Strandveien 9 (Drammen) - Sideversjonshistorikk

Havre: bilde

2026-03-31T20:19:35Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 20:19
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Strandveien 9 Mjøndalen.jpg\|miniatyr\|Bestyrerboligen i Strandveien 9.]]
	Strandveien 9 i [[Mjøndalen]] i [[Drammen kommune]], tidligere [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn [[Randsfjordbanen]]. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien og ned til Drammenselva.		Strandveien 9 i [[Mjøndalen]] i [[Drammen kommune]], tidligere [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn [[Randsfjordbanen]]. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien og ned til Drammenselva.

Havre på 26. mar. 2026 kl. 10:39

2026-03-26T10:39:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	Strandveien 9 i [[Mjøndalen]] i [[Drammen kommune]], tidligere [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn [[Randsfjordbanen]]. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien og ned til Drammenselva.		Strandveien 9 i [[Mjøndalen]] i [[Drammen kommune]], tidligere [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]], er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn [[Randsfjordbanen]]. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien og ned til Drammenselva.

	Kulturminneplanen for Nedre Eiker omtaler bygningen slik: «Ett hus skiller seg ut som uvanlig og med store deler av fasaden uforandret gjennom de siste hundre år. Strandveien 9 er opprinnelig en liten stuebygning fra midten av 1800-tallet, men kan være eldre. Den framstår med opprinnelige vinduer/vindusåpninger. I 1896 ble bygningen påbygd en etasje, overetasjen ble kraget ut på alle fasader, slik at boligarealet ble en god del større enn i 1. etasje. Løsningen er inspirert av datidens nasjonalromantiske dragestil der stabburenes veggsprang var ett av mange karakteristiske trekk. Bygningen er meget sjelden og har svært høy verneverdi.»		Kulturminneplanen for Nedre Eiker omtaler bygningen slik: «Ett hus skiller seg ut som uvanlig og med store deler av fasaden uforandret gjennom de siste hundre år. Strandveien 9 er opprinnelig en liten stuebygning fra midten av 1800-tallet, men kan være eldre. Den framstår med opprinnelige vinduer/vindusåpninger. I 1896 ble bygningen påbygd en etasje, overetasjen ble kraget ut på alle fasader, slik at boligarealet ble en god del større enn i 1. etasje. Løsningen er inspirert av datidens nasjonalromantiske dragestil der stabburenes veggsprang var ett av mange karakteristiske trekk. Bygningen er meget sjelden og har svært høy verneverdi.»<ref>[https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/vedtatt-kommunedelplan-kulturminner-og-kulturmiljoer-2016-2027.pdf Kulturminneplan 2016], s. 51.</ref>

	I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.		I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091011881 Folketelling 1865, Nedre Eiker, Soløs lnr 52b1].</ref>

	Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk\|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet Elieser Christensen som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder ~~med barkene Pauline, Concordia~~ og ~~Nikanor~~. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie, to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens måtte ha en standsmessig bolig.		Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk\|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet Elieser Christensen (1864–1927) som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder og handelsmann. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie «Lina» (1863–1902), to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens måtte ha en standsmessig bolig. Elisier giftet seg på nytt med Elna Holler, kjøpte i 1913 Lille Økern i [[Bærum kommune\|Bærum]],<ref>''Aftenposten 1913.11.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19131104_54_559_2}}. s. 3.</ref> flyttet til [[Sylling]] og overtok i 1920 Eskebekk i [[Borre]].<ref>''Indre Akershus 1920.07.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indreakershus_null_null_19200710_13_52_1}}; ''Borreminne''. Horten. 2022. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023053082002_001}}.</ref>

	Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895. Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.		Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/84851/75 Branntakst 30. desember 1895 for «stue 22» på gnr 13 bnr 7].</ref> Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.

	27. juni 1898 var det ny befaring. Det tyder på at disponenten nettopp var ferdig med sin utbygging, for branntakster var ikke noe man utsatte i utrengsmål, ihvertfall ikke om man var i trelastbransjen. Kulturminneplanens tidsangivelse virker derfor upresis. Det gamle uthuset og brønnhuset var revet. Hovedbygningen var utvida med en ekstra etasje, og var nå blitt 14,9 m lang, 6,2 m bred og 6 meter høy, der «''2. Etage rager udover 1. etage overalt med 1 m.''». Bygningen var oljet utvendig, innvendig dels oljet og dels malt. Det var sju ovner, peis, komfyr. Det var nå fem halv-fags vinduer, 13 hel-fags og 4 halvannen-fags, åtte værelser, kjøkken og spiskammer. En innbygd veranda hørte til, og taksten ble økt fra 2050 til 9080 kr. Sidebygningen var uforandret, men et nytt uthus var satt opp, 11,4 m langt, 4,6 m bredt og 2,8 m høyt. Et 77 m langt plankegjerde omkranset herligheten.		27. juni 1898 var det ny befaring.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/84851/109 Branntakst 27. juni 1898 på gnr 13 bnr 7].</ref> Det tyder på at disponenten nettopp var ferdig med sin utbygging, for branntakster var ikke noe man utsatte i utrengsmål, ihvertfall ikke om man var i trelastbransjen. Kulturminneplanens tidsangivelse virker derfor upresis. Det gamle uthuset og brønnhuset var revet. Hovedbygningen var utvida med en ekstra etasje, og var nå blitt 14,9 m lang, 6,2 m bred og 6 meter høy, der «''2. Etage rager udover 1. etage overalt med 1 m.''». Bygningen var oljet utvendig, innvendig dels oljet og dels malt. Det var sju ovner, peis, komfyr. Det var nå fem halv-fags vinduer, 13 hel-fags og 4 halvannen-fags, åtte værelser, kjøkken og spiskammer. En innbygd veranda hørte til, og taksten ble økt fra 2050 til 9080 kr. Sidebygningen var uforandret, men et nytt uthus var satt opp, 11,4 m langt, 4,6 m bredt og 2,8 m høyt. Et 77 m langt plankegjerde omkranset herligheten.

	Antakelig var uthuset eller sidebygningen det som ennå på flybilde fra 1946 kan ses som en lang bygning ut mot veien sørøst på eiendommen. Av flybildet ser hagen ut til å ha strukket seg ned til elva. Slik var det ennå i 1959, men i 1963 var hagen tydeligvis blitt trevarelager, seinere bedriftslokale. I seinere år er Rv134 anlagt på fylling ved elvebredden.		Antakelig var uthuset eller sidebygningen det som ennå på flybilde fra 1946 kan ses som en lang bygning ut mot veien sørøst på eiendommen.<ref>[https://www.norgeibilder.no/?x=220145&y=6634228&level=16&utm=33&projects=4736&layers=&plannedOmlop=0&plannedGeovekst=0 Flybilde 1946].</ref> Av flybildet ser hagen ut til å ha strukket seg ned til elva. Slik var det ennå i 1959, men i 1963 var hagen tydeligvis blitt trevarelager, seinere bedriftslokale. I seinere år er Rv134 anlagt på fylling ved elvebredden.

			==Referanser==
			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/10562/45 Panteregister Solløs gnr 13 bnr 7, hus nr 22 i Mjøndalen].		* [https://media.digitalarkivet.no/view/10562/45 Panteregister Solløs gnr 13 bnr 7, hus nr 22 i Mjøndalen].
	* [https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/vedtatt-kommunedelplan-kulturminner-og-kulturmiljoer-2016-2027.pdf Kulturminneplan 2016], s. 51.
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/84851/75 Branntakst 30. desember 1895 for «stue 22» på gnr 13 bnr 7].
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/84851/109 Branntakst 27. juni 1898 på gnr 13 bnr 7].
	* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091011881 Folketelling 1865, Nedre Eiker, Soløs lnr 52b1].
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/37120/698 Folketelling 1900, Nedre Eiker krets 5, personliste 71].		* [https://media.digitalarkivet.no/view/37120/698 Folketelling 1900, Nedre Eiker krets 5, personliste 71].
	* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036474000978 Folketelling 1910, Nedre Eiker gnr 13 bnr 7].		* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036474000978 Folketelling 1910, Nedre Eiker gnr 13 bnr 7].
	* [https://www.norgeibilder.no/?x=220145&y=6634228&level=16&utm=33&projects=4736&layers=&plannedOmlop=0&plannedGeovekst=0 Flybilde 1946].
	* «[https://eikerarkiv.no/sagbruksdrift-og-trekullbrenning-i-mjondalen/ Sagbruksdrift og trekullbrenning i Mjøndalen]», Eiker Arkiv.		* «[https://eikerarkiv.no/sagbruksdrift-og-trekullbrenning-i-mjondalen/ Sagbruksdrift og trekullbrenning i Mjøndalen]», Eiker Arkiv.
	* «[https://eikerarkiv.no/vikstrand-bruk/ Vikstrand bruk]», Eiker Arkiv.		* «[https://eikerarkiv.no/vikstrand-bruk/ Vikstrand bruk]», Eiker Arkiv.

	[[Kategori:Mjøndalen]]		[[Kategori:Mjøndalen]]

Havre: skrivefeil

2026-03-26T07:34:31Z

skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 07:34
Linje 5:		Linje 5:
	I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.		I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.

	Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk\|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet ~~Elisev~~ Christensen som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder med barkene Pauline, Concordia og Nikanor. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie, to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens måtte ha en standsmessig bolig.		Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk\|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet Elieser Christensen som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder med barkene Pauline, Concordia og Nikanor. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie, to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens måtte ha en standsmessig bolig.

	Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895. Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.		Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895. Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.

Havre: korr

2026-03-25T15:32:33Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 15:32
Linje 5:		Linje 5:
	I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.		I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.

	Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk\|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet Elisev Christensen som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder med barkene Pauline, Concordia og Nikanor. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie, to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens ~~sønn og arving~~ måtte ha en standsmessig bolig.		Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk\|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet Elisev Christensen som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder med barkene Pauline, Concordia og Nikanor. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie, to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens måtte ha en standsmessig bolig.

	Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895. Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.		Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895. Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.

Havre: Ny side: Strandveien 9 i Mjøndalen i Drammen kommune, tidligere Nedre Eiker, er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn Randsfjordbanen. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien…

2026-03-25T15:31:43Z

Ny side: Strandveien 9 i Mjøndalen i Drammen kommune, tidligere Nedre Eiker, er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn Randsfjordbanen. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien…

Ny side

Strandveien 9 i [[Mjøndalen]] i [[Drammen kommune]], tidligere [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], er en eldre bygning i dragestil med markert utkraging. Huset ligger i et verneverdig bygningsmiljø langs Strandveien som delvis er eldre enn [[Randsfjordbanen]]. Strandveien 9 er gnr 213 bnr 7 i Drammen, tidligere Solløs gnr 13 bnr 7 i Nedre Eiker, hus nr. 22, gammalt løpenummer 52b1. Tomta ble utskilt i 1835 og igjen oppdelt 1844. Den ser ut til å ha strukket seg fra bygdeveien og ned til Drammenselva.

Kulturminneplanen for Nedre Eiker omtaler bygningen slik: «Ett hus skiller seg ut som uvanlig og med store deler av fasaden uforandret gjennom de siste hundre år. Strandveien 9 er opprinnelig en liten stuebygning fra midten av 1800-tallet, men kan være eldre. Den framstår med opprinnelige vinduer/vindusåpninger. I 1896 ble bygningen påbygd en etasje, overetasjen ble kraget ut på alle fasader, slik at boligarealet ble en god del større enn i 1. etasje. Løsningen er inspirert av datidens nasjonalromantiske dragestil der stabburenes veggsprang var ett av mange karakteristiske trekk. Bygningen er meget sjelden og har svært høy verneverdi.»

I 1865 var det en tømmerfløter-familie på seks og en enslig skredder som leide husrom i huset. Utleier var bonden på Øvre Rygg som sjøl brukte hagen.

Den nye tida kom til huset i 1890-åra, etter at det ble overtatt av firmaet Andreas Christensen. Christensen hadde etablert seg i Mjøndalen i 1875 med [[Vikstrand Bruk|Vikstrand dampsag]]. Inn flyttet Elisev Christensen som et par år tidligere hadde overtatt driften av farens firma, blant annet som reder med barkene Pauline, Concordia og Nikanor. Vi finner ham her i 1900 som disponent for trelastforretning med ektefellen Karoline Marie, to barn og ei tjenestejente. I 1910 var han enkemann, og hadde en sønn og husholderske. Det er klart Elieser Christensens sønn og arving måtte ha en standsmessig bolig.

Før-situasjonen får vi rede på av en befaring på stedet 30. desember 1895. Det var hovedbygning, sidebygning, brønnhus og uthus "beliggende i strandstedets husklynge". Hovedbygningen, oppført på vanlig 30 cm høy oppmurt gråsteinsmur, var bordkledt, malt og teglsteinstekket. Huset var 12,5 m langt, 5,8 m bredt og 3,2 m høyt, tydeligvis bare på halvannen etasje. Det var innredet med gang, to stuer og to kjøkken, sju fag vinduer og fem dører. Under bygningen var to kjellere, og i kjøkkenet en grunnmurt skorstein. Begge stuene hadde jernkakkelovner. I gangen var det trapp til loftet, hvor det var innredet et kvistværelse. Sidebygningen var i oppført i bindingsverk på 30 cm høy gråsteinsmur, bordkledt og tegltekket. Den var 14,5 m lang, 5 m bred og 2,8 m høy, innredet med to værelser og to kjøkken og hadde dobbelt skorstein, seks fag vinduer og fire dører. De to boligene hadde tydeligvis fungert som leiegårder.

27. juni 1898 var det ny befaring. Det tyder på at disponenten nettopp var ferdig med sin utbygging, for branntakster var ikke noe man utsatte i utrengsmål, ihvertfall ikke om man var i trelastbransjen. Kulturminneplanens tidsangivelse virker derfor upresis. Det gamle uthuset og brønnhuset var revet. Hovedbygningen var utvida med en ekstra etasje, og var nå blitt 14,9 m lang, 6,2 m bred og 6 meter høy, der «''2. Etage rager udover 1. etage overalt med 1 m.''». Bygningen var oljet utvendig, innvendig dels oljet og dels malt. Det var sju ovner, peis, komfyr. Det var nå fem halv-fags vinduer, 13 hel-fags og 4 halvannen-fags, åtte værelser, kjøkken og spiskammer. En innbygd veranda hørte til, og taksten ble økt fra 2050 til 9080 kr. Sidebygningen var uforandret, men et nytt uthus var satt opp, 11,4 m langt, 4,6 m bredt og 2,8 m høyt. Et 77 m langt plankegjerde omkranset herligheten.

Antakelig var uthuset eller sidebygningen det som ennå på flybilde fra 1946 kan ses som en lang bygning ut mot veien sørøst på eiendommen. Av flybildet ser hagen ut til å ha strukket seg ned til elva. Slik var det ennå i 1959, men i 1963 var hagen tydeligvis blitt trevarelager, seinere bedriftslokale. I seinere år er Rv134 anlagt på fylling ved elvebredden.

==Litteratur og kilder==
* [https://media.digitalarkivet.no/view/10562/45 Panteregister Solløs gnr 13 bnr 7, hus nr 22 i Mjøndalen].
* [https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/vedtatt-kommunedelplan-kulturminner-og-kulturmiljoer-2016-2027.pdf Kulturminneplan 2016], s. 51.
* [https://media.digitalarkivet.no/view/84851/75 Branntakst 30. desember 1895 for «stue 22» på gnr 13 bnr 7].
* [https://media.digitalarkivet.no/view/84851/109 Branntakst 27. juni 1898 på gnr 13 bnr 7].
* [https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091011881 Folketelling 1865, Nedre Eiker, Soløs lnr 52b1].
* [https://media.digitalarkivet.no/view/37120/698 Folketelling 1900, Nedre Eiker krets 5, personliste 71].
* [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036474000978 Folketelling 1910, Nedre Eiker gnr 13 bnr 7].
* [https://www.norgeibilder.no/?x=220145&y=6634228&level=16&utm=33&projects=4736&layers=&plannedOmlop=0&plannedGeovekst=0 Flybilde 1946].
* «[https://eikerarkiv.no/sagbruksdrift-og-trekullbrenning-i-mjondalen/ Sagbruksdrift og trekullbrenning i Mjøndalen]», Eiker Arkiv.
* «[https://eikerarkiv.no/vikstrand-bruk/ Vikstrand bruk]», Eiker Arkiv.

[[Kategori:Mjøndalen]]