Strand under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore: Per tore flyttet siden Strand under Lier til Strand under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-09T12:21:14Z

Per tore flyttet siden Strand under Lier til Strand under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 12:21

Per tore på 9. mai 2025 kl. 12:20

2025-05-09T12:20:47Z

Per tore på 8. mai 2025 kl. 16:11

2025-05-08T16:11:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 16:11
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}

	{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2)\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:58

2025-05-01T07:58:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:58
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (1749–1819) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.		Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (1749–1819) fra [[Føsker under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Føsker under Lier]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.

	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

Per tore på 7. jan. 2025 kl. 14:58

2025-01-07T14:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 14:58
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (~~1749 – 1819~~) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.		Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (1749–1819) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.

	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

	Men lensmann Hersetter lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''~~«åpenbar usannhet»~~.'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|Leiren]] af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller ~~Stød”~~. Kersti døde 1819.		Men lensmann Hersetter lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en "''åpenbar usannhet".'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "''døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|Leiren]] af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller Stød''”. Kersti døde 1819.

	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand 1811. Johannes var [[grenader]] og ved folketellingen 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand 1811. Johannes var [[grenader]] og ved folketellingen 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "''Gamle Baraquer''" under Kongsvinger festning.

	Senere var feier Ole Andersen født 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født 1834 og Eli i 1838.		Senere var feier Ole Andersen født 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født 1834 og Eli i 1838.

	Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (~~1837 – 1910~~). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.		Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837–1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "''Køyetomta''" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.

	Svante hadde flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han plantet flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.		Svante hadde flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han plantet flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.
Linje 31:		Linje 31:
	Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.		Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.

	Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (~~1844 – 1920~~) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.		Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844–1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.

	Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ubebodd og forfalt.		Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ubebodd og forfalt.

Per tore på 27. nov. 2024 kl. 15:46

2024-11-27T15:46:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 15:46
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}

	{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom Vingersjøen og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

Per tore på 14. nov. 2024 kl. 09:35

2024-11-14T09:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2024 kl. 09:35
Linje 19:		Linje 19:
	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

	Men lensmann Hersetter lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|Leiren]] af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller Stød”. Kersti døde i 1819.		Men lensmann Hersetter lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|Leiren]] af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller Stød”. Kersti døde 1819.

	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand 1811. Johannes var [[grenader]] og ved folketellingen 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand 1811. Johannes var [[grenader]] og ved folketellingen 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.

Per tore på 22. okt. 2024 kl. 13:44

2024-10-22T13:44:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 13:44
Linje 15:		Linje 15:
	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg i 1768 med Kersti Gundersdatter (1749 – 1819) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] og ~~deres~~ deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født i 1768, Hans i 1770, Malene i 1774, Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.		Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (1749 – 1819) fra [[Føsker under Lier\|Føsker]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.

	Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.		Ole Kjellersen hadde omkring 1776 vært rydningsmann på en part av Føsker, men hadde blitt sagt opp i 1789 av daværende eier lensmann Tron Hersetter på Lier gard for vanskjøtsel av garden. Ole og Kersti ble dømt til å flytte fordi de hadde latt både jord og hus forfalle og dessuten vært oppsetsige.

	Men ~~lensmannen~~ lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|Leiren]] af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller Stød”. Kersti døde i 1819.		Men lensmann Hersetter lot nåde gå for rett og fornyet bygselkontrakten, et tilbud Ole ikke kunne ta imot «på grunn av sin kones urimelighet og absurditet»''.'' Hun på sin side nektet for alt som var tillagt dem og påsto at de hadde skriftlig kontrakt på bruk av Føsker så lenge de levde, noe lensmannen karakteriserte som en ''«åpenbar usannhet».'' Selv om de måtte forlate Føsker, hadde likevel ikke lensmannen slått hånden av dem, og de fikk muligheten til å starte på nytt på Strand. Men de kom på kant med husbonden nok en gang, og i 1807 stevnet eieren lensmann Tougbøll dem for skyldig avgift og sa dem opp. Nå hevdet de i retten at de aldri hadde betalt leie for plassen da det verken var hus eller dyrket jord der da de kom dit. Men så viste det seg at i den tiden Hersetter hadde vært eier, hadde han trukket Ole Kjellersen 2 daler i året for plassen, det var den nye eier som ikke hadde fått noe. Nå bød Ole 1 daler for året, noe som ble akseptert i og med at husmannen var både gammel og skrøpelig, og året etter "døde plutselig [Ole] i [[Vinger leir\|Leiren]] af den af Lars Johansson Skullerud given Puf eller Stød”. Kersti døde i 1819.

	Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født i 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand i 1811. Johannes var [[grenader]] og ved folketellingen i 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.		Etter at Ole Kjellersen og Kersti var borte fra plassen, kom Johannes Larsen og Eli Andersdatter født 1781 på Finsrud i [[Eidskog kommune\|Eidskog]] hit som [[Innerst\|innerster]]. Datteren Maria ble født på Strand 1811. Johannes var [[grenader]] og ved folketellingen 1801 hadde han, 20 år gammel, bodd i de "Gamle Baraquer" under Kongsvinger festning.

	Senere var feier Ole Andersen født i 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.		Senere var feier Ole Andersen født 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født 1834 og Eli i 1838.

	Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.		Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.

	Svante flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han ~~satte~~ flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.		Svante hadde flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han plantet flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.

	Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.		Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.
Linje 36:		Linje 36:

	Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.		Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.
			==Se også==
			*Strand på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 544.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=547}}		* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok (1), side 544.'' Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022308180\|side=547}}
Linje 45:		Linje 47:
	* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}
	*Strand på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:19:14Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:19
Linje 25:		Linje 25:
	Senere var feier Ole Andersen født i 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.		Senere var feier Ole Andersen født i 1795 på Strand fra omkring 1830 til han døde her nyttårsdagen i 1846. Ole var gift med Karen Olsdatter og hadde to barn, Kristian født i 1834 og Eli i 1838.

	Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønner]] poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.		Etter dem lå Strand øde til omkring 1870, og den som flyttet hit da, var Svante Andersen (1837 – 1910). Han hadde kommet til Vinger som skinnelegger på [[Kongsvingerbanen]] og ble senere baneformann. Av det gamle Strand var det ikke mer igjen enn tomtene, "Køyetomta" nordvest i jordet. Svante Andersen bygde sine hus lenger sør, og i 1875 hadde han fått opp åker til litt bygg og grasfrø og 4 [[tønne (hulmål)\|tønner]] poteter og kunne fø 2 kyr. Senere dyrket han opp mer jord og fikk seg driftsbygning.

	Svante flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han satte flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.		Svante flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han satte flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.

Per tore på 16. jul. 2024 kl. 16:41

2024-07-16T16:41:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2024 kl. 16:41
Linje 45:		Linje 45:
	* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01037058002289\|Svante Andersen, Strand\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|pf01036405001173\|Olava A. Strand, Strand\|1910\|Vinger herred\|}}
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]		*Strand på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=336283.77&lat=6672964.11&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6673109.892089844&markerLon=336230.550970912&p=searchOptionsPanel&sok=Strand Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 16:11
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}

	{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2)\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 15:46
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}

	{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom Vingersjøen og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Strand under Lier\|Strand]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Lier]] ved Vesle Vingersjøen i tidligere [[Vinger kommune]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2025 kl. 12:20
Linje 6:		Linje 6:
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = 24		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 24/2
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}		\|bilde=Strand under Lier Kongsvinger Mustad no 18 år 2020.jpg\|bildetekst=Vedkomfyren Mustad & Søns No 18 er ett av få fysiske spor etter bosettingen på Strand. {{Byline\|[[Bruker:Per tore\|Per Tore Broen]]\|2020}}}}
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2)\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Strand under Lier Kongsvinger kart 1917.jpg\|Kartutsnittet fra 1917 viser beliggenheten til husmannsplassen Strand. Fiskegaren er dele mellom [[Vingersjøen]] og Vesle Vingersjøen. Alternativt kart, se [[Sjønningsenga under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2)\|Sjønningsenga]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	~~'''~~[[Strand under Lier\|Strand]]~~'''~~ er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[~~Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)~~\|~~Lier~~]] ~~ved Vesle Vingersjøen~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		[[Strand under Lier (Kongsvinger gnr. 24/2)\|Strand]] er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Nordre Lier ved [[Vingersjøen\|Vesle Vingersjøen]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (1749–1819) fra [[Føsker under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Føsker under Lier]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.		Plassen ble ryddet omkring 1790 av Ole Kjellersen som var født på Nordre Snare i 1745. Han giftet seg 1768 med Kersti Gundersdatter (1749–1819) fra [[Føsker under Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)\|Føsker under Lier]] og deres første bolig her var trolig ei overbygd jordkøye. Før de kom til Strand hadde de barna Gunder født 1768, Hans i 1770, Malene i 1774 , Kari i 1778, Arne i 1780, Ole omkring 1783 og en ny Malene i 1790. Av disse sju barna var det bare Ole som vokste opp. De andre seks døde før fylte tolv år.
Linje 29:		Linje 29:
	Svante hadde flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han plantet flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.		Svante hadde flyttet fra Sverige til [[Skedsmo]] i 1855 og skal fra sin oppvekst ha vært vant til hagestell og fruktdyrking. Han ville ha det slik i Strand også, så han plantet flere frukttrær enn det som var vanlig på en plass i Vinger på denne tiden. Det vokste godt i de bratte solbakkene i Strand.

	Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved Lier skole, var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.		Svante Strand rådde med så mye. Når han tok seg tid til å følge barna til en kveldsskole som ble holdt ved [[Lier skole (Kongsvinger)\|Lier skole]], var det ikke bare for at de skulle kjenne seg trygge i vintermørke og snø. Han plasserte seg også selv i skolestua sammen med elevene.

	Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844–1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.		Svante Andersen var gift med Olava Nilsdatter (1844–1920) fra Skedsmo. Hun og Svante fikk ti barn: Emma Karoline i 1865, Marie Amalie i 1867, Karl Ludvig i 1870, Anton Nikolai i 1872, Sigvart Martinus i 1875, Edvard Karelius i 1878, Selma Otilie i 1880, Nina Mathilde i 1883, Olaf Hagbart i 1885 og Amma Elisabeth i 1889. Fem av barna ble enten selv ansatt ved jernbanen eller gift med jernbaneansatte.

	Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av Kongsvingerbanen i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ubebodd og forfalt.		Etter 1920 da Olava Strand døde, har det bodd flere her som vi ikke kan dokumentere. I forbindelse med elektrifiseringen av [[Kongsvingerbanen]] i 1949 hadde Oskar Adolf Olsen født 1807 fra Eidskog og Helga Bekkholt født 1913 fra Brandval leid seg inn på Strand. Oskar Adolf var med i et arbeidslag som tok ut steinmassene til tunnelen for omformerstasjonen på Kurudsand. Etter dem har plassen stått ubebodd og forfalt.

	Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.		Tuftene etter våningshuset som var om lag 6 × 7 m² er fortsatt synlige i 2020. Under halve huset var det jordkjeller, mens resten av bygget har stått på pilarer. Utenfor står en vedkomfyr fra Mustad & Søn sammen med en vindskjev utedo. Noen gjerdestolper og et ripskjerr har holdt stand mot den grove og hogstmodne granskogen i området, mens noen epletrær som skal ha stått der så sent som på 1970-tallet er borte for lengst.