Stortingsvalget 1945 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:07:28Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:07
Linje 94:		Linje 94:

	[[Kategori:Stortingsvalg\|1945]]		[[Kategori:Stortingsvalg\|1945]]
	[[~~kategori~~:1945]]		[[Kategori:1945]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Valgresultat */

2022-01-07T15:07:12Z

Valgresultat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2022 kl. 15:07
Linje 43:		Linje 43:
	\|[[Høyre]]		\|[[Høyre]]
	\|17,0		\|17,0
	\| -4,3		\| - 4,3
	\|25		\|25
	\| -11		\| -11

PaulVIF på 11. mar. 2020 kl. 09:28

2020-03-11T09:28:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 09:28
Linje 89:		Linje 89:
	* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_132.pdf NOS X 132 : Stortingsvalget 1945], SSB (pdf).		* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_132.pdf NOS X 132 : Stortingsvalget 1945], SSB (pdf).
	* {{WP-lenke\|Stortingsvalget 1945\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Stortingsvalget 1945\|nb}}.
			{{Startboks}}
			{{Verv\|Forgjenger=[[Stortingsvalget 1936]]\|Hva=[[Stortingsvalg]]\|Startår=[[1945]]\|Sluttår=\|Etterfølger=[[Stortingsvalget 1949]]}}
			{{Sluttboks}}

	[[Kategori:Stortingsvalg\|1945]]		[[Kategori:Stortingsvalg\|1945]]
	[[kategori:1945]]		[[kategori:1945]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Valgresultat */

2018-02-05T21:15:27Z

Valgresultat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2018 kl. 21:15
Linje 31:		Linje 31:
	!Parti		!Parti
	!Stemmeandel (%)		!Stemmeandel (%)
	!Endring<br/>fra 1936		!Endring<br/>fra [[Stortingsvalet 1936\|1936]]
	!Mandater		!Mandater
	!Endring<br/>fra 1936		!Endring<br/>fra [[Stortingsvalet 1936\|1936]]
	\|-		\|-
	\|[[Arbeiderpartiet]]		\|[[Arbeiderpartiet]]

PaulVIF: /* Gjennomføring */

2018-01-09T12:16:00Z

Gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:16
Linje 20:		Linje 20:
	Valgdeltakelsen var på 76,36 %. Dette var lavere enn i 1936, da den lå på 84 %. Det ble avgitt 1 498 194 stemmer. Av disse ble 1 485 225 godkjent, mens 12 969 ble forkasta. Den vanligste grunnen til at stemmer ble forkasta var at det var brukt ureglementerte (hjemmelagde) valgsedler eller at det var skrevet noe på valgseddelen utenom det tillatte.		Valgdeltakelsen var på 76,36 %. Dette var lavere enn i 1936, da den lå på 84 %. Det ble avgitt 1 498 194 stemmer. Av disse ble 1 485 225 godkjent, mens 12 969 ble forkasta. Den vanligste grunnen til at stemmer ble forkasta var at det var brukt ureglementerte (hjemmelagde) valgsedler eller at det var skrevet noe på valgseddelen utenom det tillatte.

	Stemmekretsene var fylkene og byene. Fire steder i landet var kretsene påvirka av endringer i kommunestrukturen under krigen. [[Jeløy herred\|Jeløy]] hadde blitt del av [[Moss]], [[Stavern kommune\|Stavern]] av [[Larvik]], [[Hølen]] av [[Vestby kommune\|Vestby]] og [[Sogndalsstrand]] av [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Førstnevnt var en herredskommune som ble del av en bykommune, mens de tre sistnevnte var ladesteder, og dermed bykommuner, som ble del av herredskommuner. [[Nasjonal ~~Samlings~~]] endringer i disse kommunegrensene ble ikke godkjent av Stortinget før i 1946, men ved valget i 1945 ble det bestemt at man skulle forholde seg til endringene i 1943 og 1944 som om de var lovlig vedtatt.		Stemmekretsene var fylkene og byene. Fire steder i landet var kretsene påvirka av endringer i kommunestrukturen under krigen. [[Jeløy herred\|Jeløy]] hadde blitt del av [[Moss]], [[Stavern kommune\|Stavern]] av [[Larvik]], [[Hølen]] av [[Vestby kommune\|Vestby]] og [[Sogndalsstrand]] av [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Førstnevnt var en herredskommune som ble del av en bykommune, mens de tre sistnevnte var ladesteder, og dermed bykommuner, som ble del av herredskommuner. [[Nasjonal Samling]]s endringer i disse kommunegrensene ble ikke godkjent av Stortinget før i 1946, men ved valget i 1945 ble det bestemt at man skulle forholde seg til endringene i 1943 og 1944 som om de var lovlig vedtatt.

	==Valgresultat==		==Valgresultat==

PaulVIF på 9. jan. 2018 kl. 12:15

2018-01-09T12:15:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stortingsvalget 1945]]''' ble gjennomført den [[8. oktober]] [[1945]]. Forrige [[stortingsvalg]] hadde vært i 1936. I 1938 ble stortingsperiodene endra fra tre til fire år. I forrige stortingsperiode hadde det blitt lagt fram forslag til grunnlovsendring på dette punktet av [[Johan Ludvig Mowinckels andre regjering]] (V), og den gikk gjennom. Da forslaget også fikk flertall i perioden som begynte i 1936, måtte Stortinget bestemme om det skulle gjelde fra inneværende eller neste periode. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft med en gang, og dermed skulle neste valg finne sted høsten 1940. Det [[angrepet på Norge\|tyske angrepet på Norge]] 9. april 1940 og den påfølgende okkupasjonen satte en stopper for det.		'''[[Stortingsvalget 1945]]''' ble gjennomført den [[8. oktober]] [[1945]]. Forrige [[stortingsvalg]] hadde vært i 1936. I 1938 ble stortingsperiodene endra fra tre til fire år. I forrige stortingsperiode hadde det blitt lagt fram forslag til grunnlovsendring på dette punktet av [[Johan Ludvig Mowinckels andre regjering]] (V), og den gikk gjennom. Da forslaget også fikk flertall i perioden som begynte i 1936, måtte Stortinget bestemme om det skulle gjelde fra inneværende eller neste periode. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft med en gang, og dermed skulle neste valg finne sted høsten 1940. Det [[angrepet på Norge\|tyske angrepet på Norge]] 9. april 1940 og den påfølgende okkupasjonen satte en stopper for det.

	Etter [[~~frigjøringa~~]] ~~i mai 1945~~ ble det oppretta en samlingsregjering, [[Einar Gerhardsens første regjering]]. Den skulle sitte fram til valgresultatet var klart. [[Arbeiderpartiet]] fikk færre stemmer enn i 1936, men fikk allikevel seks mandater mer. AP hadde dermed flertall alene i Stortinget, og [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren arbeiderpartiregjering, kunne ta over den 5. november 1945.		Etter [[frigjøringen 1945]] ble det oppretta en samlingsregjering, [[Einar Gerhardsens første regjering]]. Den skulle sitte fram til valgresultatet var klart. [[Arbeiderpartiet]] fikk færre stemmer enn i 1936, men fikk allikevel seks mandater mer. AP hadde dermed flertall alene i Stortinget, og [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren arbeiderpartiregjering, kunne ta over den 5. november 1945.

	[[Norges Kommunistiske Parti]] hadde i dette valget sitt beste resultat noensinne. Ved forrige valg hadde de vært et mikroparti med 0,3 % av stemmene; i 1945 fikk de 11,9 % og 11 mandater. For [[Kristelig Folkeparti]] var dette det første valget som riksdekkende parti, og også KrF gjorde det godt.		[[Norges Kommunistiske Parti]] hadde i dette valget sitt beste resultat noensinne. Ved forrige valg hadde de vært et mikroparti med 0,3 % av stemmene; i 1945 fikk de 11,9 % og 11 mandater. For [[Kristelig Folkeparti]] var dette det første valget som riksdekkende parti, og også KrF gjorde det godt.

PaulVIF på 9. jan. 2018 kl. 12:12

2018-01-09T12:12:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2018 kl. 12:12
Linje 90:		Linje 90:
	* {{WP-lenke\|Stortingsvalget 1945\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Stortingsvalget 1945\|nb}}.

	~~[[kategori:Valg]]~~
	[[~~kategori~~:~~Stortinget~~]]		[[Kategori:Stortingsvalg\|1945]]
	[[kategori:1945]]		[[kategori:1945]]
	{{bm}}		{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 11. sep. 2017 kl. 15:04

2017-09-11T15:04:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stortingsvalget 1945]]''' ble gjennomført den [[8. oktober]] [[1945]]. Forrige [[stortingsvalg]] hadde vært i 1936. I 1938 ble stortingsperiodene endra fra tre til fire år. I forrige stortingsperiode hadde det blitt lagt fram forslag til grunnlovsendring på dette punktet av [[Johan Ludvig Mowinckels andre regjering]] (V), og den gikk gjennom. Da forslaget også fikk flertall i perioden som begynte i 1936, måtte Stortinget bestemme om det skulle gjelde fra inneværende eller neste periode. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft med en gang, og dermed skulle neste valg finne sted høsten 1940. Det [[angrepet på Norge ~~1940~~\|tyske angrepet på Norge]] 9. april 1940 og den påfølgende okkupasjonen satte en stopper for det.		'''[[Stortingsvalget 1945]]''' ble gjennomført den [[8. oktober]] [[1945]]. Forrige [[stortingsvalg]] hadde vært i 1936. I 1938 ble stortingsperiodene endra fra tre til fire år. I forrige stortingsperiode hadde det blitt lagt fram forslag til grunnlovsendring på dette punktet av [[Johan Ludvig Mowinckels andre regjering]] (V), og den gikk gjennom. Da forslaget også fikk flertall i perioden som begynte i 1936, måtte Stortinget bestemme om det skulle gjelde fra inneværende eller neste periode. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft med en gang, og dermed skulle neste valg finne sted høsten 1940. Det [[angrepet på Norge\|tyske angrepet på Norge]] 9. april 1940 og den påfølgende okkupasjonen satte en stopper for det.

	Etter [[~~frigjøringa 1945\|~~frigjøringa]] i mai 1945 ble det oppretta en samlingsregjering, [[Einar Gerhardsens første regjering]]. Den skulle sitte fram til valgresultatet var klart. [[Arbeiderpartiet]] fikk færre stemmer enn i 1936, men fikk allikevel seks mandater mer. AP hadde dermed flertall alene i Stortinget, og [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren arbeiderpartiregjering, kunne ta over den 5. november 1945.		Etter [[frigjøringa]] i mai 1945 ble det oppretta en samlingsregjering, [[Einar Gerhardsens første regjering]]. Den skulle sitte fram til valgresultatet var klart. [[Arbeiderpartiet]] fikk færre stemmer enn i 1936, men fikk allikevel seks mandater mer. AP hadde dermed flertall alene i Stortinget, og [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren arbeiderpartiregjering, kunne ta over den 5. november 1945.

	[[Norges Kommunistiske Parti]] hadde i dette valget sitt beste resultat noensinne. Ved forrige valg hadde de vært et mikroparti med 0,3 % av stemmene; i 1945 fikk de 11,9 % og 11 mandater. For [[Kristelig Folkeparti]] var dette det første valget som riksdekkende parti, og også KrF gjorde det godt.		[[Norges Kommunistiske Parti]] hadde i dette valget sitt beste resultat noensinne. Ved forrige valg hadde de vært et mikroparti med 0,3 % av stemmene; i 1945 fikk de 11,9 % og 11 mandater. For [[Kristelig Folkeparti]] var dette det første valget som riksdekkende parti, og også KrF gjorde det godt.
Linje 20:		Linje 20:
	Valgdeltakelsen var på 76,36 %. Dette var lavere enn i 1936, da den lå på 84 %. Det ble avgitt 1 498 194 stemmer. Av disse ble 1 485 225 godkjent, mens 12 969 ble forkasta. Den vanligste grunnen til at stemmer ble forkasta var at det var brukt ureglementerte (hjemmelagde) valgsedler eller at det var skrevet noe på valgseddelen utenom det tillatte.		Valgdeltakelsen var på 76,36 %. Dette var lavere enn i 1936, da den lå på 84 %. Det ble avgitt 1 498 194 stemmer. Av disse ble 1 485 225 godkjent, mens 12 969 ble forkasta. Den vanligste grunnen til at stemmer ble forkasta var at det var brukt ureglementerte (hjemmelagde) valgsedler eller at det var skrevet noe på valgseddelen utenom det tillatte.

	Stemmekretsene var fylkene og byene. Fire steder i landet var kretsene påvirka av endringer i kommunestrukturen under krigen. [[Jeløy herred\|Jeløy]] hadde blitt del av [[Moss]], [[Stavern kommune\|Stavern]] av [[Larvik]], [[Hølen]] av [[Vestby kommune\|Vestby]] og [[Sogndalsstrand]] av [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Førstnevnt var en herredskommune som ble del av en bykommune, mens de tre sistnevnte var ladesteder, og dermed bykommuner, som ble del av herredskommuner. [[Nasjonal ~~Samling~~]]s endringer i disse kommunegrensene ble ikke godkjent av Stortinget før i 1946, men ved valget i 1945 ble det bestemt at man skulle forholde seg til endringene i 1943 og 1944 som om de var lovlig vedtatt.		Stemmekretsene var fylkene og byene. Fire steder i landet var kretsene påvirka av endringer i kommunestrukturen under krigen. [[Jeløy herred\|Jeløy]] hadde blitt del av [[Moss]], [[Stavern kommune\|Stavern]] av [[Larvik]], [[Hølen]] av [[Vestby kommune\|Vestby]] og [[Sogndalsstrand]] av [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Førstnevnt var en herredskommune som ble del av en bykommune, mens de tre sistnevnte var ladesteder, og dermed bykommuner, som ble del av herredskommuner. [[Nasjonal Samlings]] endringer i disse kommunegrensene ble ikke godkjent av Stortinget før i 1946, men ved valget i 1945 ble det bestemt at man skulle forholde seg til endringene i 1943 og 1944 som om de var lovlig vedtatt.

	==Valgresultat==		==Valgresultat==
Linje 86:		Linje 86:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* Arntsen, Jan Magne: [http://arbeiderhistorie.net/onewebmedia/Jan%20Magne%20Arntsen.pdf «Valgskandalen som ~~tr olig~~ frarøvet NKP et stortingsmandat i 1945»], arbeiderhistorie.net (pdf).		* Arntsen, Jan Magne: [http://arbeiderhistorie.net/onewebmedia/Jan%20Magne%20Arntsen.pdf «Valgskandalen som trolig frarøvet NKP et stortingsmandat i 1945»], arbeiderhistorie.net (pdf).
	* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_132.pdf NOS X 132 : Stortingsvalget 1945], SSB (pdf).		* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_x_132.pdf NOS X 132 : Stortingsvalget 1945], SSB (pdf).
	* {{WP-lenke\|Stortingsvalget 1945\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Stortingsvalget 1945\|nb}}.

Cnyborg: /* Gjennomføring */

2017-09-11T13:08:32Z

Gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 13:08
Linje 20:		Linje 20:
	Valgdeltakelsen var på 76,36 %. Dette var lavere enn i 1936, da den lå på 84 %. Det ble avgitt 1 498 194 stemmer. Av disse ble 1 485 225 godkjent, mens 12 969 ble forkasta. Den vanligste grunnen til at stemmer ble forkasta var at det var brukt ureglementerte (hjemmelagde) valgsedler eller at det var skrevet noe på valgseddelen utenom det tillatte.		Valgdeltakelsen var på 76,36 %. Dette var lavere enn i 1936, da den lå på 84 %. Det ble avgitt 1 498 194 stemmer. Av disse ble 1 485 225 godkjent, mens 12 969 ble forkasta. Den vanligste grunnen til at stemmer ble forkasta var at det var brukt ureglementerte (hjemmelagde) valgsedler eller at det var skrevet noe på valgseddelen utenom det tillatte.

	Stemmekretsene var fylkene og byene. Fire steder i landet var kretsene påvirka av endringer i kommunestrukturen under krigen. [[Jeløy herred\|Jeløy]] hadde blitt del av [[Moss]], [[Stavern kommune\|Stavern]] av [[Larvik]], [[Hølen]] av [[Vestby kommune\|Vestby]] og [[Sogndalsstrand]] av [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Førstnevnt var en herredskommune som ble del av en bykommune, mens de tre sistnevnte var ladesteder, og dermed bykommuner, som ble del av herredskommuner. [[Nasjonal ~~Samlings~~]] endringer i disse kommunegrensene ble ikke godkjent av Stortinget før i 1946, men ved valget i 1945 ble det bestemt at man skulle forholde seg til endringene i 1943 og 1944 som om de var lovlig vedtatt.		Stemmekretsene var fylkene og byene. Fire steder i landet var kretsene påvirka av endringer i kommunestrukturen under krigen. [[Jeløy herred\|Jeløy]] hadde blitt del av [[Moss]], [[Stavern kommune\|Stavern]] av [[Larvik]], [[Hølen]] av [[Vestby kommune\|Vestby]] og [[Sogndalsstrand]] av [[Sokndal kommune\|Sokndal]]. Førstnevnt var en herredskommune som ble del av en bykommune, mens de tre sistnevnte var ladesteder, og dermed bykommuner, som ble del av herredskommuner. [[Nasjonal Samling]]s endringer i disse kommunegrensene ble ikke godkjent av Stortinget før i 1946, men ved valget i 1945 ble det bestemt at man skulle forholde seg til endringene i 1943 og 1944 som om de var lovlig vedtatt.

	==Valgresultat==		==Valgresultat==

Cnyborg på 11. sep. 2017 kl. 13:08

2017-09-11T13:08:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stortingsvalget 1945]]''' ble gjennomført den [[8. oktober]] [[1945]]. Forrige [[stortingsvalg]] hadde vært i 1936. I 1938 ble stortingsperiodene endra fra tre til fire år. I forrige stortingsperiode hadde det blitt lagt fram forslag til grunnlovsendring på dette punktet av [[Johan Ludvig Mowinckels andre regjering]] (V), og den gikk gjennom. Da forslaget også fikk flertall i perioden som begynte i 1936, måtte Stortinget bestemme om det skulle gjelde fra inneværende eller neste periode. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft med en gang, og dermed skulle neste valg finne sted høsten 1940. Det [[angrepet på Norge 1940\|tyske angrepet på Norge]] 9. april 1940 og den påfølgende okkupasjonen satte en stopper for det.		'''[[Stortingsvalget 1945]]''' ble gjennomført den [[8. oktober]] [[1945]]. Forrige [[stortingsvalg]] hadde vært i 1936. I 1938 ble stortingsperiodene endra fra tre til fire år. I forrige stortingsperiode hadde det blitt lagt fram forslag til grunnlovsendring på dette punktet av [[Johan Ludvig Mowinckels andre regjering]] (V), og den gikk gjennom. Da forslaget også fikk flertall i perioden som begynte i 1936, måtte Stortinget bestemme om det skulle gjelde fra inneværende eller neste periode. Det ble bestemt at den skulle tre i kraft med en gang, og dermed skulle neste valg finne sted høsten 1940. Det [[angrepet på Norge 1940\|tyske angrepet på Norge]] 9. april 1940 og den påfølgende okkupasjonen satte en stopper for det.

	Etter [[frigjøringa]] i mai 1945 ble det oppretta en samlingsregjering, [[Einar Gerhardsens første regjering]]. Den skulle sitte fram til valgresultatet var klart. [[Arbeiderpartiet]] fikk færre stemmer enn i 1936, men fikk allikevel seks mandater mer. AP hadde dermed flertall alene i Stortinget, og [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren arbeiderpartiregjering, kunne ta over den 5. november 1945.		Etter [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]] i mai 1945 ble det oppretta en samlingsregjering, [[Einar Gerhardsens første regjering]]. Den skulle sitte fram til valgresultatet var klart. [[Arbeiderpartiet]] fikk færre stemmer enn i 1936, men fikk allikevel seks mandater mer. AP hadde dermed flertall alene i Stortinget, og [[Einar Gerhardsens andre regjering]], en ren arbeiderpartiregjering, kunne ta over den 5. november 1945.

	[[Norges Kommunistiske Parti]] hadde i dette valget sitt beste resultat noensinne. Ved forrige valg hadde de vært et mikroparti med 0,3 % av stemmene; i 1945 fikk de 11,9 % og 11 mandater. For [[Kristelig Folkeparti]] var dette det første valget som riksdekkende parti, og også KrF gjorde det godt.		[[Norges Kommunistiske Parti]] hadde i dette valget sitt beste resultat noensinne. Ved forrige valg hadde de vært et mikroparti med 0,3 % av stemmene; i 1945 fikk de 11,9 % og 11 mandater. For [[Kristelig Folkeparti]] var dette det første valget som riksdekkende parti, og også KrF gjorde det godt.