Stortinget - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Representanttall */ setter inn en illustrasjon

2025-02-03T06:42:18Z

Representanttall: setter inn en illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 06:42
Linje 20:		Linje 20:

	==Representanttall==		==Representanttall==
			{{thumb\|Stortingssalen april 2014.jpg\|Stortingssalen i jubileumsåret 2014.\|Stig Rune Pedersen}}
	På [[Riksforsamlinga]] i 1814 var det 112 representanter. Dette ble skåret ned ved første [[stortingsvalg]], ettersom man kutta ut egne representanter for militæravdelingene. Dermed ble det 83 representanter på [[det overordentlige Storting]] i 1814. Siste endring av representanttallet kom i 2005, og det er siden da 169 representanter. Den historiske utviklinga ser ut som følger:		På [[Riksforsamlinga]] i 1814 var det 112 representanter. Dette ble skåret ned ved første [[stortingsvalg]], ettersom man kutta ut egne representanter for militæravdelingene. Dermed ble det 83 representanter på [[det overordentlige Storting]] i 1814. Siste endring av representanttallet kom i 2005, og det er siden da 169 representanter. Den historiske utviklinga ser ut som følger:

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:40Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 66:		Linje 66:
	* [http://www.stortinget.no/ Stortingets hjemmeside]		* [http://www.stortinget.no/ Stortingets hjemmeside]
	* [http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/ Stortingsforhandlinger 1814–2001]		* [http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/ Stortingsforhandlinger 1814–2001]
			{{bm}}

	[[Kategori:Stortinget\| ]]		[[Kategori:Stortinget\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1814]]		[[Kategori:Etableringer i 1814]]

PaulVIF på 26. mar. 2022 kl. 08:31

2022-03-26T08:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Løvebakken Stortinget 2006.jpg\|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Løvebakken Stortinget 2006.jpg\|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.\|Stig Rune Pedersen}}
	'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble [[parlamentarisme]]n innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.		'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble [[parlamentarisme]]n innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.

			== Møtehyppighet ==
			Fra 1814 var valgperioden for stortingsrepresentantene tre år, og de møttes da i utgangspunktet bare en gang, i en sesjon som bare skulle vare i tre måneder. Arbeidsmengden gjorde imidlertid at sesjonene ble lengre.

			I 1854 ble årlige storting diskutert, ikke bare på grunn av arbeidsmengden, men også for å styrke Stortingets innflytelse på regjeringens arbeid. I 1857 fremmet [[Johan Sverdrup]] sammen med broren et grunnlovsforslag om årlige storting, skrevet av vararepresentanten [[Hartvig Nissen]]. Dette ble henlagt i 1860, men fremmet igjen i 1863 og vedtatt. Kongen nektet imidlertid å sanksjonere vedtaket. Saken kom oppigjen og ble vedtatt i 1869.

			Fra 1. februar 1871 har Stortinget hatt årlige sesjoner, og med dette kunne også årlige statsbudssjetter bli innført. Årlige sesjoner ga også Stortinget muligheter til å innskrenke regjeringens bruk av midlertidige bestemmelser.

	==Møtesteder==		==Møtesteder==

PaulVIF: /* Litteratur */

2022-03-26T08:10:47Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 08:10
Linje 50:		Linje 50:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/arlige-storting/ ~~Årlige Storting~~], om møtehyppighet på Stotingets hjemmeside		* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/arlige-storting/ «Årlige Storting»], om møtehyppighet på Stotingets hjemmeside
	* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside		* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside
	* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside		* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside

PaulVIF på 26. mar. 2022 kl. 08:10

2022-03-26T08:10:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 08:10
Linje 50:		Linje 50:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/arlige-storting/ Årlige Storting], om møtehyppighet på Stotingets hjemmeside
	* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside		* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside
	* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside		* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 17:43

2022-03-25T17:43:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Løvebakken Stortinget 2006.jpg\|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Løvebakken Stortinget 2006.jpg\|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.\|Stig Rune Pedersen}}
	'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble ~~parlamentarismen~~ innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.		'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble [[parlamentarisme]]n innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.

	==Møtesteder==		==Møtesteder==

Kallrustad: /* Møtesteder */ bilde

2021-04-28T09:36:16Z

Møtesteder: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 09:36
Linje 3:		Linje 3:

	==Møtesteder==		==Møtesteder==
			{{thumb\|C22377 Storthingssalen 1814-1854.jpg\|Stortingssalen fra 1814 til 1854, nå på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Olve Utne]]\|2008}}
	{{utdypende artikkel\|Stortingsbygningen}}		{{utdypende artikkel\|Stortingsbygningen}}

Linje 10:		Linje 10:
	Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget.		Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget.

	Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk\|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig\|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden.		Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk\|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig\|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden.

	==Representanttall==		==Representanttall==

Cnyborg på 4. feb. 2019 kl. 08:46

2019-02-04T08:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 08:46
Linje 44:		Linje 44:

	Det skilles opprinnelig mellom [[:Kategori:Stortingsrepresentanter\|stortingsrepresentanter]], [[:Kategori:Stortingssuppleanter\|stortingssuppleanter]] og [[:Kategori:Stortingskandidater\|stortingskandidater]]. Suppleanter kalles i senere år også vararepresentanter. Før ble betegnelser som stortingsmann og – mer høytidelig – Norges Riges Repræsentanter brukt om representanter. Listefyll er for øvrig et litt nedsettende ord som brukes om kandidater, noe som gjenspeiler den beskjedne påvirkningen som stemmegivere har på [[valgliste]]nes sammensetning og endring.		Det skilles opprinnelig mellom [[:Kategori:Stortingsrepresentanter\|stortingsrepresentanter]], [[:Kategori:Stortingssuppleanter\|stortingssuppleanter]] og [[:Kategori:Stortingskandidater\|stortingskandidater]]. Suppleanter kalles i senere år også vararepresentanter. Før ble betegnelser som stortingsmann og – mer høytidelig – Norges Riges Repræsentanter brukt om representanter. Listefyll er for øvrig et litt nedsettende ord som brukes om kandidater, noe som gjenspeiler den beskjedne påvirkningen som stemmegivere har på [[valgliste]]nes sammensetning og endring.

			==Se også==

			* [[Stortingsvalg]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Andreas Mar-Nor på 9. mai 2018 kl. 14:50

2018-05-09T14:50:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 14:50
Linje 42:		Linje 42:
	*1989: 165 (herav 8 utjevningsmandater)		*1989: 165 (herav 8 utjevningsmandater)
	*2005: 169 (herav 19 utjevningsmandater)		*2005: 169 (herav 19 utjevningsmandater)

			Det skilles opprinnelig mellom [[:Kategori:Stortingsrepresentanter\|stortingsrepresentanter]], [[:Kategori:Stortingssuppleanter\|stortingssuppleanter]] og [[:Kategori:Stortingskandidater\|stortingskandidater]]. Suppleanter kalles i senere år også vararepresentanter. Før ble betegnelser som stortingsmann og – mer høytidelig – Norges Riges Repræsentanter brukt om representanter. Listefyll er for øvrig et litt nedsettende ord som brukes om kandidater, noe som gjenspeiler den beskjedne påvirkningen som stemmegivere har på [[valgliste]]nes sammensetning og endring.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Andreas Mar-Nor på 15. jan. 2018 kl. 09:02

2018-01-15T09:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Løvebakken Stortinget 2006.jpg\|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Løvebakken Stortinget 2006.jpg\|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.\|Stig Rune Pedersen}}
	'''Stortinget''' er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.		'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.

	==Møtesteder==		==Møtesteder==