Sumaya Jirde Ali - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:34

2025-04-25T11:34:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 4:		Linje 4:

	I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>		I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>
	{{thumb\|Gå for Sumaya utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 8. mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8. mars-toget 2018.}}		{{thumb\|Gå for Sumaya utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 8.mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8. mars-toget 2018.}}
	{{thumb\|Gå for Sumaya forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 7. mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8. mars-toget 2018.}}		{{thumb\|Gå for Sumaya forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 7.mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8. mars-toget 2018.}}

	Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet ''Torp'' på [[NRK]] den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa ''[[Resett]]s'' kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på [[den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i [[Den norske kirke]]. Blant annet sa biskop emeritus [[Tor B. Jørgensen]]: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»<ref>[https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/sumaya-stotte/ Stemmer som provoserer], Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.</ref>		Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet ''Torp'' på [[NRK]] den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa ''[[Resett]]s'' kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på [[den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i [[Den norske kirke]]. Blant annet sa biskop emeritus [[Tor B. Jørgensen]]: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»<ref>[https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/sumaya-stotte/ Stemmer som provoserer], Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:33:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:33
Linje 4:		Linje 4:

	I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>		I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>
	{{thumb\|Gå for Sumaya utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 8.mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.}}		{{thumb\|Gå for Sumaya utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 8. mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8. mars-toget 2018.}}
	{{thumb\|Gå for Sumaya forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 7.mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.}}		{{thumb\|Gå for Sumaya forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 7. mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8. mars-toget 2018.}}

	Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet ''Torp'' på [[NRK]] den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa ''[[Resett]]s'' kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på [[den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i [[Den norske kirke]]. Blant annet sa biskop emeritus [[Tor B. Jørgensen]]: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»<ref>[https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/sumaya-stotte/ Stemmer som provoserer], Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.</ref>		Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet ''Torp'' på [[NRK]] den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa ''[[Resett]]s'' kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på [[den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i [[Den norske kirke]]. Blant annet sa biskop emeritus [[Tor B. Jørgensen]]: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»<ref>[https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/sumaya-stotte/ Stemmer som provoserer], Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:35:02Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:35
Linje 30:		Linje 30:

	* {{WP-lenke\|Sumaya Jirde Ali\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Sumaya Jirde Ali\|nb}}.
	* Ali, Sumaya Jirde: ''Mangfoldet i det offentlige ligger mange år etter.'' I Si ;D, Aftenposten, 12.10.2016, s. 28 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20161012_157_286_01}}		* Ali, Sumaya Jirde: ''Mangfoldet i det offentlige ligger mange år etter.'' I Si ;D, Aftenposten, 12.10.2016, s. 28 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20161012_157_286_01}}
	* Torp, Ole: Samtale med Sumaya Jirde Ali i serien [https://tv.nrk.no/serie/torp/2018/NNFA52022818 Torp] på NRK, 28. februar 2018. Besøkt 13.11.2019.		* Torp, Ole: Samtale med Sumaya Jirde Ali i serien [https://tv.nrk.no/serie/torp/2018/NNFA52022818 Torp] på NRK, 28. februar 2018. Besøkt 13.11.2019.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T16:06:05Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 16:06
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT:Ali, Sumaya Jirde}}		{{DEFAULTSORT:Ali, Sumaya Jirde}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
	[[Kategori:Somalia]]		[[Kategori:Somalia]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1997]]		[[Kategori:Fødsler i 1997]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{bhm}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{bhm}}

EvaRogneflåten: fødselsdato lagt til

2020-10-05T10:33:44Z

fødselsdato lagt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sumaya Jirde Ali]]''' (født [[1997]] i [[Somalia]]) er forfatter og samfunnsdebattant. Hun har blitt kåra både til [[Årets Bodøværing]] i 2017 og til [[Årets stemme (Natt&Dag)\|Årets stemme]] i 2018, men har også måttet leve med trusler og hets på grunn av sin religion og sitt opphav.		'''[[Sumaya Jirde Ali]]''' (født 9. desember 1997 i [[Somalia]]) er forfatter og samfunnsdebattant. Hun har blitt kåra både til [[Årets Bodøværing]] i 2017 og til [[Årets stemme (Natt&Dag)\|Årets stemme]] i 2018, men har også måttet leve med trusler og hets på grunn av sin religion og sitt opphav.

	Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i [[Bodø]]. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på ''[[Aftenposten]]s'' ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga ''Kvinner som hater menn'', og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa ''[[Bodø Nu]]''. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».		Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i [[Bodø]]. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på ''[[Aftenposten]]s'' ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga ''Kvinner som hater menn'', og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa ''[[Bodø Nu]]''. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».
Linje 25:		Linje 25:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 32:		Linje 32:
	* Ali, Sumaya Jirde: ''Mangfoldet i det offentlige ligger mange år etter.'' I Si ;D, Aftenposten, 12.10.2016, s. 28 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20161012_157_286_01}}		* Ali, Sumaya Jirde: ''Mangfoldet i det offentlige ligger mange år etter.'' I Si ;D, Aftenposten, 12.10.2016, s. 28 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20161012_157_286_01}}
	* Torp, Ole: Samtale med Sumaya Jirde Ali i serien [https://tv.nrk.no/serie/torp/2018/NNFA52022818 Torp] på NRK, 28. februar 2018. Besøkt 13.11.2019.		* Torp, Ole: Samtale med Sumaya Jirde Ali i serien [https://tv.nrk.no/serie/torp/2018/NNFA52022818 Torp] på NRK, 28. februar 2018. Besøkt 13.11.2019.

Cnyborg på 3. jul. 2020 kl. 07:47

2020-07-03T07:47:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 07:47
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Somalia]]		[[Kategori:Somalia]]
	[[kategori:Fødsler i 1997]]		[[kategori:Fødsler i 1997]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{bhm}}

Marthe Glad: thumb

2019-12-04T11:31:13Z

thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 11:31
Linje 2:		Linje 2:

	Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i [[Bodø]]. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på ''[[Aftenposten]]s'' ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga ''Kvinner som hater menn'', og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa ''[[Bodø Nu]]''. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».		Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i [[Bodø]]. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på ''[[Aftenposten]]s'' ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga ''Kvinner som hater menn'', og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa ''[[Bodø Nu]]''. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».
	[[Fil:Sumaya Jirde Ali Mangfoldet i det offentlige ligger mange år etter Faksimile av innlegg i SiD Aftenposten 12.10.2016, s. 28.PNG\|miniatyr\|Faksimile av innlegg Sumaya Jirde Alis innlegg i SiD Aftenposten 12.10.2016, s. 28.]]

	I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>		I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>
	~~[[Fil:~~Gå for Sumaya utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 8.mars 2018.PNG~~\|miniatyr~~\|Gå for Sumaya.		{{thumb\|Gå for Sumaya utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 8.mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.}}
			{{thumb\|Gå for Sumaya forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 7.mars 2018.PNG\|Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.}}
	Utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.]]
	~~[[Fil:~~Gå for Sumaya forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali laget av Susanne Kaluza 7.mars 2018.PNG~~\|miniatyr~~\|Gå for Sumaya. Forklarende tekst til utklippsplakat til støtte for Sumaya Jirde Ali. Laget av Susanne Kaluza til 8.mars-toget 2018.]]

	Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet ''Torp'' på [[NRK]] den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa ''[[Resett]]s'' kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på [[den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i [[Den norske kirke]]. Blant annet sa biskop emeritus [[Tor B. Jørgensen]]: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»<ref>[https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/sumaya-stotte/ Stemmer som provoserer], Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.</ref>		Etter at hun stilte opp i fjernsynsprogrammet ''Torp'' på [[NRK]] den 28. februar 2018, og der fortalte om sine egne og familiens erfaringer med netthets blant annet i avisa ''[[Resett]]s'' kommentarfelt, opplevde hun å få støtte fra mange. Denne støtten økte da hun en drøy uke senere fikk så mye hets og sjikane mot seg at hun trakk seg fra deltakelse på flere arrangementer på [[den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars. Den massive støtten hun fikk både i sosiale medier og i pressen førte til at hun allikevel klarte å delta på flere arrangementer. Flere steder hadde deltakere tatt på seg masker med bilde av Sumaya Jirde Ali som tegn på solidaritet. Det kom også tydelig støtte fra flere rikspolitikere og fra ledere i [[Den norske kirke]]. Blant annet sa biskop emeritus [[Tor B. Jørgensen]]: «Vi har lenge etterspurt tydelige stemmer fra muslimske miljøer, og særlig fra somalisk side. Gjennom Sumayas rolle i samfunnet kan vi glede oss over kvinnerøster som setter ord på følelser, tanker og erfaringer.»<ref>[https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/sumaya-stotte/ Stemmer som provoserer], Den norske kirke. Publ. 2018-03-05, lest 2019-06-05.</ref>

Marthe Glad: kat

2019-12-04T11:23:14Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2019 kl. 11:23
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Somalia]]		[[Kategori:Somalia]]
	[[kategori:Fødsler i 1997]]		[[kategori:Fødsler i 1997]]
	~~[[Kategori:Nyere minoriteter]]~~
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

EvaRogneflåten på 14. nov. 2019 kl. 09:34

2019-11-14T09:34:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 09:34
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Somalia]]		[[Kategori:Somalia]]
	[[kategori:Fødsler i 1997]]		[[kategori:Fødsler i 1997]]
			[[Kategori:Nyere minoriteter]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

EvaRogneflåten på 14. nov. 2019 kl. 09:31

2019-11-14T09:31:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 09:31
Linje 2:		Linje 2:

	Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i [[Bodø]]. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på ''[[Aftenposten]]s'' ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga ''Kvinner som hater menn'', og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa ''[[Bodø Nu]]''. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».		Hun kom til Norge i 2005, og familien ble bosatt i [[Bodø]]. Henne debut på debattarenaen kom med et innlegg på ''[[Aftenposten]]s'' ungdomsside Si;D i 2016. Under et besøk i London hadde hun lagt merke til at man i det offentlige rom så mye mer til et mangfoldig samfunn enn man gjør i Norge, der reklame, underholdning og annet ofte er «Blenda-hvitt». Hun ble raskt oppdaget som en interessant, ny stemme i samfunnsdebatten. Dette ble styrka da hun i 2017 ga ut diktsamlinga ''Kvinner som hater menn'', og samme år ble kåra til Årets Bodøværing, en pris som deles ut av avisa ''[[Bodø Nu]]''. I juryens begrunnelse ble hun trukket fram som et forbilde for unge kvinner, og som en som hadde banet vei for at unge, muslimske kvinner i større grad kan og vil delta i det offentlige ordskiftet. Det ble også påpekt at hun var «en utmerket representant for Bodø».
			[[Fil:Sumaya Jirde Ali Mangfoldet i det offentlige ligger mange år etter Faksimile av innlegg i SiD Aftenposten 12.10.2016, s. 28.PNG\|miniatyr\|Faksimile av innlegg Sumaya Jirde Alis innlegg i SiD Aftenposten 12.10.2016, s. 28.]]

	I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>		I januar 2018 mottok hun [[Zola-prisen]], som deles ut til personer som avdekker eller motarbeider forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge. Bakgrunnen for dette var at hun så tydelig har utpekt likeverd som en hjertesak, og at hun er så tydelig på at hun ikke vil la andre få definisjonsmakten over seg selv. En måned senere ble hun kåra til Årets stemme av avisa ''[[Natt&Dag]]''. I begrunnelsen ble det trukket fram at hun måtte leve med voldsalarm, drapstrusler og rasistisk hets på grunn av sin deltakelse i offentlig debatt. Det ble også nevnt at da hun ba [[Sylvi Listhaug]] om å ta avstand fra rasistisk hets på Facebook, på sider knytta opp mot Listhaug, fikk hun høre fra sosiolog og forfatter [[Halvor Fosli]] at hun som innvandrer ikke burde «kritisere de innfødte hardt og nådeløs» og at hun som ungdom heller burde gå på forelesninger enn å forelese selv. ''Natt&Dag'' konkluderte med at det åpenbart er det motsatte som er tilfelle: Hennes bakgrunn, personlighet og evner gjør henne spesielt egnet til å forelese. Selv har Ali mottatt kritikk for uttalelser som «Fuck [[Sylvi Listhaug\|Listhaug]]!» og «Fuck politiet!».<ref>[[Sonja Holtermann\|Holtermann, Sonja]] [[2018]]. «– Ikke rart at Sumaya blir redd» ''[[Utdanningsnytt]]'', [[6. mars]]. https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/mars/-ikke-rart-at-sumaya-blir-redd/</ref>