Cnyborg: Ny side: '''Stortingsvalget 1973''' ble gjennomført den 10. september 1973. Det ble valgt 155 representanter til Stortinget for perioden 1973–1977; dette var en økning på fem mandater fra forrige valg. Til tross for at Arbeiderpartiet hadde sitt dårligste valg siden stortingsvalget 1930, og statsminister Lars Korvalds parti, Kristelig Folkeparti, gikk fram i valget, endte det med at Lars Korvalds regjering måtte gå av, og T…

2025-09-17T09:36:55Z

Ny side: '''Stortingsvalget 1973''' ble gjennomført den 10. september 1973. Det ble valgt 155 representanter til Stortinget for perioden 1973–1977; dette var en økning på fem mandater fra forrige valg. Til tross for at Arbeiderpartiet hadde sitt dårligste valg siden stortingsvalget 1930, og statsminister Lars Korvalds parti, Kristelig Folkeparti, gikk fram i valget, endte det med at Lars Korvalds regjering måtte gå av, og T…

Ny side

'''[[Stortingsvalget 1973]]''' ble gjennomført den 10. september 1973. Det ble valgt 155 representanter til [[Stortinget]] for perioden 1973–1977; dette var en økning på fem mandater fra forrige valg.

Til tross for at [[Arbeiderpartiet]] hadde sitt dårligste valg siden [[stortingsvalget 1930]], og statsminister [[Lars Korvald (1916–2006)|Lars Korvalds]] parti, [[Kristelig Folkeparti]], gikk fram i valget, endte det med at [[Lars Korvalds regjering]] måtte gå av, og [[Trygve Brattelis andre regjering]] kunne tiltre. Valget ble prega av at flere enn tidligere skifta parti, og at flere nye partier kom inn på Stortinget.

Valget i 1973 var også første gang to politikere som begge markerte seg sterkt kom inn på tinget: [[Kjell Magne Bondevik (f. 1947)|Kjell Magne Bondevik]] for KrF og [[Carl I. Hagen (f. 1944)|Carl I. Hagen]] for Anders Langes parti.

== Gjennomføring ==
Valgting ble holdt 10. september 1973, med åpne valglokaler også 9. september i mange kommuner.

Det var 2 686 676 personer som hadde stemmerett. Av disse avga 2 155 734 stemme, hvilket gir en valgdeltakelse på 80,2 %. 131 878 stemmer ble avgitt på forhånd.

==Valgresultat==
Tabellen er sortert etter antall stemmer. Unntaket er [[borgerlige felleslister]]; her er mandatene fordelt på de enkelte partiene som fikk dem, og listenes totale antall stemmer er satt opp nederst. Tabellen kan sorteres etter andre kriterier ved å klikke i øverste rad.
{| class="wikitable sortable"
|+Valgresultat
!Parti
!Stemmer
!%
!Endring pp.
!Mandat
!Endring mandat
|-
|[[Arbeiderpartiet]]
|759 499
|35,3
| -11,2
|62
| -12
|-
|[[Høyre]]
|370 370
|17,2
| -1,6
|29
|0
|-
|[[Kristelig Folkeparti]]
|255 456
|11,9
| +4,1
|20
| +6
|-
|[[Sosialistisk Valgforbund]]
|241 851
|11,2
| +11,2
|16
| +16
|-
|[[Senterpartiet]]
|146 312
|6,8
| -2,2
|21
| +1
|-
|[[Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep|Anders Langes Parti]]
|1074 784
|5,0
| +5,0
|4
| +4
|-
|[[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Nye Folkepartiet]]
|73 854
|3,4
| +3,4
|1
| +1
|-
|[[Venstre]]
|49 668
|2,3
| -7,1
|2
| -11
|-
|[[Rød Valgallianse]]
|9360
|0,4
| +0,4
|0
|0
|-
|[[Ensliges Parti]]
|5112
|0,2
| +0,2
|0
|0
|-
|[[Norges Demokratiske Parti]]
|2128
|0,1
| +0,07
|0
|0
|-
|[[Kvinnenes Frie Folkevalgte]]
|1868
|0,09
| +0,09
|0
|0
|-
|[[Sámeálbmot Listu]]
|849
|0,04
| +0,02
|0
|0
|-
|[[Borgerlige felleslister]]
|128 091
|6,0
| +2,2
|0
|0
|}
De borgerlige felleslistene stilte med følgende lister:

* Senterpartiet og Venstre i [[Oslo]], [[Oppland]], [[Vestfold]], [[Telemark]], [[Aust-Agder]], [[Nord-Trøndelag]], [[Troms fylke|Troms]] og [[Finnmark fylke|Finnmark]].
* Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre i [[Hedmark]].
* Høyre og Kristelig Folkeparti i [[Nord-Trøndelag]].

Noen observasjoner omkring valgresultatet:

* Anders Langes Parti, senere [[Fremskrittspartiet]], kom inn med fire mandater i sitt første valg. Fremskrittspartiet fortsatte å vokse, og var i [[stortingsvalget 2025]] det nest største partiet.
* Sosialistisk Valgforbund gjordet et brakvalg. Som nykommer gikk det rett inn med 11,2 % og 16 mandater. Dersom man ser valgforbundet i forhold til partiene som var med i det, var framgangen også betydelig. [[Sosialistisk Folkeparti]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] hadde sammenlagt 6,9 i [[stortingsvalget 1969]], så dette var nær en dobling av stemmetallet. Et av mandatene gikk til [[Reidar T. Larsen]] fra NKP. Dette var siste gang NKP fikk et mandat.
* Det Nye Folkepartiet, senere [[Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)|Det Liberale Folkepartiet]], fikk betydelig flere stemmer enn Venstre. Når Venstre allikevel fikk to mandater mot Folkepartiets ene, skyldes dette de borgerllge felleslistene.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Stortingsvalget 1973|nb}}.
* [http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a606.pdf Stortingsvalget 1973], SSB.

{{Bm}}

[[Kategori:Stortingsvalg]]
[[Kategori:1973]]

Stortingsvalget 1973 - Sideversjonshistorikk