Stortingsvalget 2005 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 4. mai 2026 kl. 07:19

2026-05-04T07:19:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Stortingsvalget 2005]]''' ble gjennomført 12. september 2005, og valgte ~~represenanter~~ for stortingsperioden 2005–2009. Valgdeltakelsen var på 77,4 % av de 3 421 741 stemmeberettigede.		'''[[Stortingsvalget 2005]]''' ble gjennomført 12. september 2005, og valgte representanter for stortingsperioden 2005–2009. Valgdeltakelsen var på 77,4 % av de 3 421 741 stemmeberettigede.

	I forkant av valget ble antall representanter økt fra 165 til 169. Av disse var 19 [[Stortingsvalg#Utjevningsmandatene\|utjevningsmandater]]; tidligere var det bare åtte slike.		I forkant av valget ble antall representanter økt fra 165 til 169. Av disse var 19 [[Stortingsvalg#Utjevningsmandatene\|utjevningsmandater]]; tidligere var det bare åtte slike.

Cnyborg: /* Resultater */

2025-09-03T08:59:15Z

Resultater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 08:59
Linje 192:		Linje 192:
	\|Nordland		\|Nordland
	\|-		\|-
	\|[[Andre partier]]		\|Andre partier
	\|0		\|0
	\|0,0 %		\|0,0 %

Cnyborg: /* Resultater */

2025-09-03T08:42:00Z

Resultater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2025 kl. 08:42
Linje 144:		Linje 144:
	\|Østfold, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark		\|Østfold, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
	\|-		\|-
	\|[[Reformpartiet]]		\|[[Reformpartiet (2004–2009)\|Reformpartiet]]
	\|727		\|727
	\|0,0 %		\|0,0 %

Cnyborg på 14. jul. 2025 kl. 12:24

2025-07-14T12:24:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2025 kl. 12:24
Linje 8:		Linje 8:
	Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Den rødgrønne sida fikk 87 mandater, mot 82 på borgerlig side. Dermed ble det regjeringsskifte, og [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kunne tiltre. Den fikk fornya tillt ved [[stortingsvalget 2009]].		Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Den rødgrønne sida fikk 87 mandater, mot 82 på borgerlig side. Dermed ble det regjeringsskifte, og [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kunne tiltre. Den fikk fornya tillt ved [[stortingsvalget 2009]].

	På borgerlig side ble Fremskrittspartiet største parti med 22,1 % av stemmene, mens Venstre under [[Lars Sponheim\|Lars Sponheims]] ledelse gjorde et godt valg med 5,9 % av stemmene, og gikk fra ti til ti mandater. For Kristelig Folkeparti var det et svært dårlig resultat, med en halvering av mandattallet fra 22 til 11. [[Kystpartiet]] mista sitt ene mandat.		På borgerlig side ble Fremskrittspartiet største parti med 22,1 % av stemmene, mens Venstre under [[Lars Sponheim\|Lars Sponheims]] ledelse gjorde et godt valg med 5,9 % av stemmene, og gikk fra ti til ti mandater. For Kristelig Folkeparti var det et svært dårlig resultat, med en halvering av mandattallet fra 22 til 11. [[Kystpartiet]] mista sitt ene mandat, og har ikke siden klart å vinne et mandat.

			Av fem mindre partier som bare stilte i ett eller to fylker var det hele tre som fikk færre enn hundre stemmer. Dårligst gikk det for [[Samfunnspartiet]], som bare fikk 44 stemmer.

	== Resultater ==		== Resultater ==

Cnyborg: Ny side: '''Stortingsvalget 2005''' ble gjennomført 12. september 2005, og valgte represenanter for stortingsperioden 2005–2009. Valgdeltakelsen var på 77,4 % av de 3 421 741 stemmeberettigede. I forkant av valget ble antall representanter økt fra 165 til 169. Av disse var 19 utjevningsmandater; tidligere var det bare åtte slike. == Politiske konsekvenser == Ved valget satt Kjell Magne Bondeviks andre regjering, bestående av Kristel…

2025-07-14T12:20:33Z

Ny side: '''Stortingsvalget 2005''' ble gjennomført 12. september 2005, og valgte represenanter for stortingsperioden 2005–2009. Valgdeltakelsen var på 77,4 % av de 3 421 741 stemmeberettigede. I forkant av valget ble antall representanter økt fra 165 til 169. Av disse var 19 utjevningsmandater; tidligere var det bare åtte slike. == Politiske konsekvenser == Ved valget satt Kjell Magne Bondeviks andre regjering, bestående av Kristel…

Ny side

'''[[Stortingsvalget 2005]]''' ble gjennomført 12. september 2005, og valgte represenanter for stortingsperioden 2005–2009. Valgdeltakelsen var på 77,4 % av de 3 421 741 stemmeberettigede.

I forkant av valget ble antall representanter økt fra 165 til 169. Av disse var 19 [[Stortingsvalg#Utjevningsmandatene|utjevningsmandater]]; tidligere var det bare åtte slike.

== Politiske konsekvenser ==
Ved valget satt [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]], bestående av [[Kristelig Folkeparti]], [[Høyre]] og [[Venstre]]. Bondevik var borgerlig sides klare statsministerkandidat i valget. På sosialistisk side var [[Jens Stoltenberg]] statsministerkandidat, med støtte fra en koalisjon bestående av [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]]. Det var på forhånd klart at [[Fremskrittspartiet]] ikke ville støtte en borgerlig regjering leda av Bondevik. Det var også gnisninger på sosialistisk side, blant annet da AP-leder [[Thorbjørn Jagland]] kritiserte SVs utenrikspolitikk.

Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Den rødgrønne sida fikk 87 mandater, mot 82 på borgerlig side. Dermed ble det regjeringsskifte, og [[Jens Stoltenbergs andre regjering]] kunne tiltre. Den fikk fornya tillt ved [[stortingsvalget 2009]].

På borgerlig side ble Fremskrittspartiet største parti med 22,1 % av stemmene, mens Venstre under [[Lars Sponheim|Lars Sponheims]] ledelse gjorde et godt valg med 5,9 % av stemmene, og gikk fra ti til ti mandater. For Kristelig Folkeparti var det et svært dårlig resultat, med en halvering av mandattallet fra 22 til 11. [[Kystpartiet]] mista sitt ene mandat.

== Resultater ==
{| class="wikitable sortable"
|+Stortingsvalg 2005
|-
!Parti
!Stemmer
!%
!Endring %
!Mandater
!Endring mandater
!Lister
|-
|[[Arbeiderpartiet]]
|862 456
|32,7 %
| +8,4
|61
| +18
|Alle fylker
|-
|[[Fremskrittspartiet]]
|581 896
|22,1 %
| +7,4
|38
| +12
|Alle fylker
|-
|[[Høyre]]
|371 948
|14,1 %
| -7,1
|23
| -15
|Alle fylker
|-
|[[Sosialistisk Venstreparti]]
|232 971
|8,8 %
| -3,7
|15
| -8
|Alle fylker
|-
|[[Kristelig Folkeparti]]
|178 885
|6,8 %
| -5,6
|11
| -11
|Alle fylker
|-
|[[Senterpartiet]]
|171 063
|6,5 %
| +0,9
|11
| +1
|Alle fylker
|-
|[[Venstre]]
|156 113
|5,9 %
| +2,0
|10
| +8
|Alle fylker
|-
|[[Rød Valgallianse]]
|32 355
|1,2 %
|0,0
|0
|0
|Alle fylker
|-
|[[Kystpartiet]]
|21 948
|0,8 %
| -0,9
|0
| -1
|Alle fylker
|-
|[[Pensjonistpartiet]]
|13 556
|0,5 %
| -0,1
|0
|0
|Alle fylker unntatt Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark
|-
|[[Kristent Samlingsparti]]
|3 911
|0,1 %
| -0,1
|0
|0
|Alle fylker unntatt Buskerud og Vestfold
|-
|[[Miljøpartiet De Grønne]]
|3 652
|0,1 %
|0,0
|0
|0
|Alle fylker unntatt Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Finnmark
|-
|[[Demokratene i Norge]]
|2 705
|0,1 %
| +0,1
|0
|0
|Alle fylker
|-
|[[Abort-motstanderne]]
|1 934
|0,1 %
| +0,1
|0
|0
|Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland
|-
|[[Norges Kommunistiske Parti]]
|1 070
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Østfold, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
|-
|[[Reformpartiet]]
|727
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Rogaland og Møre og Romsdal
|-
|[[Sámeálbmot Bellodat]]
|659
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Finnmark
|-
|[[Det Liberale Folkepartiet]]
|213
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Oslo og Hordaland
|-
|[[Norsk Republikansk Allianse]]
|92
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Sør-Trøndelag
|-
|[[Pilsens Samlingsparti]]
|65
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Vest-Agder
|-
|[[Samfunnspartiet]]
|44
|0,0 %
|0,0
|0
|0
|Nordland
|-
|[[Andre partier]]
|0
|0,0 %
| -1,4
|0
|0
|
|}

== Gjennomføring ==
Det var mulig å forhåndsstemme fra 10. august til 9. september. Det ble avlagt 452 488 forhåndsstemmer, inkludert utenlandsstemmer. Mange kommuner hadde åpne valglokaler søndag 11. september i tillegg til selve valgdagen.

Valget ble overvåka av valgobservatører fra en rekke land, gjennom et samarbeid mellom [[Norsk utenrikspolitisk institutt]] og [[Den norske Helsingforskomité]]. Det var få uregelmessigheter, men det ble påpekt at man ved flere valglokaler ikke måtte vise legitimasjon for å avlegge stemme. I tillegg måtte man ikke signere manntallet. Ingen av disse tingene ble krevd i Norge; dersom personen var kjent for valgmedarbeiderne var det ikke nødvendig å vise legitimasjon. Det er ikke vanlig å signere manntallet, da valgmedarbeiderne krysser av i stedet. Fra [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007]] ble det obligatorisk å vise legitimasjon, men det er mulig å gjøre unntak for personer som ikke har gyldig legitimasjon og som kan identifiseres på andre måter. Det ble også påpekt at noen bretta stemmeseddelen feil vei slik at man kunne se hva de stemte, og at flere var inne i et stemmeavlukke samtidig. Det er uklart om det sistnevnte var brudd på lovverket, eller om det dreide som om personer med funksjonsnedsettelser som har rett til å ha med ledsager.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Stortingsvalget 2005|nb}}.
* [https://snl.no/Stortingsvalget_2005 Stortingsvalget 2005] i ''Store norske leksikon''.

{{Bm}}
[[Kategori:Valg]]
[[Kategori:2005]]
[[Kategori:Stortinget]]