Strømmen stasjon - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke til "foreldreløs" artikkel

2024-07-25T12:54:55Z

lenke til "foreldreløs" artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2024 kl. 12:54
Linje 51:		Linje 51:
	To bolighus som ganske sikkert er jernbanens egne, det ene for stasjonsmesteren og hans familie. Videre ligger privetet fra 1868, stasjonsbygningen fra 1853 eller 1854, samt et godshus av usikker opprinnelse. Lenger bak i bildet ligger fra venstre et nyoppført privateid hus – senere kjent som [[Suphammergården]]. Videre ser vi Tvetergården som er under bygging, huset står ferdig på bildet fra 1903.		To bolighus som ganske sikkert er jernbanens egne, det ene for stasjonsmesteren og hans familie. Videre ligger privetet fra 1868, stasjonsbygningen fra 1853 eller 1854, samt et godshus av usikker opprinnelse. Lenger bak i bildet ligger fra venstre et nyoppført privateid hus – senere kjent som [[Suphammergården]]. Videre ser vi Tvetergården som er under bygging, huset står ferdig på bildet fra 1903.

	På det nederste bildet er stasjonens utseende fullstendig endret. Stasjonsbygningen er ferdig oppført, den ble tegnet av arkitekt Finn Knudsen og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Dobbeltsporet Lillestrøm-Christiania står ferdig, sporets siste etappe Bryn-Christiania ble åpnet i 1904. Banegården står ferdig med sine fire rangeringsspor, men pakkhuset er ikke på plass ennå. Det er heller ikke Jernbanegata/[[Stasjonsveien (Lillestrøm)\|Stasjonsveien]], veien ble ikke anlagt før i 1910.		På det nederste bildet er stasjonens utseende fullstendig endret. Stasjonsbygningen er ferdig oppført, den ble tegnet av arkitekt Finn Knudsen og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Dobbeltsporet Lillestrøm-Christiania står ferdig, sporets siste etappe Bryn-Christiania ble åpnet i 1904. Banegården står ferdig med sine fire [[rangeringsspor]], men pakkhuset er ikke på plass ennå. Det er heller ikke Jernbanegata/[[Stasjonsveien (Lillestrøm)\|Stasjonsveien]], veien ble ikke anlagt før i 1910.

	==Stasjonsområdet i Strømmen==		==Stasjonsområdet i Strømmen==

Kallrustad: ingress-setning, fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2024-02-16T13:29:20Z

ingress-setning, fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2024 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	<onlyinclude>{{thumb\|Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen.\|[[Jernbanemuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen.\|[[Jernbanemuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Strømmen stasj.jpg\|Strømmen stasjons eldste bebyggelse som måtte fjernes ved bygging av dobbeltsporet 1901-03.\|Ukjent/Jernbanemuseet}}		{{thumb\|Strømmen stasj.jpg\|Strømmen stasjons eldste bebyggelse som måtte fjernes ved bygging av dobbeltsporet 1901-03.\|Ukjent/Jernbanemuseet}}
	[[Bilde:Panorama fra Bråte 1903 (Wilse 02332).jpg\|thumb\|400px\|Panorama fra Bråte gård 1903. Foto Anders Beer Wilse.]]		[[Bilde:Panorama fra Bråte 1903 (Wilse 02332).jpg\|thumb\|400px\|Panorama fra Bråte gård 1903. Foto Anders Beer Wilse.]]
	{{thumb\|Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens nye stasjonsbygning fra 1901 med Bråte gård i bakgrunnen.\|Postkort fra 1910}}<onlyinclude>'''[[Strømmen stasjon]]''' var landets første endestasjon utenfor [[Kristiania\|hovedstaden]]. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før [[Hovedbanen]] åpnet fram til [[Eidsvoll]]. Innvielsen med passasjerer skjedde [[4. juli]] [[1853]], og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede [[5. november]] [[1852]]. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] helt ned til dagens rundkjøring i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]].</onlyinclude>		{{thumb\|Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens nye stasjonsbygning fra 1901 med Bråte gård i bakgrunnen.\|Postkort fra 1910}}<onlyinclude>'''[[Strømmen stasjon]]''' på [[Hovedbanen]] er en jernbanestasjon i [[Lillestrøm kommune]]. Den var landets første endestasjon utenfor [[Kristiania\|hovedstaden]]. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før [[Hovedbanen]] åpnet fram til [[Eidsvoll]]. Innvielsen med passasjerer skjedde [[4. juli]] [[1853]], og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede [[5. november]] [[1852]]. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] helt ned til dagens rundkjøring i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]].</onlyinclude>

	==Skedsmos jernbanehistorie startet på Strømmen==		==Skedsmos jernbanehistorie startet på Strømmen==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-12-19T14:54:47Z

Lagt inn foto. Redigert.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg|Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen.|[[Jernbanemuseet]]}}</onlyinclude>
 {{thumb|Strømmen stasj.jpg|Strømmen stasjons eldste bebyggelse som måtte fjernes ved bygging av dobbeltsporet 1901-03.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
 {{thumb|Str stasjon vinter 1910.JPG|Strømmens nye stasjonsbygning fra 1901 med Bråte gård i bakgrunnen.|Postkort fra 1910}}<onlyinclude>'''[[Strømmen stasjon]]''' var landets første endestasjon utenfor [[Kristiania|hovedstaden]]. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før [[Hovedbanen]] åpnet fram til [[Eidsvoll]]. Innvielsen med passasjerer skjedde [[4. juli]] [[1853]], og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede [[5. november]] [[1852]]. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] helt ned til dagens rundkjøring i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]].</onlyinclude>
@@ Linje 23: / Linje 26: @@
 Det første persontoget startet ved [[Grunningen]] ved [[Oslo Ladegård]] fordi stasjonsbygningen ikke var ferdig. Lokomotivet som førte toget bar [[Robert Stephenson]]s navn. Lokomotivet trakk en førsteklasses og en annenklasses personvogn, og foran lokomotivet var en bremsevogn plassert. Et samtidig kobberstikk gir et fornøyelig bilde av ferden over brua ved Osloveien, med [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_domkirke#Historie Vår Frelsers kirke] og [http://www.kongehuset.no/c27446/artikkel/vis.html?tid=27630 Slottet] i bakgrunnen. Illustreret Nyhedsblad forkynte i 1853 at {{sitat|En skjærende lyd hørtes fra lokomotivet ... og folk måtte fjerne seg fra linjen. I begynnelsen gikk det langsomt, og toget gjorde holdt straks ovenfor utgangspunktet på den bro der overskjærer Osloveien. Men da det atter satte seg i bevegelse, tiltok hurtigheten og det forsvant snart for øyet. Etter 31 minutters forløp nådde toget frem til Strømmen, uaktet at det underveis hadde stanset fem minutter for å innta vann og dessuten var blitt sinket ved at folk ikke ville fjerne seg fra banen. Ved ankomsten ble det mottatt av et stort antall mennesker med tydelige velkomsthilsener, likesom her også var oppført en æresport av grønt, hvori ordet VELKOMMEN var anbragt med store bokstaver. Tilbakeveien ble tilbakelagt på 25 minutter.  Da toget kl. 2 på eftermiddagen vendte tilbake til byen, hadde mange tilskuere atter forsamlet seg for å være vitne til den vidunderlige fart.}}
 ==Stasjonsområdet i Strømmen==
@@ Linje 29: / Linje 60: @@
 {{thumb|Konduktørkart Strømmen st 1863.jpg|Konduktørkart Strømmen stasjon 1863.|J.W. Næser/Jernbanemuseet}}
 {{thumb|Strømmen st Sporplan 1904.jpeg|Strømmen stasjon. Sporplan 1904.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
 Ved etableringen av Strømmen stasjon var det én ansatt. Etter siste krig da en hadde stor godstrafikk, [http://no.wikipedia.org/wiki/Stillverk stillverk] og baneavdeling, hadde en nærmere 30 ansatte på lønningslisten. Men omstrukturering, modernisering og bortfall av godstrafikken medførte stadig færre ansatte, og i dag er det ingen igjen.
@@ Linje 37: / Linje 65: @@
 {{thumb|Str stasjon rundt 1910.JPG|Strømmen stasjon fikk i [[1902]] fire rangeringsspor ved siden av det nye sidesporet. Postkort fra [[1910]].}}
 På motsatt side av det brede sporområdet lå godsekspedisjonen. Ved [[Smithbakken]] opp mot Grønlia lå et uthus for ved og arbeidsredskaper. På toppen av bakken ble [[Skovly pensjonat]] oppført i [[1883]]. Det lå bare 100 meter fra stasjonen og var Strømmens første pensjonat. I [[1899]] ble bygningen ervervet av NSB og innredet til boliger for egne ansatte, inklusiv stasjonsmesteren. Siden den gang ble huset gjerne kalt Mesterboligen. Huset er nå revet.
 ==Strømmen Sidebane==
@@ Linje 110: / Linje 134: @@
 Image:Strømmen stasjon gatefasade 1901.jpg|Strømmen stasjon gatefasade. Arkitekt Finn Knudsen 1901.
 Image:Strømmen st 1903.PNG|Strømmen stasjon 1903. Her er dobbeltsporet og ny stasjonsbygning fra Strømmen Trævarefabrik nettopp kommet på plass.
 Image:Strømmen st 1904.png|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.
 Image:Strømmen stasjon 1904.jpeg|Pyntet lokomotiv på Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904.

Steinar Bunæs: /* Strømmen Sidebane */

2023-08-15T18:51:32Z

Strømmen Sidebane

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 18:51
Linje 43:		Linje 43:

	==Strømmen Sidebane==		==Strømmen Sidebane==
			Etter påtrykk fra sagbrukseierne ble det tidlig etablert en sidebane til sagene langs Sagelva, og allerede i [[1853]] sto [[Norges første industrispor]] klart til bruk. Sidebanen var først en hestejernbane, men etter to år ble banelegemet forsterket slik at en kunne kjøre med lokomotiv til [[Flaen Brug]]. Videre derfra gikk banen i bru over Sagelva, og den dag i dag er det mulig å se trepålene etter brua ved lavvann i elva. Sidebanen gikk deretter under brua for Hovedbanen, og her var det så lavt at det bare kunne benyttes hester som trekkraft. Sporet hadde sin store nytte både for inntransport av tømmer og uttransport av ferdigsaget virke, men allerede rundt [[1860]] ble det mindre bruk av banen.
	Etter påtrykk fra sagbrukseierne ble det tidlig etablert en sidebane til sagene langs Sagelva, og allerede i [[~~1852~~]] sto [[Norges første industrispor]] klart til bruk. Sidebanen var først en hestejernbane, men etter to år ble banelegemet forsterket slik at en kunne kjøre med lokomotiv til [[Flaen Brug]]. Videre derfra gikk banen i bru over Sagelva, og den dag i dag er det mulig å se trepålene etter brua ved lavvann i elva. Sidebanen gikk deretter under brua for Hovedbanen, og her var det så lavt at det bare kunne benyttes hester som trekkraft. Sporet hadde sin store nytte både for ~~tiltransport~~ av tømmer og uttransport av ferdigsaget virke, men allerede rundt [[1860]] ble det mindre bruk av banen.

	Kartet fra [[1863]] viser at Strømmen Sidebane grener av fra Hovedbanen nærmere [[Lørenskog stasjon\|Lørenskog]], rett ved pumpehuset hvor damplokomotivene fikk sin vannpåfylling fra [[Sagelva]]. Sidebanen hadde to spor av tilstrekkelig lengde til å kunne rangere vogner til et tog mot hovedstaden. To av de mindre husene rett ved må antas å være stall for hestene på sidebanen samt hvilebu for hestekarene.		Kartet fra [[1863]] viser at Strømmen Sidebane grener av fra Hovedbanen nærmere [[Lørenskog stasjon\|Lørenskog]], rett ved pumpehuset hvor damplokomotivene fikk sin vannpåfylling fra [[Sagelva]]. Sidebanen hadde to spor av tilstrekkelig lengde til å kunne rangere vogner til et tog mot hovedstaden. To av de mindre husene rett ved må antas å være stall for hestene på sidebanen samt hvilebu for hestekarene.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T12:08:04Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:08
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori:Hovedbanen]]		[[Kategori:Hovedbanen]]
	[[Kategori:Jernbane]]		[[Kategori:Jernbane]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-09T19:26:51Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 19:26
Linje 112:		Linje 112:
	Image:Strømmen st 1903.PNG\|Strømmen stasjon 1903. Her er dobbeltsporet og ny stasjonsbygning fra Strømmen Trævarefabrik nettopp kommet på plass.		Image:Strømmen st 1903.PNG\|Strømmen stasjon 1903. Her er dobbeltsporet og ny stasjonsbygning fra Strømmen Trævarefabrik nettopp kommet på plass.
	Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.		Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.
			Image:Strømmen stasjon 1904.jpeg\|Pyntet lokomotiv på Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904.
	Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.		Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.
	Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00013 bldsa PK23980.jpg\|Jernbanestationen Strømmen. Nasjonalbiblioteket.jpg		Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00013 bldsa PK23980.jpg\|Jernbanestationen Strømmen. Nasjonalbiblioteket.jpg

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-09T10:22:49Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 10:22
Linje 113:		Linje 113:
	Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.		Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.
	Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.		Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.
			Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00013 bldsa PK23980.jpg\|Jernbanestationen Strømmen. Nasjonalbiblioteket.jpg
	Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.		Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.
	Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.		Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2022-09-01T07:44:28Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 07:44
Linje 112:		Linje 112:
	Image:Strømmen st 1903.PNG\|Strømmen stasjon 1903. Her er dobbeltsporet og ny stasjonsbygning fra Strømmen Trævarefabrik nettopp kommet på plass.		Image:Strømmen st 1903.PNG\|Strømmen stasjon 1903. Her er dobbeltsporet og ny stasjonsbygning fra Strømmen Trævarefabrik nettopp kommet på plass.
	Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.		Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.
			Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.
	Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.		Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.
	Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.		Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.

Steinar Bunæs: /* Vanntårn og lokomotivhopp */ Mindre justering.

2022-07-05T07:26:50Z

Vanntårn og lokomotivhopp: Mindre justering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 07:26
Linje 54:		Linje 54:
	Stasjonen fikk tidlig et vanntårn for damplokomotivene, dette ble fylt fra [[Pumpevika (Strømmen)\|Pumpevika]] i Sagelva. Tårnet sto på sporenes østside rett ved brattbakken – også kalt pumpebakken – i [[Grønliveien (Strømmen)\|Grønliveien]] som i dag går langs jernbanelinjen. Lørdag [[22. desember]] [[1888]] ble det her satt en verdensrekord som nok må regnes som uslåelig, i den uvanlige øvelsen høydehopp uten tilløp for to lokomotiver. Hendelsesforløpet var dette:		Stasjonen fikk tidlig et vanntårn for damplokomotivene, dette ble fylt fra [[Pumpevika (Strømmen)\|Pumpevika]] i Sagelva. Tårnet sto på sporenes østside rett ved brattbakken – også kalt pumpebakken – i [[Grønliveien (Strømmen)\|Grønliveien]] som i dag går langs jernbanelinjen. Lørdag [[22. desember]] [[1888]] ble det her satt en verdensrekord som nok må regnes som uslåelig, i den uvanlige øvelsen høydehopp uten tilløp for to lokomotiver. Hendelsesforløpet var dette:
	{{thumb\|Str stasjon avdukning3.JPG\|Strømmen stasjon - mange var samlet ved minnetavlens avduking. Foto: Per Høstland.}}		{{thumb\|Str stasjon avdukning3.JPG\|Strømmen stasjon - mange var samlet ved minnetavlens avduking. Foto: Per Høstland.}}
	Morgentoget til Eidsvoll var forspent med to lokomotiver. Nr. 1 var ferdig med vannpåfylling, mens Nr. 2 var nesten ferdig. Plutselig inntraff en kraftig rystelse, og like etter eksploderte vannkjelen på Nr. 2. Det 20 tonns lokomotivet gikk til værs og slet seg fra kullvognen ([http://no.wikipedia.org/wiki/Tender tender]en), men det ble hengende fast i Nr. 1. Dermed snudde det elegant i lufta og landet trygt oppe på Nr. 1, som ikke ble mer skadet enn at det kunne trekkes rett inn i verkstedet med den nybakte rekordholderen på ryggen.~~Bortsett fra et benbrudd fikk~~ lokomotivenes betjening ~~ikke alvorligere skader~~.		Morgentoget til Eidsvoll var forspent med to lokomotiver. Nr. 1 var ferdig med vannpåfylling, mens Nr. 2 var nesten ferdig. Plutselig inntraff en kraftig rystelse, og like etter eksploderte vannkjelen på Nr. 2. Det 20 tonns lokomotivet gikk til værs og slet seg fra kullvognen ([http://no.wikipedia.org/wiki/Tender tender]en), men det ble hengende fast i Nr. 1. Dermed snudde det elegant i lufta og landet trygt oppe på Nr. 1, som ikke ble mer skadet enn at det kunne trekkes rett inn i verkstedet med den nybakte rekordholderen på ryggen. Tre av lokomotivenes betjening ble skadet, men ingen alvorlig.
	{{thumb\|Str stasj SOA2.JPG\|Johannes Nygård i uniform med distinksjoner som understasjonsmester assistert av Steinar Bunæs fra Strømmen Vel ved avdukingen. Foto: Svein O. Arnesen.}}		{{thumb\|Str stasj SOA2.JPG\|Johannes Nygård i uniform med distinksjoner som understasjonsmester assistert av Steinar Bunæs fra Strømmen Vel ved avdukingen. Foto: Svein O. Arnesen.}}

	==Minnetavle 2009==		==Minnetavle 2009==
	I kjølvannet av jernbaneanlegget ved [[Strømmen]] fulgte flere hendelser som fortjener betegnelsen ''Først i landet''. Dette faktum ble behørig markert ved oppsetting av en minnetavle på Strømmen stasjon. [[11. juni]] [[2009]] var mer enn 100 mennesker samlet for å markere begivenheten, som var initiert av [http://www.strommenvel.no Strømmen Vel] med [[Skedsmo kommune]] og [http://www.jernbaneverket.no Jernbaneverket] som samarbeidspartnere. Tiltaket inngikk i ''Strømmenvandringen 2009'' som var innom flere steder av kulturell og historisk interesse.		I kjølvannet av jernbaneanlegget ved [[Strømmen]] fulgte flere hendelser som fortjener betegnelsen ''Først i landet''. Dette faktum ble behørig markert ved oppsetting av en minnetavle på Strømmen stasjon. [[11. juni]] [[2009]] var mer enn 100 mennesker samlet for å markere begivenheten, som var initiert av [http://www.strommenvel.no Strømmen Vel] med [[Skedsmo kommune]] og [http://www.jernbaneverket.no Jernbaneverket] som samarbeidspartnere. Tiltaket inngikk i ''Strømmenvandringen 2009'' som var innom flere steder av kulturell og historisk interesse.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-07-30T08:01:23Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2021 kl. 08:01
Linje 112:		Linje 112:
	Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.		Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.
	Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.		Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.
			Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 10:22
Linje 113:		Linje 113:
	Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.		Image:Strømmen st 1904.png\|Strømmen stasjon ved Hovedbanens 50-årsjubileum 1904. Kort før dette ble dobbeltsporet Lillestrøm-Kristiania anlagt, noe som krevde at den avbildede stasjonsbygningen ble oppført vest for sporene.
	Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.		Image:998 Strømmen Station - no-nb digifoto 20150903 00058 bldsa PK23970.jpg\|Strømmen stasjon 1920. Bråte gård i bakgrunnen. Carl Normann/Nasjonalbiblioteket.
			Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00013 bldsa PK23980.jpg\|Jernbanestationen Strømmen. Nasjonalbiblioteket.jpg
	Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.		Image:Jernbanestationen Strømmen - no-nb digifoto 20150907 00012 bldsa PK23974.jpg\|Strømmen stasjon. Elektrisk drift under montering, dvs foto tatt 1927 eller 1926. Et skiftelokomotiv forlater rangeringsområdet på vei til Lillestrøm etter dagens tørn. Nasjonalbiblioteket.
	Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.		Image:Strømmen stasjon 2021.JPG\|Strømmen stasjon 2021 sett fra Sagbruksveien. Den verneverdige stasjonsbygningen pusses opp. Foto Steinar Bunæs.