Stormarimjelle i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 17. nov. 2025 kl. 06:03

2025-11-17T06:03:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2025 kl. 06:03
Linje 21:		Linje 21:
	Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stormarimjelle omtales først litteraturen fra Spydeberg ~~i 1779~~ av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli ~~1898av~~ [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]]<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først litteraturen i 1779 fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli 1898 av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]]<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert ~~Colle~~]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett\|Robert Collet]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Arten~~ regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stormarimjelle ''Melampyrum pratense'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29362 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Stormarimjelle regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stormarimjelle ''Melampyrum pratense'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29362 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall på 16. nov. 2025 kl. 16:50

2025-11-16T16:50:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2025 kl. 16:50
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Snylterotfamilien}}'''[[Stormarimjelle i Østfold\|Stormarimjelle]]''' ''[[~~Stormarimjelle i Østfold~~\|~~Melampyrum pratense~~]]~~'' er en~~ art som vokser i løv- og barskog i [[Østfold]]. Den likner på småmarimjelle, men har blekgule blomster og har også en stengel som er grenet.		\|familie=Snylterotfamilien}}'''[[Stormarimjelle i Østfold\|Stormarimjelle]]''' er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som vokser i løv- og barskog i [[Østfold]]. Den likner på småmarimjelle, men har blekgule blomster og har også en stengel som er grenet.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Stormarimjelle er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt i hele fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Stormarimjelle i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melampyrum_pratense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Stormarimjelle er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt i hele fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Stormarimjelle i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melampyrum_pratense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
Linje 21:		Linje 21:
	Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet ~~av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]]~~ på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli ~~1898~~<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først litteraturen fra Spydeberg i 1779 av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli 1898av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]]<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

2024-06-06T08:34:52Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:34
Linje 23:		Linje 23:
	Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli 1898<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli 1898<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-11T05:39:39Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2024 kl. 05:39
Linje 21:		Linje 21:
	Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] ~~og er datert den~~ 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 17. juli 1898<ref>Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:38:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:38
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-12-21T16:50:17Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 16:50
Linje 23:		Linje 23:
	Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. [[Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=65}}.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: Redigert punktene

2023-12-21T16:04:58Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 16:04
Linje 12:		Linje 12:
	\| ruter1x1 =2645		\| ruter1x1 =2645
	\| ruter01a =3343		\| ruter01a =3343
	\| først =		\| først =1898
	\| sist =		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Snylterotfamilien}}'''[[Stormarimjelle i Østfold\|Stormarimjelle]]''' ''[[Stormarimjelle i Østfold\|Melampyrum pratense]]'' er en art som vokser i løv- og barskog i [[Østfold]]. Den likner på småmarimjelle, men ~~ikke så mørke gule~~ blomster og har også en stengel som er grenet.		\|familie=Snylterotfamilien}}'''[[Stormarimjelle i Østfold\|Stormarimjelle]]''' ''[[Stormarimjelle i Østfold\|Melampyrum pratense]]'' er en art som vokser i løv- og barskog i [[Østfold]]. Den likner på småmarimjelle, men har blekgule blomster og har også en stengel som er grenet.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Stormarimjelle er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt i hele fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Stormarimjelle i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melampyrum_pratense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Stormarimjelle er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt i hele fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Stormarimjelle i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melampyrum_pratense.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-12-21T16:02:38Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 16:02
Linje 23:		Linje 23:
	Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
			[[Robert Collett\|Robert Colle]]<nowiki/>t skriver at stormarimjelle er alminnelig på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]. [[Øivind Johansen]] omtaler den som vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=70}}.</ref>. Videre er den med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=93}}.</ref>. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=78}}.</ref> og i [[Bohuslän]] ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stormarimjelle ''Melampyrum pratense'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29362 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
Linje 32:		Linje 32:
	*[https://snl.no/stormarimjelle Stormarimjelle] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/stormarimjelle Stormarimjelle] hos Store norske leksikon
	*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stormarimjelle&oldid=21067750 Stormarimjelle] hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stormarimjelle&oldid=21067750 Stormarimjelle] hos Norsk Wikipedia
	*Stormarimjelle hos Artsdatabanken		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Melampyrum%20pratense/102439 Stormarimjelle] hos Artsdatabanken
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold]]

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-12-21T15:49:50Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 15:49
Linje 21:		Linje 21:
	Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge ~~overalt»Kilde~~. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=124}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2023-12-21T15:47:26Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 15:47
Linje 21:		Linje 21:
	Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref><ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva~~ som er ~~eldst så kan dette beskrives, hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg~~ av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni~~ 1898, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8~~. ~~juni 1898??~~		Stormarimjelle omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver at den er «i mænge overalt»Kilde. Det eldste belegget er samlet av [[Hartvig Johnsen (1877–1954)\|Hartvig Johnsen]] på [[Krossnes]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 17.7.1898<ref>Johnsen, Hartvig. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701342445 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

	~~Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.~~
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.		Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.