Sundet (Rælingen) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 10. nov. 2025 kl. 22:14

2025-11-10T22:14:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 22:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bebyggelse langs Kvennhusvegen i den nordre delen av Sundet.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		{{thumb\|Rælingen Sundet 251110.jpg\|Bebyggelse langs Kvennhusvegen i den nordre delen av Sundet.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	'''[[Sundet (Rælingen)\|Sundet]]''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i [[Rælingen kommune]] med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over [[Nitelva]].		'''[[Sundet (Rælingen)\|Sundet]]''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i [[Rælingen kommune]] med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over [[Nitelva]].

Leharu på 10. nov. 2025 kl. 22:13

2025-11-10T22:13:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 22:13
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bebyggelse langs Kvennhusvegen i den nordre delen av Sundet.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}

	'''[[Sundet (Rælingen)\|Sundet]]''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i [[Rælingen kommune]] med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over [[Nitelva]].		'''[[Sundet (Rælingen)\|Sundet]]''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i [[Rælingen kommune]] med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over [[Nitelva]].

Leharu på 10. nov. 2025 kl. 22:02

2025-11-10T22:02:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 22:02
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Rælingen kommune]]		[[Kategori:Rælingen kommune]]
			[[Kategori:Ferjesteder]]
	{{bm}}		{{bm}}

Leharu på 10. nov. 2025 kl. 22:02

2025-11-10T22:02:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 22:02
Linje 7:		Linje 7:
	Selve sundstedet finnes det dokumentasjon om tilbake til 1500-tallet. Den gamle fergeplassen lå ved Nitelva med Tuen på motsatt side, og sundet var et viktig knutepunkt i trafikken mellom Kristiania via Fet og videre østover. Folkene i de omkringliggende grendene måtte betale sundtoll, noe som lett skapte konflikter. Blant annet ville ikke bøndene sør for [[Årnes (Rælingen gnr. 93/1)\|Årnes]] betale, ettersom de i stedet benyttet et fergested ved [[Buret (Rælingen)\|Buret]].		Selve sundstedet finnes det dokumentasjon om tilbake til 1500-tallet. Den gamle fergeplassen lå ved Nitelva med Tuen på motsatt side, og sundet var et viktig knutepunkt i trafikken mellom Kristiania via Fet og videre østover. Folkene i de omkringliggende grendene måtte betale sundtoll, noe som lett skapte konflikter. Blant annet ville ikke bøndene sør for [[Årnes (Rælingen gnr. 93/1)\|Årnes]] betale, ettersom de i stedet benyttet et fergested ved [[Buret (Rælingen)\|Buret]].

	I 1880-årene opphørte fergetrafikken over sundet, ettersom nye ferdselsårer var kommet gjennom Strømmen og Sagdalen samt ved Kjellerholen lenger nord. I 1958 startet så utparselleringen av boligtomter fra gården, og veiene [[Kvennhusvegen (Rælingen)\|Kvennhusvegen]], [[Sundenga (vei i Rælingen)\|Sundenga]] og [[Møllervegen (Rælingen)\|Møllervegen]] ble anlagt. I tillegg kom de mindre veiene [[Harabakken (Rælingen)\|Harabakken]], [[Leirfallet (vei i Rælingen)\|Leirfallet]], [[Sundkroken]], [[Sundmannvegen (Rælingen)\|Sundmannvegen]] og [[Kaasenvegen (Rælingen)\|Kaasenvegen]].		I 1880-årene opphørte fergetrafikken over sundet, ettersom nye ferdselsårer var kommet gjennom [[Strømmen]] og [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] samt ved [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]] lenger nord. I 1958 startet så utparselleringen av boligtomter fra gården, og veiene [[Kvennhusvegen (Rælingen)\|Kvennhusvegen]], [[Sundenga (vei i Rælingen)\|Sundenga]] og [[Møllervegen (Rælingen)\|Møllervegen]] ble anlagt. I tillegg kom de mindre veiene [[Harabakken (Rælingen)\|Harabakken]], [[Leirfallet (vei i Rælingen)\|Leirfallet]], [[Sundkroken]], [[Sundmannvegen (Rælingen)\|Sundmannvegen]] og [[Kaasenvegen (Rælingen)\|Kaasenvegen]].

	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 10. nov. 2025 kl. 22:01

2025-11-10T22:01:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 22:01
Linje 5:		Linje 5:
	De fire gårdene [[Nordre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/7)\|Nordre]], [[Midtre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/4)\|Midtre]] og [[Søndre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/3)\|Søndre Sundhagen]] var tidligere husmannsplasser under Vestersund, likeså [[Grina (Rælingen gnr. 101/5)\|Grina]] og [[Sundby (Rælingen gnr. 101/6)\|Sundby]].		De fire gårdene [[Nordre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/7)\|Nordre]], [[Midtre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/4)\|Midtre]] og [[Søndre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/3)\|Søndre Sundhagen]] var tidligere husmannsplasser under Vestersund, likeså [[Grina (Rælingen gnr. 101/5)\|Grina]] og [[Sundby (Rælingen gnr. 101/6)\|Sundby]].

	Selve sundstedet finnes det dokumentasjon om tilbake til 1500-tallet. Den gamle fergeplassen lå ved Nitelva med Tuen på motsatt side, og sundet var et viktig knutepunkt i trafikken mellom Kristiania via Fet og videre østover. Folkene i de omkringliggende grendene måtte betale sundtoll, noe som lett skapte konflikter. Blant annet ville ikke bøndene sør for Årnes betale, ettersom de i stedet benyttet et fergested ved Buret.		Selve sundstedet finnes det dokumentasjon om tilbake til 1500-tallet. Den gamle fergeplassen lå ved Nitelva med Tuen på motsatt side, og sundet var et viktig knutepunkt i trafikken mellom Kristiania via Fet og videre østover. Folkene i de omkringliggende grendene måtte betale sundtoll, noe som lett skapte konflikter. Blant annet ville ikke bøndene sør for [[Årnes (Rælingen gnr. 93/1)\|Årnes]] betale, ettersom de i stedet benyttet et fergested ved [[Buret (Rælingen)\|Buret]].

	I 1880-årene opphørte fergetrafikken over sundet, ettersom nye ferdselsårer var kommet gjennom Strømmen og Sagdalen samt ved Kjellerholen lenger nord. I 1958 startet så utparselleringen av boligtomter fra gården, og veiene [[Kvennhusvegen (Rælingen)\|Kvennhusvegen]], [[Sundenga (vei i Rælingen)\|Sundenga]] og [[Møllervegen (Rælingen)\|Møllervegen]] ble anlagt. I tillegg kom de mindre veiene [[Harabakken (Rælingen)\|Harabakken]], [[Leirfallet (vei i Rælingen)\|Leirfallet]], [[Sundkroken]], [[Sundmannvegen (Rælingen)\|Sundmannvegen]] og [[Kaasenvegen (Rælingen)\|Kaasenvegen]].		I 1880-årene opphørte fergetrafikken over sundet, ettersom nye ferdselsårer var kommet gjennom Strømmen og Sagdalen samt ved Kjellerholen lenger nord. I 1958 startet så utparselleringen av boligtomter fra gården, og veiene [[Kvennhusvegen (Rælingen)\|Kvennhusvegen]], [[Sundenga (vei i Rælingen)\|Sundenga]] og [[Møllervegen (Rælingen)\|Møllervegen]] ble anlagt. I tillegg kom de mindre veiene [[Harabakken (Rælingen)\|Harabakken]], [[Leirfallet (vei i Rælingen)\|Leirfallet]], [[Sundkroken]], [[Sundmannvegen (Rælingen)\|Sundmannvegen]] og [[Kaasenvegen (Rælingen)\|Kaasenvegen]].

Leharu: Ny side: '''Sundet''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i Rælingen kommune med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over Nitelva. Foruten å ha en viktig rolle som bolig og base for de som hadde ansvar for skyssen, ble det også drevet gårdsbruk på Vestersund. Opprinnelsen til gården kan meget vel være…

2025-11-10T21:58:31Z

Ny side: '''Sundet''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i Rælingen kommune med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over Nitelva. Foruten å ha en viktig rolle som bolig og base for de som hadde ansvar for skyssen, ble det også drevet gårdsbruk på Vestersund. Opprinnelsen til gården kan meget vel være…

Ny side

'''[[Sundet (Rælingen)|Sundet]]''', opprinnelig ''Vestersund'', var tidligere en gård i [[Rælingen kommune]] med eiendomsbetegnelsen gnr. 101/1. Selve tunet lå forholdsvis høyt i terrenget sørvest for selve sundstedet, muligens fordi sundfolkene skulle ha god oversikt over trafikken over [[Nitelva]].

Foruten å ha en viktig rolle som bolig og base for de som hadde ansvar for skyssen, ble det også drevet gårdsbruk på Vestersund. Opprinnelsen til gården kan meget vel være fra førkristen tid, og det opprinnelige navnet var ''Jolegg''. Dette navnet henger sammen med egg i betydningen skarp kant, men opprinnelsen til det første leddet er ukjent.

De fire gårdene [[Nordre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/7)|Nordre]], [[Midtre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/4)|Midtre]] og [[Søndre Sundhagen (Rælingen gnr. 101/3)|Søndre Sundhagen]] var tidligere husmannsplasser under Vestersund, likeså [[Grina (Rælingen gnr. 101/5)|Grina]] og [[Sundby (Rælingen gnr. 101/6)|Sundby]].

Selve sundstedet finnes det dokumentasjon om tilbake til 1500-tallet. Den gamle fergeplassen lå ved Nitelva med Tuen på motsatt side, og sundet var et viktig knutepunkt i trafikken mellom Kristiania via Fet og videre østover. Folkene i de omkringliggende grendene måtte betale sundtoll, noe som lett skapte konflikter. Blant annet ville ikke bøndene sør for Årnes betale, ettersom de i stedet benyttet et fergested ved Buret.

I 1880-årene opphørte fergetrafikken over sundet, ettersom nye ferdselsårer var kommet gjennom Strømmen og Sagdalen samt ved Kjellerholen lenger nord. I 1958 startet så utparselleringen av boligtomter fra gården, og veiene [[Kvennhusvegen (Rælingen)|Kvennhusvegen]], [[Sundenga (vei i Rælingen)|Sundenga]] og [[Møllervegen (Rælingen)|Møllervegen]] ble anlagt. I tillegg kom de mindre veiene [[Harabakken (Rælingen)|Harabakken]], [[Leirfallet (vei i Rælingen)|Leirfallet]], [[Sundkroken]], [[Sundmannvegen (Rælingen)|Sundmannvegen]] og [[Kaasenvegen (Rælingen)|Kaasenvegen]].

==Kilder==
* Skovholt, Lene. ''Bygdehistorie for Rælingen''. Utg. Rælingen kommune. Rælingen. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007081601074}}.
* Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1001&zoom=15&lat=6650200.67&lon=280811.13&markerLat=6650200.672230916&markerLon=280811.13474224356&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Sundet Norgeskart]

{{artikkelkoord|59.9307842|N|11.0769743|Ø}}

[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Rælingen kommune]]
{{bm}}