Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Den nyere tid */

2024-05-23T11:45:29Z

Den nyere tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:45
Linje 57:		Linje 57:

	== Den nyere tid ==		== Den nyere tid ==
	Et kjennetegn ved Hans Levionsens eierskap i ''Botn ''er den tiltagende ~~opp-delinga~~ av bnr. 1. Fra 1929 til 1949 ble det skilt ut syv mindre eiendommer, blant annet hustomter til barna. 16. august 1929 ble bnr. 14 ''Myrvang ''skilt ut med 0,08 mark i skyld. Samme dato ble sønnen Karl Hansen gitt skjøtet på eiendommen med rett til nausttomt, veirett, tilgang til brønn og beiterett i utmarka. 13. januar 1933 ble så bnr. 15 ''Skillhaug ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Også her ble Karl Hansen eier.		Et kjennetegn ved Hans Levionsens eierskap i Botn er den tiltagende oppdelinga av bnr. 1. Fra 1929 til 1949 ble det skilt ut syv mindre eiendommer, blant annet hustomter til barna. 16. august 1929 ble bnr. 14 ''Myrvang ''skilt ut med 0,08 mark i skyld. Samme dato ble sønnen Karl Hansen gitt skjøtet på eiendommen med rett til nausttomt, veirett, tilgang til brønn og beiterett i utmarka. 13. januar 1933 ble så bnr. 15 ''Skillhaug ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Også her ble Karl Hansen eier.

	Da Hans Levionsen gikk bort i 1934, ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 Botn store i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i Botn.		Da Hans Levionsen gikk bort i 1934, ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 Botn store i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i Botn.

Kallrustad: /* Deling */

2024-05-23T11:45:02Z

Deling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:45
Linje 42:		Linje 42:
	Etter ekteskapsinngåelsen og overføringa av skjøtet til Nils Pedersen, ble det bestemt at lnr. 246 skulle skylddeles. 7. oktober 1874 ble lnr 246 b skilt ut med 1 ort 10 skilling i skyld og Nils Pedersen som bruker og eier. Levion Karlsen satt dermed igjen med lnr. 246 a med 1 ort 13 skilling i skyld.		Etter ekteskapsinngåelsen og overføringa av skjøtet til Nils Pedersen, ble det bestemt at lnr. 246 skulle skylddeles. 7. oktober 1874 ble lnr 246 b skilt ut med 1 ort 10 skilling i skyld og Nils Pedersen som bruker og eier. Levion Karlsen satt dermed igjen med lnr. 246 a med 1 ort 13 skilling i skyld.

	Den videre fortellinga om Johanna Elea og Nils er å finne under [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/2)\|bnr. 2].		Den videre fortellinga om Johanna Elea og Nils er å finne under [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/2)\|bnr. 2]].

	== Fram mot 1900 ==		== Fram mot 1900 ==

Kallrustad på 23. mai 2024 kl. 09:59

2024-05-23T09:59:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:59
Linje 23:		Linje 23:

	'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1)\|Store Botn]]''' (gnr. 268/1) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]].		'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1)\|Store Botn]]''' (gnr. 268/1) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]].

			== Skyld ==

	*1,61 mark i skyld		*1,61 mark i skyld

Kallrustad på 23. mai 2024 kl. 09:56

2024-05-23T09:56:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	= '''~~BOTN STORE~~''' =		{{Infoboks gard
	*Gnr. 268 ~~Bnr~~. 1		\| målform = nb
	*~~med~~ 1,61 mark i skyld		\| bgfarge =
			\| navn = Store Botn
			\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| sokn =
			\| sted =
			\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
			\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
			\| gnr = 268
			\| bnr = 1
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

			'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/1)\|Store Botn]]''' (gnr. 268/1) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]].

			*1,61 mark i skyld
	*Matr.nr. 149 L.nr. 246		*Matr.nr. 149 L.nr. 246
	*med 2 ort 23 skilling i skyld		*med 2 ort 23 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 bismerpund 12 mark		*Gammel skyld 1 bismerpund 12 mark

	== ~~'''~~Gårdshistorie ~~for Botn store'''~~ ==		== Gårdshistorie ==
	Lnr. 246 ~~''Botn Stor ''~~ble etablert som en egen gårdpart under matr.nr. 149 allerede ved slutten av 1600-tallet. ~~Som vi har sett, ble lnr~~. 248 solgt til privat eie like før 1800, mens staten fortsatte å bygsle bort lnr. 246 til nye leilendinger. 2. oktober 1850 ble det gjennomført ei utskifting av eiendommene i ''Botn'', noe som dannet grunnlaget for det senere salget av kron-godset. Vi mangler informasjon om leilendingene på lnr. 246 mellom 1820 og 1860, men fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 vet vi at Jørgen Karlsen var oppsitter av bruket. Gården hadde i alt 20 mål dyrket åker og eng, noe som dannet grunnlaget for å så ½ tønne korn og sette 3 tønner poteter. Her kunne en forvente seg ei avkastning på 6 fold. Høyavlingene er ikke oppgitt, men Jørgen hadde til-strekkelig med fôr til 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Av andre beskaffenheter ble skogen tilhørende lnr. 246 taksert til 25 spesidaler, og multebærmyrene taksert til 2 spesidaler.		Lnr. 246 «Botn Stor» ble etablert som en egen gårdpart under matr.nr. 149 allerede ved slutten av 1600-tallet. Lnr. 248 solgt til privat eie like før 1800, mens staten fortsatte å bygsle bort lnr. 246 til nye leilendinger. 2. oktober 1850 ble det gjennomført ei utskifting av eiendommene i ''Botn'', noe som dannet grunnlaget for det senere salget av kron-godset. Vi mangler informasjon om leilendingene på lnr. 246 mellom 1820 og 1860, men fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 vet vi at Jørgen Karlsen var oppsitter av bruket. Gården hadde i alt 20 mål dyrket åker og eng, noe som dannet grunnlaget for å så ½ tønne korn og sette 3 tønner poteter. Her kunne en forvente seg ei avkastning på 6 fold. Høyavlingene er ikke oppgitt, men Jørgen hadde til-strekkelig med fôr til 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Av andre beskaffenheter ble skogen tilhørende lnr. 246 taksert til 25 spesidaler, og multebærmyrene taksert til 2 spesidaler.

	== ~~'''~~Første selveier ~~'''~~ ==		== Første selveier ==
	3. februar 1864 var leilendingstida over på lnr. 246. Ole Andreas Larsen fra ''Kikvik ''mottok nå kongeskjøte på eiendommen for 358 spesidaler. Kjøpet ble foretatt som et utlegg for brødrene Levion f. 1838, og Jørgen Karlsen f. 1836, som 3. oktober 1867 betalte tilbake de 358 spesidalerne til Ole Andreas. I folketellinga for 1865 kan vi lese at de to brødrene alt var oppført som selveiere. Sammen med søsteren Martine f. 1840, og tjenestejenta alene Olsdatter f. 1835, ble det selveide bruket drevet med 1 hest, 5 kyr og 14 sauer på båsen. Her ble også sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter.		3. februar 1864 var leilendingstida over på lnr. 246. Ole Andreas Larsen fra ''Kikvik ''mottok nå kongeskjøte på eiendommen for 358 spesidaler. Kjøpet ble foretatt som et utlegg for brødrene Levion f. 1838, og Jørgen Karlsen f. 1836, som 3. oktober 1867 betalte tilbake de 358 spesidalerne til Ole Andreas. I folketellinga for 1865 kan vi lese at de to brødrene alt var oppført som selveiere. Sammen med søsteren Martine f. 1840, og tjenestejenta alene Olsdatter f. 1835, ble det selveide bruket drevet med 1 hest, 5 kyr og 14 sauer på båsen. Her ble også sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter.

	Både Levion og Jørgen Karlsen giftet seg i 1868. Levion ble gift med Johanne Katerina Marie Berg Hansdatter f. 1844, fra Hamarøy. I løpet av de neste 24 årene kom; Konrad f. 1868, Anna Maria f. 1869, Martin Angell Ursin f. 1871, Hans Kristian f. 1873, Hans f. 1875, Julie Lind f. 1877, Johan Lund f. 1878, Oluf Severin f. 1880, Mina f. 1882, Teodore Pauline f. 1884, Konrad Martin f. 1886, Konrad f. 1887, Ragna f. 1889, og Karoline Helmine f. 1892, til verden. Jørgen Schrøder Lind Karlsen giftet seg i 1868 med Johanna Elea Mikalsdatter f. 1845, fra Hamarøy. Paret fikk sønnen Martinius Meyer i februar 1869 før Jørgen døde, i en alder av 33 år, i mars samme år. Enka Johanna Elea forble i enkestanden fram til november 1874, da hun giftet seg med Nils Pedersen f. 1835, fra Jemtland i Sverige. Etter ekteskapsinn-gåelsen ble Johannas halvdel i lnr. 246 overført til ektemannen for 250 spesidaler. Paret fikk senere tre barn sammen; Agnes Julie f. 1874, Orion Parelius f. 1876, og Joakime Olea f. 1878.		Både Levion og Jørgen Karlsen giftet seg i 1868. Levion ble gift med Johanne Katerina Marie Berg Hansdatter f. 1844, fra Hamarøy. I løpet av de neste 24 årene kom; Konrad f. 1868, Anna Maria f. 1869, Martin Angell Ursin f. 1871, Hans Kristian f. 1873, Hans f. 1875, Julie Lind f. 1877, Johan Lund f. 1878, Oluf Severin f. 1880, Mina f. 1882, Teodore Pauline f. 1884, Konrad Martin f. 1886, Konrad f. 1887, Ragna f. 1889, og Karoline Helmine f. 1892, til verden. Jørgen Schrøder Lind Karlsen giftet seg i 1868 med Johanna Elea Mikalsdatter f. 1845, fra Hamarøy. Paret fikk sønnen Martinius Meyer i februar 1869 før Jørgen døde, i en alder av 33 år, i mars samme år. Enka Johanna Elea forble i enkestanden fram til november 1874, da hun giftet seg med Nils Pedersen f. 1835, fra Jemtland i Sverige. Etter ekteskapsinn-gåelsen ble Johannas halvdel i lnr. 246 overført til ektemannen for 250 spesidaler. Paret fikk senere tre barn sammen; Agnes Julie f. 1874, Orion Parelius f. 1876, og Joakime Olea f. 1878.

	== ~~'''Botn store deles '''~~ ==		== Deling ==
	Etter ekteskapsinngåelsen og overføringa av skjøtet til Nils Pedersen, ble det bestemt at lnr. 246 skulle skylddeles. 7. oktober 1874 ble lnr 246 b skilt ut med 1 ort 10 skilling i skyld og Nils Pedersen som bruker og eier. Levion Karlsen satt dermed igjen med lnr. 246 a med 1 ort 13 skilling i skyld.		Etter ekteskapsinngåelsen og overføringa av skjøtet til Nils Pedersen, ble det bestemt at lnr. 246 skulle skylddeles. 7. oktober 1874 ble lnr 246 b skilt ut med 1 ort 10 skilling i skyld og Nils Pedersen som bruker og eier. Levion Karlsen satt dermed igjen med lnr. 246 a med 1 ort 13 skilling i skyld.

	Den videre fortellinga om Johanna Elea og Nils er å finne under bnr. 2 ~~''Botn store''~~.		Den videre fortellinga om Johanna Elea og Nils er å finne under [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/2)\|bnr. 2].

	== ~~'''~~Fram mot 1900~~'''~~ ==		== Fram mot 1900 ==
	Fra folketellinga i 1875 kan vi lese at Levion og Johanne livnærte seg i ''Botn ''som selveiende gårdbrukere med inntekter også fra fiske og skogdrift. Dette året finner vi fire av barna på gården sammen med pleiedatter Sara hansdatter f. 1865, og den finske jordarbeider og fisker Peter Johannesen. Peter tjenestegjorde og losjerte hos familien. Gårdsdrifta i 1875 besto av 1 hest, 3 kyr, 10 sauer og korn- og potetdyrking.		Fra folketellinga i 1875 kan vi lese at Levion og Johanne livnærte seg i ''Botn ''som selveiende gårdbrukere med inntekter også fra fiske og skogdrift. Dette året finner vi fire av barna på gården sammen med pleiedatter Sara hansdatter f. 1865, og den finske jordarbeider og fisker Peter Johannesen. Peter tjenestegjorde og losjerte hos familien. Gårdsdrifta i 1875 besto av 1 hest, 3 kyr, 10 sauer og korn- og potetdyrking.

	Fram mot 1900 forekom det ingen større endringer ved driftsformen eller på brukersida. Norges matrikkel av 30. juni 1891 viser til at Levion Karlsen fremdeles var eier og bruker på bnr. 1, som med den nye skattesystemet måtte svare skatt for ei landskyld på 0,83 mark.		Fram mot 1900 forekom det ingen større endringer ved driftsformen eller på brukersida. Norges matrikkel av 30. juni 1891 viser til at Levion Karlsen fremdeles var eier og bruker på bnr. 1, som med den nye skattesystemet måtte svare skatt for ei landskyld på 0,83 mark.

	== ~~'''~~1900-tallet~~'''~~ ==		== 1900-tallet ==
	Ved inngangen til det 20. århundret kan vi spore noen mindre endringer på bnr. 1. Levion og Johanna hadde fremdeles dyrene og fisket å ta seg av, men alderen gjorde trolig sitt til at skogdrifta var avviklet. Folketellinga for 1900 oppgir at de tre eldste av de seks gjenværende barna, Hans, Oluf og Teodore livnærte seg som fiskere. Det er usikkert om dette er ei feilregistrering, og at det i stedet for Teodore var Konrad som arbeidet på havet.		Ved inngangen til det 20. århundret kan vi spore noen mindre endringer på bnr. 1. Levion og Johanna hadde fremdeles dyrene og fisket å ta seg av, men alderen gjorde trolig sitt til at skogdrifta var avviklet. Folketellinga for 1900 oppgir at de tre eldste av de seks gjenværende barna, Hans, Oluf og Teodore livnærte seg som fiskere. Det er usikkert om dette er ei feilregistrering, og at det i stedet for Teodore var Konrad som arbeidet på havet.

Linje 31:		Linje 54:
	Levion Karlsen levde fram til 1922. Året før sin bortgang solgte han bnr. 1 til sin sønn Hans Levionsen for 1000,- kr.		Levion Karlsen levde fram til 1922. Året før sin bortgang solgte han bnr. 1 til sin sønn Hans Levionsen for 1000,- kr.

	== ~~'''~~Den nyere tid~~'''~~ ==		== Den nyere tid ==
	Et kjennetegn ved Hans Levionsens eierskap i ''Botn ''er den tiltagende opp-delinga av bnr. 1. Fra 1929 til 1949 ble det skilt ut syv mindre eiendommer, blant annet hustomter til barna. 16. august 1929 ble bnr. 14 ''Myrvang ''skilt ut med 0,08 mark i skyld. Samme dato ble sønnen Karl Hansen gitt skjøtet på eiendommen med rett til nausttomt, veirett, tilgang til brønn og beiterett i utmarka. 13. januar 1933 ble så bnr. 15 ''Skillhaug ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Også her ble Karl Hansen eier.		Et kjennetegn ved Hans Levionsens eierskap i ''Botn ''er den tiltagende opp-delinga av bnr. 1. Fra 1929 til 1949 ble det skilt ut syv mindre eiendommer, blant annet hustomter til barna. 16. august 1929 ble bnr. 14 ''Myrvang ''skilt ut med 0,08 mark i skyld. Samme dato ble sønnen Karl Hansen gitt skjøtet på eiendommen med rett til nausttomt, veirett, tilgang til brønn og beiterett i utmarka. 13. januar 1933 ble så bnr. 15 ''Skillhaug ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Også her ble Karl Hansen eier.

	Da Hans Levionsen gikk bort i 1934 ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 ~~</nowiki>''~~Botn store ''i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i ''Botn''.		Da Hans Levionsen gikk bort i 1934, ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 Botn store i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i Botn.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: /* Fotnoter */

2024-05-23T09:36:28Z

Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:36
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{artikkelkoord\|68.1784548\|N\|16.0277881\|Ø}}~~

Kallrustad: /* Den nyere tid */

2024-05-23T09:26:01Z

Den nyere tid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:26
Linje 35:		Linje 35:

	Da Hans Levionsen gikk bort i 1934 ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 </nowiki>''Botn store ''i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i ''Botn''.		Da Hans Levionsen gikk bort i 1934 ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 </nowiki>''Botn store ''i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i ''Botn''.

			== Fotnoter ==
			<references />
			{{Tysfjord gård og slekt}}
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|68.1784548\|N\|16.0277881\|Ø}}

Kallrustad: Ny side: = '''BOTN STORE''' = Gnr. 268 Bnr. 1 med 1,61 mark i skyld Matr.nr. 149 L.nr. 246 med 2 ort 23 skilling i skyld *Gammel skyld 1 bismerpund 12 mark == '''Gårdshistorie for Botn store''' == Lnr. 246 ''Botn Stor ''ble etablert som en egen gårdpart under matr.nr. 149 allerede ved slutten av 1600-tallet. Som vi har sett, ble lnr. 248 solgt til privat eie like før 1800, mens staten fortsatte å bygsle bort lnr. 246 til nye leilendinger. 2. oktober 1850 ble det gjennomført ei ut…

2024-05-23T09:04:00Z

Ny side: = '''BOTN STORE''' = *Gnr. 268 Bnr. 1 *med 1,61 mark i skyld *Matr.nr. 149 L.nr. 246 *med 2 ort 23 skilling i skyld *Gammel skyld 1 bismerpund 12 mark == '''Gårdshistorie for Botn store''' == Lnr. 246 ''Botn Stor ''ble etablert som en egen gårdpart under matr.nr. 149 allerede ved slutten av 1600-tallet. Som vi har sett, ble lnr. 248 solgt til privat eie like før 1800, mens staten fortsatte å bygsle bort lnr. 246 til nye leilendinger. 2. oktober 1850 ble det gjennomført ei ut…

Ny side

= '''BOTN STORE''' =
*Gnr. 268 Bnr. 1
*med 1,61 mark i skyld
*Matr.nr. 149 L.nr. 246
*med 2 ort 23 skilling i skyld
*Gammel skyld 1 bismerpund 12 mark

== '''Gårdshistorie for Botn store''' ==
Lnr. 246 ''Botn Stor ''ble etablert som en egen gårdpart under matr.nr. 149 allerede ved slutten av 1600-tallet. Som vi har sett, ble lnr. 248 solgt til privat eie like før 1800, mens staten fortsatte å bygsle bort lnr. 246 til nye leilendinger. 2. oktober 1850 ble det gjennomført ei utskifting av eiendommene i ''Botn'', noe som dannet grunnlaget for det senere salget av kron-godset. Vi mangler informasjon om leilendingene på lnr. 246 mellom 1820 og 1860, men fra herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 vet vi at Jørgen Karlsen var oppsitter av bruket. Gården hadde i alt 20 mål dyrket åker og eng, noe som dannet grunnlaget for å så ½ tønne korn og sette 3 tønner poteter. Her kunne en forvente seg ei avkastning på 6 fold. Høyavlingene er ikke oppgitt, men Jørgen hadde til-strekkelig med fôr til 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Av andre beskaffenheter ble skogen tilhørende lnr. 246 taksert til 25 spesidaler, og multebærmyrene taksert til 2 spesidaler.

== '''Første selveier ''' ==
3. februar 1864 var leilendingstida over på lnr. 246. Ole Andreas Larsen fra ''Kikvik ''mottok nå kongeskjøte på eiendommen for 358 spesidaler. Kjøpet ble foretatt som et utlegg for brødrene Levion f. 1838, og Jørgen Karlsen f. 1836, som 3. oktober 1867 betalte tilbake de 358 spesidalerne til Ole Andreas. I folketellinga for 1865 kan vi lese at de to brødrene alt var oppført som selveiere. Sammen med søsteren Martine f. 1840, og tjenestejenta alene Olsdatter f. 1835, ble det selveide bruket drevet med 1 hest, 5 kyr og 14 sauer på båsen. Her ble også sådd 1 tønne bygg og 4 tønner poteter.

Både Levion og Jørgen Karlsen giftet seg i 1868. Levion ble gift med Johanne Katerina Marie Berg Hansdatter f. 1844, fra Hamarøy. I løpet av de neste 24 årene kom; Konrad f. 1868, Anna Maria f. 1869, Martin Angell Ursin f. 1871, Hans Kristian f. 1873, Hans f. 1875, Julie Lind f. 1877, Johan Lund f. 1878, Oluf Severin f. 1880, Mina f. 1882, Teodore Pauline f. 1884, Konrad Martin f. 1886, Konrad f. 1887, Ragna f. 1889, og Karoline Helmine f. 1892, til verden. Jørgen Schrøder Lind Karlsen giftet seg i 1868 med Johanna Elea Mikalsdatter f. 1845, fra Hamarøy. Paret fikk sønnen Martinius Meyer i februar 1869 før Jørgen døde, i en alder av 33 år, i mars samme år. Enka Johanna Elea forble i enkestanden fram til november 1874, da hun giftet seg med Nils Pedersen f. 1835, fra Jemtland i Sverige. Etter ekteskapsinn-gåelsen ble Johannas halvdel i lnr. 246 overført til ektemannen for 250 spesidaler. Paret fikk senere tre barn sammen; Agnes Julie f. 1874, Orion Parelius f. 1876, og Joakime Olea f. 1878.

== '''Botn store deles ''' ==
Etter ekteskapsinngåelsen og overføringa av skjøtet til Nils Pedersen, ble det bestemt at lnr. 246 skulle skylddeles. 7. oktober 1874 ble lnr 246 b skilt ut med 1 ort 10 skilling i skyld og Nils Pedersen som bruker og eier. Levion Karlsen satt dermed igjen med lnr. 246 a med 1 ort 13 skilling i skyld.

Den videre fortellinga om Johanna Elea og Nils er å finne under bnr. 2 ''Botn store''.

== '''Fram mot 1900''' ==
Fra folketellinga i 1875 kan vi lese at Levion og Johanne livnærte seg i ''Botn ''som selveiende gårdbrukere med inntekter også fra fiske og skogdrift. Dette året finner vi fire av barna på gården sammen med pleiedatter Sara hansdatter f. 1865, og den finske jordarbeider og fisker Peter Johannesen. Peter tjenestegjorde og losjerte hos familien. Gårdsdrifta i 1875 besto av 1 hest, 3 kyr, 10 sauer og korn- og potetdyrking.

Fram mot 1900 forekom det ingen større endringer ved driftsformen eller på brukersida. Norges matrikkel av 30. juni 1891 viser til at Levion Karlsen fremdeles var eier og bruker på bnr. 1, som med den nye skattesystemet måtte svare skatt for ei landskyld på 0,83 mark.

== '''1900-tallet''' ==
Ved inngangen til det 20. århundret kan vi spore noen mindre endringer på bnr. 1. Levion og Johanna hadde fremdeles dyrene og fisket å ta seg av, men alderen gjorde trolig sitt til at skogdrifta var avviklet. Folketellinga for 1900 oppgir at de tre eldste av de seks gjenværende barna, Hans, Oluf og Teodore livnærte seg som fiskere. Det er usikkert om dette er ei feilregistrering, og at det i stedet for Teodore var Konrad som arbeidet på havet.

Før 1910 bosatte Levion og Johanna seg på bnr. 6 ''Skogly ''i ''Botn ''hos deres nevø Peder Johansen. Peder var sønn av Levions bror Johan Andreas Ursin Karlsen. På bnr. 1 hadde Hans Levionsen f. 1875, overtatt drifta sammen med kona Mathilde Elise Kjeldsdatter f. 1875. Paret, som giftet seg i 1901, ble i løpet av årene i ''Botn'' foreldre til; <nowiki>Karl f. 1902, Konrad Johan f. 1903, Olga Heiberg Peroline f. 1905, Levion Johannes f. 1908, Kjeld [Kiil] f. 1913, og Henny Mathilde f. 1915. </nowiki>

Levion Karlsen levde fram til 1922. Året før sin bortgang solgte han bnr. 1 til sin sønn Hans Levionsen for 1000,- kr.

== '''Den nyere tid''' ==
Et kjennetegn ved Hans Levionsens eierskap i ''Botn ''er den tiltagende opp-delinga av bnr. 1. Fra 1929 til 1949 ble det skilt ut syv mindre eiendommer, blant annet hustomter til barna. 16. august 1929 ble bnr. 14 ''Myrvang ''skilt ut med 0,08 mark i skyld. Samme dato ble sønnen Karl Hansen gitt skjøtet på eiendommen med rett til nausttomt, veirett, tilgang til brønn og beiterett i utmarka. 13. januar 1933 ble så bnr. 15 ''Skillhaug ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Også her ble Karl Hansen eier.

Da Hans Levionsen gikk bort i 1934 ble enka Mathilde Levionsen sittende igjen med bnr. 1 ''Botn store''. Fra 1935 fikk hun skilt ut ytterligere tre eiendommer, bnr. 16 ''Elvegård'', bnr. 18 ''Nyheim ''og bnr. 19 ''Solås''<nowiki>, med henholdsvis 0,07, 0,04 og 0,05 mark i skyld. 31. mars 1938 overdro hun så de gjenværende 0,55 mark i gården til sønnen Kiil [Kjeld] Hansen for 2200,- kr. Kiil giftet seg i 1940 med Aslaug Hansen, f. 1916, fra Kvarv. Etter Kiils bortgang ble eiendommen overført til Aslaug. Anne Marie Hestnes ble eier av det 0,48 mark store bnr. 1 </nowiki>''Botn store ''i 1994. I matrikkelen for 2009 var hun fremdeles oppført som eier av den tradisjonsrike gården i ''Botn''.