Strømmens Værksted - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lenket Joakim_Lund_Ihlen

2025-03-08T20:04:10Z

Lenket Joakim_Lund_Ihlen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2025 kl. 20:04
Linje 175:		Linje 175:
	* Nils Claus Ihlen (f. Christiania 1855, d. Strømmen 1925). I 1883 overtok sønnen ledelsen og beholdt den fram til 1924, se [[Nils Claus Ihlen]].		* Nils Claus Ihlen (f. Christiania 1855, d. Strømmen 1925). I 1883 overtok sønnen ledelsen og beholdt den fram til 1924, se [[Nils Claus Ihlen]].
	* Alf Ihlen (f. Skedsmo 1900, d. Oslo 2006). Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Joakim i 1924, gikk av i 1973, se [[Alf Ihlen]].		* Alf Ihlen (f. Skedsmo 1900, d. Oslo 2006). Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Joakim i 1924, gikk av i 1973, se [[Alf Ihlen]].
	* Joakim Ihlen (f. Skedsmo 1899, d. Oslo 1981), Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Alf i 1924, gikk av med pensjon 1972.		* Joakim Ihlen (f. Skedsmo 1899, d. Oslo 1981), Gikk inn i ledelsen sammen med sin bror Alf i 1924, gikk av med pensjon 1972, se [[Joakim_Lund_Ihlen]].
	* Frederic Charles Gay (f. i Sveits, d. i Norge). Ble ansatt som ingeniør ved stålverket da dette startet i 1902. Utnevnt til adm. dir. da Strømmens Værksted ved sitt 25-årsjubileum i 1908 ble omgjort til aksjeselskap. Nils Claus Ihlen var da blitt svært travel med sine politiske gjøremål.		* Frederic Charles Gay (f. i Sveits, d. i Norge). Ble ansatt som ingeniør ved stålverket da dette startet i 1902. Utnevnt til adm. dir. da Strømmens Værksted ved sitt 25-årsjubileum i 1908 ble omgjort til aksjeselskap. Nils Claus Ihlen var da blitt svært travel med sine politiske gjøremål.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:09:27Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Linje 236:		Linje 236:
	*[[Store norske leksikon]].		*[[Store norske leksikon]].
	*[[Norsk biografisk leksikon]].		*[[Norsk biografisk leksikon]].
			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Strømmens Værksted\| ]]		[[Kategori:Strømmens Værksted\| ]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 242:		Linje 245:
	[[Kategori:Etableringer i 1902]]		[[Kategori:Etableringer i 1902]]
	[[Kategori:Opphør i 2011]]		[[Kategori:Opphør i 2011]]
	~~{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:03Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 229:		Linje 229:
	*''[[Aftenposten]]'', 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"		*''[[Aftenposten]]'', 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
	*Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.		*Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
	*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.		*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
	*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.		*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.

Steinar Bunæs: /* Presentasjonsalbum fra ca. 1930 */

2023-10-13T13:20:44Z

Presentasjonsalbum fra ca. 1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 13:20
Linje 55:		Linje 55:
	== Presentasjonsalbum fra ca. 1930 ==		== Presentasjonsalbum fra ca. 1930 ==
	Firmaet presenterte seg med både norsk og engelsk tekst i en meget forseggjort albumutgave rundt [[1930]]. Presentasjon har i dag interesse som historisk dokumentasjon, og viser at bedriften allerede på dette tidspunkt kunne fremvise omfattende leveranser til inn- og utland.		Firmaet presenterte seg med både norsk og engelsk tekst i en meget forseggjort albumutgave rundt [[1930]]. Presentasjon har i dag interesse som historisk dokumentasjon, og viser at bedriften allerede på dette tidspunkt kunne fremvise omfattende leveranser til inn- og utland.
	Teksten gjengis her i sin opprinnelige språkdrakt:		Teksten gjengis her i sin opprinnelige språkdrakt - bildene er plassert annet sted i artikkelen:

	'''Grunnleggelse – ledelse'''<br>		'''Grunnleggelse – ledelse'''<br>

Steinar Bunæs: /* Oppstartsårene */ Ny tekst

2023-10-13T12:44:57Z

Oppstartsårene: Ny tekst

@@ Linje 53: / Linje 53: @@
 |}
-Presentasjonsalbum fra ca. 1930
+== Presentasjonsalbum fra ca. 1930 ==
 <gallery widths=250 heights=250>
 Presentasjonsabum ca 1930.JPG|Presentasjonsalbum ca. 1930.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-10-13T09:34:33Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 09:34
Linje 52:		Linje 52:
	\|[[Image: Str Værksted dagen er over 2.jpg\|thumb\|Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.]]		\|[[Image: Str Værksted dagen er over 2.jpg\|thumb\|Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.]]
	\|}		\|}

			Presentasjonsalbum fra ca. 1930
			<gallery widths=250 heights=250>
			Presentasjonsabum ca 1930.JPG\|Presentasjonsalbum ca. 1930.
			Presentasjon ca 1930.JPG\|Presentasjonstekst ca. 1930.
			Presentasjon ca 1930 engelsk.JPG\|Presentasjonstekst ca. 1930 engelsk.
			</gallery>

	== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==		== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-10-13T09:01:12Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2023 kl. 09:01
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}		{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
			{{thumb\|Str V på jub utstillingen 1914.PNG\|Strømmens Værksted på jubileumsutstillingen 1914. Malt av Jens Wang. Tilhører Norsk Teknisk Museum.}}
	{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.		{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
	[[Bilde:Nils Claus Ihlen, bauta.JPG\|thumb\|400px\|Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009.]]		[[Bilde:Nils Claus Ihlen, bauta.JPG\|thumb\|400px\|Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009.]]
Linje 14:		Linje 15:
	* [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]		* [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

			== Oppstartsårene ==
			Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Bildene viser at det ble tilbudt et bredt spekter av støpejernsovner - etter hvert også produkter rettet mot landbruket. Snart kom også store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner.

	{\|		{\|
Linje 51:		Linje 55:
	== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==		== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
	[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg\|thumb\|300px\|Jernbanevogner under bygging 1935.]]		[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg\|thumb\|300px\|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
	Ihlen ~~baserte~~ seg ~~primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner~~ til ~~jernbanen,~~ i ~~første omgang godsvogner. Sønnen~~ [[~~Nils Claus Ihlen~~]] ~~overtok ledelsen av bedriften~~ i [[1883]], og i [[1902]] ~~startet~~ han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.
			Få år etter etableringen kom sønnen [[Nils Claus Ihlen]] inn i bedriften. Han hadde startet sine studier i [[1872]], og utdannet seg til ingeniør ved [[Eidgenössische Technische Hochschule Zürich\|den tekniske høyskole i Zürich]] mellom [[1873]] og [[1877]]. Vel hjemme ble han bestyrer ved verkstedet, og i [[1883]] ble han også eier etter sin far, [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. Han startet tidlig med nye virksomheter og produksjonslinjer. I [[1902]] etablerte han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, se nedenfor. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.

	Strømmens Værksted kjøpte i [[1959]] konkurrentene [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.		Strømmens Værksted kjøpte i [[1959]] konkurrentene [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og i 1969 Hønefoss Karosseriverksted (Høka). 1969 ble Strømmens Værksted delt i Strømmen Stål og Strømmens Værksted, og Joakim fortsatte som direktør for Strømmens Værksted til 1972, da han pensjonerte seg etter 50 års virke. Etter 1973 hadde Ihlen-familien ikke lenger noen eierinteresser i det tradisjonsrike familieselskapet.
Linje 101:		Linje 106:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Strømmenbrosjyre generator.jpg\|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.		Strømmenbrosjyre generator.jpg\|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
	Knottgenerator.jpg\|Knottgenerator ~~montert~~ på ~~lastebil~~ 1943.		Knottgenerator.jpg\|Knottgenerator på lastebilhenger 1943.
	</gallery>		</gallery>

Linje 177:		Linje 182:
	Strømmens V dypfrysing.PNG\|Strømmens Værksted, reklame for dypfrysingsprodukter rundt 1960.		Strømmens V dypfrysing.PNG\|Strømmens Værksted, reklame for dypfrysingsprodukter rundt 1960.
	NC Ihlen foran siste tog.jpeg\|Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. <small>Foto: Steinar Bunæs.</small>		NC Ihlen foran siste tog.jpeg\|Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. <small>Foto: Steinar Bunæs.</small>
	Strømmens V hus 1875.PNG\|Strømmens Værksted i 2017. Denne industribygningen fra 1875 er den eneste som blir liggende igjen i Thons utbygging i det gamle verkstedsområdet. <small>Foto: Bjørn Gunnar Kværne.</small>		Strømmens V hus 1875.PNG\|Strømmens Værksted i 2017. Denne industribygningen fra 1875 er regulert som bevaringsverdig, og den eneste som blir liggende igjen i Thons utbygging i det gamle verkstedsområdet. <small>Foto: Bjørn Gunnar Kværne.</small>
			Str V på Frogner 1914 utsnitt.PNG\|Utsnitt av maleri av kunstneren Jens Wang, laget til Jubileumsutstillingen 1914 - hundre år etter at Norge ble en selvstendig nasjon 1814. Viser industribygningen fra 1875 fra motsatt side.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs på 12. okt. 2023 kl. 07:39

2023-10-12T07:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 07:39
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}		{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
	{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.		{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
	~~{{thumb\|~~Nils Claus Ihlen, bauta.JPG\|Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen.\|Steinar Bunæs\|2009}}		[[Bilde:Nils Claus Ihlen, bauta.JPG\|thumb\|400px\|Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen. Foto Steinar Bunæs 2009.]]

	== En bedrift med stor bredde ==		== En bedrift med stor bredde ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-10-12T07:32:14Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 07:32
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}		{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
	{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.		{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
	~~Se mer~~ i ~~disse~~ tilhørende ~~artikleme~~		{{thumb\|Nils Claus Ihlen, bauta.JPG\|Minnesmerke over Nils Claus Ihlen i Stasjonsparken på Strømmen.\|Steinar Bunæs\|2009}}

			== En bedrift med stor bredde ==
			Strømmens Værksted var i ordets rette betydning en hjørnestensbedrift - både nasjonalt og lokalt på [[Romerike]]. Bedriften førte en stø kurs gjennom mange brottsjøer gjennom nesten 150 år, spesielt må det fremheves at man evnet å opprettholde tilnærmet full arbeidsstyrke gjennom [[andre verdenskrig]].

			Ut fra bedriftens mange og varierte arbeidsfelter er hovedartikkelen supplert med følgende tilhørende artikler:
			* [[Strømmen Staal]]
			* [[Generatorspesialisten Strømmens Værksted]].
	* [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]]		* [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]]
	* [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]		* [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]
	* [[Generatorspesialisten Strømmens Værksted]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Steinar Bunæs på 12. okt. 2023 kl. 07:06

2023-10-12T07:06:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 07:06
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}		{{thumb\|Kartutsnitt NHJ Strømmen 1850.PNG\|Utsnitt av Norges Hovedjernbanes planleggings- og eiendomskart fra 1850. Hovedbanen i sort strek, Strømmen Sidebane i rød strek anlegges i 1852. Strømmen stasjon anlegges ved Næbben i 1853, Strømmens Værksted anlegges i 1873 ved Gautstua, som her er merket "Meyer's".}}
	{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.		{{thumb\|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg\|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i [[Lillestrøm kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug\|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
	Se mer i [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]], [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]] og [[Generatorspesialisten Strømmens Værksted]].		Se mer i disse tilhørende artikleme
			* [[Samferdselsbedriften Strømmens Værksted]]
			* [[Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970]]
			* [[Generatorspesialisten Strømmens Værksted]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>