Storhamar - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 09:06

2024-04-29T09:06:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:06
Linje 129:		Linje 129:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

	*[http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og drengestua på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra].		*[http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og [[drengestua]] på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra].
	*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}		*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:21Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 98:		Linje 98:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:46Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 102:		Linje 102:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941.		* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941.
	* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}		* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}}
	* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990.		* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990.
	* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.		* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
Linje 111:		Linje 111:
	* Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987.		* Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987.
	* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.		* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990.
	* [[Christen Ramseth\|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010082723001}}.		* [[Christen Ramseth\|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010082723001}}.
	* Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004.		* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:20:15Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:02:55Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

PaulVIF: /* 1900-tallet til i dag */

2023-12-24T16:10:27Z

1900-tallet til i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2023 kl. 16:10
Linje 89:		Linje 89:
	Storhamar i dag bærer i all hovedsak preg av å være villastrøk, noe det har til felles med de aller fleste strøka av Hamar, men Storhamar er også tilholdssted for et par viktige statlige institusjoner: [[Vernepliktsverket]] holder til i ridehuset fra 1905 i Storhamargata 100, mens [[Norsk Tipping]] har sine lokaler i [[Jønsrudvegen]].		Storhamar i dag bærer i all hovedsak preg av å være villastrøk, noe det har til felles med de aller fleste strøka av Hamar, men Storhamar er også tilholdssted for et par viktige statlige institusjoner: [[Vernepliktsverket]] holder til i ridehuset fra 1905 i Storhamargata 100, mens [[Norsk Tipping]] har sine lokaler i [[Jønsrudvegen]].

	Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole\|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole\|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Hamar OL-~~amfi]]~~. [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref>		Storhamar har barneskolene [[Prestrud skole\|Prestrud]] fra 1914 og [[Storhamar skole\|Storhamar]] fra 1975, samt [[Storhamar videregående skole]] fra 1995. I området finnes også [[Storhamar Idrettslag]], som omfatter ishockeylaget [[Storhamar Hockey]], og ishockeylagets hjemmebane [[Nordlyshallen]], også kjent som Hamar OL-Amfi eller under sponsornavnet CC Amfi (fra 2016). [[Storhamar kirke]] ble bygd i 1975.<ref>Informasjonen om institusjoner o.l. kommer fra artikkelen [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].</ref>

	== Bildegalleri ==		== Bildegalleri ==

Stein Olav Jørgensen: /* Video */

2023-10-04T14:28:16Z

Video

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 14:28
Linje 6:		Linje 6:
	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=~~1hMdkDM-AdE~~\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=TB0BV5Y_TXc&list=PLLjB9Vx92NT5KbwBj6tT3FJzSx7kJfHmf&index=1\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
	{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}		{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-28T22:21:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 22:21
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Setegarder]]		[[Kategori:Setegarder]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

	{{artikkelkoord\|60.791691\|N\|11.039381\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.791691\|N\|11.039381\|Ø}}

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:43

2022-10-20T09:43:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}~~
	~~{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}~~
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

			==Video==

	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
			{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}
			{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}
			{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

Cnyborg på 20. okt. 2022 kl. 09:43

2022-10-20T09:43:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:43
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

	~~== Video ==~~
	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}~~
	~~{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}~~
	~~{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}~~
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

			==Video==

	TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.		TV-Øst og Per-Øivind Sandberg i samarbeid med Ole Elias Holck har laget en videopresentasjon av Storhamar gårds historie.

	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=1hMdkDM-AdE\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
			{{thumb høyre\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}
			{{thumb høyre\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}
			{{thumb høyre\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:20
Linje 58:		Linje 58:
	I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)\|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området.		I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)\|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området.

	I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium\|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{~~folketelling bosted land~~\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref>		I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium\|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{Folketelling\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref>

	Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I\|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård\|Storhamar]] og [[Holset gård\|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika\|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.		Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I\|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård\|Storhamar]] og [[Holset gård\|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika\|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer.
Linje 77:		Linje 77:

	== 1900-tallet til i dag ==		== 1900-tallet til i dag ==
	Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)\|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar\|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar\|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar\|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar\|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{~~folketelling bosted land~~\|bf01037051000001\|Storhamar\|1900\|Vang herred}}.</ref>		Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)\|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar\|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar\|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar\|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar\|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{Folketelling\|bf01037051000001\|Storhamar\|1900\|Vang herred}}.</ref>

	I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref>		I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref>
Linje 118:		Linje 118:
	* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994.		* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994.
	* Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940.		* Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01058235002726\|Hammer\|1801\|Vang prestegjeld}}.		* {{Folketelling\|bf01058235002726\|Hammer\|1801\|Vang prestegjeld}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.		* {{Folketelling\|bf01038032004874\|Storhamar\|1865\|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01037051000001\|Storhamar\|1900\|Vang herred}}.		* {{Folketelling\|bf01037051000001\|Storhamar\|1900\|Vang herred}}.
	* {{~~folketelling bosted land~~\|bf01036398000002\|Storhamar\|1910\|Vang herred}}.		* {{Folketelling\|bf01036398000002\|Storhamar\|1910\|Vang herred}}.
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)].
	* [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].		* [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg\|Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra. I en periode var grisehuset på Storhamar gard bygd oppå ruinene.\|[[Axel Lindahl]].}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>		<onlyinclude>'''[[Storhamar]]''' er et område på vestsida av [[Hamar]], ved [[Mjøsa]]. Området grenser til Hamar sentrum, [[Martodden]] og [[Stormyra]]/[[Bondesvea]]. Storhamar har en rik historie, særlig fordi [[Hamarkaupangen]] lå her i middelalderen, og spiller derfor en viktig rolle både i områdets og landets historie. Etter at kaupangen forfalt, har Storhamar vært gard like til moderne tid, og var i lang tid adelig [[setegard]] med stort gods i de nærmeste bygdene. Storhamar havnet i [[Vang i Hedmark\|Vang kommune]] etter formannskapslovene av 1837, og forble del av kommunen fram fram til [[1946]], da det ble lagt inn under [[Hamar kommune]]. I dag er området hovedsakelig et villastrøk, men på [[Domkirkeodden]] ligger også [[Hedmarksmuseet]], som blant annet har [[Domkirkeruinene på Hamar\|ruinene av Hamardomen]]. Grensene for området er ikke klare, og tradisjonelt hører naboområdene Stormyra, Bondesvea og Martodden til Storhamar. Navnet kommer av norrønt ''hamarr'', som betyr «fjellknatt».</onlyinclude><ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref><onlyinclude> Prefikset ''stor''- har kommet til senere for å markere motsetning til [[Lillehammer]], der det også var kaupang i middelalderen.</onlyinclude><ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS37530%408504=on Rygh, ''Norske Gaardnavne''].</ref>

Linje 8:		Linje 8:
	{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=TB0BV5Y_TXc&list=PLLjB9Vx92NT5KbwBj6tT3FJzSx7kJfHmf&index=1\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}		{{ekstern video\|lenke=https://www.youtube.com/watch?v=TB0BV5Y_TXc&list=PLLjB9Vx92NT5KbwBj6tT3FJzSx7kJfHmf&index=1\|Storgårder i Innlandet - Storhamar (YouTube).}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0054 1.jpg\|Storhamar i 1772. Tegning gjengitt i ''Hamar bys historie'' av Chr. Ramseth, utgitt 1899.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}		{{Thumb\|Storhamarlåven og bispeborgen.jpg\|Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.\|Jensens (2008).}}
	{{~~thumb høyre~~\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}		{{Thumb\|Plakett Hamar katedralskole.JPG\|Plakett som markerer hvor Hamar katedralskole lå i middelalderen.\|Aslak Kittelsen (2012).}}
	{{~~thumb høyre~~\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}		{{Thumb\|Hannibal Sehested.jpg\|Hannibal Sehested var eier av Storhamar i åra 1649-1651. Kopi av maleri av Karel van Mander (1609-1670).}}

	== Middelalderen ==		== Middelalderen ==
Linje 33:		Linje 33:
	== 1700-tallet ==		== 1700-tallet ==
	{{Utdypende artikkel\|Storhamargodset}}		{{Utdypende artikkel\|Storhamargodset}}
	{{~~thumb høyre~~\|Christian VI.jpg\|[[Christian VI]] besøkte Storhamar i 1733.}}{{~~thumb høyre~~\|Strandstua Hamar.jpg\|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.\|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png\|thumb\|250px\|right\|Kart over Hamar 1848]]{{~~thumb høyre~~\|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG\|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{~~thumb høyre~~\|Garder i Hamar-kart.JPG\|Garder i Hamar med opprinnelige grenser\|}}{{~~thumb høyre~~\|Ridehuset Hamar.jpg\|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.\|Jensens (2006).}}{{~~thumb høyre~~\|Arcus Hamar.JPG\|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline\|Thomas Andersen (2007).}}}}{{~~thumb høyre~~\|Storhamarbygningen.JPG\|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline\|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{~~thumb høyre~~\|Norsk Tipping Hamar.JPG\|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline\|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI\|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>		{{Thumb\|Christian VI.jpg\|[[Christian VI]] besøkte Storhamar i 1733.}}{{Thumb\|Strandstua Hamar.jpg\|Strandstua i Hamar sentrum var opprinnelig husmannsplass under Storhamar.\|Jensens (2008).}}[[Fil:Kart over Hamar 1848.png\|thumb\|250px\|right\|Kart over Hamar 1848]]{{Thumb\|Domkirkeruinene - Joachim Frich.JPG\|Domkirkeruinene malt av Joachim Frich i 1855. I forgrunnen, nede ved vannkanten, ligger det en kalkovn.}}{{Thumb\|Garder i Hamar-kart.JPG\|Garder i Hamar med opprinnelige grenser\|}}{{Thumb\|Ridehuset Hamar.jpg\|Ridehuset fra 1905, nå hovedkvarter for Vernepliktsverket.\|Jensens (2006).}}{{Thumb\|Arcus Hamar.JPG\|Arcus' rektifikasjonsanlegg, bygd 1933.{{byline\|Thomas Andersen (2007).}}}}{{Thumb\|Storhamarbygningen.JPG\|Storhamarbygningen er oppført 1940, og er den siste av hovedbygningene på Storhamar gard og nåværende administrasjonsbygning på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.{{byline\|Aslak Kittelsen (2012).}}}}{{Thumb\|Norsk Tipping Hamar.JPG\|Lokalene til Norsk Tipping, bygd 1975.{{byline\|Cato Edvardsen (2006).}}}}I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Det er sannsynlig at Grønbech satte igang med store byggeprosjekter etter at han overtok garden. I [[1733]] ble Grønbech og Vagel nemlig beæret med kongelig besøk: [[Christian VI\|Christian 6.]] gjestet Storhamar i tre dager sammen med dronninga, svigermora (markgrevinna av Culmbach) og et følge på 175 personer. Garden var altså i stand til å ta imot kongelige.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 37.</ref> Grønbech døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref>

	I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål\|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si:		I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål\|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar, og prost [[Morten M. Leigh]] omtaler området slik: «Nogle rudera og forfalden muure af den gamle domkirche som har været j Hammer by, og har været beliggende j Wangs sogn paa Hedemarchen.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 38. I boka er teksten gjengitt med særskilte tegn som viser hvordan transkripsjonen har foregått, disse er for det meste utelatt her.</ref> Han viser også videre til sogneprest Peder Eriksen Dohn, som har følgende å si: