Stortyttebær i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 14. des. 2025 kl. 10:16

2025-12-14T10:16:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2025 kl. 10:16
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Tyttebær i Østfold\|Stortyttebær]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.		'''[[Tyttebær i Østfold\|Stortyttebær]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Tyttebær ~~er spontan og~~ er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Tyttebær er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|vidt utbredt]]<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

	~~I Østfold vokser tyttebær~~ i skog, først og fremst tørre furuskog hvor den kan være dominerende, men også i fattige sumpskoger og på myr, både baserik og basefatting grunn.		== Økologi ==
			Tyttebær finnes i skog, først og fremst tørre furuskog hvor den kan være dominerende, men også i fattige sumpskoger og på myr, både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste ~~belegget~~ er fra Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] ~~samlet i~~ 1873 av [[Nordal Wille]]<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 digitalt] på GBIF.</ref>.		Tyttebær omtales først i litteraturen av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste [[Herbariebelegg\|herbariebelegget]] er samlet fra Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873 av [[Nordal Wille]]<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Alle tidligere lokalfloraer i Østfold omtaler tyttebær som vanlig, Hvaler 1868<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>, Rakkestad 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=22}}.</ref>, Onsøy 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>, Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>. I Bohuslän omtales tyttebær som meget vanlig med lavere frekvens ved havet''<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.'' Arten trives ikke i bestandsdrevet granskog og skygges ut når grantrærne kommer i hogstklasse III og IV så populasjoner av tyttebær har nok gått tilbake der.		Alle tidligere lokalfloraer i Østfold omtaler tyttebær som vanlig, Hvaler 1868<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>, Rakkestad 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=22}}.</ref>, Onsøy 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>, Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>. I Bohuslän omtales tyttebær som meget vanlig med lavere frekvens ved havet''<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.'' Arten trives ikke i bestandsdrevet granskog og skygges ut når grantrærne kommer i hogstklasse III og IV så populasjoner av tyttebær har nok gått tilbake der, mens den klarer seg godt på bestandsskogsbruk på furuskogsmark.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Arten~~ regnes som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> ~~i Norge og det~~ er ~~tilfellet~~ for ~~Østfold også~~.		Tyggebær regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. De samme tilfelle for Østfold da den er relativt tolerant for skogbruk.

	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Tyttebær deles i to raser, hhv. stortyttebær som vokser i [[Østfoldbanen\|Østfold]] og småtyttebær som finnes i høyfjellet eller nordlig.		Tyttebær deles i to raser, hhv. stortyttebær som vokser i [[Østfoldbanen\|Østfold]] og småtyttebær som finnes i høyfjellet eller nordlig vil neppe noen gang bli funnet i Østfold.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall på 17. mar. 2025 kl. 06:19

2025-03-17T06:19:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 06:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=~~Tyttebær~~\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008		{{Infoboks lokalflora\|navn=Stortyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L. subsp. ''vitis-idaea''\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}
	'''[[Tyttebær i Østfold\|~~Tyttebær~~]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.		'''[[Tyttebær i Østfold\|Stortyttebær]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Tyttebær er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Tyttebær er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.

Bplofall: Bplofall flyttet siden Tyttebær i Østfold til Stortyttebær i Østfold: Et er presist uttrykk

2025-03-17T06:17:10Z

Bplofall flyttet siden Tyttebær i Østfold til Stortyttebær i Østfold: Et er presist uttrykk

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 06:17

Bplofall: Litt utfylling og presisering.

2025-03-17T06:16:24Z

Litt utfylling og presisering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 06:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008		{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}
	'''[[Tyttebær i Østfold\|Tyttebær]]''' ''[[~~Tyttebær i~~ Østfold~~\|Vaccinium vitis-idaea~~]]~~'' er i~~ [[~~Østfold~~]] ~~en spontan~~ art som vokser i lyngskog, mest furuskog~~. Den deles i to raser, stortyttebær ''[[Tyttebær i Østfold\|Vaccinium vitis-idaea subsp. vitis-idaea]]'' som vokser i [[Østfoldbanen\|Østfold]] og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig)~~.		'''[[Tyttebær i Østfold\|Tyttebær]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Tyttebær er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den ~~vokser over hele~~ [[~~Østfoldflora/definisjoner forekomst~~\|Østfold]]		Tyttebær er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	~~==Økologi==~~
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, ~~rabber~~ og ~~lyngmark~~ på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst tørre furuskog hvor den kan være dominerende, men også i fattige sumpskoger og på myr, både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne ~~i Bar~~-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er ~~samlet av~~ [[~~Nordal Wille~~\|~~N. Wille~~]] ~~ved Skjolden~~ i [[~~Hobølelva\|Hobøl~~]] ~~1873~~<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark ~~av tyttebær samlet i Hobøl.~~ [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 ~~Digitalt~~] på GBIF.</ref>.		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er fra Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] samlet i 1873 av [[Nordal Wille]]<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~[[Robert Collett]] skriver~~ i ~~1868 at~~ tyttebær ~~er alminnelig på~~ Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. ~~[[Øivind Johansen~~ (~~botaniker~~)\|~~Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i~~ Onsøy ~~som «Vanlig»~~<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>~~. På [[~~Kråkerøy~~]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag~~<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ~~''mycket~~ vanlig med ~~lägre~~ frekvens ~~vid~~ havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''		Alle tidligere lokalfloraer i Østfold omtaler tyttebær som vanlig, Hvaler 1868<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>, Rakkestad 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=22}}.</ref>, Onsøy 1981<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>, Kråkerøy 1982<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>. I Bohuslän omtales tyttebær som meget vanlig med lavere frekvens ved havet''<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.'' Arten trives ikke i bestandsdrevet granskog og skygges ut når grantrærne kommer i hogstklasse III og IV så populasjoner av tyttebær har nok gått tilbake der.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ~~spontan og~~ livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge og det er tilfellet for Østfold også.

			== Kommentarer ==
			Tyttebær deles i to raser, hhv. stortyttebær som vokser i [[Østfoldbanen\|Østfold]] og småtyttebær som finnes i høyfjellet eller nordlig.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

2024-06-06T08:34:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Øivind Johansen +Øivind Johansen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 08:34
Linje 9:		Linje 9:
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark av tyttebær samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark av tyttebær samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.		Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tyttebær ''Vaccinium vitis-idaea'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> i Norge.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-09T13:11:32Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2024 kl. 13:11
Linje 7:		Linje 7:
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal. Herbarieark av tyttebær samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal, 1873. Herbarieark av tyttebær samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''

Haubar på 4. feb. 2024 kl. 18:15

2024-02-04T18:15:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2024 kl. 18:15
Linje 7:		Linje 7:
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal. Herbarieark av tyttebær samlet i ~~Marker~~. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal. Herbarieark av tyttebær samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-02-04T18:12:01Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2024 kl. 18:12
Linje 7:		Linje 7:
	I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.		I Østfold vokser tyttebær i skog, først og fremst furuskog, rabber og lyngmark på både baserik og basefatting grunn.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] ~~og datert den 1~~.1.~~1873~~.		Tyttebær omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] som skriver «Tyttebær-Riis Tuerne i Bar-Skoven»<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge''. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille\|N. Wille]] ved Skjolden i [[Hobølelva\|Hobøl]] 1873<ref>Wille, Nordal. Herbarieark av tyttebær samlet i Marker. [https://www.gbif.org/occurrence/318684909 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''		[[Robert Collett]] skriver i 1868 at tyttebær er alminnelig på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. ''Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15:1-84''. Christiania.</ref>. [[Øivind Johansen]] omtaler tyttebær i Onsøy som «Vanlig»<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. - Østfold-natur 11. 103s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}</ref>. På [[Kråkerøy]] vokser den sammen med furu som er et tørketålende treslag<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=91}}</ref>.På Søndre Asmaløy står det om tyttebær; «vanlig, fattig skog»<ref>Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. ''Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler.'' - Østfold-Natur 31. 81s. ''' '''</ref>. I Bohuslän er tyttebær ''mycket vanlig med lägre frekvens vid havet<ref>Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohu''släns Flora.''</ref>.''

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:39:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:39
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Kallrustad på 29. nov. 2023 kl. 07:55

2023-11-29T07:55:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 07:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008		{{Infoboks lokalflora\|navn=Tyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}

	'''[[Tyttebær i Østfold\|Tyttebær]]''' ''[[Tyttebær i Østfold\|Vaccinium vitis-idaea]]'' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser, stortyttebær ''[[Tyttebær i Østfold\|Vaccinium vitis-idaea subsp. vitis-idaea]]'' som vokser i [[Østfoldbanen\|Østfold]] og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).		'''[[Tyttebær i Østfold\|Tyttebær]]''' ''[[Tyttebær i Østfold\|Vaccinium vitis-idaea]]'' er i [[Østfold]] en spontan art som vokser i lyngskog, mest furuskog. Den deles i to raser, stortyttebær ''[[Tyttebær i Østfold\|Vaccinium vitis-idaea subsp. vitis-idaea]]'' som vokser i [[Østfoldbanen\|Østfold]] og småtyttebær (i høyfjellet / nordlig).
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 06:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=~~Tyttebær~~\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L.\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008		{{Infoboks lokalflora\|navn=Stortyttebær\|latinsknavn=''Vaccinium vitis-idaea'' L. subsp. ''vitis-idaea''\|familie=Lyngfamilien\|bilde=Tyttebær_BH.jpg\|bildetekst=Barskog på Grimsøya i Skjeberg. 2.9.2008
	Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}		Foto: Bård Haugsrud\|oppdatert=5.11.2023\|kart5x5=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.png\|ruter5x5=218\|ruter01a=5522\|først=1873\|sist=2023\|graf=\|kart1x1=Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea_1.png\|ruter1x1=3452}}
	'''[[Tyttebær i Østfold\|~~Tyttebær~~]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.		'''[[Tyttebær i Østfold\|Stortyttebær]]''' er i [[Østfold]] en [[hjemlig]] art som vokser i lyngskog, mest furuskog.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Tyttebær er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Tyttebær er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ekstremt vanlig]] i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt<ref>Stabbetorp, Odd. Stortyttebær i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Vaccinium_vitis-idaea_subsp._vitis-idaea.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den finnes nær sagt overalt der det er skog, mens er mindre frekvent i områder som med intensivt jordbrukslandskap som på Raet vest for [[Sarpsborg]] og de større jordbrukslandskaps-områdene i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Skiptvet kommune\|Skiptvet]], [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]], [[Askim kommune\|Askim]] og [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]<ref>Artsdatabanken. Tyttebær i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B138643%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.