Store Botn (Hamarøy gnr. 268/7) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Tidlig historie */

2024-05-23T11:34:47Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:34
Linje 33:		Linje 33:
	Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet, hvor gården var ett av tre bruk i Botn.		Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet, hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende ~~gård-bruker~~ på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.		Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gårdbruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over [[Lødingen kommune\|Lødingen]] fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdt det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdt det seg totalt 16 personer i 1865.

Kallrustad: /* Tidlig historie */

2024-05-23T11:33:15Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:33
Linje 33:		Linje 33:
	Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet, hvor gården var ett av tre bruk i Botn.		Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet, hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.		Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ~~''oppholdet~~ det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdt det seg totalt 16 personer i 1865.

	== 1870-tallet ==		== 1870-tallet ==

Kallrustad: /* 1900-tallet */

2024-05-23T11:32:00Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:32
Linje 43:		Linje 43:

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==
	I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i ''Store botn ''etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for ~~familie-planlegging~~. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.		I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i ''Store botn ''etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for familieplanlegging. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.

	I løpet va 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 ''Teigen ''skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble ~~kilt~~ ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 ''Botnøy''. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7 ~~''Botn store''~~. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på ''Storjord ''stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i ''Botn''.		I løpet av 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 ''Teigen ''skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble skilt ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 ''Botnøy''. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på Storjord stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i Botn.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: /* 1900-tallet */

2024-05-23T11:30:31Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:30
Linje 42:		Linje 42:
	I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.		I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.

	== ~~'''~~1900-tallet~~'''~~ ==		== 1900-tallet ==
	I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i ''Store botn ''etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for familie-planlegging. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.		I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i ''Store botn ''etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for familie-planlegging. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.

Kallrustad: /* 1870-tallet */

2024-05-23T11:30:19Z

1870-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:30
Linje 37:		Linje 37:
	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

	== ~~'''~~1870-tallet~~'''~~ ==		== 1870-tallet ==
	Gjennom årene på lnr. 248 fikk Jonas og Anne to barn; Oline Fredrikke f. 1861, og Tobias f. 1863. Fra sitt tidligere ekteskap med Pernilla Persdatter var Jonas far til; Anna f. 1848, Karl Peder f. 1850, Ingeborg Hanna f. 1852, Jacob Marthin Winther f. 1853, Jacob Kristian Andreas f. 1858, og Karen Anne f. 1858. 17. september 1870 solgte Jonas Knudsen gården i ''Botn ''<nowiki>til sine to sønner Karl og Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Karl Jonassen ble eier av lnr. 248 a [bnr. 7]. Her drev han lenge gårdsdrift som ungkar. Ved folketellinga i 1875 var tjenestejenta Kristine Tobiasdatter i arbeid hos Karl, som livnærte seg som fisker, og delte gårdsdrifta sammen med sin bror Jakob. De to brukene hadde til sammen 1 hest, 4 kyr og 20 sauer. </nowiki>		Gjennom årene på lnr. 248 fikk Jonas og Anne to barn; Oline Fredrikke f. 1861, og Tobias f. 1863. Fra sitt tidligere ekteskap med Pernilla Persdatter var Jonas far til; Anna f. 1848, Karl Peder f. 1850, Ingeborg Hanna f. 1852, Jacob Marthin Winther f. 1853, Jacob Kristian Andreas f. 1858, og Karen Anne f. 1858. 17. september 1870 solgte Jonas Knudsen gården i ''Botn ''<nowiki>til sine to sønner Karl og Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Karl Jonassen ble eier av lnr. 248 a [bnr. 7]. Her drev han lenge gårdsdrift som ungkar. Ved folketellinga i 1875 var tjenestejenta Kristine Tobiasdatter i arbeid hos Karl, som livnærte seg som fisker, og delte gårdsdrifta sammen med sin bror Jakob. De to brukene hadde til sammen 1 hest, 4 kyr og 20 sauer. </nowiki>

	I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.		I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.

	== '''1900-tallet''' ==		== '''1900-tallet''' ==

Kallrustad: /* Historikk */

2024-05-23T11:30:09Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:30
Linje 29:		Linje 29:
	*Tidligere matr.nr. 149 L.nr. 248 a, med 1 ort 11 skilling i skyld.		*Tidligere matr.nr. 149 L.nr. 248 a, med 1 ort 11 skilling i skyld.

	== ~~Historikk~~ ==		== Tidlig historie ==

	Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet, hvor gården var ett av tre bruk i Botn.		Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet, hvor gården var ett av tre bruk i Botn.
Linje 35:		Linje 35:
	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.		Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

	== '''1870-tallet''' ==		== '''1870-tallet''' ==

Kallrustad på 23. mai 2024 kl. 11:29

2024-05-23T11:29:48Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-=  '''BOTN STORE''' =
+{{Infoboks gard
-*Gnr. 268 Bnr. 7
+| målform       = nb
-*med 1,05 mark i skyld
+| bgfarge       =
-*Matr.nr. 149 L.nr. 248 a
+| navn          = Store Botn
-*med 1 ort 11 skilling i skyld.
+| bilde         =
-Bnr. 7 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''.
+'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/7)|Store Botn]]''' (gnr. 268/7) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)|Store Botn]].
 Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

Kallrustad: /* 1900-tallet */

2024-05-23T09:45:58Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:45
Linje 20:		Linje 20:

	I løpet va 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 ''Teigen ''skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble kilt ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 ''Botnøy''. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7 ''Botn store''. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på ''Storjord ''stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i ''Botn''.		I løpet va 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 ''Teigen ''skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble kilt ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 ''Botnøy''. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7 ''Botn store''. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på ''Storjord ''stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i ''Botn''.

			== Fotnoter ==
			<references />
			{{Tysfjord gård og slekt}}
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Ny side: = '''BOTN STORE''' = Gnr. 268 Bnr. 7 med 1,05 mark i skyld Matr.nr. 149 L.nr. 248 a med 1 ort 11 skilling i skyld. Bnr. 7 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''. Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt…

2024-05-23T09:10:24Z

Ny side: = '''BOTN STORE''' = *Gnr. 268 Bnr. 7 *med 1,05 mark i skyld *Matr.nr. 149 L.nr. 248 a *med 1 ort 11 skilling i skyld. Bnr. 7 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''. Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt…

Ny side

= '''BOTN STORE''' =
*Gnr. 268 Bnr. 7
*med 1,05 mark i skyld
*Matr.nr. 149 L.nr. 248 a
*med 1 ort 11 skilling i skyld.

Bnr. 7 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''.

Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

== '''1870-tallet''' ==
Gjennom årene på lnr. 248 fikk Jonas og Anne to barn; Oline Fredrikke f. 1861, og Tobias f. 1863. Fra sitt tidligere ekteskap med Pernilla Persdatter var Jonas far til; Anna f. 1848, Karl Peder f. 1850, Ingeborg Hanna f. 1852, Jacob Marthin Winther f. 1853, Jacob Kristian Andreas f. 1858, og Karen Anne f. 1858. 17. september 1870 solgte Jonas Knudsen gården i ''Botn ''<nowiki>til sine to sønner Karl og Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Karl Jonassen ble eier av lnr. 248 a [bnr. 7]. Her drev han lenge gårdsdrift som ungkar. Ved folketellinga i 1875 var tjenestejenta Kristine Tobiasdatter i arbeid hos Karl, som livnærte seg som fisker, og delte gårdsdrifta sammen med sin bror Jakob. De to brukene hadde til sammen 1 hest, 4 kyr og 20 sauer. </nowiki>

I 1883 giftet Karl seg med Anne Marthe Ivarsdatter f. 1851, fra Titttelvik i Hamarøy. Over de neste årene ble de to foreldre til en ungeflokk på fire sønner; Johan Kornelius f. 1883, Iver Brink f. 1887, Berteus Ingemann f. 1889, og Emil Hans f. 1891. I 1898 ble Anne enke etter Karls bortgang i en alder av 48 år. Ved folketellinga i 1900 finner vi derfor at hun var selveiende gårdbrukerske på den 1,05 mark store eiendommen.

== '''1900-tallet''' ==
I 1908 giftet Johan Karlsen seg med Magdalene Pedersen f. 1881. På samme tid tok paret over drifta i ''Store botn ''etter hans mor, som i de siste ti årene hadde drevet gården i enkestanden. 16. mai 1911 mottok de to skjøtet på eiendommen for 1400,- kr, noe som la grunnlaget for familie-planlegging. Over de neste årene fikk paret barna; Alma Margrethe f. 1911, Peder Martin f. 1913, Rannveig f. 1918, Klara Agnethe f. 1920, Margit Johanne f. 1922, og Magnar Gunerius f. 1925. Familien livnærte seg, som generasjonene før dem, av fiske og jordbruk.

I løpet va 1920-tallet ble det skilt ut to nye bruk fra eiendommen. 28. september 1929 ble bnr. 12 ''Teigen ''skilt ut med 0,04 mark i skyld, mens 0,10 mark ble kilt ut måneden etter som part i det nye bnr. 13 ''Botnøy''. Prøvematrikkelen fra 1950 forteller oss at Johan Karlsen fremdeles var eier og bruker av bnr. 7 ''Botn store''. Magdalene gikk bort 18. februar 1968, og dagen etter var også Johan Karlsen borte. Vi vet ikke hvem som overtok eiendommen etter deres bortgang, men siden 1999 har Anna Lisa Mitrovic på ''Storjord ''stått oppført som eier av den nå 0,91 mark store eiendommen i ''Botn''.