Sukkestad (Østre Toten gnr. 166) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 30. sep. 2025 kl. 12:54

2025-09-30T12:54:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 12:54
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet.		'''[[Sukkestad (Østre Toten gnr. 166)\|Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet.

	Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.		Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Sukkestad til Sukkestad (Østre Toten gnr. 166)

2025-09-30T12:53:50Z

Kallrustad flyttet siden Sukkestad til Sukkestad (Østre Toten gnr. 166)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 12:53
(Ingen forskjell)

Kallrustad: koord.

2025-09-30T12:53:25Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 12:53
Linje 54:		Linje 54:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]
	*Rolf Fladby og Hans Try: ''Skattematrikkelen 1647: Bind IV: Oppland fylke''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Oslo. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808241}}., s. 34.		*Rolf Fladby og Hans Try: ''Skattematrikkelen 1647: Bind IV: Oppland fylke''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Oslo. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808241}}., s. 34.
			{{artikkelkoord\|60.68252\|N\|10.80218\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Embetsgarder]]		[[Kategori:Embetsgarder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Skattematrikkel 1647 Oppland

2024-10-18T08:44:15Z

Robot: Erstatter mal: Skattematrikkel 1647 Oppland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:44
Linje 53:		Linje 53:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/48/ Sølvskatten 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/48/ Sølvskatten 1816]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]
	*{{~~Skattematrikkel 1647 Oppland~~}}, s. 34.		*Rolf Fladby og Hans Try: ''Skattematrikkelen 1647: Bind IV: Oppland fylke''. Utg. [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Oslo. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011808241}}., s. 34.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: Nettbiblioteket

2024-03-19T15:32:31Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 15:32
Linje 53:		Linje 53:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/48/ Sølvskatten 1816]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/48/ Sølvskatten 1816]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]
	*~~[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen~~ 1647~~, IV~~ Oppland ~~fylke, NLI~~, s. 34.]		*{{Skattematrikkel 1647 Oppland}}, s. 34.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:19:52Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:19
Linje 44:		Linje 44:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01058260006681\|Sukkestad\|1801\|Toten prestegjeld}}.		*{{Folketelling\|bf01058260006681\|Sukkestad\|1801\|Toten prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01038068006239\|Sukkestad søndre med Tunis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{Folketelling\|bf01038068006239\|Sukkestad søndre med Tunis\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{~~folketelling bosted land~~\|bf01052098005149\|Sukkestad søndre\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{Folketelling\|bf01052098005149\|Sukkestad søndre\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*[http://home.online.no/~kgroenha/sukke.htm Grønhaug, Karl-Ludvig: Sukkestad på Toten]		*[http://home.online.no/~kgroenha/sukke.htm Grønhaug, Karl-Ludvig: Sukkestad på Toten]
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Marie_Wexelsen/utdypning Hareide, Jorunn: «Marie Wexelsen», i Norsk biografisk leksikon II.]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Marie_Wexelsen/utdypning Hareide, Jorunn: «Marie Wexelsen», i Norsk biografisk leksikon II.]

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-30T19:00:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 19:00
Linje 30:		Linje 30:

	== Skisse til eiendomshistorie ==		== Skisse til eiendomshistorie ==

	Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfelt]] (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.		Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfelt]] (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.

Linje 42:		Linje 41:

	== Referanser ==		== Referanser ==

	<references/>		<references/>

Linje 56:		Linje 54:
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062806057 Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 99-105.]
	*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.]		*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.]


	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Embetsgarder]]		[[Kategori:Embetsgarder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Innlandet fylke i infoboksens

2020-02-27T09:24:02Z

Innlandet fylke i infoboksens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 09:24
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]], nordvest for [[Lena]]		\| sted = [[Vestbygda (Østre Toten)\|Vestbygda]], nordvest for [[Lena]]
	\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]		\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 166		\| gnr = 166
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: lenke

2017-12-06T13:39:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2017 kl. 13:39
Linje 31:		Linje 31:
	== Skisse til eiendomshistorie ==		== Skisse til eiendomshistorie ==

	Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian ~~Sommerfeldt~~ (~~?-1811~~)]], hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.		Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.<ref>Skattematrikkelen 1647, s. 34.</ref> På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært [[Christian Sommerfeldt (1663-1747)]]. Da barnebarnet med samme navn, amtmann [[Christian Sommerfelt (1746–1811)\|Christian Sommerfelt]] (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.<ref>Se f.eks. folketellinga i 1801.</ref> Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.

	Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Han var i 1816 en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]].		Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Han var i 1816 en av de få totningene som betalte over 100 [[speciedaler]] i [[Sølvskatten 1816\|sølvskatt]], som skulle bli grunnfondet til [[Norges Bank]]. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.<ref>Raabe 1905, s. 105.</ref> Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, [[Breili]] og [[Faukal]].

Kallrustad på 15. des. 2016 kl. 10:52

2016-12-15T10:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2016 kl. 10:52
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}

	'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet. Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.		'''[[Sukkestad]]''' er en [[matrikkelgard]] i [[Østre Toten]] (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta [[Sommerfeldt (slekt)\|Sommerfeldt]]. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene [[Øver-Sukkestad\|øvre]], [[Midt-Sukkestad\|midtre]] og [[Ner-Sukkestad\|nedre Sukkestad]]. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet.

			Sukkestad hadde mye skog nordover mot [[Vestre Toten]] og [[Nordlia]], inkludert sætra [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)\|Steinberg]], som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen [[Sukkestadsletta]] lå på Sukkestads grunn, og vegen [[Sukkestadgutua]] har navn etter garden.

	Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik:		Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren [[Jens Raabe]] skildra det slik: