Strandlykkja - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:14:53Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:14
Linje 20:		Linje 20:

	* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon''
	* {{kartverket\|516274}}
	* Lunde, Vegard: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3'', side 341.		* Lunde, Vegard: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3'', side 341.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:05:03Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:05
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[~~kategori~~:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}

Kallrustad på 20. jul. 2022 kl. 12:57

2022-07-20T12:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2022 kl. 12:57
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[kategori:Stange kommune]]		[[kategori:Stange kommune]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}

PaulVIF på 29. nov. 2019 kl. 14:06

2019-11-29T14:06:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2019 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Strandlykkja 85584.jpg\|Flyfoto av området rundt Strandlykkja stasjon.\|Widerøes flyveselskap\|1959}}		{{thumb\|Strandlykkja 85584.jpg\|Flyfoto av området rundt Strandlykkja stasjon.\|Widerøes flyveselskap\|1959}}
			{{thumb\|Strandlykkja kirke.png\|Strandlykkja kapell\|[[Per Jon Eriksbakken]]/[[Anno museum]]/[[Domkirkeodden]]\|1964}}
	'''[[Strandlykkja]]''' er ei bygd i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Stedet ligger sør i kommunen ved [[Mjøsa]], omkring halvannen mil nord for [[Minnesund]].		'''[[Strandlykkja]]''' er ei bygd i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Stedet ligger sør i kommunen ved [[Mjøsa]], omkring halvannen mil nord for [[Minnesund]].

Kallrustad: Om arbeiderlaget

2017-11-16T12:23:29Z

Om arbeiderlaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 12:23
Linje 5:		Linje 5:

	[[Strandlykkja kapell]] er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915, tegnet av [[Haldor Larsen Børve]].		[[Strandlykkja kapell]] er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915, tegnet av [[Haldor Larsen Børve]].

			[[Strandlykkja Arbeiderlag]] var virksomt fra 1945 til 1976.

	I forbindelse med utbygging av ny [[E6]] og dobbeltspor på Dovrebanen i 2010-åra har det skjedd store endringer i området. Blant annet har flere eiendommer på Strandlykkja blitt ekspropriert, og hus er revet for å gi plass til nye traséer.		I forbindelse med utbygging av ny [[E6]] og dobbeltspor på Dovrebanen i 2010-åra har det skjedd store endringer i området. Blant annet har flere eiendommer på Strandlykkja blitt ekspropriert, og hus er revet for å gi plass til nye traséer.

PaulVIF på 5. mar. 2017 kl. 17:55

2017-03-05T17:55:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2017 kl. 17:55
Linje 4:		Linje 4:
	[[Strandlykkja stasjon]] ble åpna som lastespor i 1882. Et stoppested for persontrafikk på [[Dovrebanen]] ble etablert i 1911, og i 1945 ble det oppgradert til stasjon. Den ble nedlagt i 1983.		[[Strandlykkja stasjon]] ble åpna som lastespor i 1882. Et stoppested for persontrafikk på [[Dovrebanen]] ble etablert i 1911, og i 1945 ble det oppgradert til stasjon. Den ble nedlagt i 1983.

	[[Strandlykkja kapell]] er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915.		[[Strandlykkja kapell]] er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915, tegnet av [[Haldor Larsen Børve]].

	I forbindelse med utbygging av ny [[E6]] og dobbeltspor på Dovrebanen i 2010-åra har det skjedd store endringer i området. Blant annet har flere eiendommer på Strandlykkja blitt ekspropriert, og hus er revet for å gi plass til nye traséer.		I forbindelse med utbygging av ny [[E6]] og dobbeltspor på Dovrebanen i 2010-åra har det skjedd store endringer i området. Blant annet har flere eiendommer på Strandlykkja blitt ekspropriert, og hus er revet for å gi plass til nye traséer.

Kallrustad: /* Kilder */

2014-09-24T09:50:02Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2014 kl. 09:50
Linje 18:		Linje 18:
	* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon''
	* {{kartverket\|516274}}		* {{kartverket\|516274}}
	* Lunde, Vegard: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3, side 341		* Lunde, Vegard: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3'', side 341.

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[kategori:Stange kommune]]		[[kategori:Stange kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}

Bjørg Eva Aasen: /* Under andre verdenskrig */

2014-09-23T15:21:23Z

Under andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 15:21
Linje 12:		Linje 12:
	I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]].		I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]].

	Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]].En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen.		Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]]. En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen.

	==Kilder==		==Kilder==

Bjørg Eva Aasen på 23. sep. 2014 kl. 15:20

2014-09-23T15:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 15:20
Linje 12:		Linje 12:
	I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]].		I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]].

	Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]].En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen. ~~<ref>Lunde, Vegard: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3, side 341</ref>~~		Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]].En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 18:		Linje 18:
	* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon''
	* {{kartverket\|516274}}		* {{kartverket\|516274}}
			* Lunde, Vegard: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3, side 341

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[kategori:Stange kommune]]		[[kategori:Stange kommune]]
	{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.51168\|N\|11.24442\|Ø}}

Bjørg Eva Aasen: /* Under andre verdenskrig */

2014-09-23T15:11:10Z

Under andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 15:11
Linje 12:		Linje 12:
	I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]].		I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]].

	Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]].En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev.		Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]].En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen. <ref>Lunde, Vegard: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3, side 341</ref>

	==Kilder==		==Kilder==