Store Botn (Hamarøy gnr. 268) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: se også

2024-06-06T11:43:13Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 11:43
Linje 26:		Linje 26:

	Jordsmonnet i Botn består av mineraljord fra forvitring og isavleiring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels til høy [[bonitet]].		Jordsmonnet i Botn består av mineraljord fra forvitring og isavleiring, med sterke innslag og områder med organisk jord. Man regner derfor med at gården har middels til høy [[bonitet]].

			Se også [[Slektshistorie for Botn og Botnøy (Hamarøy gnr. 268 og 269)\|Slektshistorie for Botn og Botnøy]].

	== Botn i de eldste tider ==		== Botn i de eldste tider ==

Marianne Wiig på 28. mai 2024 kl. 13:40

2024-05-28T13:40:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 13:40
Linje 101:		Linje 101:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.1784548\|N\|16.0277881\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.1784548\|N\|16.0277881\|Ø}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Kallrustad på 27. mai 2024 kl. 11:41

2024-05-27T11:41:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Kallrustad: /* Deling */

2024-05-23T11:58:13Z

Deling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:58
Linje 79:		Linje 79:

	* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1)\|Store Botn (bnr. 1)]]		* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1)\|Store Botn (bnr. 1)]]
	*		* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/2)\|Store Botn (bnr. 2)]]
			* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/3)\|Store Botn (bnr. 3)]]
			* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/4)\|Store Botn (bnr. 4)]]
			* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/5)\|Store Botn (bnr. 5)]]
			* [[Botnøya (Hamarøy gnr. 268/6)\|Botnøya (bnr. 6)]]
			* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/7)\|Store Botn (bnr. 7)]]
			* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/8)\|Store Botn (bnr. 8)]]

	Bnr. 9 '''Nybø''' ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,65 mark i skyld, 14. september 1893. Gården var eid og drevet av Søren Kristoffersen. Etter hans og konas bortgang ble skjøtet overdratt til sønnen Kristoffer Sørensen. Siden 1974 har Roald, Søren, Ragnar, Ingvald, og Synnøve Sørensen, og Erna Andersen vært eiere av det 0,65 mark store bruket i ''Botn.''		Bnr. 9 '''Nybø''' ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,65 mark i skyld, 14. september 1893. Gården var eid og drevet av Søren Kristoffersen. Etter hans og konas bortgang ble skjøtet overdratt til sønnen Kristoffer Sørensen. Siden 1974 har Roald, Søren, Ragnar, Ingvald, og Synnøve Sørensen, og Erna Andersen vært eiere av det 0,65 mark store bruket i ''Botn.''
Linje 89:		Linje 91:
	Bnr. 10 '''Skogly''' ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,03 mark i skyld, i 1910. Samme år solgte Peder Magnus Johansen eiendommen til Levion K. Karlsen for 200,- kr, som i 2009 fremdeles sto oppført som eier i matrikkelen.		Bnr. 10 '''Skogly''' ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,03 mark i skyld, i 1910. Samme år solgte Peder Magnus Johansen eiendommen til Levion K. Karlsen for 200,- kr, som i 2009 fremdeles sto oppført som eier i matrikkelen.

	Fram mot 1950 ble det skilt ut hele 13 nye eiendommer i Botn, noe som brakte det totale antallet bruk til 23. Utviklinga mot et tettsted stoppet deretter totalt opp. Først på 1970- og 1980-tallet ble det etablert nye eiendommer på gården, totalt 22. I 1995 ble bnr. 46 skilt ut fra bnr. 1 som foreløpig siste eiendom.		Fram mot 1950 ble det skilt ut hele 13 nye eiendommer i Botn, noe som brakte det totale antallet bruk til 23. Utviklinga mot et tettsted stoppet deretter totalt opp. Først på 1970- og 1980-tallet ble det etablert nye eiendommer på gården, totalt 22. I 1995 ble bnr. 46 skilt ut fra bnr. 1 som foreløpig siste eiendom.



	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: /* Deling */

2024-05-23T11:55:11Z

Deling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:55
Linje 77:		Linje 77:

	I løpet av 1800-tallet ble disse bruka skilt ut med egne bruksnummer:		I løpet av 1800-tallet ble disse bruka skilt ut med egne bruksnummer:

			* [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1)\|Store Botn (bnr. 1)]]
			*

Kallrustad på 23. mai 2024 kl. 11:54

2024-05-23T11:54:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:54
Linje 76:		Linje 76:
	== Deling ==		== Deling ==

	~~== '''Andre oppdelinger''' ==~~		I løpet av 1800-tallet ble disse bruka skilt ut med egne bruksnummer:
	~~Bnr. 9 ''Nybø ''~~ble skilt ut ~~fra bnr. 3,~~ med 0,65 mark i skyld, 14. september 1893. Gården var eid og drevet av Søren Kristoffersen. Etter hans og konas bortgang ble skjøtet overdratt til sønnen Kristoffer Sørensen. Siden 1974 har Roald, Søren, Ragnar, Ingvald, og Synnøve Sørensen, og Erna Andersen vært eiere av det 0,65 mark store bruket i ''Botn.''

	Bnr. 10 ''Skogly ''ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,03 mark i skyld, i 1910. Samme år solgte Peder Magnus Johansen eiendommen til Levion K. Karlsen for 200,- kr, som i 2009 fremdeles sto oppført som eier i matrikkelen.

	Fram mot 1950 ble det skilt ut hele 13 nye eiendommer i ''Botn'', noe som brakte det totale antallet bruk til 23. Utviklinga mot et tettsted stoppet deretter totalt opp. Først på 1970- og 1980-tallet ble det etablert nye eiendommer på gården, totalt 22. I 1995 ble bnr. 46 skilt ut fra bnr. 1 som foreløpig siste eiendom.

			Bnr. 9 '''Nybø''' ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,65 mark i skyld, 14. september 1893. Gården var eid og drevet av Søren Kristoffersen. Etter hans og konas bortgang ble skjøtet overdratt til sønnen Kristoffer Sørensen. Siden 1974 har Roald, Søren, Ragnar, Ingvald, og Synnøve Sørensen, og Erna Andersen vært eiere av det 0,65 mark store bruket i ''Botn.''

			Bnr. 10 '''Skogly''' ble skilt ut fra bnr. 6, med 0,03 mark i skyld, i 1910. Samme år solgte Peder Magnus Johansen eiendommen til Levion K. Karlsen for 200,- kr, som i 2009 fremdeles sto oppført som eier i matrikkelen.

			Fram mot 1950 ble det skilt ut hele 13 nye eiendommer i Botn, noe som brakte det totale antallet bruk til 23. Utviklinga mot et tettsted stoppet deretter totalt opp. Først på 1970- og 1980-tallet ble det etablert nye eiendommer på gården, totalt 22. I 1995 ble bnr. 46 skilt ut fra bnr. 1 som foreløpig siste eiendom.

Kallrustad: /* Det brenner hos Trond Olsen */

2024-05-23T11:51:24Z

Det brenner hos Trond Olsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:51
Linje 57:		Linje 57:

	== Det brenner hos Trond Olsen ==		== Det brenner hos Trond Olsen ==
	Trond Olsen møtte til høsttinget 26. oktober 1748 med håp om å søke oppreising hos kongen i [[København]]. Fremmøtet hadde sin bakgrunn i et branntilløp 27. juli samme år. Tingboka forteller at; ”Trond Olsen fremkom for retten […] og beklaget sig over at lørdag 27. juli sistledne, da han med sin hustru hadde reist fra sit hus for at søge kirke, en oppkommen ildvaade i hans påkostede gård Botten, og afbrendte 3 huse nemlig; et timret ildhusus og 2 skjaaer. I di 2 siste huse hadde han hat klær og hva føde han skulde nære og opholde sig af […]. Intet blev berget da det paa gaarden allene var hiemme hans alle fast myndige børn. Han ber om tinging paa branden for at søge kongen om nogen opreisning for sig.” Ved sommertinget 16. juni 1753 begjærte Trond videre vitner på at han hadde bygselsrett til 2 bruk i ~~</nowiki>''~~Botn''. Bakgrunnen for hans oppmøte på tinget var at bygsels-seddelen, som han ble tildelt av fogd Myhre i 1745, hadde gått tapt under brannen i 1748. Retten til å drive gårdsbruk i ''Botn ''var dermed tilnærmet bare knyttet opp mot et papir signert med blekk og segl. Historien om Trond Olsen viser oss at leilendingenes rettigheter var langt fra trygge og evigvarende. Vi ser også hvor skjebnesvangert det ble å la barna passe huset og ovnen mens han selv og kona Ane dro til kirka. Mangelen på fullverdige forsikringsordninger medførte at Trond Olsen trolig aldri fikk tjent inn de verdiene som gikk opp i røyk i brannen i 1748. Både Trond og Ane gikk bort i 1768.		Trond Olsen møtte til høsttinget 26. oktober 1748 med håp om å søke oppreising hos kongen i [[København]]. Fremmøtet hadde sin bakgrunn i et branntilløp 27. juli samme år. Tingboka forteller at; ”Trond Olsen fremkom for retten […] og beklaget sig over at lørdag 27. juli sistledne, da han med sin hustru hadde reist fra sit hus for at søge kirke, en oppkommen ildvaade i hans påkostede gård Botten, og afbrendte 3 huse nemlig; et timret ildhusus og 2 skjaaer. I di 2 siste huse hadde han hat klær og hva føde han skulde nære og opholde sig af […]. Intet blev berget da det paa gaarden allene var hiemme hans alle fast myndige børn. Han ber om tinging paa branden for at søge kongen om nogen opreisning for sig.” Ved sommertinget 16. juni 1753 begjærte Trond videre vitner på at han hadde bygselsrett til to bruk i Botn. Bakgrunnen for hans oppmøte på tinget var at bygsels-seddelen, som han ble tildelt av fogd Myhre i 1745, hadde gått tapt under brannen i 1748. Retten til å drive gårdsbruk i Botn var dermed tilnærmet bare knyttet opp mot et papir signert med blekk og segl. Historien om Trond Olsen viser oss at leilendingenes rettigheter var langt fra trygge og evigvarende. Vi ser også hvor skjebnesvangert det ble å la barna passe huset og ovnen mens han selv og kona Ane dro til kirka. Mangelen på fullverdige forsikringsordninger medførte at Trond Olsen trolig aldri fikk tjent inn de verdiene som gikk opp i røyk i brannen i 1748. Både Trond og Ane gikk bort i 1768.

	== Fram mot 1800 ==		== Fram mot 1800 ==

Kallrustad: /* 1800-tallet */

2024-05-23T11:48:15Z

1800-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:48
Linje 72:		Linje 72:
	Over de neste femten årene drev Ribor Pedersdatter og Christopher Pedersen lnr. 246 og 247 sammen, men fra 6. juni 1818 ble bygselsseddelen på lnr. 246 overført til Peder Johnsen. Peder f. 1783, var gift med Gunnild Olsdatter f. 1790 fra ''Gressvik'' i Tysfjord. I ''Botn ''fikk de barna; Amund f. 1815, Karen f. 1816, Brynhild Marie f. 1823, og Niels f. 1824.		Over de neste femten årene drev Ribor Pedersdatter og Christopher Pedersen lnr. 246 og 247 sammen, men fra 6. juni 1818 ble bygselsseddelen på lnr. 246 overført til Peder Johnsen. Peder f. 1783, var gift med Gunnild Olsdatter f. 1790 fra ''Gressvik'' i Tysfjord. I ''Botn ''fikk de barna; Amund f. 1815, Karen f. 1816, Brynhild Marie f. 1823, og Niels f. 1824.

	I forbindelse med matrikkel-arbeidet i Tysfjord i 1820 ble det utarbeidet en forhandlingsprotokoll, hvor gårdenes tilstand og beskaffenheter ble beskrevet. Her kan vi lese at matr.nr. 149 ''Botn'', som fremdeles var taksert til 1 ½ våg, besto av statlig og privateid eiendom. Gården hadde tre oppsittere som til sammen sørget for å så ½ tønne rug og 4 tønner bygg, som hver ga 3 fold. Dette til tross for at jordsmonnet var tørt og dårlig egnet til korndyrking. Husdyrholdet var blant de høyeste i fjorden, hvor de tre brukerne til sammen holdt 3 hester, 8 kyr, 2 kalver og 36 småfe. Dette kom blant annet av at havnegangen var god. Skogen sørget også for tilstrekkelig med brensel og tømmer til husreparasjoner. Da det også ble kokt ½ tønne multegrøt til salg hver høst ble ''Botn ''gitt proporsjonstallet 13. Dette var å regne for gjennomsnittlig blant Tysfjord-gårdene.		I forbindelse med matrikkel-arbeidet i Tysfjord i 1820 ble det utarbeidet en forhandlingsprotokoll, hvor gårdenes tilstand og beskaffenheter ble beskrevet. Her kan vi lese at matr.nr. 149 Botn, som fremdeles var taksert til 1 ½ våg, besto av statlig og privateid eiendom. Gården hadde tre oppsittere som til sammen sørget for å så ½ tønne rug og 4 tønner bygg, som hver ga 3 fold. Dette til tross for at jordsmonnet var tørt og dårlig egnet til korndyrking. Husdyrholdet var blant de høyeste i fjorden, hvor de tre brukerne til sammen holdt 3 hester, 8 kyr, 2 kalver og 36 småfe. Dette kom blant annet av at havnegangen var god. Skogen sørget også for tilstrekkelig med brensel og tømmer til husreparasjoner. Da det også ble kokt ½ tønne [[multegrøt]] til salg hver høst ble Botn gitt proporsjonstallet 13. Dette var å regne for gjennomsnittlig blant Tysfjord-gårdene.

	~~Vi vil i de neste delene av teksten se på hvordan de ulike brukene under matr.nr. 149 ''Botn ''utviklet seg fram mot det 21. århundret.~~


			== Deling ==

	== '''Andre oppdelinger''' ==		== '''Andre oppdelinger''' ==

Kallrustad: /* BOTN STORE */

2024-05-23T09:11:32Z

BOTN STORE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:11
Linje 76:		Linje 76:
	Vi vil i de neste delene av teksten se på hvordan de ulike brukene under matr.nr. 149 ''Botn ''utviklet seg fram mot det 21. århundret.		Vi vil i de neste delene av teksten se på hvordan de ulike brukene under matr.nr. 149 ''Botn ''utviklet seg fram mot det 21. århundret.

	~~= '''BOTN STORE''' =~~
	*Gnr. 268 Bnr. 8
	*med 1,05 mark i skyld
	*Matr.nr. 149 L.nr. 248 b
	*med 1 ort 11 skilling i skyld

	~~Bnr. 8 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''.~~

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

	~~== '''1870-tallet''' ==~~
	17. september 1870 ble skjøtet på lnr. 248 b overført til Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Etter å ha drevet bruket som ungkar i fire år, giftet han seg i 1874 med Beret Tobiasdatter f. 1853. Ved folketellinga i 1875 hadde paret fått datteren Julie Karoline f. 1875. Over de neste årene kom også; Johan Vinter f. 1877, Kristen Pareli f. 1880, og Theodor Pareli f. 1889 til verden. Gården ble drevet med 1 hest, 4 kyr og 20 sauer, ei besetning familien delte med Jakobs bror, Karl Jonassen, på lnr. 248 a.

	I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.

	~~Enkemann Jakob drev gårdsbruk i ''Botn ''fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.~~

	~~== '''1900-tallet''' ==~~
	Johan Vinter Jakobsen giftet seg med Jenny Dorthea Levionsdatter f. 1883 fra ''Storjord'', i 1909. Ved folketellinga i 1910 hadde paret fått sønnen Bjarne f. 1910. De livnærte seg av jordbruk og fiske, mens man kan lese at Jakob Jonassen var bosatt hos dem, og arbeidet på fabrikk.

	I løpet av 1920- og 1930-tallet ble det skilt ut tre bruk fra bnr. 8. 28. september 1929 ble 0,04 mark avsett til bnr. 12 ''Teigen'', mens bnr. 13 ''Botnøy ''ble skilt ut året etter med 0,10 mark i skyld. Med befolkningsøkinga i regionen ble det stadig mindre tilgjengelig dyrkingsjord. Fiskeriene fikk derfor en stadig viktigere plass i husholdningsøkonomien. Vi ser derfor at det ble langt vanligere å dele opp eiendommene i hustomter framfor småbruk. 9. september 1938 ble bnr. 21 ''Heldbakk ''skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siste gang Johan Jakobsen ble nevnt i kildene var i 1950, da han ble oppført som eier av bnr. 8 i prøvematrikkelen.

	~~7. april 1953 ble skjøtet på ''Botn store ''solgt til Bjarne Jakobsen for 5000,- kr. I tillegg til kjøpesummen måtte Bjarne betale et årlig kårbrev til sine foreldre.~~

	I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i ''Botn''.

	== '''Andre oppdelinger''' ==		== '''Andre oppdelinger''' ==

Kallrustad: /* BOTN STORE */

2024-05-23T09:09:48Z

BOTN STORE

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:09
Linje 75:		Linje 75:

	Vi vil i de neste delene av teksten se på hvordan de ulike brukene under matr.nr. 149 ''Botn ''utviklet seg fram mot det 21. århundret.		Vi vil i de neste delene av teksten se på hvordan de ulike brukene under matr.nr. 149 ''Botn ''utviklet seg fram mot det 21. århundret.

	~~= '''BOTN STORE''' =~~
	*Gnr. 268 Bnr. 7
	*med 1,05 mark i skyld
	*Matr.nr. 149 L.nr. 248 a
	*med 1 ort 11 skilling i skyld.

	~~Bnr. 7 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''.~~

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

	~~== '''1870-tallet''' ==~~
	Gjennom årene på lnr. 248 fikk Jonas og Anne to barn; Oline Fredrikke f. 1861, og Tobias f. 1863. Fra sitt tidligere ekteskap med Pernilla Persdatter var Jonas far til; Anna f. 1848, Karl Peder f. 1850, Ingeborg Hanna f. 1852, Jacob Marthin Winther f. 1853, Jacob Kristian Andreas f. 1858, og Karen Anne f. 1858. 17. september 1870 solgte Jonas Knudsen gården i ''Botn ''<nowiki>til sine to sønner Karl og Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Karl Jonassen ble eier av lnr. 248 a [bnr. 7]. Her drev han lenge gårdsdrift som ungkar. Ved folketellinga i 1875 var tjenestejenta Kristine Tobiasdatter i arbeid hos Karl, som livnærte seg som fisker, og delte gårdsdrifta sammen med sin bror Jakob. De to brukene hadde til sammen 1 hest, 4 kyr og 20 sauer. </nowiki>

	I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.

	~~== '''1900-tallet''' ==~~
	I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i ''Store botn ''etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for familie-planlegging. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.

	I løpet va 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 ''Teigen ''skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble kilt ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 ''Botnøy''. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7 ''Botn store''. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på ''Storjord ''stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i ''Botn''.

	= '''BOTN STORE''' =		= '''BOTN STORE''' =