Stortorvets Gjæstgiveri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:39:11Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:39
Linje 36:		Linje 36:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]		* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		{{bm}}

			[[Kategori:Oslo sentrum]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]

Ida Tolgensbakk: Legger til illustrasjon.

2023-07-28T09:13:56Z

Legger til illustrasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fasade 646 220.jpeg\|Stortorvets Gjæstgiveri fasade mot Grensen\|Dag Knudsen/Storgjest}}		{{thumb\|Fasade 646 220.jpeg\|Stortorvets Gjæstgiveri fasade mot Grensen\|Dag Knudsen/Storgjest}}
			[[Fil:OMu.FS1459.jpg\|miniatyr\|Interiør, ca. 1910.]]
	'''[[Stortorvets Gjæstgiveri]]''' i [[Oslo]] er en [[bygård]] fra [[1700-tallet]] som ligger på hjørnet av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], med adressen [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 1.		'''[[Stortorvets Gjæstgiveri]]''' i [[Oslo]] er en [[bygård]] fra [[1700-tallet]] som ligger på hjørnet av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], med adressen [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 1.
	Sammen med [[Oslo domkirke]] danner bygningen de siste gjenværende restene av det bygningsmiljøet som vokste frem ved byens nye torv utenfor vollene omkring år 1700. Bygningen har huset både bolig og forretningslokaler, og har siden [[1881]] tjent som serveringssted.		Sammen med [[Oslo domkirke]] danner bygningen de siste gjenværende restene av det bygningsmiljøet som vokste frem ved byens nye torv utenfor vollene omkring år 1700. Bygningen har huset både bolig og forretningslokaler, og har siden [[1881]] tjent som serveringssted.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T11:09:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:09
Linje 35:		Linje 35:
	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]		* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~[[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]

PaulVIF: /* Historie */ lenke

2017-04-12T18:57:41Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2017 kl. 18:57
Linje 14:		Linje 14:
	Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands bru]]. Han var gift med [[Hedvig Sofie Colding]], søsteren til Vaterlands rikeste mann [[Anders Colding]], bedre kjent som «Rotteanders».		Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands bru]]. Han var gift med [[Hedvig Sofie Colding]], søsteren til Vaterlands rikeste mann [[Anders Colding]], bedre kjent som «Rotteanders».

	Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[~~Friederich~~ av Hessen]]. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap\|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen [[Clara von Lilliencron]], var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien.		Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[Fredrik av Hessen]]. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap\|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen [[Clara von Lilliencron]], var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien.
	Fra [[1848]] og til sin død i [[1851]], var [[Andreas Tofte]] deleier i Grensen 1. Tofte ble i [[1837]] den første ordfører i Christiania. I dag er han mest kjent for barnehjemsinstitusjonen han skjenket Christiania, lokalisert på [[Helgøya]] i [[Ringsaker kommune]]. Institusjonen bærer navnet [[Toftes Gave]], og er fremdeles i drift, nå som hjem for utviklingshemmede.		Fra [[1848]] og til sin død i [[1851]], var [[Andreas Tofte]] deleier i Grensen 1. Tofte ble i [[1837]] den første ordfører i Christiania. I dag er han mest kjent for barnehjemsinstitusjonen han skjenket Christiania, lokalisert på [[Helgøya]] i [[Ringsaker kommune]]. Institusjonen bærer navnet [[Toftes Gave]], og er fremdeles i drift, nå som hjem for utviklingshemmede.

PaulVIF: /* Historie */ typo

2017-04-12T18:55:58Z

Historie: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2017 kl. 18:55
Linje 12:		Linje 12:
	Den første eieren som er kjent ved navn, var [[Anders Hansen Holst]], dette var omkring [[1716]], og det sies at eiendommen i tidens løp har vært eiet utelukkende av rike og velstående kjøpmenn frem til 1881, da [[Frydenlunds Bryggeri]] overtok. Besittelsestiden var frem til dette gjennomgående kort med et gjennomsnitt på 12 år. Etter 1881 har det kun vært to eiere, Frydenlunds Bryggeri og Olav Thon.		Den første eieren som er kjent ved navn, var [[Anders Hansen Holst]], dette var omkring [[1716]], og det sies at eiendommen i tidens løp har vært eiet utelukkende av rike og velstående kjøpmenn frem til 1881, da [[Frydenlunds Bryggeri]] overtok. Besittelsestiden var frem til dette gjennomgående kort med et gjennomsnitt på 12 år. Etter 1881 har det kun vært to eiere, Frydenlunds Bryggeri og Olav Thon.
	Eiendommen gikk derfor gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt opp av kjøpmann [[Claus Tollefsen]]. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen og var ikke lenger bare en forstad til Christiania. Dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive regulær kjøpmannshandel fra sin eiendom og bygningens salgsverdi økte. Dette privilegiet fikk ikke naboeiendommene før i [[1784]].		Eiendommen gikk derfor gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt opp av kjøpmann [[Claus Tollefsen]]. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen og var ikke lenger bare en forstad til Christiania. Dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive regulær kjøpmannshandel fra sin eiendom og bygningens salgsverdi økte. Dette privilegiet fikk ikke naboeiendommene før i [[1784]].
	Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands ~~Bru~~]]. Han var gift med [[Hedvig Sofie Colding]], søsteren til Vaterlands rikeste mann [[Anders Colding]], bedre kjent som «Rotteanders».		Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands bru]]. Han var gift med [[Hedvig Sofie Colding]], søsteren til Vaterlands rikeste mann [[Anders Colding]], bedre kjent som «Rotteanders».

	Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[Friederich av Hessen]]. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap\|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen [[Clara von Lilliencron]], var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien.		Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[Friederich av Hessen]]. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap\|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen [[Clara von Lilliencron]], var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien.
Linje 27:		Linje 27:
	Andre verdenskrig slet kraftig på Stortorvets Gjæstgiveri og bygningen ble nedslitt. I [[1949]] måtte det foretas nye, grundige restaurasjonsarbeider, og restauranten holdt stengt i åtte måneder. [[7. september]] 1949 åpnet dørene igjen opp for ny drift.		Andre verdenskrig slet kraftig på Stortorvets Gjæstgiveri og bygningen ble nedslitt. I [[1949]] måtte det foretas nye, grundige restaurasjonsarbeider, og restauranten holdt stengt i åtte måneder. [[7. september]] 1949 åpnet dørene igjen opp for ny drift.
	Frydenlunds Bryggeri beholdt Stortorvets Gjæstgiveri frem til [[1978]] da Olav Thon kjøpte eiendommen. Thon valgte å opprettholde restaurantdriften i bygget og i [[1980]] ble eiendommen nok en gang restaurert. Dette arbeidet ble gjennomført i tett samarbeid med [[Riksantikvaren]].		Frydenlunds Bryggeri beholdt Stortorvets Gjæstgiveri frem til [[1978]] da Olav Thon kjøpte eiendommen. Thon valgte å opprettholde restaurantdriften i bygget og i [[1980]] ble eiendommen nok en gang restaurert. Dette arbeidet ble gjennomført i tett samarbeid med [[Riksantikvaren]].
	Stortorvets Gjæstgiveri driver fortsatt restaurantvirksomhet, og selv om det er lenge siden det har vært værelser til leie i lokalene, har man valgt å beholde navnet uforandret.		Stortorvets Gjæstgiveri driver fortsatt restaurantvirksomhet, og selv om det er lenge siden det har vært værelser til leie i lokalene, har man valgt å beholde navnet uforandret.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF: Typo

2017-04-12T18:54:20Z

Typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2017 kl. 18:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fasade 646 220.jpeg\|Stortorvets Gjæstgiveri fasade mot Grensen\|Dag Knudsen/Storgjest}}		{{thumb\|Fasade 646 220.jpeg\|Stortorvets Gjæstgiveri fasade mot Grensen\|Dag Knudsen/Storgjest}}
	'''[[Stortorvets Gjæstgiveri]]''' i [[Oslo]] er en [[bygård]] fra [[1700-tallet]] som ligger på hjørnet av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], med adressen [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 1.		'''[[Stortorvets Gjæstgiveri]]''' i [[Oslo]] er en [[bygård]] fra [[1700-tallet]] som ligger på hjørnet av [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]], med adressen [[Grensen (Oslo)\|Grensen]] 1.
	Sammen med [[Oslo ~~Domkirke~~]] danner bygningen de siste gjenværende restene av det bygningsmiljøet som vokste frem ved byens nye torv utenfor vollene omkring år 1700. Bygningen har huset både bolig og forretningslokaler, og har siden [[1881]] tjent som serveringssted.		Sammen med [[Oslo domkirke]] danner bygningen de siste gjenværende restene av det bygningsmiljøet som vokste frem ved byens nye torv utenfor vollene omkring år 1700. Bygningen har huset både bolig og forretningslokaler, og har siden [[1881]] tjent som serveringssted.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==

Storgjest på 22. mar. 2017 kl. 11:24

2017-03-22T11:24:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2017 kl. 11:24
Linje 36:		Linje 36:
	* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]		* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]
	[[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
	~~{{artikkelkoord\|59.5448283\|N\|10.4441,377\|Ø}}~~

Storgjest på 22. mar. 2017 kl. 11:20

2017-03-22T11:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2017 kl. 11:20
Linje 36:		Linje 36:
	* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]		* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/86005 Stortorvets Gjæstgiveri] på [[Riksantikvaren\|Riksantikvarens]] nettsted [[Kulturminnesøk\|kulturminnesok.no]]
	[[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Oslo sentrum]][[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bygninger fra 1700-tallet]]
			{{artikkelkoord\|59.5448283\|N\|10.4441,377\|Ø}}

Storgjest: Lagt til lenker

2017-03-22T09:17:35Z

Lagt til lenker

Stigrp: lenke, Mads Langaard

2017-03-21T15:22:07Z

lenke, Mads Langaard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2017 kl. 15:22
Linje 20:		Linje 20:

	Da Frydenlunds Bryggeri overtok Grensen 1, ved skjøte av [[18. april]] 1881, startet den perioden av byggets historie som danner grunnlaget for Stortorvets Gjæstgiveri slik det er kjent i dag.		Da Frydenlunds Bryggeri overtok Grensen 1, ved skjøte av [[18. april]] 1881, startet den perioden av byggets historie som danner grunnlaget for Stortorvets Gjæstgiveri slik det er kjent i dag.
	Det var bryggeriets grunnlegger Mads Langaard som ordnet kjøpet, men det var hans sønn [[Christian Langaard]] som gjennomførte store restaureringer av bygningen, og som startet med etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri.		Det var bryggeriets grunnlegger [[Mads Ellef Langaard\|Mads Langaard]] som ordnet kjøpet, men det var hans sønn [[Christian Langaard]] som gjennomførte store restaureringer av bygningen, og som startet med etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri.
	På det tidspunktet Frydenlunds Bryggerier overtok eiendommen var den vesentlige del av bygningen opptatt av butikker. Severin Jacobsen var en av dem som hadde sine forretningslokaler i gården. Bryggeriet lot 2. etasje innrede til en ganske stor restaurant, og Ole Iversen fra [[Lillehammer]] ble ansatt som restaurantør. I [[1901]] gjennomførte bryggeriet enda en stor restaurering. Oppdraget ble gitt til arkitekt Carl Berner. Han ansatte [[Harry Fett\|dr. Harry Fett]], ved [[Norsk Folkemuseum]], som bygningsarkeologisk konsulent. Huset skulle i karakter og innredning mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Samtidig skulle det innredes en moderne restaurant som tilfredsstilte tidens krav til et førsteklasses etablissement. Den nye restauranten ble innredet i hele den gamle hovedbygningen, både i 1. og i 2. etasje, inklusiv den opprinnelige hovedfløyen mot Møllergata. I taket i den nye restauranten i 1. etasje ble det i salen mot Grensen lagt inn rike stukkrelieffer. Disse avbilder en serie allegoriske kvinneskikkelser, og ble utført i Johannes Tvedts gipsstøperi i Bogstadveien 20. Stukkrelieffene er fremdeles en del av Stortorvets Gjæstgiveris innvendige utsmykning.		På det tidspunktet Frydenlunds Bryggerier overtok eiendommen var den vesentlige del av bygningen opptatt av butikker. Severin Jacobsen var en av dem som hadde sine forretningslokaler i gården. Bryggeriet lot 2. etasje innrede til en ganske stor restaurant, og Ole Iversen fra [[Lillehammer]] ble ansatt som restaurantør. I [[1901]] gjennomførte bryggeriet enda en stor restaurering. Oppdraget ble gitt til arkitekt Carl Berner. Han ansatte [[Harry Fett\|dr. Harry Fett]], ved [[Norsk Folkemuseum]], som bygningsarkeologisk konsulent. Huset skulle i karakter og innredning mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Samtidig skulle det innredes en moderne restaurant som tilfredsstilte tidens krav til et førsteklasses etablissement. Den nye restauranten ble innredet i hele den gamle hovedbygningen, både i 1. og i 2. etasje, inklusiv den opprinnelige hovedfløyen mot Møllergata. I taket i den nye restauranten i 1. etasje ble det i salen mot Grensen lagt inn rike stukkrelieffer. Disse avbilder en serie allegoriske kvinneskikkelser, og ble utført i Johannes Tvedts gipsstøperi i Bogstadveien 20. Stukkrelieffene er fremdeles en del av Stortorvets Gjæstgiveris innvendige utsmykning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2017 kl. 09:17
Linje 4:		Linje 4:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Gamle kart forteller at bygningen opprinnelig hadde rektangulær form med hovedfasade mot Grensen. Rundt eiendommen gikk et gjerde som skilte den fra landeveien utenfor. I dag består bygget av flere hus som har en sammenhengende fasade mot [[Møllergata]], Grensen og [[Grubbegata]]. Videre er det oppført en toetasjes bygning langs gavlen til naboeiendommen Møllergata 1, slik at det dannes et lukket, rektangulært gårdsrom. Nøyaktig når de ulike byggene har blitt oppført, og når de ble føyet sammen til én bygning, finnes ikke eksakte årstall på, men kart og skjøter daterer dette til perioden mellom [[1736]]-[[1860]]. Bygningen har bevart sin karakteristiske utforming med hovedelementer fra 17- og [[1800-tallet]], selv om den har gjennomgått en rekke ombygginger og restaureringer. Hovedbygningen, med fasade mot Grensen og Stortorvet, er oppført i to etasjer med smårutete vinduer og høyt [[valmet tak]]. Langs Møllergata og Grubbegata ligger sammensatte bygningsvolumer i form av smalere, lange fløyer med saltak. Disse er også over to etasjer, dels med preg av 1800-tallet. Mens hovedbygningen har pussete fasader, har sidefløyene delvis fasader av [[utmurt bindingsverk]]. Mot gårdsrommet er det svalganger langs deler av 2. etasje, og bak hovedbygningen er det oppført et nyere glasstilbygg. Gårdsrommet er brolagt og utgjør i dag restaurantens uteservering.		Gamle kart forteller at bygningen opprinnelig hadde rektangulær form med hovedfasade mot Grensen. Rundt eiendommen gikk et gjerde som skilte den fra landeveien utenfor. I dag består bygget av flere hus som har en sammenhengende fasade mot [[Møllergata]], Grensen og [[Grubbegata]]. Videre er det oppført en toetasjes bygning langs gavlen til naboeiendommen Møllergata 1, slik at det dannes et lukket, rektangulært gårdsrom. Nøyaktig når de ulike byggene har blitt oppført, og når de ble føyet sammen til én bygning, finnes ikke eksakte årstall på, men kart og skjøter daterer dette til perioden mellom [[1736]]-[[1860]]. Bygningen har bevart sin karakteristiske utforming med hovedelementer fra 17- og [[1800-tallet]], selv om den har gjennomgått en rekke ombygginger og restaureringer. Hovedbygningen, med fasade mot Grensen og Stortorvet, er oppført i to etasjer med smårutete vinduer og høyt [[valmet tak]]. Langs Møllergata og Grubbegata ligger sammensatte bygningsvolumer i form av smalere, lange fløyer med [[saltak]]. Disse er også over to etasjer, dels med preg av 1800-tallet. Mens hovedbygningen har pussete fasader, har sidefløyene delvis fasader av [[utmurt bindingsverk]]. Mot gårdsrommet er det svalganger langs deler av 2. etasje, og bak hovedbygningen er det oppført et nyere glasstilbygg. Gårdsrommet er brolagt og utgjør i dag restaurantens uteservering.
	Olav Thon eier bygningen.		[[Olav Thon]] eier bygningen.

	== Historie ==		== Historie ==
	Det er grunn til å tro at byggingen av det huset som i dag bærer navnet Stortorvets Gjæstgiveri ble satt i gang samtidig som oppføringen av [[Vår Frelsers kirke]], i dag Oslo Domkirke, og stod ferdig omkring år 1700. Eiendommen fikk gateadressen Grensen 1. På denne tiden befant Grensen 1 seg utenfor det området som [[Christian IV]] stakk ut for [[Christiania]] i [[1624]], og lå derfor på utsiden av selve byen. Det samme gjorde kirken. Plassen mellom Grensen 1 og kirken er det som nå kalles Stortorvet. På begynnelsen av 1700-tallet var dette området fremdeles bare en sump, men det ble etter hvert bestemt at Christianias nye torv skulle legges hit, utenfor kirken, slik som de gamle skikkene tilsa. I 1736 stod det nye markedstorget ferdig til bruk, noe som betydde at den viktigste bondehandelen nå foregikk rett utenfor eiendommen til Grensen 1. Dette fikk stor betydning for de fremtidige eierne av gården.		Det er grunn til å tro at byggingen av det huset som i dag bærer navnet Stortorvets Gjæstgiveri ble satt i gang samtidig som oppføringen av [[Vår Frelsers kirke]], i dag Oslo Domkirke, og stod ferdig omkring år 1700. Eiendommen fikk gateadressen Grensen 1. På denne tiden befant Grensen 1 seg utenfor det området som [[Christian IV]] stakk ut for [[Christiania]] i [[1624]], og lå derfor på utsiden av selve byen. Det samme gjorde kirken. Plassen mellom Grensen 1 og kirken er det som nå kalles [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]]. På begynnelsen av 1700-tallet var dette området fremdeles bare en sump, men det ble etter hvert bestemt at Christianias nye torv skulle legges hit, utenfor kirken, slik som de gamle skikkene tilsa. I 1736 stod det nye markedstorget ferdig til bruk, noe som betydde at den viktigste bondehandelen nå foregikk rett utenfor eiendommen til Grensen 1. Dette fikk stor betydning for de fremtidige eierne av gården.

	Den første eieren som er kjent ved navn, var Anders Hansen Holst, dette var omkring [[1716]], og det sies at eiendommen i tidens løp har vært eiet utelukkende av rike og velstående kjøpmenn frem til 1881, da Frydenlunds Bryggeri overtok. Besittelsestiden var frem til dette gjennomgående kort med et gjennomsnitt på 12 år. Etter 1881 har det kun vært to eiere, Frydenlunds Bryggeri og Olav Thon.		Den første eieren som er kjent ved navn, var [[Anders Hansen Holst]], dette var omkring [[1716]], og det sies at eiendommen i tidens løp har vært eiet utelukkende av rike og velstående kjøpmenn frem til 1881, da [[Frydenlunds Bryggeri]] overtok. Besittelsestiden var frem til dette gjennomgående kort med et gjennomsnitt på 12 år. Etter 1881 har det kun vært to eiere, Frydenlunds Bryggeri og Olav Thon.
	Eiendommen gikk derfor gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt opp av kjøpmann Claus Tollefsen. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen og var ikke lenger bare en forstad til Christiania. Dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive regulær kjøpmannshandel fra sin eiendom og bygningens salgsverdi økte. Dette privilegiet fikk ikke naboeiendommene før i [[1784]].		Eiendommen gikk derfor gjennom flere eierskap før den i 1768 ble kjøpt opp av kjøpmann [[Claus Tollefsen]]. Samme år ble adressen Grensen 1 innlemmet i byen og var ikke lenger bare en forstad til Christiania. Dermed hadde Tollefsen, som første eier av Grensen 1, lov til å drive regulær kjøpmannshandel fra sin eiendom og bygningens salgsverdi økte. Dette privilegiet fikk ikke naboeiendommene før i [[1784]].
	Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann Jens Edsleff som drev store forretninger ved Vaterlands Bru. Han var gift med Hedvig Sofie Colding, søsteren til Vaterlands rikeste mann Anders Colding, bedre kjent som «Rotteanders».		Av de kjøpmenn som har hatt eierskap i eiendommen, finner vi blant annet kjøpmann [[Jens Edsleff]] som drev store forretninger ved [[Vaterlands Bru]]. Han var gift med [[Hedvig Sofie Colding]], søsteren til Vaterlands rikeste mann [[Anders Colding]], bedre kjent som «Rotteanders».

	Kjøpmann Christian Heyerdahl overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins Friederich av Hessen. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap\|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen Clara von Lilliencron, var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien.		Kjøpmann [[Christian Heyerdahl]] overtok bygningen i [[1802]]. Han beholdt eiendommen i 30 år, og var den av eierne som satt lengst på huset frem til [[1880-åra]]. Heyerdahl var en velstående mann og var blant annet en god venn av prins [[Friederich av Hessen]]. Da prinsen, i forbindelse med et opphold i [[Norge]] i [[1813]], gjennomførte Norges eneste [[morganatisk ekteskap\|morganatiske ekteskap]] og giftet seg via sin venstre hånd til baronessen [[Clara von Lilliencron]], var Christian Heyerdahl et av to vitner til seremonien.
	Fra [[1848]] og til sin død i [[1851]], var [[Andreas Tofte]] deleier i Grensen 1. Tofte ble i [[1837]] den første ordfører i Christiania. I dag er han mest kjent for barnehjemsinstitusjonen han skjenket Christiania, lokalisert på [[Helgøya]] i [[Ringsaker kommune]]. Institusjonen bærer navnet [[Toftes Gave]], og er fremdeles i drift, nå som hjem for utviklingshemmede.		Fra [[1848]] og til sin død i [[1851]], var [[Andreas Tofte]] deleier i Grensen 1. Tofte ble i [[1837]] den første ordfører i Christiania. I dag er han mest kjent for barnehjemsinstitusjonen han skjenket Christiania, lokalisert på [[Helgøya]] i [[Ringsaker kommune]]. Institusjonen bærer navnet [[Toftes Gave]], og er fremdeles i drift, nå som hjem for utviklingshemmede.

	I [[1863]] var det kjøpmann A.E. Olsen som kjøpte eiendommen, og det var i hans tid at bygningen for første gang ble åpnet for byens alminnelige publikum. Han drev vinkjeller i gården, der han hadde servering og han benyttet også Grensen 1 som losjihus for tilreisende. Det var ikke byens mest fornemme gjestgiveri, men fint nok til at oppkjøpere fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] tok inn her. Disse var velbeslåtte forretningsfolk, som ønsket å bo i sentrum av bondehandelen i byen.		I [[1863]] var det kjøpmann [[A.E. Olsen]] som kjøpte eiendommen, og det var i hans tid at bygningen for første gang ble åpnet for byens alminnelige publikum. Han drev vinkjeller i gården, der han hadde servering og han benyttet også Grensen 1 som losjihus for tilreisende. Det var ikke byens mest fornemme gjestgiveri, men fint nok til at oppkjøpere fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] tok inn her. Disse var velbeslåtte forretningsfolk, som ønsket å bo i sentrum av bondehandelen i byen.

	Da Frydenlunds Bryggeri overtok Grensen 1, ved skjøte av [[18. april]] 1881, startet den perioden av byggets historie som danner grunnlaget for Stortorvets Gjæstgiveri slik det er kjent i dag.		Da Frydenlunds Bryggeri overtok Grensen 1, ved skjøte av [[18. april]] 1881, startet den perioden av byggets historie som danner grunnlaget for Stortorvets Gjæstgiveri slik det er kjent i dag.
	Det var bryggeriets grunnlegger [[Mads Ellef Langaard\|Mads Langaard]] som ordnet kjøpet, men det var hans sønn [[Christian Langaard]] som gjennomførte store restaureringer av bygningen, og som startet med etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri.		Det var bryggeriets grunnlegger [[Mads Ellef Langaard\|Mads Langaard]] som ordnet kjøpet, men det var hans sønn [[Christian Langaard]] som gjennomførte store restaureringer av bygningen, og som startet med etableringen av Stortorvets Gjæstgiveri.
	På det tidspunktet Frydenlunds Bryggerier overtok eiendommen var den vesentlige del av bygningen opptatt av butikker. Severin Jacobsen var en av dem som hadde sine forretningslokaler i gården. Bryggeriet lot 2. etasje innrede til en ganske stor restaurant, og Ole Iversen fra [[Lillehammer]] ble ansatt som restaurantør. I [[1901]] gjennomførte bryggeriet enda en stor restaurering. Oppdraget ble gitt til arkitekt Carl Berner. Han ansatte [[Harry Fett\|dr. Harry Fett]], ved [[Norsk Folkemuseum]], som bygningsarkeologisk konsulent. Huset skulle i karakter og innredning mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Samtidig skulle det innredes en moderne restaurant som tilfredsstilte tidens krav til et førsteklasses etablissement. Den nye restauranten ble innredet i hele den gamle hovedbygningen, både i 1. og i 2. etasje, inklusiv den opprinnelige hovedfløyen mot Møllergata. I taket i den nye restauranten i 1. etasje ble det i salen mot Grensen lagt inn rike stukkrelieffer. Disse avbilder en serie allegoriske kvinneskikkelser, og ble utført i Johannes Tvedts gipsstøperi i Bogstadveien 20. Stukkrelieffene er fremdeles en del av Stortorvets Gjæstgiveris innvendige utsmykning.		På det tidspunktet Frydenlunds Bryggerier overtok eiendommen var den vesentlige del av bygningen opptatt av butikker. [[Severin Jacobsen]] var en av dem som hadde sine forretningslokaler i gården. Bryggeriet lot 2. etasje innrede til en ganske stor restaurant, og [[Ole Iversen]] fra [[Lillehammer]] ble ansatt som restaurantør. I [[1901]] gjennomførte bryggeriet enda en stor restaurering. Oppdraget ble gitt til arkitekt [[Carl Berner (arkitekt)\|Carl Berner]]. Han ansatte [[Harry Fett\|dr. Harry Fett]], ved [[Norsk Folkemuseum]], som bygningsarkeologisk konsulent. Huset skulle i karakter og innredning mest mulig føres tilbake til sin opprinnelige skikkelse. Samtidig skulle det innredes en moderne restaurant som tilfredsstilte tidens krav til et førsteklasses etablissement. Den nye restauranten ble innredet i hele den gamle hovedbygningen, både i 1. og i 2. etasje, inklusiv den opprinnelige hovedfløyen mot Møllergata. I taket i den nye restauranten i 1. etasje ble det i salen mot Grensen lagt inn rike stukkrelieffer. Disse avbilder en serie allegoriske kvinneskikkelser, og ble utført i [[Johannes Tvedts gipsstøperi]] i [[Bogstadveien]] 20. Stukkrelieffene er fremdeles en del av Stortorvets Gjæstgiveris innvendige utsmykning.

	I [[1920]] kom loven om fredning av bygninger, og i [[1927]] ble Stortorvets Gjæstgiveri fredet. Men myndighetenes diskusjoner om nye gatereguleringer noen år senere, førte til at fredningen ble opphevet i [[1937]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble det likevel, gjennom nye reguleringsplaner, bestemt at Grensen 1 skulle bli stående slik den var, og fredningen ble gjeninnført. Stortorvets Gjæstgiveri er i dag en vedtaksfredet bygning.		I [[1920]] kom loven om fredning av bygninger, og i [[1927]] ble Stortorvets Gjæstgiveri fredet. Men myndighetenes diskusjoner om nye gatereguleringer noen år senere, førte til at fredningen ble opphevet i [[1937]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble det likevel, gjennom nye reguleringsplaner, bestemt at Grensen 1 skulle bli stående slik den var, og fredningen ble gjeninnført. Stortorvets Gjæstgiveri er i dag en vedtaksfredet bygning.