Strømmen og Lillestrøm Skiklubb - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:03:41Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:03
Linje 35:		Linje 35:
	* Bunæs, Steinar 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4		* Bunæs, Steinar 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4


			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

	~~{{F1}}~~
	[[Kategori:Skiklubber]]		[[Kategori:Skiklubber]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T08:25:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:25
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Skiklubber]]		[[Kategori:Skiklubber]]

PaulVIF på 1. jan. 2023 kl. 11:09

2023-01-01T11:09:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2023 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Erling Stranden.jpeg\|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}}		{{thumb\|Erling Stranden.jpeg\|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}}
	'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb\|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de [[Stormyrbakken]] ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.~~<br />~~		'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb\|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de [[Stormyrbakken]] ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran [[Bjørn Wirkola]].

	Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)\|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude>		Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)\|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude>

PaulVIF på 28. des. 2021 kl. 11:02

2021-12-28T11:02:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 11:02
Linje 13:		Linje 13:
	I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.		I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.

	Selv om hopping var gjevest, fikk både alpint og langrenn et oppsving etter at de [[OL i Oslo 1952\|olympiske leker]] ble arrangert i [[Oslo]] i [[1952]], med Stein Eriksen og Hallgeir Brenden som forgrunnsfigurer. Nærmeste alpinområde var Haugenbakken rett over tunnelinnslaget for den nåværende Rælingstunnelen. Andre områder var Strømsdalen og en bakke syd for Stormyra.		Selv om hopping var gjevest, fikk både alpint og langrenn et oppsving etter at de [[OL i Oslo 1952\|olympiske leker]] ble arrangert i [[Oslo]] i [[1952]], med [[Stein Eriksen (1927–2015)\|Stein Eriksen]] og [[Hallgeir Brenden]] som forgrunnsfigurer. Nærmeste alpinområde var Haugenbakken rett over tunnelinnslaget for den nåværende Rælingstunnelen. Andre områder var Strømsdalen og en bakke syd for Stormyra.

	<gallery>		<gallery>

Marianne Wiig: kat.

2021-06-04T12:33:40Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 12:33
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	~~[[Kategori:Idrettslag]]~~
	~~[[Kategori:Skiidrett]]~~

	{{F1}}		{{F1}}
			[[Kategori:Skiklubber]]

Steinar Bunæs på 24. mar. 2020 kl. 20:17

2020-03-24T20:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 20:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Erling Stranden.jpeg\|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}}		{{thumb\|Erling Stranden.jpeg\|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}}
	'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb\|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.<br />		'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb\|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de [[Stormyrbakken]] ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.<br />

	Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)\|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude>		Bakkene rundt [[Strømmen]] lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra [[Nordre Skjetten (Skedsmo)\|Nordre Skjetten]] i [[1864]] i bakkene ned mot Nitelva med [[Trond Ryen]] som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved [[Stav distriktsfengsel]] i [[1870]].</onlyinclude>
Linje 7:		Linje 7:
	Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i [[1890]] [[Vestby skifabrikk]] og [[Olai Westby skifabrikk]] noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og [[Lillestrøm]].		Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i [[1890]] [[Vestby skifabrikk]] og [[Olai Westby skifabrikk]] noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og [[Lillestrøm]].

	Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i [[Stormyrbakken]] og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.		Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.

	Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.		Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.

Steinar Bunæs: Lagt inn lenke.

2020-03-24T20:15:54Z

Lagt inn lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 20:15
Linje 7:		Linje 7:
	Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i [[1890]] [[Vestby skifabrikk]] og [[Olai Westby skifabrikk]] noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og [[Lillestrøm]].		Naturlig nok dukket det opp snekkere som ville fabrikkere ski. Jørgen Westbye startet i [[1890]] [[Vestby skifabrikk]] og [[Olai Westby skifabrikk]] noe senere. Flere andre skifabrikker kom til i Strømmen og [[Lillestrøm]].

	Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.		Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i [[Stormyrbakken]] og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.

	Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.		Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2020-03-24T20:13:24Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 20:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|~~Kong Olav og~~ Erling Stranden.~~jpg~~\| ~~Kong Olav og~~ Erling Stranden da ~~Erling~~ ble ~~norgesmester~~ i stor bakke 1969.}}		{{thumb\|Erling Stranden.jpeg\|Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.}}
	'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb\|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.<br />		'''[[Strømmen og Lillestrøm Skiklubb\|Strømmen & Lillestrøm Skiklubb]]''' ble stiftet i [[Lillestrøm]] 22. januar [[1916]], og allerede i [[1919]] hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under [[første verdenskrig]]. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på [[Romerike]], og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i [[Finland]], og Erling Stranden som ble norgesmester i [[1969]] i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.<br />

Linje 31:		Linje 31:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
			* Bunæs, Steinar: «Stormyra var Strømmen og Lillestrøms egen hoppbakke i Rælingen.»
			* Bunæs, Steinar: «Stormyrbakken i Rælingen».I Romeriksposten nr. 13, 8. april 2015. Nettutgave: http://www.romeriksposten.no/
			* Bunæs, Steinar 2016: Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år. Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. ISBN 978-82-303-3221-4

Steinar Bunæs: Lagt lenke.

2020-03-23T18:16:29Z

Lagt lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:16
Linje 9:		Linje 9:
	Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.		Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.

	Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom Strømsdalen, over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.		Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.

	I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.		I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:58:06Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:58
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Idrettslag]]		[[Kategori:Idrettslag]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 18:16
Linje 9:		Linje 9:
	Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.		Stormyrrennet var en årviss foreteelse, med hopprenn i Stormyrbakken og langrenn som vanligvis gikk fra der Strømmen Tennisklubb har sin bane i dag. Frammøtet var ved [[Trevarelokalet]] i [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]]. Her foregikk skift mv, mens løperne fikk bade på [[Sagdalen skole]] etter løpet. [[Erling Wethal]] skjøttet jobben som løypesjef på en utmerket måte i mange år. Det at han bodde like ved startstedet gjorde ham bare enda mer kvalifisert. Han la like godt rennkontoret inn i sin egen stue! Med manuell utregning ble det mye trafikk ut og inn. Da rennet var over måtte de «skyfle» vann sammen og få det ut, og papirer lå strødd over alt. Det var andre tider.

	Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom Strømsdalen, over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.		Løypetraseen for 15 kilometeren gikk på jordene til [[Søndre Stalsberg (Skedsmo)\|Søndre Stalsberg]], forbi Flaggstangbakken opp i gjennom [[Strømsdalen]], over Løvenstadjordet, inn over Østbyåsen og tilbake over [[Åmotdammen]], ned til Sandbekken, opp til Stormyra, ned til Setersletta, Strømsdalen og parallelt med utgående spor til mål.

	I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.		I [[1953]] ble det problemer med den tradisjonelle start- og innkomsttraseen. Løypa berørte byggefeltet hvor «Kardemommebyen» var under oppførelse, samtidig som [[Øvre Rælingsvei]] var ført fram fra Strømsdalen til [[Nygata]]-toppen. I [[1954]] ble langrennet derfor flyttet til [[Strømmen stadion]], og i [[1966]] videre til [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] gård. I det første rennet fra Bråte vant den ikke ukjente Ole Ellefsæter. Skiklubben arrangerte også prøver til Norges Skiforbunds merker, i en 10 km løype som vanligvis gikk ut fra losjelokalet.