Strandhotellet (Gjøvik) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-12-12T10:20:29Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2025 kl. 10:20
Linje 70:		Linje 70:
	*[https://www.nordicchoicehotels.no/hotell/norge/gjovik/quality-hotel-strand/utvalgte-fasiliteter/otium-spa/ Hjemmeside]		*[https://www.nordicchoicehotels.no/hotell/norge/gjovik/quality-hotel-strand/utvalgte-fasiliteter/otium-spa/ Hjemmeside]
	*[https://www.oa.no/gjovik-og-toten/kongelig-kulturhusapning/s/1-81-5524781 OA.no: «Kongelig kulturhusåpning» (publisert 12. mars 2011).]		*[https://www.oa.no/gjovik-og-toten/kongelig-kulturhusapning/s/1-81-5524781 OA.no: «Kongelig kulturhusåpning» (publisert 12. mars 2011).]
			{{artikkelkoord\|60.7943799\|N\|10.6945409\|Ø}}
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1951]]		[[Kategori:Etableringer i 1951]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:48:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:48
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1951]]		[[Kategori:Etableringer i 1951]]
			{{bm}}

Kallrustad på 14. mar. 2018 kl. 09:06

2018-03-14T09:06:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:06
Linje 3:		Linje 3:
	2-4 i [[Gjøvik]] sentrum.		2-4 i [[Gjøvik]] sentrum.

	Den eldste delen ble bygd i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Knutsen hadde også tegnet [[Hotell Viking (Oslo)\|Viking Hotell]] i Oslo. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og [[Øveraasen AS\|Øveraasen]], samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann.		Den eldste delen ble bygd i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Knutsen hadde også tegnet [[Hotell Viking (Oslo)\|Viking Hotell]] i [[Oslo]]. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og [[Øveraasen AS\|Øveraasen]], samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann.

	Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.		Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.

Kallrustad: /* Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet */

2018-03-14T09:05:58Z

Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:
	Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved [[Hunnselva]], nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg.		Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved [[Hunnselva]], nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg.

	Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av [[første verdenskrig]], og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. ~~[[Hotell Viking (Oslo)\|~~Viking hotell]] i Oslo ble bygget i anledning [[OL i Oslo 1952\|de Olympiske vinterlekene i 1952]] – og er nok det mest kjente folkehotellet i så måte. Det er tegnet av arkitekt Knut Knutsen, og var på det tidspunkt Skandinavias største hotell.		Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av [[første verdenskrig]], og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. Viking hotell i Oslo ble bygget i anledning [[OL i Oslo 1952\|de Olympiske vinterlekene i 1952]] – og er nok det mest kjente folkehotellet i så måte. Det er tegnet av arkitekt Knut Knutsen, og var på det tidspunkt Skandinavias største hotell.

	I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt.		I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt.

Kallrustad: /* Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet */

2018-03-14T09:05:10Z

Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:
	Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved [[Hunnselva]], nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg.		Strandhotellet på Gjøvik, også kalt Strand Hotell, ble oppført i årene 1946-51. Hotellet ligger sørøst i byen ved [[Hunnselva]], nær Mjøsas bredder. Selv med sin massive form og dekorative fasade, ligger hotellet beskjedent i bybildet og skuer utover vannet. Beskjedent er derimot ikke beskrivende for arkitekten bak hotellet. Bak oppføringen finner vi en av norgeshistoriens mest kjente arkitekter, Knut Knutsen. Strandhotellet ble til i et møte mellom ulike viljer – av slikt ble det skapt tankevekkende arkitekturhistorie og et omdiskutert bygg.

	Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av første verdenskrig, og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. [[Hotell Viking (Oslo)\|Viking hotell]] i Oslo ble bygget i anledning de Olympiske vinterlekene i 1952 – og er nok det mest kjente folkehotellet i så måte. Det er tegnet av arkitekt Knut Knutsen, og var på det tidspunkt Skandinavias største hotell.		Tidlig på 1900-tallet ble det bygget mellom 150 og 200 turisthoteller og sanatorier i Norge. Markedet stagnerte med utbruddet av [[første verdenskrig]], og tok seg først opp igjen i etterkrigstiden. I tidsrommet 1946–1953 ble det bygget 53 hoteller og omkring 175 turiststasjoner i Norge. I 1960-årene ble det bygget hotell som vanlige arbeiderfolk også skulle ha råd til å benytte. [[Hotell Viking (Oslo)\|Viking hotell]] i Oslo ble bygget i anledning [[OL i Oslo 1952\|de Olympiske vinterlekene i 1952]] – og er nok det mest kjente folkehotellet i så måte. Det er tegnet av arkitekt Knut Knutsen, og var på det tidspunkt Skandinavias største hotell.

	I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt.		I Gjøvik ønsket man å legge til rette for økt turisme, og allerede på 1930-tallet forelå det planer for et nytt hotell i byen. Man så behovet for et nytt hotell, siden to av byens fire hotell ble brukt til andre formål. Det nye hotellet skulle bygges på bakgrunn av privatkommunalt samarbeid, men andre verdenskrig satte en stopper for dette. Arbeidet fortsatte etter frigjøringen og bystyret vedtok at kommunen skulle gi hotellkonsortiet et nedskrivingsbidrag, samt garanti og fri tomt til byggeprosjektet. Byggherrer var Gjøvik kommune og private interessenter. De sistnevnte kontaktet Norsk Arkitektforening, og sammen utarbeidet de et program for arkitektkonkurranse. Arkitektforeningen inviterte i 1946 fire arkitekter til en arkitektkonkurranse om byggeprosjektet. Foruten Knut Knutsen var disse O.Eindride Slåtto, Ulf Haslev, firmaet Lycke-Enger og Enger. Knutsens forslag ble antatt.

Kallrustad: /* Strandhotellet – «vil alltid ligge byens hjerte nær» */

2018-03-14T09:03:23Z

Strandhotellet – «vil alltid ligge byens hjerte nær»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:03
Linje 29:		Linje 29:
	Arkitekt Knut Knutsen valgte materialer med den intensjon at disse skulle bli finere med tiden, etter hvert som vær, klima og bruk ville prege dem. Hensikten var at materialene skulle stå med sin egenart og ikke tildekkes. Hvis overflaten skulle prepareres måtte det, etter hans mening, være av praktiske grunner. Tross Knutsens anbefalinger om upreparerte overflater i eksteriøret på hotellet, ble både vinduer og betong malt.		Arkitekt Knut Knutsen valgte materialer med den intensjon at disse skulle bli finere med tiden, etter hvert som vær, klima og bruk ville prege dem. Hensikten var at materialene skulle stå med sin egenart og ikke tildekkes. Hvis overflaten skulle prepareres måtte det, etter hans mening, være av praktiske grunner. Tross Knutsens anbefalinger om upreparerte overflater i eksteriøret på hotellet, ble både vinduer og betong malt.

	Fra [[Strandgata (Gjøvik)\|~~Strandgaten~~]] leder en trapp opp til hovedinngangen og hotellets vestibyle. Derfra er det også atkomst til underetasjen. Den røde teglsteinen på fasaden er videreført i vestibylen. Knutsen foreslo å kle disse veggene med fargerike utsmykkinger i form av mosaikkbilder og skulpturer. Rommet skulle løses opp ved at bevegelsen i kuben skulle føres videre i tredimensjonal utsmykking. Innholdet i kunsten ble foreslått som litterær, med den hensikt å stimulere mennesket til å tenke selv.		Fra [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgata]] leder en trapp opp til hovedinngangen og hotellets vestibyle. Derfra er det også atkomst til underetasjen. Den røde teglsteinen på fasaden er videreført i vestibylen. Knutsen foreslo å kle disse veggene med fargerike utsmykkinger i form av mosaikkbilder og skulpturer. Rommet skulle løses opp ved at bevegelsen i kuben skulle føres videre i tredimensjonal utsmykking. Innholdet i kunsten ble foreslått som litterær, med den hensikt å stimulere mennesket til å tenke selv.

	Integrert kunst i arkitekturen var en trend i tiden, og kan sees på flere samtidige bygninger. Dette var en tendens som avløste den strenge og dekorfrie funksjonalismen. I fellesrom ønsket Knutsen å stille ut tidløs brukskunst som var oppnåelig for alle i anskaffelse. I hotellets festsal foreslo Knutsen å dekorere veggene med filleryer, flettet kurv og selje. Materialene var et rimelig alternativ, samtidig som ryene ville fremme akustikken i salen.		Integrert kunst i arkitekturen var en trend i tiden, og kan sees på flere samtidige bygninger. Dette var en tendens som avløste den strenge og dekorfrie funksjonalismen. I fellesrom ønsket Knutsen å stille ut tidløs brukskunst som var oppnåelig for alle i anskaffelse. I hotellets festsal foreslo Knutsen å dekorere veggene med filleryer, flettet kurv og selje. Materialene var et rimelig alternativ, samtidig som ryene ville fremme akustikken i salen.

Kallrustad på 14. mar. 2018 kl. 09:02

2018-03-14T09:02:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg\|Strandhotellet, ''Strand Hotel'', i 1954.\|[[Jac Brun]]}}		{{thumb\|Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg\|Strandhotellet, ''Strand Hotel'', i 1954.\|[[Jac Brun]]}}
	'''[[Strandhotellet (Gjøvik)\|Strandhotellet]]''', offisielt ''Quality Hotel Strand'', er et hotell i [[Elvegata (Gjøvik)\|Elvegata]]		'''[[Strandhotellet (Gjøvik)\|Strandhotellet]]''', offisielt ''Quality Hotel Strand'', er et hotell i [[Elvegata (Gjøvik)\|Elvegata]]
Linje 74:		Linje 73:
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
			[[Kategori:Etableringer i 1951]]

Kallrustad på 14. mar. 2018 kl. 09:01

2018-03-14T09:01:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:01
Linje 4:		Linje 4:
	2-4 i [[Gjøvik]] sentrum.		2-4 i [[Gjøvik]] sentrum.

	Den eldste delen ble ~~bygget~~ i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Knutsen hadde også tegnet [[Hotell Viking (Oslo)\|Viking Hotell]] i Oslo. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og [[Øveraasen AS\|Øveraasen]], samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann.		Den eldste delen ble bygd i årene 1946–1951 og tegnet av arkitekt [[Knut Knutsen (1903–1969)\|Knut Knutsen]]. Knutsen hadde også tegnet [[Hotell Viking (Oslo)\|Viking Hotell]] i Oslo. Planene for et nytt hotell ble lagt allerede på 1930–tallet, og det skulle være et privat/kommunalt samarbeid. Andre verdenskrig satte en stopper for disse planene, men det ble siden vedtatt av bystyret at hotellkonsortiet skulle få et nedskrivingsbidrag og garanti for fri tomt. Byggherrer var Gjøvik kommune samt private interessenter. Knut Knutsen vant arkitektkonkurransen foran blant andre O. Eindride Slåtto, Ulf Haslev, samt Lycke-Enger og Enger. Tomten hadde tidligere hatt bedrifter som Wang, Bjerring og [[Øveraasen AS\|Øveraasen]], samt diverse sirkus og tivoli. Hotellet ble offisielt åpnet den 9. februar 1951. Direktør var W.A. Hartmann.

	Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.		Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.

Kallrustad på 14. mar. 2018 kl. 09:01

2018-03-14T09:01:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 09:01
Linje 7:		Linje 7:

	Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.		Strandhotellet fikk oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble av det nederlandske fagtidsskriftet Horeca kalt ett av Norges mest moderne hoteller.

			I 2011 ble hotellet utvidet og bygd sammen med det nye [[Gjøvik Kultursenter]], som blant annet rommer [[Gjøvik kino]] og en teaterscene.

	== Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet ==		== Strandhotellet på Gjøvik – det store hotellet ==
Linje 68:		Linje 70:

	*[https://www.nordicchoicehotels.no/hotell/norge/gjovik/quality-hotel-strand/utvalgte-fasiliteter/otium-spa/ Hjemmeside]		*[https://www.nordicchoicehotels.no/hotell/norge/gjovik/quality-hotel-strand/utvalgte-fasiliteter/otium-spa/ Hjemmeside]
			*[https://www.oa.no/gjovik-og-toten/kongelig-kulturhusapning/s/1-81-5524781 OA.no: «Kongelig kulturhusåpning» (publisert 12. mars 2011).]

	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]

Kallrustad: /* Litteraturliste */

2018-03-14T08:50:00Z

Litteraturliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2018 kl. 08:50
Linje 54:		Linje 54:
	==Litteraturliste==		==Litteraturliste==

	Artikkelen bygger i hovedsak på Rina Nysethbakkens kunsthistoriske analyse av hotellet, som stod på trykk i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok for 2009. Artikkelen har blitt forkortet og bearbeidet.		Artikkelen bygger i hovedsak på Rina Nysethbakkens kunsthistoriske analyse av hotellet, som stod på trykk i [[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseets]] årbok for 2009. Artikkelen har blitt forkortet og bearbeidet. Nysethbakken bygger på:

	'''Hartmann, W.A. og Esmark, Lars H:''' ''Viking og Strandgården. To svar.'' I Byggekunst nr 1, 1954.<br>		'''Hartmann, W.A. og Esmark, Lars H:''' ''Viking og Strandgården. To svar.'' I Byggekunst nr 1, 1954.<br>