Stumfilm - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Norske spillefilmer 1908–1930 */

2026-01-21T20:21:02Z

Norske spillefilmer 1908–1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 20:21
Linje 360:		Linje 360:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|''[[Laila (film)\|Laila]]''		\|''[[Laila (film 1929)\|Laila]]''
	\|1929		\|1929
	\|[[George Schnéevoigt]]		\|[[George Schnéevoigt]]

Simen1995: /* Norske spillefilmer 1908–1930 */ link

2026-01-21T18:56:52Z

Norske spillefilmer 1908–1930: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 18:56
Linje 360:		Linje 360:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|''[[Laila (film ~~1929~~)\|Laila]]''		\|''[[Laila (film)\|Laila]]''
	\|1929		\|1929
	\|[[George Schnéevoigt]]		\|[[George Schnéevoigt]]

Rool: Fjernet setning med feilinformasjon: " Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund."

2026-01-21T16:39:28Z

Fjernet setning med feilinformasjon: " Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund."

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 16:39
Linje 6:		Linje 6:
	==Tekniske sider ved stumfilm==		==Tekniske sider ved stumfilm==
	=== Produksjon===		=== Produksjon===
	Fram til omkring 1925 var det vanlig å filme stumfilm med 16 til 18 bilder per sekund, hvilket er en lavere billedfrekvens enn senere lydfilm (24 b/s). Edisons Kinetograph fra 1891 hadde en frekvens på 46 bilder per sekund, mens brødrene Lumière gikk ned til 16 bilder i sekundet av økonomiske grunner. En så lav frekvens fører til at man ser at filmen blinker, noe som er ubehagelig for seerne~~. Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund~~. Den lave billedfrekvensen filmene ble tatt opp i har ført til at stumfilmer ofte har blitt vist med for høy hastighet, slik at det ser ut som om alle løper og får hakkete bevegelser. I en del komedier brukte man dette bevisst; filmene ble vist med for høy hastighet for å skape fart og spenning. Siden kameraene ble sveiva for hånd kunne en dyktig filmfotograf også variere hastigheten, slik at man for eksempel får en treg og drømmeaktig effekt i en romantisk scene, og en hurtig og spenningsforsterkende effekt i en forfølgelsesscene.		Fram til omkring 1925 var det vanlig å filme stumfilm med 16 til 18 bilder per sekund, hvilket er en lavere billedfrekvens enn senere lydfilm (24 b/s). Edisons Kinetograph fra 1891 hadde en frekvens på 46 bilder per sekund, mens brødrene Lumière gikk ned til 16 bilder i sekundet av økonomiske grunner. En så lav frekvens fører til at man ser at filmen blinker, noe som kan være ubehagelig for seerne. Den lave billedfrekvensen filmene ble tatt opp i har ført til at stumfilmer ofte har blitt vist med for høy hastighet, slik at det ser ut som om alle løper og får hakkete bevegelser. I en del komedier brukte man dette bevisst; filmene ble vist med for høy hastighet for å skape fart og spenning. Siden kameraene ble sveiva for hånd kunne en dyktig filmfotograf også variere hastigheten, slik at man for eksempel får en treg og drømmeaktig effekt i en romantisk scene, og en hurtig og spenningsforsterkende effekt i en forfølgelsesscene.

	Fargelegging av film begynte man tidlig med. Det var i begynnelsen en svært enkel prosess, der hele filmen ble dyppa i en fargeoppløsning. De forskjellige fargene anga stemninger eller tidspunkter. Blått var natt, mens gult var dag; grønt anga en mystisk stemning, rødt var ild eller spenning. Det var også ganske vanlig å legge på sepiafarge på filmer. En del filmer ble også fargelagt for hånd. I begynnelsen var det gjerne visse elementer som ble fargelagt, for eksempel himmelen og trær. Man kunne også fargelegge hovedpersonenes klær for å få dem tydeligere fram.		Fargelegging av film begynte man tidlig med. Det var i begynnelsen en svært enkel prosess, der hele filmen ble dyppa i en fargeoppløsning. De forskjellige fargene anga stemninger eller tidspunkter. Blått var natt, mens gult var dag; grønt anga en mystisk stemning, rødt var ild eller spenning. Det var også ganske vanlig å legge på sepiafarge på filmer. En del filmer ble også fargelagt for hånd. I begynnelsen var det gjerne visse elementer som ble fargelagt, for eksempel himmelen og trær. Man kunne også fargelegge hovedpersonenes klær for å få dem tydeligere fram.

Rool på 21. jan. 2026 kl. 16:10

2026-01-21T16:10:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 16:10
Linje 6:		Linje 6:
	==Tekniske sider ved stumfilm==		==Tekniske sider ved stumfilm==
	=== Produksjon===		=== Produksjon===
	Fram til omkring 1925 var det vanlig å filme stumfilm med 16 til 25 bilder per sekund, hvilket er en lavere billedfrekvens enn senere lydfilm. Edisons Kinetograph fra 1891 hadde en frekvens på 46 bilder per sekund, mens brødrene Lumière gikk ned til 16 bilder i sekundet av økonomiske grunner. En så lav frekvens fører til at man ser at filmen blinker, noe som er ubehagelig for seerne. Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund. Den lave billedfrekvensen filmene ble tatt opp i har ført til at stumfilmer ofte har blitt vist med for høy hastighet, slik at det ser ut som om alle løper og får hakkete bevegelser. I en del komedier brukte man dette bevisst; filmene ble vist med for høy hastighet for å skape fart og spenning. Siden kameraene ble sveiva for hånd kunne en dyktig filmfotograf også variere hastigheten, slik at man for eksempel får en treg og drømmeaktig effekt i en romantisk scene, og en hurtig og spenningsforsterkende effekt i en forfølgelsesscene.		Fram til omkring 1925 var det vanlig å filme stumfilm med 16 til 18 bilder per sekund, hvilket er en lavere billedfrekvens enn senere lydfilm (24 b/s). Edisons Kinetograph fra 1891 hadde en frekvens på 46 bilder per sekund, mens brødrene Lumière gikk ned til 16 bilder i sekundet av økonomiske grunner. En så lav frekvens fører til at man ser at filmen blinker, noe som er ubehagelig for seerne. Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund. Den lave billedfrekvensen filmene ble tatt opp i har ført til at stumfilmer ofte har blitt vist med for høy hastighet, slik at det ser ut som om alle løper og får hakkete bevegelser. I en del komedier brukte man dette bevisst; filmene ble vist med for høy hastighet for å skape fart og spenning. Siden kameraene ble sveiva for hånd kunne en dyktig filmfotograf også variere hastigheten, slik at man for eksempel får en treg og drømmeaktig effekt i en romantisk scene, og en hurtig og spenningsforsterkende effekt i en forfølgelsesscene.

	Fargelegging av film begynte man tidlig med. Det var i begynnelsen en svært enkel prosess, der hele filmen ble dyppa i en fargeoppløsning. De forskjellige fargene anga stemninger eller tidspunkter. Blått var natt, mens gult var dag; grønt anga en mystisk stemning, rødt var ild eller spenning. Det var også ganske vanlig å legge på sepiafarge på filmer. En del filmer ble også fargelagt for hånd. I begynnelsen var det gjerne visse elementer som ble fargelagt, for eksempel himmelen og trær. Man kunne også fargelegge hovedpersonenes klær for å få dem tydeligere fram.		Fargelegging av film begynte man tidlig med. Det var i begynnelsen en svært enkel prosess, der hele filmen ble dyppa i en fargeoppløsning. De forskjellige fargene anga stemninger eller tidspunkter. Blått var natt, mens gult var dag; grønt anga en mystisk stemning, rødt var ild eller spenning. Det var også ganske vanlig å legge på sepiafarge på filmer. En del filmer ble også fargelagt for hånd. I begynnelsen var det gjerne visse elementer som ble fargelagt, for eksempel himmelen og trær. Man kunne også fargelegge hovedpersonenes klær for å få dem tydeligere fram.

Simen1995: /* Norske spillefilmer 1908–1930 */

2026-01-21T14:59:36Z

Norske spillefilmer 1908–1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2026 kl. 14:59
Linje 116:		Linje 116:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[I frihetens bur\|''I frihetens bur'']]		\|''[[I frihetens bur (film)\|I frihetens bur]]''
	\|1912		\|1912
	\|[[Halfdan Nobel Roede]]		\|[[Halfdan Nobel Roede]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Pehr Qværnstrøm» til «Pehr Qværnstrøm»

2025-02-27T11:39:08Z

Teksterstatting – «Pehr Qværnstrøm» til «Pehr Qværnstrøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 11:39
Linje 76:		Linje 76:
	\|''[[Bondefangeri i Vaterland (film)\|Bondefangeri i Vaterland]]''		\|''[[Bondefangeri i Vaterland (film)\|Bondefangeri i Vaterland]]''
	\|1911		\|1911
	\|[[Pehr Qværnstrøm]]		\|[[Pehr Qværnstrøm (1878–1949)\|Pehr Qværnstrøm]]
	\|Tapt		\|Tapt
	\|		\|

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:34:19Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Vis endringer

PaulVIF: /* Norske spillefilmer 1908–1930 */

2022-11-17T15:04:03Z

Norske spillefilmer 1908–1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 15:04
Linje 273:		Linje 273:
	\|[[George Schnéevoigt]]		\|[[George Schnéevoigt]]
	\|Bevart		\|Bevart
	\|Bygger på romanen ''Baldevins bryllup'' av [[Vilhelm Krag]] ~~fra 1900~~		\|Bygger på romanen ''Baldevins bryllup'' (1900) av [[Vilhelm Krag]]
	\|{{bokhylla\|NBN:no-nb_video_1574}}		\|{{bokhylla\|NBN:no-nb_video_1574}}
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Norske spillefilmer 1908–1930 */

2022-11-17T15:00:06Z

Norske spillefilmer 1908–1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2022 kl. 15:00
Linje 280:		Linje 280:
	\|[[Carl Th. Dreyer]]		\|[[Carl Th. Dreyer]]
	\|		\|
	\|		\|Bygger på romanen ''Glomdalsbruden'' (1908) av [[Jacob Breda Bull]]
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Norske spillefilmer 1908–1930 */

2022-11-03T16:32:20Z

Norske spillefilmer 1908–1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 16:32
Linje 360:		Linje 360:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|''[[Laila (film)\|Laila]]''		\|''[[Laila (film 1929)\|Laila]]''
	\|1929		\|1929
	\|[[George Schnéevoigt]]		\|[[George Schnéevoigt]]