Sulitjelma gruver - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: språkflyt

2025-10-08T12:55:12Z

språkflyt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 12:55
Linje 26:		Linje 26:
	Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)\|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel.		Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)\|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel.

	Arbeiderne i Sulitjelma levde under ekstreme forhold. Gruveselskapet eide ikke bare gruvene, men hele samfunnet – husene, butikkene og til og med beitemarkene. ~~Lønnen~~ var lav, arbeidsdagene lange og farlige, og boforholdene elendige.		Arbeiderne i Sulitjelma levde under ekstreme forhold. Gruveselskapet eide ikke bare gruvene, men hele samfunnet: husene, butikkene og til og med beitemarkene. Lønna var lav, arbeidsdagene lange og farlige, og boforholdene elendige.

	Selskapet bestemte hvem som fikk bo i Sulitjelma. Dersom en arbeider ble syk, måtte han og familien flytte. Gamle og uføre ble sendt vekk~~. Enker~~ og barn etter menn som døde i gruvene, fikk ikke bli boende. Det var nok av arbeidere å ta av~~. Den~~ første ~~tiden~~ var konkurransen om jobbene så stor at de som var villige til å jobbe for lavest lønn, fikk dagens oppdrag.		Selskapet bestemte hvem som fikk bo i Sulitjelma. Dersom en arbeider ble syk, måtte han og familien flytte. Gamle og uføre ble sendt vekk, og enker og barn etter menn som døde i gruvene fikk ikke bli boende. Det var nok av arbeidere å ta av, og i den første tida var konkurransen om jobbene så stor at de som var villige til å jobbe for lavest lønn fikk dagens oppdrag.

	Gruveselskapet hadde sin egen myntenhet, og de eide den eneste matvareforretningen som var tillatt~~. Slik~~ kontrollerte de prisene. I og med at selskapet eide beitemarkene, kontrollerte de også muligheten til å holde husdyr, som kunne gi tilgang til egen mat.		Gruveselskapet hadde sin egen myntenhet, og de eide den eneste matvareforretningen som var tillatt, slik kontrollerte de prisene. I og med at selskapet eide beitemarkene, kontrollerte de også muligheten til å holde husdyr, som kunne gi tilgang til egen mat.

	Sikkerheten var dårlig, og mange mistet livet i ulykker eller fikk alvorlige helseskader. Arbeiderne bodde trangt og familier var forpliktet til å ta inn enslige arbeidere. Dårlig hygiene førte til omfattende sykdom og høy barnedødelighet. På kirkegården som åpnet i 1884, ble over 270 barn under ti år gravlagt i løpet av de 27 årene denne var i drift. Denne kirkegården ble senere kalt ~~¨Barnas kirkegård¨~~.		Sikkerheten var dårlig, og mange mistet livet i ulykker eller fikk alvorlige helseskader. Arbeiderne bodde trangt, og familier var forpliktet til å ta inn enslige arbeidere. Dårlig hygiene førte til omfattende sykdom og høy barnedødelighet. På kirkegården som åpnet i 1884, ble over 270 barn under ti år gravlagt i løpet av de 27 årene denne var i drift. Denne kirkegården ble senere kalt «Barnas kirkegård».

	Forholdene førte til økende misnøye, og ifølge Hilde Mangset Lorentsens artikkel i Bergets beseirere, kom vendepunktet i 1907 da arbeiderne ~~ble~~ pålagt å bære blylodd rundt halsen når de var inne i ~~gruven~~. Dette opplevdes som nedverdigende, og 120 menn i Charlotta-gruva nektet å bruke loddene. Dette utløste et omfattende opprør ~~hvor~~ 1300 arbeidere samlet seg på isen i Langvatnet og markerte starten på organisert motstand.		Forholdene førte til økende misnøye, og ifølge Hilde Mangset Lorentsens artikkel i ''Bergets beseirere'', kom vendepunktet i 1907: Dette året ble arbeiderne pålagt å bære blylodd rundt halsen når de var inne i gruva. Dette opplevdes som nedverdigende, og 120 menn i Charlotta-gruva nektet å bruke loddene. Dette utløste et omfattende opprør der 1300 arbeidere samlet seg på isen i Langvatnet og markerte starten på organisert motstand.

	Etter opprøret ble arbeiderne raskt organisert, og kampviljen førte til at fagforeninger ble etablert. I årene som fulgte ble det gjennomført flere streiker, og på et tidspunkt ble militæret sendt inn for å slå ned protester. Gradvis førte kampen til forbedringer. Arbeidstiden ble redusert til åtte timer, arbeiderne fikk bedre boliger, tilgang til helsehjelp og flere sosiale tiltak ble innført. På 60-tallet fikk mange arbeidere egne eneboliger, og klasseskillet ble mindre synlig. Selv om veien dit var lang og preget av lidelse, bidro kampen i Sulitjelma til velferdsreformer nasjonalt og en bedre ~~fremtid~~ for kommende generasjoner.		Etter opprøret ble arbeiderne raskt organisert, og kampviljen førte til at fagforeninger ble etablert. I årene som fulgte ble det gjennomført flere streiker, og på et tidspunkt ble militæret sendt inn for å slå ned protester. Gradvis førte kampen til forbedringer. Arbeidstiden ble redusert til åtte timer, arbeiderne fikk bedre boliger, tilgang til helsehjelp og flere sosiale tiltak ble innført. På 60-tallet fikk mange arbeidere egne eneboliger, og klasseskillet ble mindre synlig. Selv om veien dit var lang og preget av lidelse, bidro kampen i Sulitjelma til velferdsreformer nasjonalt og ei bedre framtid for kommende generasjoner.

	== Museum og arkiv ==		== Museum og arkiv ==

Marit H F: /* Arbeidsforhold */

2025-10-08T11:36:55Z

Arbeidsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 11:36
Linje 30:		Linje 30:
	Selskapet bestemte hvem som fikk bo i Sulitjelma. Dersom en arbeider ble syk, måtte han og familien flytte. Gamle og uføre ble sendt vekk. Enker og barn etter menn som døde i gruvene, fikk ikke bli boende. Det var nok av arbeidere å ta av. Den første tiden var konkurransen om jobbene så stor at de som var villige til å jobbe for lavest lønn, fikk dagens oppdrag.		Selskapet bestemte hvem som fikk bo i Sulitjelma. Dersom en arbeider ble syk, måtte han og familien flytte. Gamle og uføre ble sendt vekk. Enker og barn etter menn som døde i gruvene, fikk ikke bli boende. Det var nok av arbeidere å ta av. Den første tiden var konkurransen om jobbene så stor at de som var villige til å jobbe for lavest lønn, fikk dagens oppdrag.

	Gruveselskapet hadde sin egen myntenhet, og de eide den eneste matvareforretningen som var tillatt. Slik kontrollerte prisene. I og med at selskapet eide beitemarkene, kontrollerte de også muligheten til å holde husdyr, som kunne gi tilgang til egen mat.		Gruveselskapet hadde sin egen myntenhet, og de eide den eneste matvareforretningen som var tillatt. Slik kontrollerte de prisene. I og med at selskapet eide beitemarkene, kontrollerte de også muligheten til å holde husdyr, som kunne gi tilgang til egen mat.

	Sikkerheten var dårlig, og mange mistet livet i ulykker eller fikk alvorlige helseskader. Arbeiderne bodde trangt og familier var forpliktet til å ta inn enslige arbeidere. Dårlig hygiene førte til omfattende sykdom og høy barnedødelighet. På kirkegården som åpnet i 1884, ble over 270 barn under ti år gravlagt i løpet av de 27 årene denne var i drift. Denne kirkegården ble senere kalt ¨Barnas kirkegård¨.		Sikkerheten var dårlig, og mange mistet livet i ulykker eller fikk alvorlige helseskader. Arbeiderne bodde trangt og familier var forpliktet til å ta inn enslige arbeidere. Dårlig hygiene førte til omfattende sykdom og høy barnedødelighet. På kirkegården som åpnet i 1884, ble over 270 barn under ti år gravlagt i løpet av de 27 årene denne var i drift. Denne kirkegården ble senere kalt ¨Barnas kirkegård¨.

Marit H F: /* Arbeidsforhold */

2025-10-08T11:22:03Z

Arbeidsforhold

@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 == Arbeidsforhold ==
-Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.
+Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel.
 == Museum og arkiv ==

SSolheim: Lenking og flere kilder

2025-05-26T09:53:49Z

Lenking og flere kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 09:53
Linje 26:		Linje 26:
	Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)\|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.		Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)\|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.

	== Museum ==		== Museum og arkiv ==
	Virksomheten er dokumentert gjennom [[Sulitjelma gruvemuseum]] som er en del av [[Nordlandsmuseet]]. Det er et spesialmuseum for bergverk, og ligger ved østenden av Langvatnet.		Virksomheten er dokumentert gjennom [[Sulitjelma gruvemuseum]] som er en del av [[Nordlandsmuseet]]. Det er et spesialmuseum for bergverk, og ligger ved østenden av Langvatnet.

			Arkiv etter Sulitjelma Aktiebolags Gruber og A/S Sulitjelma gruber oppbevares hos [[Arkiv i Nordland]].

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 33:		Linje 35:
	* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.		* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.
	* Lorentsen, Hilde Mangset: Sulitjelma - et spesielt gruvesamfunn. S. 7-14. I: ''Bergets beseirere''. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583\|side=9}}.		* Lorentsen, Hilde Mangset: Sulitjelma - et spesielt gruvesamfunn. S. 7-14. I: ''Bergets beseirere''. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583\|side=9}}.
			* Arkiv etter Sulitjelma Gruber: [https://media.digitalarkivet.no/db/browse?depository%5B%5D=97&archives%5B%5D=nb-AIN_arkiv000000010781&archive_key=&start_year=&end_year=&text= Digitalarkivet.no] og [https://arkivportalen.no/contributor/9eeef3c2-37f4-4ac7-9f3e-4813fe7b7620 Arkivportalen.no].

	{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}

Marianne Wiig: /* Arbeidsforhold */ lenke

2024-09-02T08:59:10Z

Arbeidsforhold: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 08:59
Linje 24:		Linje 24:

	== Arbeidsforhold ==		== Arbeidsforhold ==
	Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.		Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen [[Nils Persson (1836-1918)\|Nils Persson]] i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.

	== Museum ==		== Museum ==

Marianne Wiig: just. kildehenvisning

2024-03-21T13:19:48Z

just. kildehenvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 13:19
Linje 24:		Linje 24:

	== Arbeidsforhold ==		== Arbeidsforhold ==
	Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet~~. En interessant artikkel av Hilde Mangset Lorentsen beskriver dette spesielle gruvesamfunnet i boken ''Bergets beseirere'' fra 2020~~.		Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet.

	== Museum ==		== Museum ==
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.		* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.
	* Hilde Mangset ~~Lorentsen~~. ''~~[https://nff.no/om-foreningen/komiteer-og-utvalg/kulturutvalget/Bergets-beseirere-20201117/~~ Bergets beseirere]''~~, p~~. 7, Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ~~(NFF)~~.		* Lorentsen, Hilde Mangset: Sulitjelma - et spesielt gruvesamfunn. S. 7-14. I: ''Bergets beseirere''. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583\|side=9}}.

	{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}
	[[Kategori:Gruver]]		[[Kategori:Gruver]]
	[[Kategori:Kobbergruver]]		[[Kategori:Kobbergruver]]
			[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
	[[Kategori:Fauske kommune]]		[[Kategori:Fauske kommune]]
	[[Kategori:Sulitjelma]]		[[Kategori:Sulitjelma]]
Linje 42:		Linje 43:
	[[Kategori:Opphør i 1991]]		[[Kategori:Opphør i 1991]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Arbeidskonflikter]]~~

PaulVIF på 19. mar. 2024 kl. 10:57

2024-03-19T10:57:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 10:57
Linje 24:		Linje 24:

	== Arbeidsforhold ==		== Arbeidsforhold ==
	Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet. En interessant artikkel av Hilde Mangset Lorentsen beskriver dette spesielle gruvesamfunnet i boken ''~~[https://nff.no/om-foreningen/komiteer-og-utvalg/kulturutvalget/~~Bergets-beseirere~~-20201117/ Bergets beseirere]~~'' ~~(side 7), Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF)~~.		Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet. En interessant artikkel av Hilde Mangset Lorentsen beskriver dette spesielle gruvesamfunnet i boken ''Bergets beseirere'' fra 2020.

	== Museum ==		== Museum ==
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.		* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.
	* Bergets beseirere, ~~2020, s,~~7, Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF)		* Hilde Mangset Lorentsen. ''[https://nff.no/om-foreningen/komiteer-og-utvalg/kulturutvalget/Bergets-beseirere-20201117/ Bergets beseirere]'', p. 7, Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF).

	{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}

Rigmor: Lagt til nytt kapittel om Arbeidsforhold og ny kategori: Arbeidskonflikter.

2024-03-19T10:17:54Z

Lagt til nytt kapittel om Arbeidsforhold og ny kategori: Arbeidskonflikter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 10:17
Linje 22:		Linje 22:

	Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rundt 30 millioner tonn råmalm.		Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rundt 30 millioner tonn råmalm.

			== Arbeidsforhold ==
			Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet. En interessant artikkel av Hilde Mangset Lorentsen beskriver dette spesielle gruvesamfunnet i boken ''[https://nff.no/om-foreningen/komiteer-og-utvalg/kulturutvalget/Bergets-beseirere-20201117/ Bergets beseirere]'' (side 7), Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF).

	== Museum ==		== Museum ==
Linje 29:		Linje 32:
	* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.		* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}.
			* Bergets beseirere, 2020, s,7, Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF)

	{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|67.12109\|N\|16.09726\|Ø}}
Linje 38:		Linje 42:
	[[Kategori:Opphør i 1991]]		[[Kategori:Opphør i 1991]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Arbeidskonflikter]]

PaulVIF: /* Forekomster */

2023-12-11T16:22:55Z

Forekomster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 16:22
Linje 7:		Linje 7:
	== Forekomster ==		== Forekomster ==
	{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}		{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}
	Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå. Bergverket utviklet seg til et av de mest moderne i i Europa i tiden [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] var direktør, 1897 til 1904.		Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå. Bergverket utviklet seg til et av de mest moderne i i Europa i tiden [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] var direktør, 1897 til 1904 og var Norges største industribedrift med 1700 ansatte.

	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.

PaulVIF: /* Forekomster */

2023-12-11T16:21:03Z

Forekomster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2023 kl. 16:21
Linje 7:		Linje 7:
	== Forekomster ==		== Forekomster ==
	{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}		{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}
	Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå.		Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå. Bergverket utviklet seg til et av de mest moderne i i Europa i tiden [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]] var direktør, 1897 til 1904.

	Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)\|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.