Stovi (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:08:34Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:08
Linje 52:		Linje 52:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.912105196011694\|N\|10.45888557403563\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.912105196011694\|N\|10.45888557403563\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]		[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:19:37Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:19
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 62 (Søndre) og 63 (Nordre)		\| gnr = 62 (Søndre) og 63 (Nordre)
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Småbruk utskilt fra Nordre Stovi */

2022-09-20T14:25:32Z

Småbruk utskilt fra Nordre Stovi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 14:25
Linje 40:		Linje 40:

	== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==		== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==
			{{thumb\|Ringvold med teglverket.jpg\|[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvold]] bak [[Ringvold teglverk]] og [[Ringeriksveien (Bærum)\|Ringeriksveien]] foran. I forkant av bildet går [[Isielva]].\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]\|1950}}
	[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvold]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi, Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. [[Ringvold teglverk]] sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvold. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.		[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvold]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi, Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. [[Ringvold teglverk]] sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvold. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.

PaulVIF: /* Småbruk utskilt fra Nordre Stovi */

2022-09-20T14:23:35Z

Småbruk utskilt fra Nordre Stovi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 14:23
Linje 40:		Linje 40:

	== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==		== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==
	[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|~~Ringvoll~~]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. ~~Teglverket~~ sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på ~~Ringvoll~~. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.		[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvold]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi, Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. [[Ringvold teglverk]] sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvold. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.

	''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.		''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.

PaulVIF på 19. sep. 2022 kl. 14:25

2022-09-19T14:25:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2022 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Stovi		\| navn = Stovi
	\| bilde =		\| bilde = Stovi gård Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Stovi nordre.{{byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]\|1969}}
	\| altnavn = Ståvi, Staavi		\| altnavn = Ståvi, Staavi
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:03:00Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:03
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 62 (Søndre) og 63 (Nordre)		\| gnr = 62 (Søndre) og 63 (Nordre)
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:39

2019-02-05T09:39:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 45:		Linje 45:

	== Nordre Stovi, Vestre ==		== Nordre Stovi, Vestre ==
	Bruksnr.63/2, hadde i 1826 150 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården drev tidlig på 1700-tallet og senere med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet. Gårdens teinested i Isielva lå ved Vøyenenga. På Nyjordsletta ved Ståviveien lå gårdens ishus. I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje, 3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete, 3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker. Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger.		Bruksnr.63/2, hadde i 1826 150 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 12 sauer. Gården drev tidlig på 1700-tallet og senere med teinefiske etter ål ved utløpet av Stovivannet. Gårdens teinested i Isielva lå ved Vøyenenga. På Nyjordsletta ved Ståviveien lå gårdens [[ishus]]. I 1939 var gården på 445 dekar, hvorav 230 dekar var til jordbruk og 200 dekar barskog. Bonden Sigurd Næss hadde 6 hester, 4 kalver, 1 ung okse, 3 kviger, 13 kyr, 5 sauer, 5 lam, 2 kje, 3 geiter, 1 gris, 30 høns, 20 kyllinger, 3 gjess og 2 kalkuner. Det ble dyrket 13 dekar vårhvete, 3,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 9,5 dekar grønnfôr, 5,5 dekar poteter, 3,5 dekar fôrnepe og 4 dekar kålrot. I hagen var det 70 frukttrær og 90 bærbusker. Den delen av gården som lå ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger.

	== Husmannsplasser under Nordre Stovi, Vestre ==		== Husmannsplasser under Nordre Stovi, Vestre ==

Kallrustad: /* Småbruk utskilt fra Nordre Stovi */

2018-04-27T09:03:05Z

Småbruk utskilt fra Nordre Stovi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 09:03
Linje 40:		Linje 40:

	== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==		== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==
	[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvoll]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. Teglverket sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på ~~Ringvold~~. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.		[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvoll]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. Teglverket sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvoll. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.

	''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.		''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.

Kallrustad: /* Småbruk utskilt fra Nordre Stovi */

2018-04-27T09:02:31Z

Småbruk utskilt fra Nordre Stovi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2018 kl. 09:02
Linje 40:		Linje 40:

	== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==		== Småbruk utskilt fra Nordre Stovi ==
	''Ringvold'', bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. Teglverket sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvold. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.		[[Ringvold (Bærum gnr 63/4)\|Ringvoll]], bruksnr. 63/4, var et småbruk som ble skilt ut fra Nordre Stovi Østre i 1896 til ringerikingen Martin Bråten. Teglverket sto ferdig i 1899, gikk konkurs og ble kjøpt opp av Lars Tjennsli i 1906. Det ble nedlagt i 1958. Før krigen var det også sag og høvleri på Ringvold. I 1939 var småbruket på 72,5 dekar jordbruksareal. Besetningen var 2 gamle hester, 2 kalver, 2 kyr og 2 smågris. Bonden Anders Tjennsli dyrket 8 dekar vårhvete, 12 dekar havre, 2 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 45 frukttrær og 31 bærbusker. Gården er utparsellert til boliger og forretninger.

	''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.		''Solheim (Midtimellom)'', bruksnr. 63/5, var et småbruk skilt ut fra Nordre Ståvi gård før 1900. I 1939 var bruket 74,5 dekar, hvorav 41,5 dekar var jordbruksareal og 22 dekar barskog. Småbrukeren Georg Larsen hadde 1 hest, 1 kalv, 2 kviger, 6 kyr, 25 høns og 35 kyllinger. Det ble dyrket 10,5 dekar havre, 3,2 dekar grønnfôr, 0,8 dekar poteter og 4 dekar kålrot. I hagen var det 27 frukttrær og 35 bærbusker. Fra 1956 var det planteskole der et par årtier før deler av bruket ble utparsellert til boliger.

Kallrustad: /* Søndre Stovi */ bilde

2017-09-11T07:45:49Z

Søndre Stovi: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2017 kl. 07:45
Linje 28:		Linje 28:

	== Søndre Stovi ==		== Søndre Stovi ==
			{{thumb\|Vinsvoll-loftet, Akershus - Riksantikvaren-T048 01 0109.jpg\|Stovihøgda med Vinsvolloftet fra Telemark.\|[[Halvor Vreim]]\|1949}}
	Gårdsnr. 62, var en fullgård, selv om den var liten av utstrekning. Gården var [[kirkegods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneklosteret]], ble i 1661 [[krongods]], og deretter under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp, til den ble selveiende i [[1766]] etter auksjon etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]. Søndre Stovi ble tidlig delt i 2 bruksenheter. I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med havnegang ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka. Søndre Stovi har vært mye på handel. I 1939 var Søndre Stovi, eller «Sø-ståvi» som det ble kalt, på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. På den tidligere sommerhytta [[Ståvihøgda]] ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur fra 1795. Gården ble i 1980-årene solgt til [[Bærum kommune]].		Gårdsnr. 62, var en fullgård, selv om den var liten av utstrekning. Gården var [[kirkegods]] under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneklosteret]], ble i 1661 [[krongods]], og deretter under [[Krefting\|Kreftingfamilien]] på [[Bærums Verk]] etter at [[Anna Felber (1634–1701)\|Anna Felber Krefting]] kjøpte den opp, til den ble selveiende i [[1766]] etter auksjon etter [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting]]. Søndre Stovi ble tidlig delt i 2 bruksenheter. I 1826 hadde gården 170 dekar innmark, og en besetning på 3 hester, 8 kuer og 10 sauer. Søndre Stovi hadde utilstrekkelig med havnegang ved gården, men kompenserte det med seterdrift på Ståvivollen i Vestmarka. Søndre Stovi har vært mye på handel. I 1939 var Søndre Stovi, eller «Sø-ståvi» som det ble kalt, på 592 dekar totalt, hvorav 207 dekar var jordbruksareal og 350 dekar barskog. Bonden Hans Borchgrevink hadde 2 hester, 2 kalver, 1 okse, 13 kyr, 9 sauer, 7 smågris, 2 purker og 30 høns. Det ble dyrket 20 dekar vårhvete, 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 15 dekar poteter, 5 dekar kålrot og 5 dekar fôrbete. På den tidligere sommerhytta [[Ståvihøgda]] ble det i 1946 satt opp et staselig verneverdig telemarksstabbur fra 1795. Gården ble i 1980-årene solgt til [[Bærum kommune]].