Stormingen av Lørenskog kommunestyre - Sideversjonshistorikk

Simen1995: formatering av ingress

2026-01-26T20:58:36Z

formatering av ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 20:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tumulter i Lørenskog. Ola Alsvik.png\|Demonstrasjonen utenfor Lørenskog kommunestyre 10. februar 1930. Selv om billedkvaliteten er dårlig, ser det ut som om to politikonstabler står på trappa til kommunelokalet, noe som kan tyde på at bildet er tatt etter at politistyrken fra Lillestrøm er ankommet. Foto: ''Historien om Lørenskog'' (1998). Fotograf: Ukjent.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tumulter i Lørenskog. Ola Alsvik.png\|Demonstrasjonen utenfor Lørenskog kommunestyre 10. februar 1930. Selv om billedkvaliteten er dårlig, ser det ut som om to politikonstabler står på trappa til kommunelokalet, noe som kan tyde på at bildet er tatt etter at politistyrken fra Lillestrøm er ankommet. Foto: ''Historien om Lørenskog'' (1998). Fotograf: Ukjent.}}
	'''[[Stormingen av Lørenskog kommunestyre]]'''. Den 10. februar 1930 ble kommunestyresalen i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] stormet av folk som demonstrerte mot kommunens politikk overfor de arbeidsløse i bygda. Det skjedde på kveldstid, midt under et møte, og like etter at kommunestyret med stort flertall hadde vedtatt å utsette behandlingen av en rekke krav fra de arbeidsløses forening på vegne av de arbeidsledige i bygda. Tre politimenn og andre personer på innsiden av salen forsøkte å holde demonstrantene ute, men måtte etter noen minutter gi etter for trykket fra utsiden – der et sted mellom 50 og 100 personer presset på for å få adgang. Etter mye skrik og skrål og håndgemeng mellom politifolk og demonstranter roet situasjonen seg. Etter en tid ankom også et større oppbud av politifolk – først fra [[Lillestrøm]], og så fra [[Oslo]]. Det viste seg seinere at Lørenskogs ordfører – [[Ingvald Kristiansen]] – hadde ringt etter assistanse fra politiet, som fikk roet gemyttene, oppløst demonstrasjonen og lagt forholdene til rette for at herredsstyret kunne gjenoppta sin dagsorden. Hendelsen vakte stor oppsikt i samtiden. Og den fikk et rettslig etterspill. Sju personer ble tiltalt for brudd på ulike bestemmelser i straffeloven. Alle ble dømt til fengselsstraffer fra 3 måneder til 5 måneder. Tingretten gjorde dommene betinget, men påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, som reduserte straffeutmålingen, men omgjorde til ubetinget straff for tre av de tiltalte.</onlyinclude>		'''[[Stormingen av Lørenskog kommunestyre]]'''. Den 10. februar 1930 ble kommunestyresalen i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]] stormet av folk som demonstrerte mot kommunens politikk overfor de arbeidsløse i bygda. Det skjedde på kveldstid, midt under et møte, og like etter at kommunestyret med stort flertall hadde vedtatt å utsette behandlingen av en rekke krav fra de arbeidsløses forening på vegne av de arbeidsledige i bygda.

			Tre politimenn og andre personer på innsiden av salen forsøkte å holde demonstrantene ute, men måtte etter noen minutter gi etter for trykket fra utsiden – der et sted mellom 50 og 100 personer presset på for å få adgang. Etter mye skrik og skrål og håndgemeng mellom politifolk og demonstranter roet situasjonen seg. Etter en tid ankom også et større oppbud av politifolk – først fra [[Lillestrøm]], og så fra [[Oslo]]. Det viste seg seinere at Lørenskogs ordfører – [[Ingvald Kristiansen]] – hadde ringt etter assistanse fra politiet, som fikk roet gemyttene, oppløst demonstrasjonen og lagt forholdene til rette for at herredsstyret kunne gjenoppta sin dagsorden.

			Hendelsen vakte stor oppsikt i samtiden. Og den fikk et rettslig etterspill. Sju personer ble tiltalt for brudd på ulike bestemmelser i straffeloven. Alle ble dømt til fengselsstraffer fra 3 måneder til 5 måneder. Tingretten gjorde dommene betinget, men påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, som reduserte straffeutmålingen, men omgjorde til ubetinget straff for tre av de tiltalte.</onlyinclude>

	== Demonstrasjonen ==		== Demonstrasjonen ==

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:59

2024-04-29T08:59:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:59
Linje 59:		Linje 59:
	Kommunister eller urostiftere? Tiltalen dreide seg om det siste, men Viggo Hansteens strategi var nettopp å sette søkelyset på det første. Viggo Hansteen valgte ikke så mye å bestride fakta, som å sette dem inn i en større, politisk sammenheng. Hansteens strategi var å gjøre rettssaken til et oppgjør med den politiske kulturen han hevdet Lørenskog Arbeiderparti representerte. En kultur preget av kameraderi, eksklusjon av politiske motstandere og – verst av alt – systematisk neglisjering av de arbeidsløse og fattige, som han prøvde å vise gjennom vitneførselen. Særlig ett av vitnene gjorde inntrykk, legen Arne Halvorsen, som hadde fått i oppdrag å undersøke boligforholdene til de arbeidsløse i Lørenskog. Halvorsen ga en «drastisk og saklig skildring», ifølge Dagbladet, av situasjonen på Sørli gård, der kommunen hadde plassert noen av de verst stilte:		Kommunister eller urostiftere? Tiltalen dreide seg om det siste, men Viggo Hansteens strategi var nettopp å sette søkelyset på det første. Viggo Hansteen valgte ikke så mye å bestride fakta, som å sette dem inn i en større, politisk sammenheng. Hansteens strategi var å gjøre rettssaken til et oppgjør med den politiske kulturen han hevdet Lørenskog Arbeiderparti representerte. En kultur preget av kameraderi, eksklusjon av politiske motstandere og – verst av alt – systematisk neglisjering av de arbeidsløse og fattige, som han prøvde å vise gjennom vitneførselen. Særlig ett av vitnene gjorde inntrykk, legen Arne Halvorsen, som hadde fått i oppdrag å undersøke boligforholdene til de arbeidsløse i Lørenskog. Halvorsen ga en «drastisk og saklig skildring», ifølge Dagbladet, av situasjonen på Sørli gård, der kommunen hadde plassert noen av de verst stilte:

	{{sitat\|Sørli gård består av hovedbygning og drengestue. I hovedbygningens første etasje bor der to familier. Den ene familie har et værelse uten kjøkken. Familien består av 2 voksne og 5 barn (et over ti år). I alt 7 mennesker i et rum og dette ene rum blir benyttet som soveværelse, kjøkken, opholdsrum og bryggerhus. Beboerne klager over fuktighet og trekk og gisne vegger. Fuktigheten medfører at sko og tøi mugner. Voksne og barn klager over hodepine om morgenen. I gulvet er der ikke stubloft, men fem kvarttoms planker og som følge derav alltid koldt på gulvet. Barna var bleke og blodfattige. – Værelset er 65 kubikkmeter. Det er usundt og overbefolket. Mannen oplyser at han hadde på hånden en leilighet på 2 rum som var meget større, men det blev avslått da leien var 5 kroner dyrere enn denne som forsorgsvæsenet betaler 20 kroner for.<ref>Arbeideren 11.04.1930</ref>}}		{{sitat\|Sørli gård består av hovedbygning og [[drengestue]]. I hovedbygningens første etasje bor der to familier. Den ene familie har et værelse uten kjøkken. Familien består av 2 voksne og 5 barn (et over ti år). I alt 7 mennesker i et rum og dette ene rum blir benyttet som soveværelse, kjøkken, opholdsrum og bryggerhus. Beboerne klager over fuktighet og trekk og gisne vegger. Fuktigheten medfører at sko og tøi mugner. Voksne og barn klager over hodepine om morgenen. I gulvet er der ikke stubloft, men fem kvarttoms planker og som følge derav alltid koldt på gulvet. Barna var bleke og blodfattige. – Værelset er 65 kubikkmeter. Det er usundt og overbefolket. Mannen oplyser at han hadde på hånden en leilighet på 2 rum som var meget større, men det blev avslått da leien var 5 kroner dyrere enn denne som forsorgsvæsenet betaler 20 kroner for.<ref>Arbeideren 11.04.1930</ref>}}

	Legens rapport beveget seg sakte, men sikkert fra bolig til bolig på Lørenskog, der kommunen hadde anbrakt arbeidsløse, og tegnet et nøkternt, men dystert helhetsbilde av situasjonen. Forsvarerens hovedpoeng lå i forlengelsen av dette, «at aksjonen hadde sitt utspring i de forhold som arbeiderklassen og spesielt de arbeidsløse har befunnet seg i på Lørenskog […] Det er arbeiderpartiet på Lørenskog som her i virkeligheten befinder sig på tiltalebenken og som er dømt likegyldig hvad dommen over de tiltalte måtte gå ut på.» Viggo Hansteen nedla påstand om frifinnelse av samtlige tiltalte.		Legens rapport beveget seg sakte, men sikkert fra bolig til bolig på Lørenskog, der kommunen hadde anbrakt arbeidsløse, og tegnet et nøkternt, men dystert helhetsbilde av situasjonen. Forsvarerens hovedpoeng lå i forlengelsen av dette, «at aksjonen hadde sitt utspring i de forhold som arbeiderklassen og spesielt de arbeidsløse har befunnet seg i på Lørenskog […] Det er arbeiderpartiet på Lørenskog som her i virkeligheten befinder sig på tiltalebenken og som er dømt likegyldig hvad dommen over de tiltalte måtte gå ut på.» Viggo Hansteen nedla påstand om frifinnelse av samtlige tiltalte.

Ola Alsvik: Språkvask

2024-01-03T10:50:00Z

Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 10:50
Linje 72:		Linje 72:
	{{Sitat\|Vi har sett en del ungdom som på grund av arbeidsledighet og lediggang i forbindelse med kommunistisk opvigling har tatt alvorlig skade på sin moral, så de nærmest må betegnes som utilregnelige [...] Vi har dessuten sett et bedrøvelig billede av norsk rettspleie. Ved en kommunistisk forsvarers hjelp har det lykkes de tiltalte ikkke bare å holde privat leven med og i retten, men også på den mest kyniske måte å holde landets ærede justis for narr.<ref>Aftenposten 12.04.1930</ref>}}		{{Sitat\|Vi har sett en del ungdom som på grund av arbeidsledighet og lediggang i forbindelse med kommunistisk opvigling har tatt alvorlig skade på sin moral, så de nærmest må betegnes som utilregnelige [...] Vi har dessuten sett et bedrøvelig billede av norsk rettspleie. Ved en kommunistisk forsvarers hjelp har det lykkes de tiltalte ikkke bare å holde privat leven med og i retten, men også på den mest kyniske måte å holde landets ærede justis for narr.<ref>Aftenposten 12.04.1930</ref>}}

	=== ...Så lagmannsretten ===		=== ...Så i lagmannsretten ===
	Dommen ble anket til lagmannsretten, der saken kom opp i slutten av mai. Tiltalen mot to av de opprinnelig sju tiltalte var i mellomtiden frafalt. Fem personer sto for retten den 30. mai, det var Magnus Hakkim, Eugen Pedersen, Bjarne Dalland, Harald og Frantz Karlsen. Mens første runde i retten nærmest hadde hatt karakter av et sirkus, ifølge enkelte presseorganer, ble behandlingen i lagmannsretten preget av større verdighet. Magnus Hakkim ble igjen utpekt som hovedaktøren bak stormingen, blant annet av herredskasserer Nils Daae, som også førte herredsstyreprotokollen:		Dommen ble anket til lagmannsretten, der saken kom opp i slutten av mai. Tiltalen mot to av de opprinnelig sju tiltalte var i mellomtiden frafalt. Fem personer sto for retten den 30. mai, det var Magnus Hakkim, Eugen Pedersen, Bjarne Dalland, Harald og Frantz Karlsen. Mens første runde i retten nærmest hadde hatt karakter av et sirkus, ifølge enkelte presseorganer, ble behandlingen i lagmannsretten preget av større verdighet. Magnus Hakkim ble igjen utpekt som hovedaktøren bak stormingen, blant annet av herredskasserer Nils Daae, som også førte herredsstyreprotokollen:

Linje 85:		Linje 85:

	Dommen falt allerede dagen etter. Lagmannsretten trodde på påstanden om at Magnus Hakkim var hovedmann og han ble kjent skyldig og dømt til 60 dagers fengsel. Eugen Pedersen ble i tillegg kjent skyldig i å ha bitt og forulempet politibetjent Aas og dømt til 120 dagers fengsel, og Dalland fikk samme kjennelse og dom. De to siste tiltalte – brødrene Karlsen – ble begge frikjent.<ref>Arkivreferanse: Romerike politidistrikt SAO/S-10190/G/Gc/L0072 Akter i forbrytelsessaker, 1939. saksnr. 108/1930.</ref>		Dommen falt allerede dagen etter. Lagmannsretten trodde på påstanden om at Magnus Hakkim var hovedmann og han ble kjent skyldig og dømt til 60 dagers fengsel. Eugen Pedersen ble i tillegg kjent skyldig i å ha bitt og forulempet politibetjent Aas og dømt til 120 dagers fengsel, og Dalland fikk samme kjennelse og dom. De to siste tiltalte – brødrene Karlsen – ble begge frikjent.<ref>Arkivreferanse: Romerike politidistrikt SAO/S-10190/G/Gc/L0072 Akter i forbrytelsessaker, 1939. saksnr. 108/1930.</ref>


	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Ola Alsvik: Språkvask

2024-01-03T10:49:37Z

Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 10:49
Linje 67:		Linje 67:
	== Dommen faller ==		== Dommen faller ==

	=== Først herredsretten... ===		=== Først i herredsretten... ===
	Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før kjennelsen forelå og dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Verken aviser på venstre eller høyre side av opinionen var fornøyd. Arbeideren slo til med at dommen var «uhyrlig» og kritiserte «den borgerlig-socialfascistiske» rett for at den hadde frikjent Lørenskog Arbeiderparti, men dømt kommunens arbeidsløse.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Aftenposten mente også at dommen var grunnleggende feil, men på helt andre premisser. Avisa skrev på nyhetsplass at betinget straff var en «meningsløs avgjørelse», og i en lederkommentar argumenterte redaktøren for at hele saken reflekterte en tid preget av krise og oppløsning av normer:		Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før kjennelsen forelå og dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Verken aviser på venstre eller høyre side av opinionen var fornøyd. Arbeideren slo til med at dommen var «uhyrlig» og kritiserte «den borgerlig-socialfascistiske» rett for at den hadde frikjent Lørenskog Arbeiderparti, men dømt kommunens arbeidsløse.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Aftenposten mente også at dommen var grunnleggende feil, men på helt andre premisser. Avisa skrev på nyhetsplass at betinget straff var en «meningsløs avgjørelse», og i en lederkommentar argumenterte redaktøren for at hele saken reflekterte en tid preget av krise og oppløsning av normer:

Ola Alsvik: Korrektur

2023-12-18T11:11:14Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 11:11
Linje 36:		Linje 36:

	== Tiltalen og rettssaken ==		== Tiltalen og rettssaken ==
	[[Fil:Rettstegning Aftenposten 09.04.1930.png\|miniatyr\|Rettssaken mot de tiltalte etter stormingen av kommunestyret i Lørenskog startet den 9. april samme år: Stående fra venstre Magnus Hakkim, Bjarne Karlsen og Eugen Pedersen. Sittende fra samme side: Bjarne Dalland, Harald Karlsen og ~~Franz~~ Karlsen. Den siste av de tiltalte, Johan Dahl, var ikke til stede. Kilde: ''Aftenposten'' 09.04.1930. Tegner: Ukjent.]]		[[Fil:Rettstegning Aftenposten 09.04.1930.png\|miniatyr\|Rettssaken mot de tiltalte etter stormingen av kommunestyret i Lørenskog startet den 9. april samme år: Stående fra venstre Magnus Hakkim, Bjarne Karlsen og Eugen Pedersen. Sittende fra samme side: Bjarne Dalland, Harald Karlsen og Frantz Karlsen. Den siste av de tiltalte, Johan Dahl, var ikke til stede. Kilde: ''Aftenposten'' 09.04.1930. Tegner: Ukjent.]]
	Etter grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale mot sju av demonstrantene, fem av dem var fra Lørenskog, Magnus Hakkim (f. 1893), Johan Dahl og brødrene Harald (f. 1906), Bjarne (f. 1904) og Frantz (f. 1897) Karlsen. To var fra Oslo, Bjarne Dalland (f. 1906) og Eugen Pedersen (f. 1909), og begge var i tillegg «kjente kommunister», noe mange media tilla stor forklaringskraft; Dalland var sekretær i Norges kommunistiske ungdomsforbund, ble det nevnt.<ref>Akershus Arbeiderblad 09.04.1930</ref> Tiltalen gjaldt en rekke paragrafer i straffeloven, som blant annet dreide seg om ulovlig hindring og avbrytelse av «offentlig sammenkomst til behandling av alment anliggende» og om «ved skrik og trusel å ha forsøkt å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til arbeidsledige». Flere var også tiltalt for å ha forsøkt en hindre offentlig tjenestemann i å utføre sin «tjenestehandling».<ref>Dagbladet 08.04.1930. Tiltalen gjaldt – ifølge Arbeiderbladet 9.4.1930 – overtredelse av straffelovens paragrafer 147 og 138 «for å ha bevirket offentlig sammenkomst til behandling av offentlige anliggender, ulovlig hindret eller avbrutt» og straffelovens paragraf 122 «for med skrik og trusler å ha forsøkte å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til de arbeidsløse».</ref>		Etter grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale mot sju av demonstrantene, fem av dem var fra Lørenskog, Magnus Hakkim (f. 1893), Johan Dahl og brødrene Harald (f. 1906), Bjarne (f. 1904) og Frantz (f. 1897) Karlsen. To var fra Oslo, Bjarne Dalland (f. 1906) og Eugen Pedersen (f. 1909), og begge var i tillegg «kjente kommunister», noe mange media tilla stor forklaringskraft; Dalland var sekretær i Norges kommunistiske ungdomsforbund, ble det nevnt.<ref>Akershus Arbeiderblad 09.04.1930</ref> Tiltalen gjaldt en rekke paragrafer i straffeloven, som blant annet dreide seg om ulovlig hindring og avbrytelse av «offentlig sammenkomst til behandling av alment anliggende» og om «ved skrik og trusel å ha forsøkt å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til arbeidsledige». Flere var også tiltalt for å ha forsøkt en hindre offentlig tjenestemann i å utføre sin «tjenestehandling».<ref>Dagbladet 08.04.1930. Tiltalen gjaldt – ifølge Arbeiderbladet 9.4.1930 – overtredelse av straffelovens paragrafer 147 og 138 «for å ha bevirket offentlig sammenkomst til behandling av offentlige anliggender, ulovlig hindret eller avbrutt» og straffelovens paragraf 122 «for med skrik og trusler å ha forsøkte å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til de arbeidsløse».</ref>

Linje 73:		Linje 73:

	=== ...Så lagmannsretten ===		=== ...Så lagmannsretten ===
	Dommen ble anket til lagmannsretten, der saken kom opp i slutten av mai. Tiltalen mot to av de opprinnelig sju tiltalte var i mellomtiden frafalt. Fem personer sto for retten den 30. mai, det var Magnus Hakkim, Eugen Pedersen, Bjarne Dalland, Harald og ~~Franz~~ Karlsen. Mens første runde i retten nærmest hadde hatt karakter av et sirkus, ifølge enkelte presseorganer, ble behandlingen i lagmannsretten preget av større verdighet. Magnus Hakkim ble igjen utpekt som hovedaktøren bak stormingen, blant annet av herredskasserer Nils Daae, som også førte herredsstyreprotokollen:		Dommen ble anket til lagmannsretten, der saken kom opp i slutten av mai. Tiltalen mot to av de opprinnelig sju tiltalte var i mellomtiden frafalt. Fem personer sto for retten den 30. mai, det var Magnus Hakkim, Eugen Pedersen, Bjarne Dalland, Harald og Frantz Karlsen. Mens første runde i retten nærmest hadde hatt karakter av et sirkus, ifølge enkelte presseorganer, ble behandlingen i lagmannsretten preget av større verdighet. Magnus Hakkim ble igjen utpekt som hovedaktøren bak stormingen, blant annet av herredskasserer Nils Daae, som også førte herredsstyreprotokollen:

	{{sitat\|Statsadvokaten: De har sagt, at Hakkim var drivfjæren?<br>		{{sitat\|Statsadvokaten: De har sagt, at Hakkim var drivfjæren?<br>

Ola Alsvik: Korrektur

2023-12-18T11:09:21Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 11:09
Linje 36:		Linje 36:

	== Tiltalen og rettssaken ==		== Tiltalen og rettssaken ==
	[[Fil:Rettstegning Aftenposten 09.04.1930.png\|miniatyr\|Rettssaken mot de tiltalte etter stormingen av kommunestyret i Lørenskog startet den 9. april samme år: Stående fra venstre Magnus Hakkim, Bjarne Karlsen og Eugen Pedersen. Sittende fra samme side: Bjarne Dalland, Harald Karlsen og ~~Frantz~~ Karlsen. Den siste av de tiltalte, Johan Dahl, var ikke til stede. Kilde: ''Aftenposten'' 09.04.1930. Tegner: Ukjent.]]		[[Fil:Rettstegning Aftenposten 09.04.1930.png\|miniatyr\|Rettssaken mot de tiltalte etter stormingen av kommunestyret i Lørenskog startet den 9. april samme år: Stående fra venstre Magnus Hakkim, Bjarne Karlsen og Eugen Pedersen. Sittende fra samme side: Bjarne Dalland, Harald Karlsen og Franz Karlsen. Den siste av de tiltalte, Johan Dahl, var ikke til stede. Kilde: ''Aftenposten'' 09.04.1930. Tegner: Ukjent.]]
	Etter grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale mot sju av demonstrantene, fem av dem var fra Lørenskog, Magnus Hakkim (f. 1893), Johan Dahl og brødrene Harald (f. 1906), Bjarne (f. 1904) og Frantz (f. 1897) Karlsen. To var fra Oslo, Bjarne Dalland (f. 1906) og Eugen Pedersen (f. 1909), og begge var i tillegg «kjente kommunister», noe mange media tilla stor forklaringskraft; Dalland var sekretær i Norges kommunistiske ungdomsforbund, ble det nevnt.<ref>Akershus Arbeiderblad 09.04.1930</ref> Tiltalen gjaldt en rekke paragrafer i straffeloven, som blant annet dreide seg om ulovlig hindring og avbrytelse av «offentlig sammenkomst til behandling av alment anliggende» og om «ved skrik og trusel å ha forsøkt å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til arbeidsledige». Flere var også tiltalt for å ha forsøkt en hindre offentlig tjenestemann i å utføre sin «tjenestehandling».<ref>Dagbladet 08.04.1930. Tiltalen gjaldt – ifølge Arbeiderbladet 9.4.1930 – overtredelse av straffelovens paragrafer 147 og 138 «for å ha bevirket offentlig sammenkomst til behandling av offentlige anliggender, ulovlig hindret eller avbrutt» og straffelovens paragraf 122 «for med skrik og trusler å ha forsøkte å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til de arbeidsløse».</ref>		Etter grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale mot sju av demonstrantene, fem av dem var fra Lørenskog, Magnus Hakkim (f. 1893), Johan Dahl og brødrene Harald (f. 1906), Bjarne (f. 1904) og Frantz (f. 1897) Karlsen. To var fra Oslo, Bjarne Dalland (f. 1906) og Eugen Pedersen (f. 1909), og begge var i tillegg «kjente kommunister», noe mange media tilla stor forklaringskraft; Dalland var sekretær i Norges kommunistiske ungdomsforbund, ble det nevnt.<ref>Akershus Arbeiderblad 09.04.1930</ref> Tiltalen gjaldt en rekke paragrafer i straffeloven, som blant annet dreide seg om ulovlig hindring og avbrytelse av «offentlig sammenkomst til behandling av alment anliggende» og om «ved skrik og trusel å ha forsøkt å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til arbeidsledige». Flere var også tiltalt for å ha forsøkt en hindre offentlig tjenestemann i å utføre sin «tjenestehandling».<ref>Dagbladet 08.04.1930. Tiltalen gjaldt – ifølge Arbeiderbladet 9.4.1930 – overtredelse av straffelovens paragrafer 147 og 138 «for å ha bevirket offentlig sammenkomst til behandling av offentlige anliggender, ulovlig hindret eller avbrutt» og straffelovens paragraf 122 «for med skrik og trusler å ha forsøkte å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til de arbeidsløse».</ref>

Ola Alsvik: Tilføyelse av kilde

2023-12-18T11:08:21Z

Tilføyelse av kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 11:08
Linje 96:		Linje 96:
	* Foss, Olav: ''Lørenskog. Bondesamfunn og forstad''. Bind 1, Lørenskog: Lørenskog kommune 1957.		* Foss, Olav: ''Lørenskog. Bondesamfunn og forstad''. Bind 1, Lørenskog: Lørenskog kommune 1957.
	* ''Morgenbladet''		* ''Morgenbladet''
			* Romerike politidistrikt, Akter i forbrytelsessaker.
	* ''Tidens Tegn''		* ''Tidens Tegn''

Ola Alsvik: Tillegg av tekst om dommene

2023-12-18T11:03:51Z

Tillegg av tekst om dommene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 11:03
Linje 66:		Linje 66:

	== Dommen faller ==		== Dommen faller ==
	Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Verken aviser på venstre eller høyre side av opinionen var fornøyd. Arbeideren slo til med at dommen var «uhyrlig» og kritiserte «den borgerlig-socialfascistiske» rett for at den hadde frikjent Lørenskog Arbeiderparti, men dømt kommunens arbeidsløse.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Aftenposten mente også at dommen var grunnleggende feil, men på helt andre premisser. Avisa skrev på nyhetsplass at betinget straff var en «meningsløs avgjørelse», og i en lederkommentar argumenterte redaktøren for at hele saken reflekterte en tid preget av krise og oppløsning av normer:
			=== Først herredsretten... ===
			Retten trengte ikke lang betenkningstid. Klokka halv tre den 12. april trakk den seg tilbake. Allerede en time før kjennelsen forelå og dommen ble avsagt, ble dørene åpnet og folk stimlet sammen inne i lokalet, «og de sto som sild i en tønne», rapporterte Arbeideren.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Et kvarter over seks innfant retten seg og avsa en enstemmig dom når det gjaldt skyldspørsmål og straffeutmåling: Magnus Hakkim og Bjarne Dalland fikk 120 dager, Harald og Frantz Karlsen 100, Bjarne Karlsen og Johan Dahl 90 dager. Eugen Pedersen fikk 5 måneders fengsel. Retten delte seg imidlertid når det gjaldt fullbyrdelsen av straffen. Flertallet – som besto av de to legdommerne – stemte for å gjøre straffen betinget, rettens administrator ville ha en ubetinget dom. Verken aviser på venstre eller høyre side av opinionen var fornøyd. Arbeideren slo til med at dommen var «uhyrlig» og kritiserte «den borgerlig-socialfascistiske» rett for at den hadde frikjent Lørenskog Arbeiderparti, men dømt kommunens arbeidsløse.<ref>Arbeideren 12.04.1930</ref> Aftenposten mente også at dommen var grunnleggende feil, men på helt andre premisser. Avisa skrev på nyhetsplass at betinget straff var en «meningsløs avgjørelse», og i en lederkommentar argumenterte redaktøren for at hele saken reflekterte en tid preget av krise og oppløsning av normer:

	{{Sitat\|Vi har sett en del ungdom som på grund av arbeidsledighet og lediggang i forbindelse med kommunistisk opvigling har tatt alvorlig skade på sin moral, så de nærmest må betegnes som utilregnelige [...] Vi har dessuten sett et bedrøvelig billede av norsk rettspleie. Ved en kommunistisk forsvarers hjelp har det lykkes de tiltalte ikkke bare å holde privat leven med og i retten, men også på den mest kyniske måte å holde landets ærede justis for narr.<ref>Aftenposten 12.04.1930</ref>}}		{{Sitat\|Vi har sett en del ungdom som på grund av arbeidsledighet og lediggang i forbindelse med kommunistisk opvigling har tatt alvorlig skade på sin moral, så de nærmest må betegnes som utilregnelige [...] Vi har dessuten sett et bedrøvelig billede av norsk rettspleie. Ved en kommunistisk forsvarers hjelp har det lykkes de tiltalte ikkke bare å holde privat leven med og i retten, men også på den mest kyniske måte å holde landets ærede justis for narr.<ref>Aftenposten 12.04.1930</ref>}}

	Dommen ble anket til lagmannsretten, ~~som dømte tre~~ av de tiltalte – Hakkim, Dalland og ~~Pedersen~~ – ~~til ubetinget fengsel~~, ~~men reduserte straffene til 60 dager~~ for Hakkim, 120 ~~dager for de~~ to ~~andre. Brødrene~~ Karlsen ble frikjent.		=== ...Så lagmannsretten ===
			Dommen ble anket til lagmannsretten, der saken kom opp i slutten av mai. Tiltalen mot to av de opprinnelig sju tiltalte var i mellomtiden frafalt. Fem personer sto for retten den 30. mai, det var Magnus Hakkim, Eugen Pedersen, Bjarne Dalland, Harald og Franz Karlsen. Mens første runde i retten nærmest hadde hatt karakter av et sirkus, ifølge enkelte presseorganer, ble behandlingen i lagmannsretten preget av større verdighet. Magnus Hakkim ble igjen utpekt som hovedaktøren bak stormingen, blant annet av herredskasserer Nils Daae, som også førte herredsstyreprotokollen:

			{{sitat\|Statsadvokaten: De har sagt, at Hakkim var drivfjæren?<br>
			– Ja, han maa nok sies å ha været det.<br>
			– Forlangte Hakkim at demonstrantene ikke skulde bli arrestert, da han hørte, at politiet var underveis?<br>
			– Ja.<br>
			Hakkim: Vi opførte os som vi burde og skulde for å undgå uroligheder. Det var andre, som besørget uroen.<br>
			Lagmannen: – Hvorfor forlangte De, at dere skulde slippe arrestasjon; de måtte vel ha inntrykk av, at dere gjorde noget ulovlig?<br>
			Hakkim: Vi var klar over at det var en alvorlig handling.<br>
			Lagmannen: Så, dere var det! (munterhet).<ref>Aftenposten 31.5.1930.</ref>}}

			Dommen falt allerede dagen etter. Lagmannsretten trodde på påstanden om at Magnus Hakkim var hovedmann og han ble kjent skyldig og dømt til 60 dagers fengsel. Eugen Pedersen ble i tillegg kjent skyldig i å ha bitt og forulempet politibetjent Aas og dømt til 120 dagers fengsel, og Dalland fikk samme kjennelse og dom. De to siste tiltalte – brødrene Karlsen – ble begge frikjent.<ref>Arkivreferanse: Romerike politidistrikt SAO/S-10190/G/Gc/L0072 Akter i forbrytelsessaker, 1939. saksnr. 108/1930.</ref>


	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

Ola Alsvik: Lagt til tekst i note

2023-12-18T09:37:38Z

Lagt til tekst i note

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 09:37
Linje 37:		Linje 37:
	== Tiltalen og rettssaken ==		== Tiltalen og rettssaken ==
	[[Fil:Rettstegning Aftenposten 09.04.1930.png\|miniatyr\|Rettssaken mot de tiltalte etter stormingen av kommunestyret i Lørenskog startet den 9. april samme år: Stående fra venstre Magnus Hakkim, Bjarne Karlsen og Eugen Pedersen. Sittende fra samme side: Bjarne Dalland, Harald Karlsen og Frantz Karlsen. Den siste av de tiltalte, Johan Dahl, var ikke til stede. Kilde: ''Aftenposten'' 09.04.1930. Tegner: Ukjent.]]		[[Fil:Rettstegning Aftenposten 09.04.1930.png\|miniatyr\|Rettssaken mot de tiltalte etter stormingen av kommunestyret i Lørenskog startet den 9. april samme år: Stående fra venstre Magnus Hakkim, Bjarne Karlsen og Eugen Pedersen. Sittende fra samme side: Bjarne Dalland, Harald Karlsen og Frantz Karlsen. Den siste av de tiltalte, Johan Dahl, var ikke til stede. Kilde: ''Aftenposten'' 09.04.1930. Tegner: Ukjent.]]
	Etter grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale mot sju av demonstrantene, fem av dem var fra Lørenskog, Magnus Hakkim (f. 1893), Johan Dahl og brødrene Harald (f. 1906), Bjarne (f. 1904) og Frantz (f. 1897) Karlsen. To var fra Oslo, Bjarne Dalland (f. 1906) og Eugen Pedersen (f. 1909), og begge var i tillegg «kjente kommunister», noe mange media tilla stor forklaringskraft; Dalland var sekretær i Norges kommunistiske ungdomsforbund, ble det nevnt.<ref>Akershus Arbeiderblad 09.04.1930</ref> ~~Siktelsen~~ gjaldt en rekke paragrafer i straffeloven, som blant annet dreide seg om ulovlig hindring og avbrytelse av «offentlig sammenkomst til behandling av alment anliggende» og om «ved skrik og trusel å ha forsøkt å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til arbeidsledige». Flere var også tiltalt for å ha forsøkt en hindre offentlig tjenestemann i å utføre sin «tjenestehandling».<ref>Dagbladet 08.04.1930</ref>		Etter grundig etterforskning ble det tatt ut tiltale mot sju av demonstrantene, fem av dem var fra Lørenskog, Magnus Hakkim (f. 1893), Johan Dahl og brødrene Harald (f. 1906), Bjarne (f. 1904) og Frantz (f. 1897) Karlsen. To var fra Oslo, Bjarne Dalland (f. 1906) og Eugen Pedersen (f. 1909), og begge var i tillegg «kjente kommunister», noe mange media tilla stor forklaringskraft; Dalland var sekretær i Norges kommunistiske ungdomsforbund, ble det nevnt.<ref>Akershus Arbeiderblad 09.04.1930</ref> Tiltalen gjaldt en rekke paragrafer i straffeloven, som blant annet dreide seg om ulovlig hindring og avbrytelse av «offentlig sammenkomst til behandling av alment anliggende» og om «ved skrik og trusel å ha forsøkt å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til arbeidsledige». Flere var også tiltalt for å ha forsøkt en hindre offentlig tjenestemann i å utføre sin «tjenestehandling».<ref>Dagbladet 08.04.1930. Tiltalen gjaldt – ifølge Arbeiderbladet 9.4.1930 – overtredelse av straffelovens paragrafer 147 og 138 «for å ha bevirket offentlig sammenkomst til behandling av offentlige anliggender, ulovlig hindret eller avbrutt» og straffelovens paragraf 122 «for med skrik og trusler å ha forsøkte å tvinge Lørenskog herredsstyre til straks å bevilge bidrag til de arbeidsløse».</ref>

	[[Fil:Rettstegning Arbeiderbladet 10.04.1930.png\|miniatyr\|Noen av hovedaktørene i rettssaken: Fra venstre - forsvareren Viggo Hansteen, aktoratets hovedvitne lensmannsbetjent Olaf Aas, domsmann Niels Berg Larsen og ordfører Ingvald Kristiansen. Kilde: ''Arbeiderbladet''. Tegner: Ukjent.]]		[[Fil:Rettstegning Arbeiderbladet 10.04.1930.png\|miniatyr\|Noen av hovedaktørene i rettssaken: Fra venstre - forsvareren Viggo Hansteen, aktoratets hovedvitne lensmannsbetjent Olaf Aas, domsmann Niels Berg Larsen og ordfører Ingvald Kristiansen. Kilde: ''Arbeiderbladet''. Tegner: Ukjent.]]

PaulVIF: /* Tiltalen og rettssaken */

2021-02-13T22:58:33Z

Tiltalen og rettssaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2021 kl. 22:58
Linje 40:		Linje 40:

	[[Fil:Rettstegning Arbeiderbladet 10.04.1930.png\|miniatyr\|Noen av hovedaktørene i rettssaken: Fra venstre - forsvareren Viggo Hansteen, aktoratets hovedvitne lensmannsbetjent Olaf Aas, domsmann Niels Berg Larsen og ordfører Ingvald Kristiansen. Kilde: ''Arbeiderbladet''. Tegner: Ukjent.]]		[[Fil:Rettstegning Arbeiderbladet 10.04.1930.png\|miniatyr\|Noen av hovedaktørene i rettssaken: Fra venstre - forsvareren Viggo Hansteen, aktoratets hovedvitne lensmannsbetjent Olaf Aas, domsmann Niels Berg Larsen og ordfører Ingvald Kristiansen. Kilde: ''Arbeiderbladet''. Tegner: Ukjent.]]
	Rettssaken begynte den 9. april 1930 i [[Nedre Romerike herredsrett]], og forhandlingene ble holdt i kommunelokalet i Lillestrøm. [[Sorenskriveren i Nedre Romerike]] – Jens Munthe – var rettens administrator, aktor var overrettssakfører Olaf Christoffersen fra Lillestrøm og overrettssakfører [[Viggo Hansteen]] var forsvarer. Hovedstadspressen forventet uro og demonstrasjoner, men måtte skrive hjem om en nesten kjedelig stillhet: «Lillestrøm gir i det hele et meget fredelig inntrykk i formiddag, i gatene er det omtrent folketomt, ikke antydning til nogens slags demonstrasjoner», rapporterte Aftenpostens utsendte.<ref>Aftenposten 09.04.1930</ref> Dagbladet meldte nesten skuffet: «Demonstrasjonen innskrenket sig til at politimester Røe fulgte en dame på toget og viftet farvel. På byens torv befant sig ved rettsmøtets åpning kl. 10 en hund og tre unge menn, som røkte pipe. Ellers bestod folkemassen vesentlig av konstabler, som er utkommandert i rikelig mengde for alle tilfelle skyld.»<ref>Dagbladet 09.04.1930</ref>		Rettssaken begynte den 9. april 1930 i [[Nedre Romerike herredsrett]], og forhandlingene ble holdt i kommunelokalet i Lillestrøm. [[Nedre_Romerike_sorenskriverembete\|Sorenskriveren i Nedre Romerike]] – [[Jens Munthe (1870–1936)\|Jens Munthe]] – var rettens administrator, aktor var overrettssakfører Olaf Christoffersen fra Lillestrøm og overrettssakfører [[Viggo Hansteen]] var forsvarer. Hovedstadspressen forventet uro og demonstrasjoner, men måtte skrive hjem om en nesten kjedelig stillhet: «Lillestrøm gir i det hele et meget fredelig inntrykk i formiddag, i gatene er det omtrent folketomt, ikke antydning til nogens slags demonstrasjoner», rapporterte Aftenpostens utsendte.<ref>Aftenposten 09.04.1930</ref> Dagbladet meldte nesten skuffet: «Demonstrasjonen innskrenket sig til at politimester Røe fulgte en dame på toget og viftet farvel. På byens torv befant sig ved rettsmøtets åpning kl. 10 en hund og tre unge menn, som røkte pipe. Ellers bestod folkemassen vesentlig av konstabler, som er utkommandert i rikelig mengde for alle tilfelle skyld.»<ref>Dagbladet 09.04.1930</ref>

	== Aktoratet og forsvaret – to ulike strategier ==		== Aktoratet og forsvaret – to ulike strategier ==