri ==
			<gallery widths="275" heights="275">
			Fil:Bekkelagsbekken og Pareliusbekken.png\|Løpene til grensebekkene [[Bekkelagsbekken (Oslo)\|Bekkelagsbekken]] (i nord, øverst) og [[Pareliusbekken]] (i sør, nederst).<br><small>Kart:Utsnitt fra ''Historiske bekker og elver''/[[Oslo kommune]]</small>
			Fil:Dalheimveien Oslo 2013.jpg\|Området i dag, Dalheimveien og gårdsbygningene lå der hvor båtene med presenninger ligger.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Område */

2026-03-03T13:10:53Z

Område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 13:10
Linje 29:		Linje 29:

	== Område ==		== Område ==
	Gårdens område omfattet skråningen fra fjorden til [[Solveien (Oslo)\|Solveien]], og mellom Bekkelagsbekken i nord og Pareliusbekken ved dagens [[Ulvøybrua]] i sør. Grensen mot nord hadde blitt slått fast etter en rettssak i 1772 mellom [[Jomfrubråten (Oslo gnr. 152)\|Jomfrubråten]] og Store Bekkelaget at grensen mellom disse var langs Bekkelagsbekken.		Gårdens område omfattet skråningen fra fjorden til [[Solveien (Oslo)\|Solveien]], og mellom [[Bekkelagsbekken (Oslo)\|Bekkelagsbekken]] i nord og [[Pareliusbekken]] ved dagens [[Ulvøybrua]] i sør. Grensen mot nord hadde blitt slått fast etter en rettssak i 1772 mellom [[Jomfrubråten (Oslo gnr. 152)\|Jomfrubråten]] og Store Bekkelaget at grensen mellom disse var langs Bekkelagsbekken.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 1. mar. 2026 kl. 10:24

2026-03-01T10:24:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 10:24
Linje 42:		Linje 42:

	Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.		Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.
			{{thumb\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.jpg\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.\|Bekkelaget Vel}}
	I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.		I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.

PaulVIF: /* Historie */ språk

2026-02-28T15:08:47Z

Historie: språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 15:08
Linje 45:		Linje 45:
	I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.		I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.

	Da [[Aker herred\|Aker kommune]] i år 1917 ~~kjøpte forretningen~~, ~~fulgte tomten med. I tyveårene. Da brenselssalget overtatt~~ under [[første verdenskrig]] ~~av Aker kommune i 1917,~~ ble området ~~fra 1923~~ båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].		[[Aker herred\|Aker kommune]] kjøpte forretningen og tomten i 1917, som følge av reguleringen av reguleringen av brenselsforsyningen under [[første verdenskrig]].

			I 1923 ble området lagt ut av kommunen som båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Historie */

2026-02-28T08:36:12Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 08:36
Linje 43:		Linje 43:
	Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.		Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.

	I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.		I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.

	Da [[Aker herred\|Aker kommune]] i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene. Da brenselssalget overtatt under [[første verdenskrig]] av Aker kommune i 1917, ble området fra 1923 båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].		Da [[Aker herred\|Aker kommune]] i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene. Da brenselssalget overtatt under [[første verdenskrig]] av Aker kommune i 1917, ble området fra 1923 båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].

PaulVIF: /* Historie */

2026-02-28T07:40:43Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 07:40
Linje 33:		Linje 33:
	== Historie ==		== Historie ==
	{{utdypende artikkel\|Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene\|Syver Christiansen (1716–1813)}}		{{utdypende artikkel\|Kjeldearkiv:Bekkelaget gjennom tidene\|Syver Christiansen (1716–1813)}}
	Gården ble ryddet [[1613]] og tilhørte [[Oslo domkapittel]] og den første kjente bygskleren het Ole Gregersen som overtok gården i 1730. Ved denne anledningen ble også gården arrondert og fikk de grensene den hadde fram til den ble utparsellert, med den presiseringen av nordgrensen som kom i rettsaken i 1772. Ole Gregersen drev jordbruk og fiske. Etter at han døde i 1740, giftet enken Kari Clausdatter seg med Svend Halvorsen fra [[Nannestad kommune\|Nannestad]] som da overtok bygselen. Han døde i 1751, og enken Kari i 1755, og etter 25 år på stedet gikk hun under navnet ''Kari Bekkelaget''. På skiftet etter henne går det fam at huset da besto av storstue, dagligstue og kjøkken. Av uthus hadde hun en bod for fiskeredskap, en nordre og en søndre låve, stall og fjøs. Kreaturet omfattet en hest, fem kuer, seks sauer, to svin, og fiskeredskapen omfattet to nøter (en på 100 favner og en mindre) og to båter. Etter Karis død overtok den 67 år gamle Johan Nicolai Laake bygselen og kjøpte husene. Han var opprinnelig skinnbereder i Christiania, har antakelig hatt en del penger, for han bygget et tilbygg til huset med kjeller og loft. Derimot har han neppe drevet gården eller fisket noe særlig effektivt, for husdyrbestanden var gått ned, og fiskeredskapen var helt forfallen ved hans død i 1768.		Gården ble ryddet [[1613]] og tilhørte [[Oslo domkapittel]] og den første kjente bygskleren het Ole Gregersen som overtok gården i 1730. Ved denne anledningen ble også gården arrondert og fikk de grensene den hadde fram til den ble utparsellert, med den presiseringen av nordgrensen som kom i rettsaken i 1772. Ole Gregersen drev jordbruk og fiske.

			Etter at han døde i 1740, giftet enken Kari Clausdatter seg med Svend Halvorsen fra [[Nannestad kommune\|Nannestad]] som da overtok bygselen. Han døde i 1751, og enken Kari i 1755, og etter 25 år på stedet gikk hun under navnet ''Kari Bekkelaget''. På skiftet etter henne går det fam at huset da besto av storstue, dagligstue og kjøkken. Av uthus hadde hun en bod for fiskeredskap, en nordre og en søndre låve, stall og fjøs. Kreaturet omfattet en hest, fem kuer, seks sauer, to svin, og fiskeredskapen omfattet to nøter (en på 100 favner og en mindre) og to båter.

			Etter Karis død overtok den 67 år gamle Johan Nicolai Laake bygselen og kjøpte husene. Han var opprinnelig skinnbereder i Christiania, har antakelig hatt en del penger, for han bygget et tilbygg til huset med kjeller og loft. Derimot har han neppe drevet gården eller fisket noe særlig effektivt, for husdyrbestanden var gått ned, og fiskeredskapen var helt forfallen ved hans død i 1768.

	Året før Laake døde, hadde en av hans døtre, Margrethe, giftet seg med [[Syver Christiansen (1716–1813)\|Syver Christiansen]] som blir reget som Bekkelagsslektens stamfar.		Året før Laake døde, hadde en av hans døtre, Margrethe, giftet seg med [[Syver Christiansen (1716–1813)\|Syver Christiansen]] som blir reget som Bekkelagsslektens stamfar.

PaulVIF: /* Historie */

2026-02-28T07:39:54Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2026 kl. 07:39
Linje 39:		Linje 39:
	Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.		Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.

	I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle ~~husene~~ ble snart revet. Da [[Aker herred\|Aker kommune]] i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene. Da brenselssalget overtatt under [[første verdenskrig]] av Aker kommune i 1917, ble området fra 1923 båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].		I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til J.A. Stampe. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.

			Da [[Aker herred\|Aker kommune]] i år 1917 kjøpte forretningen, fulgte tomten med. I tyveårene. Da brenselssalget overtatt under [[første verdenskrig]] av Aker kommune i 1917, ble området fra 1923 båthavn for [[Bekkelaget båtforening]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:44
Linje 60:		Linje 60:
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.
	* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}		* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}
	* {{folketelling\|bf01038012009751\|Store Bækkelaget\|1865\|Aker herred}}

	{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 14:44
Linje 59:		Linje 59:
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 347. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=373}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]], s. 347. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001\|side=373}}
	* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.		* ''Bekkeleiene, fiskerlaget : Bekkelagets vel 1892-1992'', ss. 17–27, 30–31. Utg. Bekkelagets Vel. Bekkelaget. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030748019\|side=20}}.
	* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}		* {{folketelling\|bf01058216006694\|Bekkelauget\|1801\|Aker prestegjeld}}
			* {{folketelling\|bf01038012009751\|Store Bækkelaget\|1865\|Aker herred}}

	{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.87769650595688\|N\|10.7751202583313\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 10:24
Linje 42:		Linje 42:

	Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.		Ved skjøte 5. mai 1840 solgte Oslo domkapittel gården til Bernt Syversen. Den tilfalt ved hans død sønnen Christian Berntsen ved hjemmel av 20. november 1844. Allerede året etter solgte han ut størstedelen av gården, det vil si området fra dagens [[Alvheimveien (Oslo)\|Alvheimveien]] og nordover. Dette området fikk bruksnummer 1 og ble fra 1850-åra utparsellert, etter at [[Mosseveien (Oslo)\|Ljabrochausseen]] hadde åpnet i 1849. Utparselleringen gikk gjerne til velstående Christianiaboere som kjøpte tomter til oppføring av sommerboliger.
			{{thumb\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.jpg\|Bækkelaget Kul- og Vedforretning.\|Bekkelaget Vel}}
	I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.		I 1866 gikk hovedbølet, med bruksnummer 2, videre til hans sønn Syver Syversen. I [[1895]] solgte han hovedbølet til [[Johannes Andreas Stampe (1853–1929)\|J.A. Stampe]]. Han begynte [[Bækkelaget Kul- og Vedforretning]] der, og de gamle gårdshusene ble snart revet og erstattet med en stor lagerbygning.