Sulitjelmabanen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. apr. 2026 kl. 10:32

2026-04-28T10:32:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sulitjelmabanen linjekart.jpg\|Linjekart.\|type=Kart\|fra ''Banedata 2004'', s. 301}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen linjekart.jpg\|Linjekart.\|type=Kart\|fra ''Banedata 2004'', s. 301}}
	{{thumb\|Sulitjelmabanen Furulund.jpg\|Banen ved Furulund (fra 1956 Sulitjelma) langs [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]].\|[[J.E. Nahlin\|Edvard Johan Nahlin]]\|rundt 1920}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen Furulund.jpg\|Banen ved Furulund (fra 1956 Sulitjelma) langs [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]].\|[[J.E. Nahlin\|Edvard Johan Nahlin]]\|rundt 1920}}
	'''[[Sulitjelmabanen]]''' var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] på 1067 mm privatbane fra [[Sulitjelma gruver]] til havna ved Finneid i [[Fauske kommune]].		'''[[Sulitjelmabanen]]''' var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] på 1067 mm privatbane fra [[Sulitjelma gruver]] til havna ved [[Finneid]] i [[Fauske kommune]].

	Den ble utbygget i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. På sitt lengste var den 35,8 kilometer lang. Banen ble nedlagt 22. juli 1972, og opprinnelig riksvei 830, i dag fylkesvei 830, følger den tidligere jernbanetraseen.		Den ble utbygget i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. På sitt lengste var den 35,8 kilometer lang. Banen ble nedlagt 22. juli 1972, og opprinnelig riksvei 830, i dag fylkesvei 830, følger den tidligere jernbanetraseen.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2026-04-28T07:35:22Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 07:35
Linje 70:		Linje 70:
	* Bjerke, Thor. ''Sulitjelmabanen''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070907120}}.		* Bjerke, Thor. ''Sulitjelmabanen''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070907120}}.
	* Bjerke, Thor. ''Banedata 2004'', ss. 300–303. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=304}}.		* Bjerke, Thor. ''Banedata 2004'', ss. 300–303. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=304}}.
			* [https://skinnelangs.no/line/42 Sulitjelmabanen], Skinnelangs

	{{artikkelkoord\|67.13304\|N\|16.07654\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.13304\|N\|16.07654\|Ø}}

PaulVIF: /* Overgang til vei */

2026-04-28T07:13:21Z

Overgang til vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 07:13
Linje 60:		Linje 60:
	Da banen ble lagt ned, ble den omgjort til vei. Arbeidene startet umiddelbart og i løpet av tre uker ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien, herunder utvidelse av tunnelene, ble utført fram til [[1975]].		Da banen ble lagt ned, ble den omgjort til vei. Arbeidene startet umiddelbart og i løpet av tre uker ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien, herunder utvidelse av tunnelene, ble utført fram til [[1975]].

	Det finnes to ulike tunneler med navnet ~~Stokkvikbakken~~ på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er i dag.		Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er i dag.

	Etter at veien ble bygd, gikk all transporten med kis til Finneid med lastebiler. Finneid var fremdeles omlastingssted for videre transport med skip.		Etter at veien ble bygd, gikk all transporten med kis til Finneid med lastebiler. Finneid var fremdeles omlastingssted for videre transport med skip.

PaulVIF: /* Overgang til vei */

2026-04-28T06:45:19Z

Overgang til vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 06:45
Linje 60:		Linje 60:
	Da banen ble lagt ned, ble den omgjort til vei. Arbeidene startet umiddelbart og i løpet av tre uker ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien, herunder utvidelse av tunnelene, ble utført fram til [[1975]].		Da banen ble lagt ned, ble den omgjort til vei. Arbeidene startet umiddelbart og i løpet av tre uker ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien, herunder utvidelse av tunnelene, ble utført fram til [[1975]].

	Det finnes to ulike tunneler med navnet ~~Stokkviknakken~~ på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er i dag.		Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkvikbakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er i dag.

	Etter at veien ble bygd, gikk all transporten med kis til Finneid med lastebiler. Finneid var fremdeles omlastingssted for videre transport med skip.		Etter at veien ble bygd, gikk all transporten med kis til Finneid med lastebiler. Finneid var fremdeles omlastingssted for videre transport med skip.

PaulVIF: /* Utvikling */

2026-04-28T06:37:11Z

Utvikling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 06:37
Linje 8:		Linje 8:

	== Utvikling ==		== Utvikling ==
	~~{{thumb\|Sulitjelmabanen Loke Norsk Jernbanemuseum.jpg\|Det første lokomotivet, «Loke» fra 1893 gikk ut av drift i 1957 og er i dag i [[Norsk Jernbanemuseum]].\|Leif Jørgensen\|2013}}~~
	Banen fikk konsesjon for vanlig person- og godstrafikk fra 26. juni 1896, etter å ha hatt uoffisiell persontrafikk fra 1894.		Banen fikk konsesjon for vanlig person- og godstrafikk fra 26. juni 1896, etter å ha hatt uoffisiell persontrafikk fra 1894.

Linje 18:		Linje 17:
	{{thumb\|Sulitjelmabanen Vandstationen.jpg\|Tog får påfylling av vann på ''Vandstationen holdeplass''\|Kåre Enge}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen Vandstationen.jpg\|Tog får påfylling av vann på ''Vandstationen holdeplass''\|Kåre Enge}}
	For å gjøre anlegget billigst mulig ble det valgt en smalsporet bane med sporvidde 750 mm. Arbeidene ble ledet av [[Ole Wilhelm Lund (1848–1915)\|Ole Wilhelm Lund]] (1848–1915). Banens sterkeste stigning var på hele 35,7 promille den første strekningen fra Sjønstå og minste kurveradius 50 meter. Banens høyeste hastighet var 25 km/t.		For å gjøre anlegget billigst mulig ble det valgt en smalsporet bane med sporvidde 750 mm. Arbeidene ble ledet av [[Ole Wilhelm Lund (1848–1915)\|Ole Wilhelm Lund]] (1848–1915). Banens sterkeste stigning var på hele 35,7 promille den første strekningen fra Sjønstå og minste kurveradius 50 meter. Banens høyeste hastighet var 25 km/t.
			{{thumb\|Sulitjelmabanen Loke Norsk Jernbanemuseum.jpg\|Det første lokomotivet, «Loke» fra 1893 gikk ut av drift i 1957 og er i dag i [[Norsk Jernbanemuseum]].\|Leif Jørgensen\|2013}}
	De tyskproduserte lokomotivene «Loke» og «Tyr» trakk togene fram til de fikk selskap av et større lokomotiv i 1903. «Loke» ble tatt ut av drift i 1957 og gitt til [[Norsk Jernbanemuseum]] i 1962, hvor det er utstilt i vognhallen på museet.		De tyskproduserte lokomotivene «Loke» og «Tyr» trakk togene fram til de fikk selskap av et større lokomotiv i 1903. «Loke» ble tatt ut av drift i 1957 og gitt til [[Norsk Jernbanemuseum]] i 1962, hvor det er utstilt i vognhallen på museet.

Linje 42:		Linje 41:

	Denne jernbanelinjen var 22,3 kilometer lang.		Denne jernbanelinjen var 22,3 kilometer lang.

			De ansatte ble fra rundt 1915 uniformerte med luer, full uniformerte fikk de utpå 1950-tallet.

	=== 1956 til 1972 ===		=== 1956 til 1972 ===

PaulVIF: /* Tekniske løsninger */

2026-04-27T19:38:43Z

Tekniske løsninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 19:38
Linje 16:		Linje 16:

	=== Tekniske løsninger ===		=== Tekniske løsninger ===
			{{thumb\|Sulitjelmabanen Vandstationen.jpg\|Tog får påfylling av vann på ''Vandstationen holdeplass''\|Kåre Enge}}
	For å gjøre anlegget billigst mulig ble det valgt en smalsporet bane med sporvidde 750 mm. Arbeidene ble ledet av [[Ole Wilhelm Lund (1848–1915)\|Ole Wilhelm Lund]] (1848–1915). Banens sterkeste stigning var på hele 35,7 promille den første strekningen fra Sjønstå og minste kurveradius 50 meter. Banens høyeste hastighet var 25 km/t.		For å gjøre anlegget billigst mulig ble det valgt en smalsporet bane med sporvidde 750 mm. Arbeidene ble ledet av [[Ole Wilhelm Lund (1848–1915)\|Ole Wilhelm Lund]] (1848–1915). Banens sterkeste stigning var på hele 35,7 promille den første strekningen fra Sjønstå og minste kurveradius 50 meter. Banens høyeste hastighet var 25 km/t.

PaulVIF: /* 1956 til 1972 */

2026-04-27T19:38:07Z

1956 til 1972

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 19:38
Linje 45:		Linje 45:
	20. desember 1956 åpnet banen helt til Finneid, og omlastingen til dampbåt på Sjønstå kunne unngås. Toget kunne da gå hele strekningen fra Sulitjelma til Finneid. Ordinær trafikk på den drøyt 2,5 kilometer lange linjen fra Ågifjerllet og til Sjønstå opphørte samtidig, men sporet ble beholdt som et internt sidespor fram til banen ble lagt ned da det blant annet var lokomotivstall i Sjønstå.		20. desember 1956 åpnet banen helt til Finneid, og omlastingen til dampbåt på Sjønstå kunne unngås. Toget kunne da gå hele strekningen fra Sulitjelma til Finneid. Ordinær trafikk på den drøyt 2,5 kilometer lange linjen fra Ågifjerllet og til Sjønstå opphørte samtidig, men sporet ble beholdt som et internt sidespor fram til banen ble lagt ned da det blant annet var lokomotivstall i Sjønstå.

	~~I forbindelse med denne nyåpningen fikk også flere stasjoner nye navn~~.		Denne jernbanelinjen var 35,8 kilometer lang.

	~~Denne jernbanelinjen var 35,8 kilometer lang.~~		I forbindelse med denne nyåpningen fikk også flere stasjoner nye navn:
			* Sandnes–Lomi
			* Charlotta–Langvatnet
			* Furulund–Sulitjelma
			* Grønli–Rupsi
			* Fjell–Sjønstådalen
			* Tveråmo–Ågifjellet (flyttet 600 meter vestover)

	== Overgang til vei ==		== Overgang til vei ==

PaulVIF på 27. apr. 2026 kl. 19:34

2026-04-27T19:34:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sulitjelmabanen linjekart.jpg\|Linjekart.\|type=Kart\|fra ''Banedata 2004'', s. 301}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen linjekart.jpg\|Linjekart.\|type=Kart\|fra ''Banedata 2004'', s. 301}}
	{{thumb\|Sulitjelmabanen Furulund.jpg\|Banen ved Furulund langs [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]].\|[[J.E. Nahlin\|Edvard Johan Nahlin]]\|rundt 1920}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen Furulund.jpg\|Banen ved Furulund (fra 1956 Sulitjelma) langs [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]].\|[[J.E. Nahlin\|Edvard Johan Nahlin]]\|rundt 1920}}
	'''[[Sulitjelmabanen]]''' var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] på 1067 mm privatbane fra [[Sulitjelma gruver]] til havna ved Finneid i [[Fauske kommune]].		'''[[Sulitjelmabanen]]''' var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] på 1067 mm privatbane fra [[Sulitjelma gruver]] til havna ved Finneid i [[Fauske kommune]].

PaulVIF: /* 1956 til 1972 */

2026-04-27T19:29:42Z

1956 til 1972

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 19:29
Linje 44:		Linje 44:
	=== 1956 til 1972 ===		=== 1956 til 1972 ===
	20. desember 1956 åpnet banen helt til Finneid, og omlastingen til dampbåt på Sjønstå kunne unngås. Toget kunne da gå hele strekningen fra Sulitjelma til Finneid. Ordinær trafikk på den drøyt 2,5 kilometer lange linjen fra Ågifjerllet og til Sjønstå opphørte samtidig, men sporet ble beholdt som et internt sidespor fram til banen ble lagt ned da det blant annet var lokomotivstall i Sjønstå.		20. desember 1956 åpnet banen helt til Finneid, og omlastingen til dampbåt på Sjønstå kunne unngås. Toget kunne da gå hele strekningen fra Sulitjelma til Finneid. Ordinær trafikk på den drøyt 2,5 kilometer lange linjen fra Ågifjerllet og til Sjønstå opphørte samtidig, men sporet ble beholdt som et internt sidespor fram til banen ble lagt ned da det blant annet var lokomotivstall i Sjønstå.

			I forbindelse med denne nyåpningen fikk også flere stasjoner nye navn.

	Denne jernbanelinjen var 35,8 kilometer lang.		Denne jernbanelinjen var 35,8 kilometer lang.

PaulVIF: /* Tekniske løsninger */

2026-04-27T17:37:18Z

Tekniske løsninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 17:37
Linje 20:		Linje 20:
	De tyskproduserte lokomotivene «Loke» og «Tyr» trakk togene fram til de fikk selskap av et større lokomotiv i 1903. «Loke» ble tatt ut av drift i 1957 og gitt til [[Norsk Jernbanemuseum]] i 1962, hvor det er utstilt i vognhallen på museet.		De tyskproduserte lokomotivene «Loke» og «Tyr» trakk togene fram til de fikk selskap av et større lokomotiv i 1903. «Loke» ble tatt ut av drift i 1957 og gitt til [[Norsk Jernbanemuseum]] i 1962, hvor det er utstilt i vognhallen på museet.

	Det ble det kjørt tre togpar i døgnet og i den lyse sommertiden ble dette økt til seks, noe som betød døgnkontinuerlig drift. Først i 1893 ble det tatt i bruk en personvogn. Senere økte trafikken og i 1903 ble et nytt lokomotiv med navn «Odin» satt i drift. Med tre lokomotiver i drift økte transporten til 108 500 tonn i 1906.		Det ble det kjørt tre togpar i døgnet og i den lyse sommertiden ble dette økt til seks, noe som betød døgnkontinuerlig drift. Først i 1893 ble det tatt i bruk en personvogn. Senere økte trafikken og i 1903 ble et nytt lokomotiv med navn «Odin» satt i drift. Med tre lokomotiver i drift økte transporten til 108 500 tonn i 1906.

			Banemesteren var ansvarlig for at linjen ble inspisert hver dag før første tog gikk, og at nødvendige reprarasjoner ble gjennomført. Banemesteren bodde på [[Sjønstådalen stasjon\|Sjønstådalen holdeplass]], som opprinnelig het ''Vandstationen'', og deretter ''Fjell''.

	=== 1892 ===		=== 1892 ===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 07:35
Linje 70:		Linje 70:
	* Bjerke, Thor. ''Sulitjelmabanen''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070907120}}.		* Bjerke, Thor. ''Sulitjelmabanen''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070907120}}.
	* Bjerke, Thor. ''Banedata 2004'', ss. 300–303. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=304}}.		* Bjerke, Thor. ''Banedata 2004'', ss. 300–303. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040708010\|side=304}}.
			* [https://skinnelangs.no/line/42 Sulitjelmabanen], Skinnelangs

	{{artikkelkoord\|67.13304\|N\|16.07654\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.13304\|N\|16.07654\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sulitjelmabanen linjekart.jpg\|Linjekart.\|type=Kart\|fra ''Banedata 2004'', s. 301}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen linjekart.jpg\|Linjekart.\|type=Kart\|fra ''Banedata 2004'', s. 301}}
	{{thumb\|Sulitjelmabanen Furulund.jpg\|Banen ved Furulund langs [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]].\|[[J.E. Nahlin\|Edvard Johan Nahlin]]\|rundt 1920}}		{{thumb\|Sulitjelmabanen Furulund.jpg\|Banen ved Furulund (fra 1956 Sulitjelma) langs [[Langvatnet (Fauske)\|Langvatnet]].\|[[J.E. Nahlin\|Edvard Johan Nahlin]]\|rundt 1920}}
	'''[[Sulitjelmabanen]]''' var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] på 1067 mm privatbane fra [[Sulitjelma gruver]] til havna ved Finneid i [[Fauske kommune]].		'''[[Sulitjelmabanen]]''' var en tidligere 36 km lang, med sporvidde på 750 mm, fra 1915 vanlig [[Smalsporet jernbane\|smalsporet]] på 1067 mm privatbane fra [[Sulitjelma gruver]] til havna ved Finneid i [[Fauske kommune]].