Store Kvalfjord - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: kat

2026-06-04T07:27:19Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 07:27
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]
	~~[[Kategori:Finnmark fylke]]~~
	[[Kategori:Fiskevær]]		[[Kategori:Fiskevær]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|70.3180400\|N\|22.8683400\|Ø}}		{{artikkelkoord\|70.3180400\|N\|22.8683400\|Ø}}
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 12:50

2026-06-01T12:50:59Z

Vis endringer

Siri Iversen: fjernet Under arbeid-malen

2026-05-26T10:11:06Z

fjernet Under arbeid-malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]		[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]

	Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]].		Bygda '''[[Store Kvalfjord]]''', også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]].

	Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.		Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.

RagnarA: /* Lakseoppdrett */

2026-05-20T16:59:56Z

Lakseoppdrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 16:59
Linje 9:		Linje 9:
	==Næring==		==Næring==
	===Lakseoppdrett ===		===Lakseoppdrett ===
	[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.		[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad. Foto: Ole Magnus Rapp]]I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.

	Etter hvert ble A/S Tri kjøpt opp av [[Norway Royal Salmon]] i 2011 <ref name=":2">https://storymaps.arcgis.com/stories/3d25179b013341118cd390e781d9436f</ref>, som igjen i 2022 ble kjøpt opp av oppdrettsselskapet [[SalMar]] <ref>https://e24.no/boers-og-finans/i/G37GdB/salmar-kjoeper-norway-royal-salmon</ref>. I Rognsundet drives det i dag fem akvakulturlokaliteter på rullering: Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord, Store Kufjord, Lille Kufjord, og Pollen. I slutten av 2025 sendte SalMar inn på høring å fjerne 2-3 anlegg, for å så opprette 2 nye, på bakgrunn av ny teknologi, fiskehelse og og et nytt fokus på miljøpåvirkning. Disse to nye anleggene vurderes å settes i nordre Rognsund, og vest for Hakkstabben på Seiland <ref>www.ramboll.com/no-no/kunngjoring-rognsund-akvakultur</ref>. Oppdretten vurderes som en særdeles viktig hjørnesteinsbedrift, som lenge har holdt både skole og butikken åpen <ref name=":2" />.		Etter hvert ble A/S Tri kjøpt opp av [[Norway Royal Salmon]] i 2011 <ref name=":2">https://storymaps.arcgis.com/stories/3d25179b013341118cd390e781d9436f</ref>, som igjen i 2022 ble kjøpt opp av oppdrettsselskapet [[SalMar]] <ref>https://e24.no/boers-og-finans/i/G37GdB/salmar-kjoeper-norway-royal-salmon</ref>. I Rognsundet drives det i dag fem akvakulturlokaliteter på rullering: Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord, Store Kufjord, Lille Kufjord, og Pollen. I slutten av 2025 sendte SalMar inn på høring å fjerne 2-3 anlegg, for å så opprette 2 nye, på bakgrunn av ny teknologi, fiskehelse og og et nytt fokus på miljøpåvirkning. Disse to nye anleggene vurderes å settes i nordre Rognsund, og vest for Hakkstabben på Seiland <ref>www.ramboll.com/no-no/kunngjoring-rognsund-akvakultur</ref>. Oppdretten vurderes som en særdeles viktig hjørnesteinsbedrift, som lenge har holdt både skole og butikken åpen <ref name=":2" />.

RagnarA på 20. mai 2026 kl. 16:56

2026-05-20T16:56:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 16:56
Linje 14:		Linje 14:

	===Handels- og næringssenter===		===Handels- og næringssenter===
	A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Driften ble videreført i familien gjennom flere generasjoner etter Andreas Pedersens død i 1913, noe som sikret kontinuitet. I perioden 1917–1920 ble handelsstedet flyttet fra Mjånes til Kvalfjord, hvor virksomheten fortsatte. Ledelsen gikk videre til sønnen Hjalmar og senere til Alf, Ingeborg og etterfølgende generasjoner. Gjennom mer enn hundre år fungerte handelsstedet som et viktig regionalt knutepunkt i et område der sjøveien var hovedferdselsåren, og tilgang til varer og tjenester hadde avgjørende betydning for den spredte kystbosetningen.<ref name=":0" />		A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.

			Driften ble videreført i familien gjennom flere generasjoner etter Andreas Pedersens død i 1913, noe som sikret kontinuitet. I perioden 1917–1920 ble handelsstedet flyttet fra Mjånes til Kvalfjord, hvor virksomheten fortsatte. Ledelsen gikk videre til sønnen Hjalmar og senere til Alf, Ingeborg og etterfølgende generasjoner. Gjennom mer enn hundre år fungerte handelsstedet som et viktig regionalt knutepunkt i et område der sjøveien var hovedferdselsåren, og tilgang til varer og tjenester hadde avgjørende betydning for den spredte kystbosetningen.<ref name=":0" />

	[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.		[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.

	Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]		Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]

	==Samferdsel==		==Samferdsel==

RagnarA: Endret plassering bilder

2026-05-20T16:55:43Z

Endret plassering bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 16:55
Linje 9:		Linje 9:
	==Næring==		==Næring==
	===Lakseoppdrett ===		===Lakseoppdrett ===
	I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.		[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.

	Etter hvert ble A/S Tri kjøpt opp av [[Norway Royal Salmon]] i 2011 <ref name=":2">https://storymaps.arcgis.com/stories/3d25179b013341118cd390e781d9436f</ref>, som igjen i 2022 ble kjøpt opp av oppdrettsselskapet [[SalMar]] <ref>https://e24.no/boers-og-finans/i/G37GdB/salmar-kjoeper-norway-royal-salmon</ref>. I Rognsundet drives det i dag fem akvakulturlokaliteter på rullering: Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord, Store Kufjord, Lille Kufjord, og Pollen. I slutten av 2025 sendte SalMar inn på høring å fjerne 2-3 anlegg, for å så opprette 2 nye, på bakgrunn av ny teknologi, fiskehelse og og et nytt fokus på miljøpåvirkning. Disse to nye anleggene vurderes å settes i nordre Rognsund, og vest for Hakkstabben på Seiland <ref>www.ramboll.com/no-no/kunngjoring-rognsund-akvakultur</ref>. Oppdretten vurderes som en særdeles viktig hjørnesteinsbedrift, som lenge har holdt både skole og butikken åpen <ref name=":2" />.		Etter hvert ble A/S Tri kjøpt opp av [[Norway Royal Salmon]] i 2011 <ref name=":2">https://storymaps.arcgis.com/stories/3d25179b013341118cd390e781d9436f</ref>, som igjen i 2022 ble kjøpt opp av oppdrettsselskapet [[SalMar]] <ref>https://e24.no/boers-og-finans/i/G37GdB/salmar-kjoeper-norway-royal-salmon</ref>. I Rognsundet drives det i dag fem akvakulturlokaliteter på rullering: Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord, Store Kufjord, Lille Kufjord, og Pollen. I slutten av 2025 sendte SalMar inn på høring å fjerne 2-3 anlegg, for å så opprette 2 nye, på bakgrunn av ny teknologi, fiskehelse og og et nytt fokus på miljøpåvirkning. Disse to nye anleggene vurderes å settes i nordre Rognsund, og vest for Hakkstabben på Seiland <ref>www.ramboll.com/no-no/kunngjoring-rognsund-akvakultur</ref>. Oppdretten vurderes som en særdeles viktig hjørnesteinsbedrift, som lenge har holdt både skole og butikken åpen <ref name=":2" />.
Linje 16:		Linje 16:
	A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Driften ble videreført i familien gjennom flere generasjoner etter Andreas Pedersens død i 1913, noe som sikret kontinuitet. I perioden 1917–1920 ble handelsstedet flyttet fra Mjånes til Kvalfjord, hvor virksomheten fortsatte. Ledelsen gikk videre til sønnen Hjalmar og senere til Alf, Ingeborg og etterfølgende generasjoner. Gjennom mer enn hundre år fungerte handelsstedet som et viktig regionalt knutepunkt i et område der sjøveien var hovedferdselsåren, og tilgang til varer og tjenester hadde avgjørende betydning for den spredte kystbosetningen.<ref name=":0" />		A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Driften ble videreført i familien gjennom flere generasjoner etter Andreas Pedersens død i 1913, noe som sikret kontinuitet. I perioden 1917–1920 ble handelsstedet flyttet fra Mjånes til Kvalfjord, hvor virksomheten fortsatte. Ledelsen gikk videre til sønnen Hjalmar og senere til Alf, Ingeborg og etterfølgende generasjoner. Gjennom mer enn hundre år fungerte handelsstedet som et viktig regionalt knutepunkt i et område der sjøveien var hovedferdselsåren, og tilgang til varer og tjenester hadde avgjørende betydning for den spredte kystbosetningen.<ref name=":0" />

	[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.~~[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]~~Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]		[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.

			Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]

	==Samferdsel==		==Samferdsel==

RagnarA: Endret plasdert bilder

2026-05-20T16:54:42Z

Endret plasdert bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 16:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]

	Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]]. [[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.		Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]].

			Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.
	==Administrasjonshistorie==		==Administrasjonshistorie==
	{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.		Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.

	==Næring==		==Næring==
	~~[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]~~
	~~[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]~~

	===Lakseoppdrett ===		===Lakseoppdrett ===
	I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.		I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.
Linje 15:		Linje 14:

	===Handels- og næringssenter===		===Handels- og næringssenter===
	A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.		A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Driften ble videreført i familien gjennom flere generasjoner etter Andreas Pedersens død i 1913, noe som sikret kontinuitet. I perioden 1917–1920 ble handelsstedet flyttet fra Mjånes til Kvalfjord, hvor virksomheten fortsatte. Ledelsen gikk videre til sønnen Hjalmar og senere til Alf, Ingeborg og etterfølgende generasjoner. Gjennom mer enn hundre år fungerte handelsstedet som et viktig regionalt knutepunkt i et område der sjøveien var hovedferdselsåren, og tilgang til varer og tjenester hadde avgjørende betydning for den spredte kystbosetningen.<ref name=":0" />

	Driften ble videreført i familien gjennom flere generasjoner etter Andreas Pedersens død i 1913, noe som sikret kontinuitet. I perioden 1917–1920 ble handelsstedet flyttet fra Mjånes til Kvalfjord, hvor virksomheten fortsatte. Ledelsen gikk videre til sønnen Hjalmar og senere til Alf, Ingeborg og etterfølgende generasjoner. Gjennom mer enn hundre år fungerte handelsstedet som et viktig regionalt knutepunkt i et område der sjøveien var hovedferdselsåren, og tilgang til varer og tjenester hadde avgjørende betydning for den spredte kystbosetningen.<ref name=":0" />

	[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.

	Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.		[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]

	==Samferdsel==		==Samferdsel==

RagnarA: Fikset bilder

2026-05-20T16:51:56Z

Fikset bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]].		Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]]. [[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.

	Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.
	[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|ingen\|miniatyr\|600x600pk\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten.]]

	==Administrasjonshistorie==		==Administrasjonshistorie==
	~~[[Fil:No-nb digibok 2011112308053 0026 1.jpg\|1071x1071pk]]~~{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.		{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.

	==Næring==		==Næring==
	[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]		[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]
	[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|~~600x600pk~~]]		[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|310x310px\|Kvalfjord, 1917-1920. Hentet fra "Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes : 125-års jubileum"]]

	===Lakseoppdrett ===		===Lakseoppdrett ===
Linje 29:		Linje 25:
	==Samferdsel==		==Samferdsel==
	Store Kvalfjord har ingen ferge- eller veiforbindelse med fastlandet, noe som gjør stedet avhengig av sjøtransport for både person- og vareflyt. Dette preger både hverdagsliv og logistikk i området. I dag er Kvalfjord havn for skoleskyssbåten M/S Nordic Sky, som driftes av [[Snelandia]] i [[Finnmark fylkeskommune]]. Nordic Sky har kun passasjerkapasitet, og ivaretar derfor primært behovet for transport av elever og andre reisende. For vareleveranser og frakt er Kvalfjord avhengig av anløp fra kombibåt, en type båt som kan legge til både på vanlige kaier samt fergeleier, som også driftes av Snelandia, og som bringer nødvendige forsyninger og vareleveranser til lokalbutikken. For å komme seg til Kvalfjord kan man enten ta båt fra [[Storekorsnes]] på fastlandet sør for Stjernøya, eller fra [[Alta kommune\|Alta]]. Det finnes også enkelte dager korrespondanse mellom Rognsundstedene, Loppa og [[Hammerfest]] via Storekorsnes, noe som knytter området til et større regionalt transportnett.		Store Kvalfjord har ingen ferge- eller veiforbindelse med fastlandet, noe som gjør stedet avhengig av sjøtransport for både person- og vareflyt. Dette preger både hverdagsliv og logistikk i området. I dag er Kvalfjord havn for skoleskyssbåten M/S Nordic Sky, som driftes av [[Snelandia]] i [[Finnmark fylkeskommune]]. Nordic Sky har kun passasjerkapasitet, og ivaretar derfor primært behovet for transport av elever og andre reisende. For vareleveranser og frakt er Kvalfjord avhengig av anløp fra kombibåt, en type båt som kan legge til både på vanlige kaier samt fergeleier, som også driftes av Snelandia, og som bringer nødvendige forsyninger og vareleveranser til lokalbutikken. For å komme seg til Kvalfjord kan man enten ta båt fra [[Storekorsnes]] på fastlandet sør for Stjernøya, eller fra [[Alta kommune\|Alta]]. Det finnes også enkelte dager korrespondanse mellom Rognsundstedene, Loppa og [[Hammerfest]] via Storekorsnes, noe som knytter området til et større regionalt transportnett.
			[[Fil:Kvalfjord havn.jpeg\|miniatyr\|Kvalfjord sett fra kaia. I forgrunnen ses naustene til de lokale fiskerne. I bakgrunnen har vi det gamle fiskemottaket, som i dag brukes som lager for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]
	Store Kvalfjord har også hatt en viktig funksjon som havn for lokale ambulansebåttjenester. Den lokale skyssbåten M/S Mjånes tok tidligere hånd om ambulanse- og legeskysstjenester i Ytre Altafjord, og bidro til trygghet for befolkningen i et område med begrenset tilgang til landbaserte helsetjenester. Denne ordningen ble imidlertid avviklet av [[Helse Finnmark]] i 2007, til fordel for en løsning med ambulansebåter med base i Loppa kommune. Endringen førte til reaksjoner fra bygdelagene i Kvalfjord, Pollen, Hakkstabben og Altneset, som uttrykte bekymring for at tapet av lokalkunnskap kunne få alvorlige konsekvenser <ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vil-fjerne-ambulansebat-1.2142612</ref>.		Store Kvalfjord har også hatt en viktig funksjon som havn for lokale ambulansebåttjenester. Den lokale skyssbåten M/S Mjånes tok tidligere hånd om ambulanse- og legeskysstjenester i Ytre Altafjord, og bidro til trygghet for befolkningen i et område med begrenset tilgang til landbaserte helsetjenester. Denne ordningen ble imidlertid avviklet av [[Helse Finnmark]] i 2007, til fordel for en løsning med ambulansebåter med base i Loppa kommune. Endringen førte til reaksjoner fra bygdelagene i Kvalfjord, Pollen, Hakkstabben og Altneset, som uttrykte bekymring for at tapet av lokalkunnskap kunne få alvorlige konsekvenser <ref>https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vil-fjerne-ambulansebat-1.2142612</ref>.

RagnarA: /* Næring */ Slått sammen avsnitt

2026-05-19T15:42:59Z

Næring: Slått sammen avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 15:42
Linje 10:		Linje 10:

	==Næring==		==Næring==
	[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]		[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]

	~~===Fiske og fiskebruk ===~~
	I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.
	[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|600x600pk]]		[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|600x600pk]]

Linje 21:		Linje 18:
	Etter hvert ble A/S Tri kjøpt opp av [[Norway Royal Salmon]] i 2011 <ref name=":2">https://storymaps.arcgis.com/stories/3d25179b013341118cd390e781d9436f</ref>, som igjen i 2022 ble kjøpt opp av oppdrettsselskapet [[SalMar]] <ref>https://e24.no/boers-og-finans/i/G37GdB/salmar-kjoeper-norway-royal-salmon</ref>. I Rognsundet drives det i dag fem akvakulturlokaliteter på rullering: Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord, Store Kufjord, Lille Kufjord, og Pollen. I slutten av 2025 sendte SalMar inn på høring å fjerne 2-3 anlegg, for å så opprette 2 nye, på bakgrunn av ny teknologi, fiskehelse og og et nytt fokus på miljøpåvirkning. Disse to nye anleggene vurderes å settes i nordre Rognsund, og vest for Hakkstabben på Seiland <ref>www.ramboll.com/no-no/kunngjoring-rognsund-akvakultur</ref>. Oppdretten vurderes som en særdeles viktig hjørnesteinsbedrift, som lenge har holdt både skole og butikken åpen <ref name=":2" />.		Etter hvert ble A/S Tri kjøpt opp av [[Norway Royal Salmon]] i 2011 <ref name=":2">https://storymaps.arcgis.com/stories/3d25179b013341118cd390e781d9436f</ref>, som igjen i 2022 ble kjøpt opp av oppdrettsselskapet [[SalMar]] <ref>https://e24.no/boers-og-finans/i/G37GdB/salmar-kjoeper-norway-royal-salmon</ref>. I Rognsundet drives det i dag fem akvakulturlokaliteter på rullering: Store Kvalfjord, Lille Kvalfjord, Store Kufjord, Lille Kufjord, og Pollen. I slutten av 2025 sendte SalMar inn på høring å fjerne 2-3 anlegg, for å så opprette 2 nye, på bakgrunn av ny teknologi, fiskehelse og og et nytt fokus på miljøpåvirkning. Disse to nye anleggene vurderes å settes i nordre Rognsund, og vest for Hakkstabben på Seiland <ref>www.ramboll.com/no-no/kunngjoring-rognsund-akvakultur</ref>. Oppdretten vurderes som en særdeles viktig hjørnesteinsbedrift, som lenge har holdt både skole og butikken åpen <ref name=":2" />.

	===~~Handelssenter~~===		===Handels- og næringssenter===
	A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.		A. Pedersen Mjaanes var et handelssenter etablert etter at fogden i 1876 ga Andreas Pedersen tillatelse til å drive landhandel på Mjånes i Rognsundet. Virksomheten kom i gang i 1877 og utviklet seg gradvis fra ren butikkdrift til et lokalt senter med poståpneri, dampskipsekspedisjon, telefonsentral, overnatting, fiskemottak samt kjølelager og fryseri. Handelsstedet fikk stor betydning for bosetting og næringsliv i Altafjorden, hvor kombinasjonen av handel og fiske var avgjørende for livsgrunnlaget. Pedersen bygde opp virksomheten som et langsiktig arbeid og regnes som en foregangsmann i området <ref name=":0" />. I 1913 etter Andreas brått døde under slåtten, overtok eldstesønnen Hjalmar Pedersen driften <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 15</ref>. Hjalmar og familien flyttet i 1927 til [[Kvalsund kommune\|Kvalsund]] for å overta det konkursslåtte handelsstedet der <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 22</ref>, og driften i Kvalfjord ble overlatt til broren Alf Sverdrup og hans kone Ingeborg <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 25</ref>.

Linje 28:		Linje 25:
	[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.		[[Pomorhandelen]] var en omfattende handelsvirksomhet mellom nordnorske kystsamfunn og russiske kjøpmenn fra [[Kvitsjøområdet]], og fant sted særlig på 1800‑tallet fram til [[første verdenskrig]]. Om sommeren kom russiske lodjer til handelsstedet som da var på Mjånes med varer som rugmel, havregryn, korn, hamp, never og tømmer, som de byttet mot fisk fra lokalbefolkningen. Denne handelen hadde stor betydning for kystfolket, og skipene kunne bli liggende i fjordene i lengre perioder mens vareutvekslingen foregikk. Kontakten førte også til utviklingen av et eget blandingsspråk, «[[russenorsk]]», som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av språkbarrierer. Handelen foregikk ofte i en gjensidig og tillitsbasert tone, med god kontakt mellom fiskere, handelsfolk og russiske sjøfolk. Pomorhandelen på Mjånes tok imidlertid slutt 1917, med flyttingen av handelsstedet til Store Kvalfjord, og ikke minst [[den russiske revolusjonen]] <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 10</ref>.

	Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>.		Under krigen ble byggene og anlegget i Kvalfjord brent. Ingeborg Pedersen tok opp driften, og mens Kvalfjord sakte bygget seg opp med enkle bygg og anlegg, ble butikken gjenoppbygget til mer moderne formål <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 31</ref>. I 1978 stod nybutikken klar, uten barkekar og trandamperi <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 42</ref>. I dag driftes og eies butikken med lokale eiere, etterkommere av Ingeborg og Alf Pedersen, under Matkroken-kjeden i Coop-konsernet <ref>www.proff.no/selskap/matkroken-kvalfjord-avd-7474/kvalfjord/butikkhandel/IG3FS0F10MC</ref>. I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.

	==Samferdsel==		==Samferdsel==

RagnarA: Bilde

2026-05-19T15:38:21Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 15:38
Linje 7:		Linje 7:

	==Administrasjonshistorie==		==Administrasjonshistorie==
	[[Fil:No-nb digibok 2011112308053 0026 1.jpg\|1071x1071pk]]		[[Fil:No-nb digibok 2011112308053 0026 1.jpg\|1071x1071pk]]{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.

	Store Kvalfjord var inntil kommunesammenslåingen 1964 under [[Talvik kommune\|Talvik Kommune]], og ligger i dag under Alta kommune. Som andre bygder, har Store Kvalfjord og nabobygda Pollen, som befinner seg nordvest over fjellet fra Store Kvalfjord, et felles bygdelag <ref>https://virksomhet.brreg.no/nb/oppslag/enheter/915082823</ref>.

	==Næring==		==Næring==
			[[Fil:Avisutklipp Finnmark Dagblad Stjernøy Laks.png\|miniatyr\|Bjørn Pedersen med første laksen til USA. Utklipp fra Finnmark Dagblad]]

	===Fiske og fiskebruk===		===Fiske og fiskebruk ===
	I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.		I dag har Store Kvalfjord ikke lengre et fiskebruk. Etter en strid mellom kai- og anleggseier, valgte eierne av fiskebruker å kjøpe seg ut i 2005 <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/EwnnXl/forlater-kvalfjord</ref>. Kvalfjord er likevel fortsatt havn for lokale fiskere, og i dag leveres fisken hovedsaklig til fiskemottaket i [[Øksfjord]] i [[Loppa kommune]]. Fiskebruket brukes i dag som lager for lakseoppdretten i Rognsundet.
	{{Infoboks kjelde\|tittel=Personlige minner Bjørn Pedersen\|type=Personlig Minne\|målform=bm\|navn=Bjørn Pedersen\|født=05.05.1963\|tema=Minner fiskeri og oppdrett\|sted=Store Kvalfjord\|metode=Nedtegnet selv\|nedtegnetav=Ragnar Andreas Mortensen\|beskrivelse=Pedersen forteller at fiskemottaket i Kvalfjord var den største i Alta Kommune frem til åtti-tallet. Da de drev selskapet Stjernøy Reker, var de på 70- eller 80-tallet de første som sendte reker i fly. Han legger til humoristisk at SAS var nødt å renovere to av flyene som fraktet rekene, da vannet fra eskene lak ut i flyene, og at dette kostet like mye som å skulle kjøpe to nye fly. SAS og datidens største eskeprodusentent i Norge måtte dermed samarbeide for å utvikle nye esker som passet for flytransport. Han minnes også at restauranter i Oslo markedsførte seg med "Vi har igjen fått inn reker fra Kvalfjord!".}}[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|600x600pk]]		[[Fil:Screenshot 20260410-093730.png\|miniatyr\|600x600pk]]

	===Lakseoppdrett===		===Lakseoppdrett ===
	I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.		I Finnmark var Kvalfjord et av de første stedene som fikk konsesjon til å drive oppdrett på starten av åttitallet <ref name=":2" />. Det var far og sønn Alf Sigurd Pedersen og Bjørn Pedersen som startet oppdrett i Kvalfjord med bedriften Stjernøylaks <ref name=":2" />. Oppdretten var i sin tidlige fase og mye var uvisst og uprøvd på denne tiden. Far og sønn Pedersen prøvde og lærte, laget eget fôr, fôret for hånd, snekret merdene selv, men gikk til slutt konkurs i 1988<ref name=":2" />. Før konkursen, rakk de å bli de første i Finnmark som eksporterte oppdrettslaks til det amerikanske markedet<ref>''Finnmark Dagblad 1984.10.25''. 19841025. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19841025_72_248_1}}. S. 4</ref>. Etter konkursen dro sønnen Bjørn inn til Alta for å lære seg opp ved [[Høyskolen i Finnmark]] i biologi og bedriftslære. I 1991 gjorde de et nytt forsøk og etablerte selskapet A/S Tri, kalt opp etter kona til Alf og mora til Bjørn <ref name=":2" />, Astri Pedersen.

Linje 41:		Linje 40:
	==Kultur==		==Kultur==

	===Rognsunddagan===		=== Rognsunddagan===
	Rognsunddagan er en festival som arrangeres siste helg i juni hvert år fra 2009. Festivalen byr på pub med konsert på kveldene, samt fiskekonkurranse, kafé, barnearrangementer og besøk av Redningsselskapet med Elias på dagtid, samt den såkalte ''Midnattsmarsjen'' <ref>www.facebook.com/Rognsunddagan/?locale=nb_NO</ref>. Rognsunddagan har hatt lokale musikkgrupper og artister som [[Kjetil Linnes]], The Norwegian Creedence, Einar Leinonen, og det kjente nordnorske bandet [[Senjahopen]] til 10-års jubileet <ref>https://www.kp.no/the-norwegian-creedence-pa-rognsunddagan/s/25-168-9916</ref> <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/nwPeAm/vi-bare-matte-sla-pa-stortromma</ref>.		Rognsunddagan er en festival som arrangeres siste helg i juni hvert år fra 2009. Festivalen byr på pub med konsert på kveldene, samt fiskekonkurranse, kafé, barnearrangementer og besøk av Redningsselskapet med Elias på dagtid, samt den såkalte ''Midnattsmarsjen'' <ref>www.facebook.com/Rognsunddagan/?locale=nb_NO</ref>. Rognsunddagan har hatt lokale musikkgrupper og artister som [[Kjetil Linnes]], The Norwegian Creedence, Einar Leinonen, og det kjente nordnorske bandet [[Senjahopen]] til 10-års jubileet <ref>https://www.kp.no/the-norwegian-creedence-pa-rognsunddagan/s/25-168-9916</ref> <ref>https://www.altaposten.no/nyheter/n/nwPeAm/vi-bare-matte-sla-pa-stortromma</ref>.

	===Stjernøy Idrettslag===		===Stjernøy Idrettslag ===
	Stjernøy Idrettslag ble stiftet 13. Februar 1979 <ref>https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=993561797</ref>. Til tross for at laget er kalt opp etter Stjernøya, omfatter idrettslaget altså alle Rognsundstedene <ref name=":1">''Altaposten 1988.02.16''. 19880216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_19880216_20_19_1}}. S. 10</ref>. Stjernøy idrettslag har siden etableringen vært et viktig samlingspunkt for idrett og fritidsaktiviteter i Rognsund-området. Laget har særlig vektlagt fotball. Aktiviteten har vært preget av mangel på større og faste idrettsanlegg som har gjort at man i stor grad har benyttet enkle baner og tilpasset seg naturgitte omgivelser, og inntil kjøp av egen eiendom, måtte de spille hjemmekampene sine på banen til [[Nyvoll Idrettslag]]. Lederen i Stjernøy Idrettslag på den tid, Torleif Eriksen, uttrykte spøkefullt i Altaposten i 1988 at i Kvalfjords nabobygd [[Nordmannsnes]] vokste det ikke gress på flere år, fordi de unge spilte så ivrigt <ref name=":1" />. I 1989 fikk idrettslaget, ved hjelp av Alta Kommune, kjøpt eiendom til å kunne spille fotball <ref>''Finnmark Dagblad 1989.10.24''. 19891024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19891024_77_246_1}}. S. 9</ref>. Idrettslaget fikk da en grusfotballbane med lys <ref>''Altaposten 1987.09.01''. 19870901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_19870901_19_100_1}}. S. 5</ref>. Idrettslaget har også hatt som ansvar å arrangere årlige karnevaler siste lørdagen i februar, med aktiviterer for barn på ettermiddagen og voksne på kvelden, hvor det ble blant annet servert mat og arrangert kostymefest <ref name=":1" />. Rognsundsstedene hadde også egen Judo-klubb, som i 2002 hadde 18 aktive barn <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 45</ref>.		Stjernøy Idrettslag ble stiftet 13. Februar 1979 <ref>https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=993561797</ref>. Til tross for at laget er kalt opp etter Stjernøya, omfatter idrettslaget altså alle Rognsundstedene <ref name=":1">''Altaposten 1988.02.16''. 19880216. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_19880216_20_19_1}}. S. 10</ref>. Stjernøy idrettslag har siden etableringen vært et viktig samlingspunkt for idrett og fritidsaktiviteter i Rognsund-området. Laget har særlig vektlagt fotball. Aktiviteten har vært preget av mangel på større og faste idrettsanlegg som har gjort at man i stor grad har benyttet enkle baner og tilpasset seg naturgitte omgivelser, og inntil kjøp av egen eiendom, måtte de spille hjemmekampene sine på banen til [[Nyvoll Idrettslag]]. Lederen i Stjernøy Idrettslag på den tid, Torleif Eriksen, uttrykte spøkefullt i Altaposten i 1988 at i Kvalfjords nabobygd [[Nordmannsnes]] vokste det ikke gress på flere år, fordi de unge spilte så ivrigt <ref name=":1" />. I 1989 fikk idrettslaget, ved hjelp av Alta Kommune, kjøpt eiendom til å kunne spille fotball <ref>''Finnmark Dagblad 1989.10.24''. 19891024. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19891024_77_246_1}}. S. 9</ref>. Idrettslaget fikk da en grusfotballbane med lys <ref>''Altaposten 1987.09.01''. 19870901. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_19870901_19_100_1}}. S. 5</ref>. Idrettslaget har også hatt som ansvar å arrangere årlige karnevaler siste lørdagen i februar, med aktiviterer for barn på ettermiddagen og voksne på kvelden, hvor det ble blant annet servert mat og arrangert kostymefest <ref name=":1" />. Rognsundsstedene hadde også egen Judo-klubb, som i 2002 hadde 18 aktive barn <ref>Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. S. 45</ref>.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]		[[Fil:Kvalfjord privat.jpeg\|miniatyr\|383x383px\|Store Kvalfjord sett fra lengre opp i høyden. I bakgrunnen ser vi øya Seiland. Nede til venstre ser vi havnen, som i dag er anløp for hurtigbåt og base for oppdretten. Foto: Ragnar Mortensen]]

	Bygda Store Kvalfjord, også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]].		Bygda '''[[Store Kvalfjord]]''', også omtalt som Kvalfjord, befinner seg innerst i fjorden med samme navn på [[Stjernøy]] i [[Alta kommune\|Alta Kommune]]. Store Kvalfjord ligger inntil Rognsundet, som ligger mellom [[Seiland]] og Stjernøya. Per 1. Januar 2017 har bygda 60 innbyggere. Store Kvalfjord har en grunnskole, butikk med post, fiske, og [[lakseoppdrett]]. På andre siden av fjorden finner man også bygda [[Bia]], og på andre siden av fjellet på nordsiden finner vi bygda [[Pollen]].

	Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.		Inntil 1917 var det som i dag kalles Kvalfjord ubebodd, da familien Pedersen flyttet landhandelen fra Mjånes ytterst i fjorden inn til Kvalfjord <ref name=":0">Jørgensen, Synnøve. ''Handelsstedet A. Pedersen Mjaanes''. Utg. [Alta historielag]. Alta. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015121008045}}. Side 4</ref>.