Strømmen Sidebane – historie - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-11-06T00:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2023 kl. 00:23
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-09-06T17:22:41Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 17:22
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:No-nb digibok 2007072312002 0215.jpg\|thumb\|250px\|Norsk Hoved-Jernbane Christiania-Eidsvoll. Illustrasjon hentet fra boken "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".]]		[[Bilde:No-nb digibok 2007072312002 0215.jpg\|thumb\|250px\|Norsk Hoved-Jernbane Christiania-Eidsvoll. Illustrasjon hentet fra boken "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".]]
	[[Bilde:Stalsberg og Gisledal.png\|thumb\|250px\|Stalsberg og Gisledal med veinettet fra 1850 lagt inn i grønt på kartgrunnlag fra 1935. Sidebanen er her kortet ned og kjørt i butt mot Hovedbanen på Flaen.]]		[[Bilde:Stalsberg og Gisledal.png\|thumb\|250px\|Stalsberg og Gisledal med veinettet fra 1850 lagt inn i grønt på kartgrunnlag fra 1935. Sidebanen er her kortet ned og kjørt i butt mot Hovedbanen på Flaen.]]
	[[Bilde:~~NHJ1~~.~~JPG~~\|thumb\|250px\|~~Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar~~. ~~1854-1904~~.]]		[[Bilde:Bruer Flaen 1870 jmf0485.jpg\|thumb\|250px\|Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Bru for sidesporet til høyre.]]


	'''Strømmen Sidebane''' fra [[1852]] var Norges første industrispor. Sporet var 1500 meter langt, og strakte seg fra [[Strømmen stasjon]] nedover langs [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] for betjening av de mange oppgangssagene ved elva. Sporet var faktisk klart til bruk nesten to år før [[Norsk Hoved-Jernbane]]s høytidelige åpning til [[Eidsvoll]] [[1. september]] [[1854]]. Det ble gitt tillatelse for tømmertrafikk på strekningen [[Christiania]]-[[Strømmen]] [[5. november]] [[1852]].		'''Strømmen Sidebane''' fra [[1852]] var Norges første industrispor. Sporet var 1500 meter langt, og strakte seg fra [[Strømmen stasjon]] nedover langs [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] for betjening av de mange oppgangssagene ved elva. Sporet var faktisk klart til bruk nesten to år før [[Norsk Hoved-Jernbane]]s høytidelige åpning til [[Eidsvoll]] [[1. september]] [[1854]]. Det ble gitt tillatelse for tømmertrafikk på strekningen [[Christiania]]-[[Strømmen]] [[5. november]] [[1852]].
Linje 44:		Linje 43:

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
			NHJ1.JPG\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Omslag.
	NHJ2.JPG\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Tittelblad.		NHJ2.JPG\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Tittelblad.
	NHJ3.JPG\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Oversigt.		NHJ3.JPG\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Oversigt.

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2023-09-06T07:39:34Z

Justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 07:39
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:NHJ kartutsnitt Strømmen 1850.png\|thumb\|400px\|NHJ kartutsnitt Strømmen-Sagdalen 1850.]]		[[Bilde:NHJ kartutsnitt Strømmen 1850.png\|thumb\|400px\|NHJ kartutsnitt Strømmen-Sagdalen 1850. Rød strek viser de første meterne av sidebanens avgrening fra Hovedbanen.]]
	[[Bilde:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|thumb\|400px\|Strømmen stasjon fra 1853 fotografert fra vestsiden 1860. Kilde: Jernbanemuseet.]]		[[Bilde:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|thumb\|400px\|Strømmen stasjon fra 1853 fotografert fra vestsiden 1860. Kilde: Jernbanemuseet.]]
	[[Bilde:No-nb digibok 2007072312002 0215.jpg\|thumb\|250px\|Norsk Hoved-Jernbane Christiania-Eidsvoll. Illustrasjon hentet fra boken "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".]]		[[Bilde:No-nb digibok 2007072312002 0215.jpg\|thumb\|250px\|Norsk Hoved-Jernbane Christiania-Eidsvoll. Illustrasjon hentet fra boken "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".]]
	[[Bilde:Stalsberg og Gisledal.png\|thumb\|250px\|Stalsberg og Gisledal med veinettet 1850 i grønt.]]		[[Bilde:Stalsberg og Gisledal.png\|thumb\|250px\|Stalsberg og Gisledal med veinettet fra 1850 lagt inn i grønt på kartgrunnlag fra 1935. Sidebanen er her kortet ned og kjørt i butt mot Hovedbanen på Flaen.]]
	[[Bilde:NHJ1.JPG\|thumb\|250px\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904.]]		[[Bilde:NHJ1.JPG\|thumb\|250px\|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904.]]

Linje 62:		Linje 62:


	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==
	*Norsk Hoved-Jernbane i femti aar 1854-1904.		*Norsk Hoved-Jernbane i femti aar 1854-1904.
	*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004.'' Bind I. Bergen 2004.		*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004.'' Bind I. Bergen 2004.

Steinar Bunæs: Ny side.

2023-09-05T19:18:47Z

Ny side.

Ny side

[[Bilde:NHJ kartutsnitt Strømmen 1850.png|thumb|400px|NHJ kartutsnitt Strømmen-Sagdalen 1850.]]
[[Bilde:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg|thumb|400px|Strømmen stasjon fra 1853 fotografert fra vestsiden 1860. Kilde: Jernbanemuseet.]]
[[Bilde:No-nb digibok 2007072312002 0215.jpg|thumb|250px|Norsk Hoved-Jernbane Christiania-Eidsvoll. Illustrasjon hentet fra boken "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar".]]
[[Bilde:Stalsberg og Gisledal.png|thumb|250px|Stalsberg og Gisledal med veinettet 1850 i grønt.]]
[[Bilde:NHJ1.JPG|thumb|250px|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904.]]

'''Strømmen Sidebane''' fra [[1852]] var Norges første industrispor. Sporet var 1500 meter langt, og strakte seg fra [[Strømmen stasjon]] nedover langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] for betjening av de mange oppgangssagene ved elva. Sporet var faktisk klart til bruk nesten to år før [[Norsk Hoved-Jernbane]]s høytidelige åpning til [[Eidsvoll]] [[1. september]] [[1854]]. Det ble gitt tillatelse for tømmertrafikk på strekningen [[Christiania]]-[[Strømmen]] [[5. november]] [[1852]].

== Boken Norsk Hoved-Jernbane i femti aar 1854-1904 ==
I boken er det nedtegnet detaljerte opplysninger om [[Hovedbanen]]s etablering og dens første femti driftsår. Strømmen Sidebane er viet en bred omtale, men det er også gitt interessante opplysninger om samvirket mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]], Strømmen og [[Lørenskog]] (Robsrud) stasjoner. I det følgende gis et sammendrag av de mest sentrale opplysningene. For dypere informasjon er det oppgitt referanse til utvalgte sider av boken. Boken er primært av teknisk interesse, men mange av opplysningene er også ganske fornøyelige.

== Sidehenvisninger ==

=== Side 10 ===
«Banegaardenes Antal bliver 3, nemlig ved begge Endepunkter og ved Strømmen, og bør derhos haves nødvendige Mellemstationer i et Antal af mindst 4.»

=== Side 25 ===
Her nevnes at sidebanen skal føres forbi «de ved Sagelven beliggende Sagbrug i en Længde af omtrent 4800 Fod (ca. 1500 Meter).

=== Side 35 ===
Her omtales to andre viktige sidebaner:
Ved Robsrud (Lørenskog) ble det i 1857 anlagt en lengre sidebane for hensetting av godsvogner som det av trafikale årsaker ikke er kapasitet til i de ordinære godstogene.
Videre nevnes at det ved Lillestrøm stasjon er anlagt en 8-900 meter lang sidebane i nærheten av Nitelven, samt at det graves en 300 meter lang kanal for å lette opptak av tømmer og annen trelast.

=== Side 42 ===
Strømmen Sidebane ble opprinnelig beregnet for hestedrift, men i 1860 ble øvre del omlagt og ombygget for å kunne benyttes av lokomotiver ned til undergangen under Hovedbanen, lengde ca. 1200 meter.

=== Side 46-47 ===
I 1863 nevnes «Ombygning af Flaenbroen mellem Strømmen og Lillestrøm». Dette gjelder altså bygging av klinket stålbru til erstating av den opprinnelige trebrua. Denne stålbrua ble benyttet fram til anlegget av dobbeltspor i 1901-04.

=== Side 65 ===
Her omtales den berømte lokomotiveksplosjonen på Strømmen:
«Den 22de December 1889 exploderede paa Strømmen Station Lokomotiv No 11’s kjedel, hvorved 5 Mennesker kom til Skade, af hvilke dog ingen fik noget varigt, større Men. I Sagens Anledning afholdt Forhør bragte ikke Klarhed over Aarsagen til Expotionen. Lokomotivet revet løs fra Tenderen, slyngedes op i Luften og faldt med Hjulene opadvendt ned paa foran staaende Lokomotiv, saaledes som ovenstaaende Billede viser.»

=== Side 77 ===
I Kongelig resolusjon 2. september 1899 nevnes nødvendige forberedelser til kommende anlegg av dobbeltspor. Eiendommene Skovly, Granlund og Fjeldhammer blir ervervet. Skovly er det tidligere pensjonatet som ble oppført av Trond og Bolette Ryen i 1883 etter at de solgte Bråte gård. Jernbanen innredet huset til bolig for stasjonsmesteren og en del av betjeningen. Huset ble senere omtalt som «Mesterboligen».

=== Side 111 ===
Her gis en detaljert beskrivelse av telegrafanlegget – en helt nødvendig ingrediens for å kunne avvikle en sikker togekspedisjon. Spesielt vies avsendelsen av landets første telegram mellom Sagdalen og Christiania stor oppmerksomhet. Det ble sendt fra bomvokterstasjonen ved Stalsberg, der jernbanen krysset den daværende Strømsveien hvor denne gikk over i Gislebakken og videre ned mot dagens rundkjøring. De engelske entreprenørene uttrykte seg på sitt eget morsmål: «The telegraph in order between here and Christiania.»

=== Side 118-119 ===
Her omtales sidebanen som ble anlagt på Lillestrøm for å hente opp tømmeret og frakte det via Hovedjernbanens spor til Strømmen Sidebane og ned til sagene langs Sagelva.

<gallery widths=250 heights=250>
NHJ2.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Tittelblad.
NHJ3.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Oversigt.
NHJ10.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. Om "Banegaardenes Antal."
NHJ25 Sidebane fastlagt.JPG|NHJ25 Sidebane fastlagt.
NHJ26 Till. nov 1852.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ26 Till. nov 1852.
NHJ34 Tvist sidebane.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ34 Tvist sidebane.
NHJ35 sidebane Robsrud og sidebane kanal Nitelven.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ35 sidebane Robsrud og sidebane kanal Nitelven.
NHJ38 priser.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ38 priser.
NHJ40 L str og kehrad.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ40 Lillestrøm og kehrad.
NHJ42 sidebane forsterket.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ42 sidebane forsterket.
NHJ46 Fellesst L str resolusjon 1862.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ46 Fellesstasjon for Hovedbanen og Kongsvingerbanen på Lillestrøm. Kgl. resolusjon 1862.
NHJ47 Flaenbroen omb. resol. 1862.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ47 Flaenbroen ombygget. Kgl. resolusjon 1862.
NHJ65 Lok eksplosjon.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ65 Lokomotiveksplosjon 1889.
NHJ77 Str st, Skovly 1899.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ77 Strømmen st, Skovly pensjonat ervervet 1899.
NHJ111 Telegrf Sagdalen.JPG|Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar. 1854-1904. NHJ111 Norges første telegraf i Sagdalen.
</gallery>

== Kilder ==
*Norsk Hoved-Jernbane i femti aar 1854-1904.
*Bergh, Trond: ''Jernbanen i Norge 1854-2004.'' Bind I. Bergen 2004.
*Gulowsen, J og Ryggvik, H.: ''Jernbanen i Norge 1854-2004.'' Bind II. Bergen 2004.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950-1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.

{{Samkult}}
[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Strømmen]]