Strandtorn i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T16:38:43Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 16:38
Linje 21:		Linje 21:
	Strandtorn vokser på sandstrender og sandete strandvoller<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. Den kan være utsatt ved kraftige bølger når det er pålandsvind.		Strandtorn vokser på sandstrender og sandete strandvoller<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. Den kan være utsatt ved kraftige bølger når det er pålandsvind.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] ~~og er datert~~ august 1827<ref>Blytt, Mathians Numsen. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.		Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] august 1827<ref>Blytt, Mathians Numsen, 1827. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Strandtorn omtales fra Vestbygda i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Strandtorn omtales fra Vestbygda i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2024-01-11T12:18:19Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:18
Linje 21:		Linje 21:
	Strandtorn vokser på sandstrender og sandete strandvoller<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. Den kan være utsatt ved kraftige bølger når det er pålandsvind.		Strandtorn vokser på sandstrender og sandete strandvoller<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. Den kan være utsatt ved kraftige bølger når det er pålandsvind.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] og er datert ~~den 1.8.~~1827<ref>Blytt, Mathians Numsen. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.		Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] og er datert august 1827<ref>Blytt, Mathians Numsen. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Strandtorn omtales fra Vestbygda i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra ~~1950~~ til ~~2010~~<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Strandtorn omtales fra Vestbygda i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra 1940-åra til 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art ''latin'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29407 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Den er kritisk truet (CR) i [[Østfold]] grunnet lite forekomstareal og truslene plantene er utsatt for.		Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art ''latin'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29407 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Den er kritisk truet (CR) i [[Østfold]] grunnet lite forekomstareal og truslene plantene er utsatt for.

Haubar på 8. jan. 2024 kl. 12:17

2024-01-08T12:17:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2024 kl. 12:17
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Strandtorn''' ''Eryngium maritimum'' er en art som vokser i sandstrender i [[Østfold]].		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Strandtorn''' ''Eryngium maritimum'' er en art som vokser på sandstrender i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Strandtorn er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Strandtorn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eryngium_maritimum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Strandtorn er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Strandtorn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eryngium_maritimum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
Linje 23:		Linje 23:
	Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] og er datert den 1.8.1827<ref>Blytt, Mathians Numsen. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.		Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] og er datert den 1.8.1827<ref>Blytt, Mathians Numsen. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Strandtorn omtales fra ~~vestbygda~~ i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Strandtorn omtales fra Vestbygda i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art ''latin'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29407 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Den er kritisk truet (CR) i [[Østfold]] grunnet lite forekomstareal og truslene plantene er utsatt for.		Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art ''latin'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29407 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Den er kritisk truet (CR) i [[Østfold]] grunnet lite forekomstareal og truslene plantene er utsatt for.

Haubar: Redigert punkter

2024-01-08T12:15:01Z

Redigert punkter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2024 kl. 12:15
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Strandtorn''' ''Eryngium maritimum'' er en art som vokser i sandstrender i [[Østfold]].		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Strandtorn''' ''Eryngium maritimum'' er en art som vokser i sandstrender i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Strandtorn er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig og sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Strandtorn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Eryngium_maritimum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Strandtorn vokser på sandstrender og sandete strandvoller<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>. Den kan være utsatt ved kraftige bølger når det er pålandsvind.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. ~~12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Strandtorn omtales først av [[Robert Collett]] fra [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=67}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] på [[Kuvauen]] på [[Vesterøy]] og er datert den 1.8.1827<ref>Blytt, Mathians Numsen. Herbarieark av strandtorn samlet på Hvaler. [[Digitalt]] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https~~:~~//books~~.~~google.no~~/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". ~~Liste med~~ eldste ~~litteratur~~ er ~~distribuert, men den kan inneholde feil,~~ og ~~har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette~~ er ~~særlig aktuelt hos Collett 1868, f~~.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (~~1827 Blytt ~~og 1842 Printz~~, ~~men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta~~, ~~er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands~~ flora ~~fra 1981 (ikke på nett)~~. ~~Er naturtypene arten opptrer i~~ Østfold ~~i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk~~ -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950-åra~~.		Strandtorn omtales fra vestbygda i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. [[Jan Ingar I. Båtvik]] har en utførlig beskrivelse av utviklingstrekkene fra første funn og fram til 1990-tallet<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=70}}.</ref>. På 2000-tallet var det 2 kjente lokaliteter av arten, en i [[Råde kommune\|Råde]] og en i [[Rygge kommune\|Rygge]]. Den siste ble i 2010 overfylt av masse ved en feiltakelse. I 2014 ble det satt ut planter her fra dyrkede frø av planta i [[Råde kommune\|Råde]], utført av [[Naturhistorisk museum (Oslo)\|Naturhistorisk Museum]]. Begge lokalitetene blir floraovervåket av [[Østfold Botaniske Forening]]. Både erosjon og plukking fra badegjester er en trussel mot plantene. I [[Bohuslän]] er den ''sällsynt och förekommar andast i norr och längst i söder,'' og antall ruter med funn er halvert fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger~~ fra ~~Østfold om evt. hyppighet~~ og ~~endringer så er disse de viktigte: Andreassen~~, ~~Kristian 1964~~. ~~Planteliste for Rakkestad~~. ~~Blyttia~~, ~~observasjoner~~ i ~~perioden 1925?~~-~~1963 uten Degernes Johansen~~, ~~Øivind 1981. Onsøy~~'~~s flora, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett~~, ~~Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ fra ~~1827~~ (~~M.N. Blytt~~)~~, 1842 (H~~.C. ~~Printz)~~ og ~~1865 (Collett)~~. ~~Uklart når Schübeler var på Hvaler.~~

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig~~ og ~~Søndre Asmaløy~~ (~~bare 4 km2~~) ~~minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette~~.		Arten regnes som sterkt truet (EN) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art ''latin'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29407 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Den er kritisk truet (CR) i [[Østfold]] grunnet lite forekomstareal og truslene plantene er utsatt for.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for~~ Østfold og ~~begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.~~
	~~==Kommentarer==~~
	~~Er det tidligere feilangivelser som~~ er ~~verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
			*[https://www.nrk.no/ostfold/rodlistet-art-tilbake-igjen-i-rygge-1.11893954 Strandtorn] Rødlistet art tilbake i Rygge
	*[https://snl.no/strandtorn Strandtorn] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/strandtorn Strandtorn] hos Store norske leksikon
	*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Strandtorn&oldid=23446461 Strandtorn] hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Strandtorn&oldid=23446461 Strandtorn] hos Norsk Wikipedia

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-08T10:49:12Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Strandtorn
| latinsknavn =''Eryngium maritimum'' L.
| bilde =Strandtorn_BH.JPG
| bildetekst =På sandstrand på Oven, Råde. Dato: 21.8.2010
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Eryngium_maritimum.png
| ruter5x5 =9
| kart1x1 =Eryngium_maritimum_1.png
| ruter1x1 =13
| ruter01a =11
| først =1827
| sist =2023
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}'''Strandtorn''' ''Eryngium maritimum'' er en art som vokser i sandstrender i [[Østfold]].
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/strandtorn Strandtorn] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Strandtorn&oldid=23446461 Strandtorn] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Eryngium%20maritimum/100322 Strandtorn] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]