Store nordiske krig - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Det første Norgesfelttoget */ endrer lenking til Bakås skanse

2026-04-29T13:28:03Z

Det første Norgesfelttoget: endrer lenking til Bakås skanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 13:28
Linje 6:		Linje 6:
	==Det første Norgesfelttoget==		==Det første Norgesfelttoget==
	{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}		{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}
	Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (~~strøk~~)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom og fikk etter hvert problemer med forsyninger, særlig da de ikke klarte å trenge gjennom [[Gjellebekk skanse]]. I måneden som fulgte påførte norske styrker også svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere og stoppet slik [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrepet på byen]]. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen\|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].		Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom og fikk etter hvert problemer med forsyninger, særlig da de ikke klarte å trenge gjennom [[Gjellebekk skanse]]. I måneden som fulgte påførte norske styrker også svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere og stoppet slik [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrepet på byen]]. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen\|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].

	==Det andre Norgesfelttoget==		==Det andre Norgesfelttoget==

Olve Utne: /* Kilder og litteratur */

2024-08-06T12:16:08Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 12:16
Linje 22:		Linje 22:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	{{commons~~\|Great~~ Northern ~~War}}~~		* [https://commons.wikimedia.org/wiki/Great_Northern_War «Great Northern War»] på Wikimedia Commons
	*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]		* [http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]
	*[http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]		* [http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]
	*[http://members.tripod.com/Bengt_Nilsson/Marinhistoria/stora.htm Det stora nordiska kriget (1700-1721)]		* [http://members.tripod.com/Bengt_Nilsson/Marinhistoria/stora.htm Det stora nordiska kriget (1700-1721)]
	*[http://www.timelines.info/history/conflict_and_war/18th_&_19th_century_conflicts/great_northern_war/ Great Northern War Timeline]		* [http://www.timelines.info/history/conflict_and_war/18th_&_19th_century_conflicts/great_northern_war/ Great Northern War Timeline]
	* [http://www.smb.nu/svenskakrig/1700_1.asp Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget]		* [http://www.smb.nu/svenskakrig/1700_1.asp Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget]

	[[Kategori:Store nordiske krig\| ]]		[[Kategori:Store nordiske krig\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

2024-07-04T11:21:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Eksterne lenker +Kilder og litteratur)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 11:21
Linje 21:		Linje 21:
	* [[Bibliografi:Store nordiske krig]].		* [[Bibliografi:Store nordiske krig]].

	==~~Eksterne lenker~~==		==Kilder og litteratur==
	{{commons\|Great Northern War}}		{{commons\|Great Northern War}}
	*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]		*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:30

2024-03-13T09:30:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:30
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Store nordiske krig\| ]]		[[Kategori:Store nordiske krig\| ]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Det andre Norgesfelttoget */

2022-11-03T14:38:29Z

Det andre Norgesfelttoget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 14:38
Linje 15:		Linje 15:
	Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i [[Trøndelag]] fra [[Jemtland]].		Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i [[Trøndelag]] fra [[Jemtland]].

	Under beleiringen ~~fredriksten~~ ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet [[Karolinernes dødsmarsj]].		Under beleiringen Fredriksten ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet [[Karolinernes dødsmarsj]].

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF på 19. feb. 2021 kl. 18:06

2021-02-19T18:06:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 18:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Barthold Heinrich von Lützow.jpg\|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general under begge felttogene til [[Karl XII]] i ~~henhodsvis~~ 1716 og 1718.\|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Barthold Heinrich von Lützow.jpg\|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general for de norske styrkene under begge felttogene til [[Karl XII]] i henholdsvis 1716 og 1718.\|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Store nordiske krig]]''' er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra [[1700]] til [[1721]] mellom [[Sverige]] på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, [[Danmark-Norge]] og Russland, samt fra [[1715]] også [[Preussen]] og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved [[freden i Frederiksborg]] mellom Danmark og Sverige og med [[freden i Nystad]] i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt.		'''[[Store nordiske krig]]''' er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra [[1700]] til [[1721]] mellom [[Sverige]] på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, [[Danmark-Norge]] og Russland, samt fra [[1715]] også [[Preussen]] og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved [[freden i Frederiksborg]] mellom Danmark og Sverige og med [[freden i Nystad]] i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt.

PaulVIF på 19. feb. 2021 kl. 17:48

2021-02-19T17:48:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 17:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Barthold Heinrich von Lützow.jpg\|[[Barthold Heinrich von Lützow]] var kommanderende general under begge felttogene til [[Karl XII]] i henhodsvis 1716 og 1718.\|maler=ukjent/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Store nordiske krig]]''' er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra [[1700]] til [[1721]] mellom [[Sverige]] på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, [[Danmark-Norge]] og Russland, samt fra [[1715]] også [[Preussen]] og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved [[freden i Frederiksborg]] mellom Danmark og Sverige og med [[freden i Nystad]] i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt.		'''[[Store nordiske krig]]''' er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra [[1700]] til [[1721]] mellom [[Sverige]] på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, [[Danmark-Norge]] og Russland, samt fra [[1715]] også [[Preussen]] og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved [[freden i Frederiksborg]] mellom Danmark og Sverige og med [[freden i Nystad]] i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt.

Linje 5:		Linje 6:
	==Det første Norgesfelttoget==		==Det første Norgesfelttoget==
	{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}		{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}
	Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen\|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].		Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom og fikk etter hvert problemer med forsyninger, særlig da de ikke klarte å trenge gjennom [[Gjellebekk skanse]]. I måneden som fulgte påførte norske styrker også svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere og stoppet slik [[Angrepet på Fredrikshald 1716\|angrepet på byen]]. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen\|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].

	==Det andre Norgesfelttoget==		==Det andre Norgesfelttoget==

Cnyborg: /* Det første Norgesfelttoget */

2019-03-14T13:48:39Z

Det første Norgesfelttoget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 13:48
Linje 5:		Linje 5:
	==Det første Norgesfelttoget==		==Det første Norgesfelttoget==
	{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}		{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}
	Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds angrep i Dynekilen, krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].		Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen\|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].

	==Det andre Norgesfelttoget==		==Det andre Norgesfelttoget==

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 15:05

2018-11-23T15:05:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 15:05
Linje 4:		Linje 4:

	==Det første Norgesfelttoget==		==Det første Norgesfelttoget==

	{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}		{{utdypende artikkel\|Det første Norgesfelttoget}}

	Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds angrep i Dynekilen, krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].		Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo\|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)\|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds angrep i Dynekilen, krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]].

Linje 12:		Linje 10:
	{{thumb\|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG\|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)\|Göteborgs kunstmuseum}}		{{thumb\|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG\|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)\|Göteborgs kunstmuseum}}
	{{utdypende artikkel\|Det andre Norgesfelttoget}}		{{utdypende artikkel\|Det andre Norgesfelttoget}}
			Det andre Norgesfelttoget fant sted i [[1718]]. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

	~~Det andre Norgesfelttoget fant sted~~ i [[~~1718~~]]~~. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale~~ med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i ~~Nord-Tyskland~~.		Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i [[Trøndelag]] fra [[Jemtland]].

	~~Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning.~~ Under beleiringen ble kongen skutt og drept, og ~~dermed~~ endte ~~felttoget~~.		Under beleiringen fredriksten ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet [[Karolinernes dødsmarsj]].

	==Se også==		==Se også==

PaulVIF: /* Det andre Norgesfelttoget */

2018-11-23T10:58:38Z

Det andre Norgesfelttoget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 10:58
Linje 13:		Linje 13:
	{{utdypende artikkel\|Det andre Norgesfelttoget}}		{{utdypende artikkel\|Det andre Norgesfelttoget}}

	Det andre Norgesfelttoget fant sted i [[1718]]. Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Under beleiringen ble kongen skutt og drept, og dermed endte felttoget.		Det andre Norgesfelttoget fant sted i [[1718]]. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

			Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Under beleiringen ble kongen skutt og drept, og dermed endte felttoget.

	==Se også==		==Se også==