Store Botn (Hamarøy gnr. 268/8) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 23. mai 2024 kl. 11:58

2024-05-23T11:58:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:58
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/8)\|Store Botn]]''' (gnr. 268/1) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]].		'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/8)\|Store Botn]]''' (gnr. 268/8) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]].

	== Skyld og bruksnummer ==		== Skyld og bruksnummer ==

Kallrustad: /* Tidlig historie */

2024-05-23T11:44:07Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:44
Linje 33:		Linje 33:
	Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.		Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende ~~gård-bruker~~ på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i Botn til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.		Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gårdbruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i Botn til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdt det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdt det seg totalt 16 personer i 1865.

Kallrustad: /* 1900-tallet */

2024-05-23T11:40:30Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:40
Linje 49:		Linje 49:
	I løpet av 1920- og 1930-tallet ble det skilt ut tre bruk fra bnr. 8. 28. september 1929 ble 0,04 mark avsett til bnr. 12 ''Teigen'', mens bnr. 13 ''Botnøy ''ble skilt ut året etter med 0,10 mark i skyld. Med befolkningsøkinga i regionen ble det stadig mindre tilgjengelig dyrkingsjord. Fiskeriene fikk derfor en stadig viktigere plass i husholdningsøkonomien. Vi ser derfor at det ble langt vanligere å dele opp eiendommene i hustomter framfor småbruk. 9. september 1938 ble bnr. 21 ''Heldbakk ''skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siste gang Johan Jakobsen ble nevnt i kildene var i 1950, da han ble oppført som eier av bnr. 8 i prøvematrikkelen.		I løpet av 1920- og 1930-tallet ble det skilt ut tre bruk fra bnr. 8. 28. september 1929 ble 0,04 mark avsett til bnr. 12 ''Teigen'', mens bnr. 13 ''Botnøy ''ble skilt ut året etter med 0,10 mark i skyld. Med befolkningsøkinga i regionen ble det stadig mindre tilgjengelig dyrkingsjord. Fiskeriene fikk derfor en stadig viktigere plass i husholdningsøkonomien. Vi ser derfor at det ble langt vanligere å dele opp eiendommene i hustomter framfor småbruk. 9. september 1938 ble bnr. 21 ''Heldbakk ''skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siste gang Johan Jakobsen ble nevnt i kildene var i 1950, da han ble oppført som eier av bnr. 8 i prøvematrikkelen.

	7. april 1953 ble ~~skjøtet på ''Botn store ''~~solgt til Bjarne Jakobsen for 5000,- kr. I tillegg til kjøpesummen måtte Bjarne betale et årlig kårbrev til sine foreldre.		7. april 1953 ble eiendommen solgt til Bjarne Jakobsen for 5000,- kr. I tillegg til kjøpesummen måtte Bjarne betale et årlig kårbrev til sine foreldre.

	I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i ''Botn''.		I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i Botn.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

Kallrustad: /* 1870-tallet */

2024-05-23T11:39:47Z

1870-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:39
Linje 42:		Linje 42:
	I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.		I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.

	Enkemannen Jakob drev gårdsbruk i ''Botn ''fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.		Enkemannen Jakob drev gårdsbruk i Botn fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.

	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==

Kallrustad: /* Tidlig historie */

2024-05-23T11:39:09Z

Tidlig historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:39
Linje 33:		Linje 33:
	Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.		Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.		Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i Botn til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i Botn som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ~~''oppholdet~~ det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i Botn oppholdt det seg totalt 16 personer i 1865.

	== 1870-tallet ==		== 1870-tallet ==

Kallrustad på 23. mai 2024 kl. 11:38

2024-05-23T11:38:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	= ~~'''BOTN STORE'''~~ =		{{Infoboks gard
	*Gnr. 268 ~~Bnr.~~ 8		\| målform = nb
	*med 1,05 mark i skyld		\| bgfarge =
	*Matr.nr. 149 L.nr. 248 b		\| navn = Store Botn
	*med 1 ort 11 skilling i skyld		\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| sokn =
			\| sted =
			\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
			\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
			\| gnr = 268
			\| bnr = 8
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	~~Bnr~~. 8 '~~'Botn store~~ ''er ~~ett av de to brukene~~ i ~~det gamle lnr~~. ~~248 i ''~~Botn''. ~~Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''~~Botn''.		'''[[Store Botn (Hamarøy gnr. 268/8)\|Store Botn]]''' (gnr. 268/1) er et gårdsbruk i [[Hamarøy kommune]]. Det er et av bruka under [[matrikkelgård]]en [[Store Botn (Hamarøy gnr. 268)\|Store Botn]].

	Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.		== Skyld og bruksnummer ==

			*Nåværende skyld: 1,05 mark
			*Tidligere matr.nr. 149 L.nr. 248 b, med 1 ort 11 skilling i skyld

			== Tidlig historie ==

			Dette er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i Botn. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i Botn.

			Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 [[riksdaler]]. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

	I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.		I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

	== ~~'''~~1870-tallet~~'''~~ ==		== 1870-tallet ==
	17. september 1870 ble skjøtet på lnr. 248 b overført til Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Etter å ha drevet bruket som ungkar i fire år, giftet han seg i 1874 med Beret Tobiasdatter f. 1853. Ved folketellinga i 1875 hadde paret fått datteren Julie Karoline f. 1875. Over de neste årene kom også; Johan Vinter f. 1877, Kristen Pareli f. 1880, og Theodor Pareli f. 1889 til verden. Gården ble drevet med 1 hest, 4 kyr og 20 sauer, ei besetning familien delte med Jakobs bror, Karl Jonassen, på lnr. 248 a.		17. september 1870 ble skjøtet på lnr. 248 b overført til Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Etter å ha drevet bruket som ungkar i fire år, giftet han seg i 1874 med Beret Tobiasdatter f. 1853. Ved folketellinga i 1875 hadde paret fått datteren Julie Karoline f. 1875. Over de neste årene kom også; Johan Vinter f. 1877, Kristen Pareli f. 1880, og Theodor Pareli f. 1889 til verden. Gården ble drevet med 1 hest, 4 kyr og 20 sauer, ei besetning familien delte med Jakobs bror, Karl Jonassen, på lnr. 248 a.

	I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.		I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.

	~~Enkemann~~ Jakob drev gårdsbruk i ''Botn ''fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.		Enkemannen Jakob drev gårdsbruk i ''Botn ''fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.

	== ~~'''~~1900-tallet~~'''~~ ==		== 1900-tallet ==
	Johan Vinter Jakobsen giftet seg med Jenny Dorthea Levionsdatter f. 1883 fra ''Storjord'', i 1909. Ved folketellinga i 1910 hadde paret fått sønnen Bjarne f. 1910. De livnærte seg av jordbruk og fiske, mens man kan lese at Jakob Jonassen var bosatt hos dem, og arbeidet på fabrikk.		Johan Vinter Jakobsen giftet seg med Jenny Dorthea Levionsdatter f. 1883 fra ''Storjord'', i 1909. Ved folketellinga i 1910 hadde paret fått sønnen Bjarne f. 1910. De livnærte seg av jordbruk og fiske, mens man kan lese at Jakob Jonassen var bosatt hos dem, og arbeidet på fabrikk.

Kallrustad: /* 1900-tallet */

2024-05-23T09:46:16Z

1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 09:46
Linje 26:		Linje 26:

	I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i ''Botn''.		I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i ''Botn''.

			== Fotnoter ==
			<references />
			{{Tysfjord gård og slekt}}
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Vest]]
			[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Ny side: = '''BOTN STORE''' = Gnr. 268 Bnr. 8 med 1,05 mark i skyld Matr.nr. 149 L.nr. 248 b med 1 ort 11 skilling i skyld Bnr. 8 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''. Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt…

2024-05-23T09:12:05Z

Ny side: = '''BOTN STORE''' = *Gnr. 268 Bnr. 8 *med 1,05 mark i skyld *Matr.nr. 149 L.nr. 248 b *med 1 ort 11 skilling i skyld Bnr. 8 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''. Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt…

Ny side

= '''BOTN STORE''' =
*Gnr. 268 Bnr. 8
*med 1,05 mark i skyld
*Matr.nr. 149 L.nr. 248 b
*med 1 ort 11 skilling i skyld

Bnr. 8 ''Botn store ''er ett av de to brukene i det gamle lnr. 248 i ''Botn''. Gårdens historie strekker seg tilbake til 1600-tallet hvor gården var ett av tre bruk i ''Botn''.

Like i årene før 1800 ble lnr. 248 delt i to bruk, a og b. Til tross for delinga ble brukene værende i statens eie fram til 21. september 1796, da de to brukene i lnr. 248 ble solgt til Daniel Danielsen for til sammen 40 riksdaler. Danielsen drev gården fram til 12. september 1840, da den ble solgt på auksjon til sogneprest Schjelderup for til sammen 70 spesidaler. Sognepresten bygslet gården videre i de neste ti årene før Jonas Knudsen fikk tilslag på ''Botn store''. For kjøpesummen på 70 spesidaler ble Jonas selveiende gård-bruker på gården, som i de kommende generasjoner skulle forbli i familiens eie. Første nedtegnelse over gårdsdrifta finner vi i herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863. Innmarka på lnr. 248 a og 248 b ble målt til 23 mål. Dette var nok til å så 1 tønne korn og 4 tønner poteter, som hver ga 8 fold. Vi får ingen informasjon om høydyrkinga, men boniteten på lnr. 248 sørget for at Jonas og familien kunne fø 1 hest, 6 kyr og 20 sauer. Med disse produk-sjonstallene var bruket tilnærmet like stort som de to andre brukene i ''Botn ''til sammen. Gården hadde ingen andre herligheter enn en skogteig taksert til 20 spesidaler. Jonas Knudsens eiendom var dermed den eneste i ''Botn ''som ikke hadde multebærmyrer.

I 1865 besto lnr. 248 av tre husstander. Jonas Knudsen og kona Anne Kristensdatter drev hovedbruket som selveiende bønder med 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 1 gris, mens losjerende fiskerfamilie Hans Pedersen og Elen Andersdatter måtte fø 1 ku og 2 sauer. I den siste husstanden finner vi losjerende fisker Jo Klavesen og kona Kjerstine Svanesdatter. De sistnevnte hadde fisket som eneste næringsvei. I de tre husstandene i ''Botn ''oppholdet det seg totalt 16 personer i 1865.

== '''1870-tallet''' ==
17. september 1870 ble skjøtet på lnr. 248 b overført til Jakob Jonassen for 75 spesidaler. Etter å ha drevet bruket som ungkar i fire år, giftet han seg i 1874 med Beret Tobiasdatter f. 1853. Ved folketellinga i 1875 hadde paret fått datteren Julie Karoline f. 1875. Over de neste årene kom også; Johan Vinter f. 1877, Kristen Pareli f. 1880, og Theodor Pareli f. 1889 til verden. Gården ble drevet med 1 hest, 4 kyr og 20 sauer, ei besetning familien delte med Jakobs bror, Karl Jonassen, på lnr. 248 a.

I 1890 ble Jakob enkemann etter Berets bortgang. Folketellinga i 1900 oppgir at bnr. 8 dette året ble drevet av Jakob, to av sønnene, og tjenestejenta Kristine Kristensdatter. Her ble holdt husdyr og dyrket poter, mens fisket sørget for økonomiske inntekter i vinterhalvåret og mat på bordet.

Enkemann Jakob drev gårdsbruk i ''Botn ''fram til 7. mars 1906, da han mot 1300,- solgte bnr. 8 til sønnen Johan Vinter.

== '''1900-tallet''' ==
Johan Vinter Jakobsen giftet seg med Jenny Dorthea Levionsdatter f. 1883 fra ''Storjord'', i 1909. Ved folketellinga i 1910 hadde paret fått sønnen Bjarne f. 1910. De livnærte seg av jordbruk og fiske, mens man kan lese at Jakob Jonassen var bosatt hos dem, og arbeidet på fabrikk.

I løpet av 1920- og 1930-tallet ble det skilt ut tre bruk fra bnr. 8. 28. september 1929 ble 0,04 mark avsett til bnr. 12 ''Teigen'', mens bnr. 13 ''Botnøy ''ble skilt ut året etter med 0,10 mark i skyld. Med befolkningsøkinga i regionen ble det stadig mindre tilgjengelig dyrkingsjord. Fiskeriene fikk derfor en stadig viktigere plass i husholdningsøkonomien. Vi ser derfor at det ble langt vanligere å dele opp eiendommene i hustomter framfor småbruk. 9. september 1938 ble bnr. 21 ''Heldbakk ''skilt ut med 0,01 mark i skyld. Siste gang Johan Jakobsen ble nevnt i kildene var i 1950, da han ble oppført som eier av bnr. 8 i prøvematrikkelen.

7. april 1953 ble skjøtet på ''Botn store ''solgt til Bjarne Jakobsen for 5000,- kr. I tillegg til kjøpesummen måtte Bjarne betale et årlig kårbrev til sine foreldre.

I 1933 giftet Bjarne seg med Jørgine Ottesen f. 1906, fra Norderhov. I september 1947 ble paret foreldre til datteren Betty, som ble deres eneste barn. Betty A. E. Jakobsen har siden 1993 vært oppført i matrikkelen som eier av det nå 0,91 mark store bnr. 8 i ''Botn''.