Strømmen - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2026-03-08T15:59:25Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 15:59
Linje 12:		Linje 12:

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
			Strømmen fra Stalsberghagen.jpg\|Strømmen sett fra Stalsberghagen 1917.
	Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran.		Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran.
	Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran.		Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran.

Emilhyttel: koord.

2025-10-06T11:55:25Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 11:55
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Artikkelkoord\|59.95063\|N\|11.01009\|Ø}}

	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 20. mai 2025 kl. 11:25

2025-05-20T11:25:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 11:25
Linje 22:		Linje 22:
	Stormyra Strømskollen.gif\|Fra Bråte mot Stormyra og Strømskollen.		Stormyra Strømskollen.gif\|Fra Bråte mot Stormyra og Strømskollen.
	Kastellet og Stalsberg.jpg\|Kastellet og Stalsberg.		Kastellet og Stalsberg.jpg\|Kastellet og Stalsberg.
			Fil:Grorud Jernvarefabrikk Sagdalen Skedsmo.jpg\|[[Grorud Jernvarefabrikk]] sin sagbladsproduksjon 1952 til 1977 i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] hvor [[Fjellhamarelva]]/[[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] renner ut i [[Nitelva]].{{byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Museene i Akershus]]\|1970}}
	Strømmen fra syd 1960.jpg\|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960.		Strømmen fra syd 1960.jpg\|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960.
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: just

2024-11-05T16:39:12Z

just

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 [[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. Utsiktspunktet [[St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen]] ligger i Bråteskogen rett opp for [[Strømmen stasjon]].
 <gallery widths="250" heights="250">
@@ Linje 30: / Linje 24: @@
 Strømmen fra syd 1960.jpg|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960.
 </gallery>
 ==Litteratur==
@@ Linje 37: / Linje 40: @@
 *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
 *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
 [[Kategori:Strømmen|  ]]

Marianne Wiig: gjorde om fra ekstern til intern lenke og fra transklusjon til se også

2024-11-05T16:38:22Z

gjorde om fra ekstern til intern lenke og fra transklusjon til se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 16:38
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>{{thumb\|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg\|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.\|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Lillestrøm kommune]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]].		<onlyinclude>{{thumb\|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg\|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.\|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Lillestrøm kommune]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]].

	Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [~~https://no.wikipedia~~.~~org/wiki/Olav_Thon~~ Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>		Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [[Olav Thon (f. 1923)\|Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>
	{{thumb\|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg\|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg\|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.\|Ukjent/MiA}}
	[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)\|Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.		[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)\|Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.
Linje 11:		Linje 11:
	[[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. Utsiktspunktet [[St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen]] ligger i Bråteskogen rett opp for [[Strømmen stasjon]].		[[Strømmen stasjon]] var første stasjon på Norsk Hoved Jernbane<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge «Jernbanen i Norge» på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'']</ref> utenfor hovedstaden. Åpningstoget ble kjørt fra [[Christiania]] til Strømmen på kong [[Oscar I]]s fødselsdag 4. juli [[1853]] - mer enn et år før banen ble åpnet til [[Eidsvoll]]. [[Sagdalen stoppested]] ble åpnet for de reisende 12. juli [[1938]]. Utsiktspunktet [[St Hansfjellet (Skedsmo), Strømmen]] ligger i Bråteskogen rett opp for [[Strømmen stasjon]].

	~~[[Strømmens minnesmerker og minnetavler]] er omtalt i en egen artikkel.~~		== Se også ==

	[[Strømmens uoffisielle stedsnavn]] ~~er også finne~~ i ~~en egen artikkel.~~		* [[Strømmens minnesmerker og minnetavler]]
			* [[Strømmens uoffisielle stedsnavn]]
			* [[Veisystemet i Strømmen]]

	~~==Veisystemet i Strømmen==~~		<gallery widths="250" heights="250">
	~~{{:Veisystemet i Strømmen}}~~


	<gallery widths=250 heights=250>
	Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran.		Fil:Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00004 bldsa PK23941.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og Skovly pensjonat. Foto Gran.
	Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran.		Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00009 bldsa PK23940.jpg\|Strømmen mot Fjellhamarveien og stasjonen. Foto Gran.
Linje 32:		Linje 30:
	Strømmen fra syd 1960.jpg\|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960.		Strømmen fra syd 1960.jpg\|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del 1960.
	</gallery>		</gallery>


	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:35Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 37:		Linje 37:
	*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.		*[[Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
	* Bunæs, Steinar: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.		* Bunæs, Steinar: ''Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år.'' Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

Cnyborg på 28. nov. 2023 kl. 08:23

2023-11-28T08:23:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 08:23
Linje 5:		Linje 5:
	Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>		Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>
	{{thumb\|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg\|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg\|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.\|Ukjent/MiA}}
	[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.		[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)\|Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.

	[[Gamle Skedsmo rådhus\|Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)\|Støperiveien]] 28.		[[Gamle Skedsmo rådhus\|Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)\|Støperiveien]] 28.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-13T10:50:38Z

Lagt inn foto. Redigert.

@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 ==Veisystemet i Strømmen==
 {{:Veisystemet i Strømmen}}
 ==Litteratur==

Kallrustad: kommunereforma, {{bm}}

2021-03-22T15:41:50Z

kommunereforma, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{andre betydninger\|Strømmen}}		{{andre betydninger\|Strømmen}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg\|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.\|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[~~Skedsmo~~ kommune~~]] i [[Akershus~~]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]].		<onlyinclude>{{thumb\|Akershusmuseet Strømmen panorama 0231-015 0001cRED.jpg\|Panorama fra Braate mot Strømmen og Rælingsåsen rundt 1910.\|Akershusmuseets samlinger}}'''[[Strømmen]]''' er et [[tettsted]] i [[Lillestrøm kommune]]. Stedet vokste fram gjennom en blomstrende sagbruksæra ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i tiden fra [[1520]] til [[1860]]. Dampmaskinen overtok da som drivkraft i sagbrukene, som dermed ikke lenger måtte ligge ved et vassdrag med fossekraft. Etter sagperioden tok det ikke lang tid før det kom ny industri ved elva. Jernbanen var et konkurransefortrinn, og i tillegg var det en stor fordel med sidesporet som brukseierne hadde fått på plass allerede i [[1853]]. I [[1873]] ble [[Strømmens Værksted]] etablert, og i [[1884]] kom [[Strømmen Trævarefabrik]].

	Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>		Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:01:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:01
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Strømmen\| ]]		[[Kategori:Strømmen\| ]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	{{F1}}		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2023 kl. 08:23
Linje 5:		Linje 5:
	Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>		Det var [[Wincentz Thurmann Ihlen]] som grunnla [[Strømmens Værksted]] med jernbanevogner som hovedprodukt. Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation</onlyinclude><ref>[http://www.bombardier.com Bombardiers nettsider]</ref><onlyinclude> som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. 31.12.2011 nedla firmaet all virksomhet i de ærverdige lokalene. I [[1902]] startet [[Strømmens Værksted]] et stålstøperi på østsiden av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]], dette ble senere utskilt i et eget selskap under navnet [[Strømmen Staal]]. Her ble det produsert skipsstevner og propeller inntil utviklingen krevde så store enheter at transporten til Oslo havn ble umulig. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og eiendommen kjøpt av [https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Olav Thon], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.</onlyinclude>
	{{thumb\|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg\|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.\|Ukjent/MiA}}		{{thumb\|Skedsmo Rådhus Strømmen.jpg\|Skedsmo Rådhus i Strømmen var kommunens rådhus fra 1957-1990. Samfundsbygningen nederst til høyre, bygd 1936, omdøpt til Folkets Hus 1960.\|Ukjent/MiA}}
	[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.		[[Strømmen Trævarefabrik]] ble etablert av de unge ingeniørene Gabriel Kielland Hauge<ref>[http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kielland/slekt/per00291.htm Kielland Hauges slekt på ancestry.com]</ref> og [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)\|Christen A. Segelcke]] i lokalene til den tidligere [[Bråte sag]] og [[Bråte mølle]]. Firmaet ble snart blant de ledende produsentene av ferdighus i Norge, og fikk leveranser til alle verdensdeler unntatt Asia.

	[[Gamle Skedsmo rådhus\|Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)\|Støperiveien]] 28.		[[Gamle Skedsmo rådhus\|Skedsmo rådhus]] var plassert på Strømmen fram til det nye rådhuset i [[Lillestrøm]] ble tatt i bruk i [[1990]]. I dag er det [[Akershusmuseet]] som holder til der. På den andre siden av [[Strømsveien (Skedsmo)\|Strømsveien]] finner vi Skedsmo bibliotek<ref>[http://www.skedsmo.kommune.no/Hovedtema/Kultur-og-Fritid/Bibliotek Skedsmo biblioteks nettsider]</ref>, som fra [[2005]] er lokalisert i [[Støperiveien (Strømmen)\|Støperiveien]] 28.