Sundmoen (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

2026-07-09T09:29:22Z

Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sundmoen (Øvre Eiker)\|Sundmoen]]''' er navn på et område i nærheten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Området ligger på et høydedrag sør for [[Hokksund]] sentrum og strekker seg fra kirken vestover til jernbanelinjen ([[Kongsbergbanen]]). Deler av området er i dag kirkegård, samt jordbruksområder som dyrkes under [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegård]]. [[Eikertun alders- og sykehjem]] ligger også i Sundmoen, og etter andre verdenskrig har deler av området blitt utbygd som boligområder. De seinere år har et tidligere ubebygd område blitt utviklet som [[Sundmoen Næringspark (Øvre Eiker\|Sundmoen Næringspark]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sundmoen (Øvre Eiker)\|Sundmoen]]''' er navn på et område i nærheten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Området ligger på et høydedrag sør for [[Hokksund]] sentrum og strekker seg fra kirken vestover til jernbanelinjen ([[Kongsbergbanen]]). Deler av området er i dag kirkegård, samt jordbruksområder som dyrkes under [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|Haug prestegård]]. [[Eikertun alders- og sykehjem]] ligger også i Sundmoen, og etter andre verdenskrig har deler av området blitt utbygd som boligområder. De seinere år har et tidligere ubebygd område blitt utviklet som [[Sundmoen Næringspark (Øvre Eiker\|Sundmoen Næringspark]].</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:40:43Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:40
Linje 41:		Linje 41:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]		[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T11:24:49Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 11:24
Linje 6:		Linje 6:

	I nord danner en bratt skråning en naturlig avgrensning mot Hokksund sentrum (tradisjonelt kalt [[Sundbakken (Øvre Eiker)\|Sundbakken)]] og [[Frognes (Øvre Eiker)\|Frognes]], mens jernbanen danner et skille i vest mot [[Kantum (Øvre Eiker)\|Kantum]] og [[Bråtabakken (Øvre Eiker)\|Bråtabakken]]. Avgresningen mot [[Milestein (Øvre Eiker)\|Milestein]] og [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]] er mindre tydelig.		I nord danner en bratt skråning en naturlig avgrensning mot Hokksund sentrum (tradisjonelt kalt [[Sundbakken (Øvre Eiker)\|Sundbakken)]] og [[Frognes (Øvre Eiker)\|Frognes]], mens jernbanen danner et skille i vest mot [[Kantum (Øvre Eiker)\|Kantum]] og [[Bråtabakken (Øvre Eiker)\|Bråtabakken]]. Avgresningen mot [[Milestein (Øvre Eiker)\|Milestein]] og [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]] er mindre tydelig.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Historie==		==Historie==
Linje 14:		Linje 14:
	===Jernalderboplass===		===Jernalderboplass===
	{{thumb\|Haug jernalderboplass (be-2009-08-09-IMG 6703).jpg\|Her, på Haug prestegårds jord i Sundmoen, lå en av de største bosetningene på Eiker i jernalderen.\|Bent Ek}}Arkeologiske utgravninger som ble gjennomført i 2008/2009 avslørte at det har vært en omfattende bosetning gjennom det meste av [[jernalderen]] på jordet mellom Haug kirke og Eikertun. Det ble oppdaget spor etter mer enn ti langhus, samt en flere gravhauger, kokegroper og gamle veifar, samt gjenstander som gjør det mulig å fastslå at det har vært en bosetning her fra før-romersk jernalder og fram til vikingtida. Sporene etter [[Haug jernalderboplass]] strekker seg også inn i skogområdet i vest og kirkegården i nord, som ikke er undersøkt, slik at omfanget kan være betydelig større enn det som er avdekket hittil. Mye tyder på at dette har vært et viktig sentrum i jernalderen, muligens med et religiøst samlingssted der Haug kirke seinere ble bygd.<ref>Ek s.72ff</ref>		{{thumb\|Haug jernalderboplass (be-2009-08-09-IMG 6703).jpg\|Her, på Haug prestegårds jord i Sundmoen, lå en av de største bosetningene på Eiker i jernalderen.\|Bent Ek}}Arkeologiske utgravninger som ble gjennomført i 2008/2009 avslørte at det har vært en omfattende bosetning gjennom det meste av [[jernalderen]] på jordet mellom Haug kirke og Eikertun. Det ble oppdaget spor etter mer enn ti langhus, samt en flere gravhauger, kokegroper og gamle veifar, samt gjenstander som gjør det mulig å fastslå at det har vært en bosetning her fra før-romersk jernalder og fram til vikingtida. Sporene etter [[Haug jernalderboplass]] strekker seg også inn i skogområdet i vest og kirkegården i nord, som ikke er undersøkt, slik at omfanget kan være betydelig større enn det som er avdekket hittil. Mye tyder på at dette har vært et viktig sentrum i jernalderen, muligens med et religiøst samlingssted der Haug kirke seinere ble bygd.<ref>Ek s.72ff</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===Kirkested, samferdselsknutepunkt, leirplass og ekserserplass===		===Kirkested, samferdselsknutepunkt, leirplass og ekserserplass===
	Fra middelalderen og framover til i dag har Sundoen vært et religiøst sentrum, med kirken og prestegården. Samtidig var det et knutepunkt for samferdsel. På 1620-tallet ble [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]] anlagt gjennom Sundmoen, og i [[Sundmoenkrysset (Øvre Eiker)\|Sundmoenkrysset]] tok det av veier norøstover mot [[Skotselv]] og vestover forbi Haug kirke og videre langs sørsiden av [[Drammenselva]]. Det har derfor alltid vært mye ferdsel gjennom området, og en del av Sundmoen har trolig gjennom flere hundre år vært en viktig leirplass for [[Romanifolk\|romanifolk (tatere)]]. Helt fram til 1950-tallet forekom det at [[reisende folk]] overnattet her. På 1700-tallet var dessuten en del av Sundmoen ekserserplass for det «[[Ekerske kompani]]».<ref>Rasch-Engh s.5</ref>		Fra middelalderen og framover til i dag har Sundoen vært et religiøst sentrum, med kirken og prestegården. Samtidig var det et knutepunkt for samferdsel. På 1620-tallet ble [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]] anlagt gjennom Sundmoen, og i [[Sundmoenkrysset (Øvre Eiker)\|Sundmoenkrysset]] tok det av veier norøstover mot [[Skotselv]] og vestover forbi Haug kirke og videre langs sørsiden av [[Drammenselva]]. Det har derfor alltid vært mye ferdsel gjennom området, og en del av Sundmoen har trolig gjennom flere hundre år vært en viktig leirplass for [[Romanifolk\|romanifolk (tatere)]]. Helt fram til 1950-tallet forekom det at [[reisende folk]] overnattet her. På 1700-tallet var dessuten en del av Sundmoen ekserserplass for det «[[Ekerske kompani]]».<ref>Rasch-Engh s.5</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	===Utbygging på 1900-tallet===		===Utbygging på 1900-tallet===
	{{thumb\|Eikertun - WF293.jpg\|Eikertun alders- og sykehjem i Sundmoen på 1960-tallet. Skogområdet bak aldershjemmet er seinere utbygd, dels gjennom utvidelser av Eikertun og dels gjennom etableringen av Sundmoen Næringspark. I bakgrunnen til høyre ses deler av boligområdet som ble utbygd på 1940- og 50-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}Med unntak av kirken og prestegården var noen får husmannsplasser langs Kongeveien den eneste bebyggelsen i Sundmoen fram til begynnelsen av 1900-tallet. I 1921 ble imidlertid [[Sundmoen transformatorstasjon]] etablert av [[Buskerud Elektrisitetsforsyning]]. Dette var en viktig milepæl i den regionale elektrisitetsutbyggingen. Noen år seinere ble det - etter langvarig debatt - bestemt at det nye kommunale aldershjemmet skulle bygges her og [[Eikertun alders- og sykehjem\|«Eikertun»]] sto ferdig i 1938. Det har siden blitt utvidet flere ganger.		{{thumb\|Eikertun - WF293.jpg\|Eikertun alders- og sykehjem i Sundmoen på 1960-tallet. Skogområdet bak aldershjemmet er seinere utbygd, dels gjennom utvidelser av Eikertun og dels gjennom etableringen av Sundmoen Næringspark. I bakgrunnen til høyre ses deler av boligområdet som ble utbygd på 1940- og 50-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}Med unntak av kirken og prestegården var noen får husmannsplasser langs Kongeveien den eneste bebyggelsen i Sundmoen fram til begynnelsen av 1900-tallet. I 1921 ble imidlertid [[Sundmoen transformatorstasjon]] etablert av [[Buskerud Elektrisitetsforsyning]]. Dette var en viktig milepæl i den regionale elektrisitetsutbyggingen. Noen år seinere ble det - etter langvarig debatt - bestemt at det nye kommunale aldershjemmet skulle bygges her og [[Eikertun alders- og sykehjem\|«Eikertun»]] sto ferdig i 1938. Det har siden blitt utvidet flere ganger.
Linje 26:		Linje 26:

	I 1972 samlet Øvre Eiker kommune det meste av sin virksomhet knyttet til teknisk infrastruktur i en [[Teknisk Sentral (Øvre Eiker)\|«Teknisk sentral»]] som ble bygd på Sundmoen. Mellom dette området og Eikertun lå det er skogsområde som lenge var ubebygd. På 1990-tallet ble dette området regulert til næringsvirksomhet, og i løpet av de siste tiårene har en rekke forretninger og andre bedrifter etabloert seg i [[Sundmoen Næringspark]].		I 1972 samlet Øvre Eiker kommune det meste av sin virksomhet knyttet til teknisk infrastruktur i en [[Teknisk Sentral (Øvre Eiker)\|«Teknisk sentral»]] som ble bygd på Sundmoen. Mellom dette området og Eikertun lå det er skogsområde som lenge var ubebygd. På 1990-tallet ble dette området regulert til næringsvirksomhet, og i løpet av de siste tiårene har en rekke forretninger og andre bedrifter etabloert seg i [[Sundmoen Næringspark]].
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Stedsnavn» til «Kategori:Eiker Stedsnavnregister»

2019-01-08T14:17:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Stedsnavn» til «Kategori:Eiker Stedsnavnregister»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 14:17
Linje 42:		Linje 42:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:~~Stedsnavn~~]]		[[Kategori:Eiker Stedsnavnregister]]

Cnyborg på 6. apr. 2017 kl. 12:03

2017-04-06T12:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 12:03
Linje 35:		Linje 35:

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Jon Skeie\|Skeie, Jon]]: ''[[Bibliografi:Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.		*[[Jon Skeie (f. 1959)\|Skeie, Jon]]: ''[[Bibliografi:Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap\|Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap]]. Øvre Eikers historie, bind 2''. Utg. 2016.
	*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''[[Bibliografi: Eiker i jernalderen\|Eiker i jernalderen]]''. [[Bibliografi:Eikerminne 2016\|Eikerminne 2016]], s.65-82		*[[Bent Ek\|Ek, Bent]]: ''[[Bibliografi: Eiker i jernalderen\|Eiker i jernalderen]]''. [[Bibliografi:Eikerminne 2016\|Eikerminne 2016]], s.65-82
	*[[Rolf Rasch-Engh\|Rasch-Engh, Rolf]]: ''[[Bibliografi: Den norske hær og Eikerbygdene\|Den norske hær og Eikerbygdene]]''. [[Bibliografi:Eikerminne 1978\|Eikerminne 1978]], s.3-16		*[[Rolf Rasch-Engh\|Rasch-Engh, Rolf]]: ''[[Bibliografi: Den norske hær og Eikerbygdene\|Den norske hær og Eikerbygdene]]''. [[Bibliografi:Eikerminne 1978\|Eikerminne 1978]], s.3-16

Bent: /* Navnet */+ om utstrekning

2016-12-31T15:09:43Z

Navnet: + om utstrekning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2016 kl. 15:09
Linje 4:		Linje 4:
	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet har utvilsomt sammenheng med det viktige sundstedet ved Drammenselva som ligger bare et 4-500 meter mot nord. Ferdselsveiene på sør- og vestsiden av sundstedet gikk gjennom Sundmoen. Endelsen «-moen» er et vanlig navn på en tørr og sandet slette, men det kan også ha sammenheng med at området har vært brukt som militær ekserserplass.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Moen Wikipedia-artikkel: Moen]</ref>		Navnet har utvilsomt sammenheng med det viktige sundstedet ved Drammenselva som ligger bare et 4-500 meter mot nord. Ferdselsveiene på sør- og vestsiden av sundstedet gikk gjennom Sundmoen. Endelsen «-moen» er et vanlig navn på en tørr og sandet slette, men det kan også ha sammenheng med at området har vært brukt som militær ekserserplass.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Moen Wikipedia-artikkel: Moen]</ref>

			I nord danner en bratt skråning en naturlig avgrensning mot Hokksund sentrum (tradisjonelt kalt [[Sundbakken (Øvre Eiker)\|Sundbakken)]] og [[Frognes (Øvre Eiker)\|Frognes]], mens jernbanen danner et skille i vest mot [[Kantum (Øvre Eiker)\|Kantum]] og [[Bråtabakken (Øvre Eiker)\|Bråtabakken]]. Avgresningen mot [[Milestein (Øvre Eiker)\|Milestein]] og [[Langebru (Øvre Eiker)\|Langebru]] er mindre tydelig.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Referanser */

2016-12-31T15:00:56Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2016 kl. 15:00
Linje 29:		Linje 29:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			<br />
			<br />

	==Kilder==		==Kilder==

Bent: /* Historie */

2016-12-31T15:00:34Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2016 kl. 15:00
Linje 12:		Linje 12:
	===Jernalderboplass===		===Jernalderboplass===
	{{thumb\|Haug jernalderboplass (be-2009-08-09-IMG 6703).jpg\|Her, på Haug prestegårds jord i Sundmoen, lå en av de største bosetningene på Eiker i jernalderen.\|Bent Ek}}Arkeologiske utgravninger som ble gjennomført i 2008/2009 avslørte at det har vært en omfattende bosetning gjennom det meste av [[jernalderen]] på jordet mellom Haug kirke og Eikertun. Det ble oppdaget spor etter mer enn ti langhus, samt en flere gravhauger, kokegroper og gamle veifar, samt gjenstander som gjør det mulig å fastslå at det har vært en bosetning her fra før-romersk jernalder og fram til vikingtida. Sporene etter [[Haug jernalderboplass]] strekker seg også inn i skogområdet i vest og kirkegården i nord, som ikke er undersøkt, slik at omfanget kan være betydelig større enn det som er avdekket hittil. Mye tyder på at dette har vært et viktig sentrum i jernalderen, muligens med et religiøst samlingssted der Haug kirke seinere ble bygd.<ref>Ek s.72ff</ref>		{{thumb\|Haug jernalderboplass (be-2009-08-09-IMG 6703).jpg\|Her, på Haug prestegårds jord i Sundmoen, lå en av de største bosetningene på Eiker i jernalderen.\|Bent Ek}}Arkeologiske utgravninger som ble gjennomført i 2008/2009 avslørte at det har vært en omfattende bosetning gjennom det meste av [[jernalderen]] på jordet mellom Haug kirke og Eikertun. Det ble oppdaget spor etter mer enn ti langhus, samt en flere gravhauger, kokegroper og gamle veifar, samt gjenstander som gjør det mulig å fastslå at det har vært en bosetning her fra før-romersk jernalder og fram til vikingtida. Sporene etter [[Haug jernalderboplass]] strekker seg også inn i skogområdet i vest og kirkegården i nord, som ikke er undersøkt, slik at omfanget kan være betydelig større enn det som er avdekket hittil. Mye tyder på at dette har vært et viktig sentrum i jernalderen, muligens med et religiøst samlingssted der Haug kirke seinere ble bygd.<ref>Ek s.72ff</ref>
			<br />
			<br />
	===Kirkested, samferdselsknutepunkt, leirplass og ekserserplass===		===Kirkested, samferdselsknutepunkt, leirplass og ekserserplass===
	Fra middelalderen og framover til i dag har Sundoen vært et religiøst sentrum, med kirken og prestegården. Samtidig var det et knutepunkt for samferdsel. På 1620-tallet ble [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]] anlagt gjennom Sundmoen, og i [[Sundmoenkrysset (Øvre Eiker)\|Sundmoenkrysset]] tok det av veier norøstover mot [[Skotselv]] og vestover forbi Haug kirke og videre langs sørsiden av [[Drammenselva]]. Det har derfor alltid vært mye ferdsel gjennom området, og en del av Sundmoen har trolig gjennom flere hundre år vært en viktig leirplass for [[Romanifolk\|romanifolk (tatere)]]. Helt fram til 1950-tallet forekom det at [[reisende folk]] overnattet her. På 1700-tallet var dessuten en del av Sundmoen ekserserplass for det «[[Ekerske kompani]]».<ref>Rasch-Engh s.5</ref>		Fra middelalderen og framover til i dag har Sundoen vært et religiøst sentrum, med kirken og prestegården. Samtidig var det et knutepunkt for samferdsel. På 1620-tallet ble [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]] anlagt gjennom Sundmoen, og i [[Sundmoenkrysset (Øvre Eiker)\|Sundmoenkrysset]] tok det av veier norøstover mot [[Skotselv]] og vestover forbi Haug kirke og videre langs sørsiden av [[Drammenselva]]. Det har derfor alltid vært mye ferdsel gjennom området, og en del av Sundmoen har trolig gjennom flere hundre år vært en viktig leirplass for [[Romanifolk\|romanifolk (tatere)]]. Helt fram til 1950-tallet forekom det at [[reisende folk]] overnattet her. På 1700-tallet var dessuten en del av Sundmoen ekserserplass for det «[[Ekerske kompani]]».<ref>Rasch-Engh s.5</ref>
			<br />
			<br />
	===Utbygging på 1900-tallet===		===Utbygging på 1900-tallet===
	{{thumb\|Eikertun - WF293.jpg\|Eikertun alders- og sykehjem i Sundmoen på 1960-tallet. Skogområdet bak aldershjemmet er seinere utbygd, dels gjennom utvidelser av Eikertun og dels gjennom etableringen av Sundmoen Næringspark. I bakgrunnen til høyre ses deler av boligområdet som ble utbygd på 1940- og 50-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}Med unntak av kirken og prestegården var noen får husmannsplasser langs Kongeveien den eneste bebyggelsen i Sundmoen fram til begynnelsen av 1900-tallet. I 1921 ble imidlertid [[Sundmoen transformatorstasjon]] etablert av [[Buskerud Elektrisitetsforsyning]]. Dette var en viktig milepæl i den regionale elektrisitetsutbyggingen. Noen år seinere ble det - etter langvarig debatt - bestemt at det nye kommunale aldershjemmet skulle bygges her og [[Eikertun alders- og sykehjem\|«Eikertun»]] sto ferdig i 1938. Det har siden blitt utvidet flere ganger.		{{thumb\|Eikertun - WF293.jpg\|Eikertun alders- og sykehjem i Sundmoen på 1960-tallet. Skogområdet bak aldershjemmet er seinere utbygd, dels gjennom utvidelser av Eikertun og dels gjennom etableringen av Sundmoen Næringspark. I bakgrunnen til høyre ses deler av boligområdet som ble utbygd på 1940- og 50-tallet.\|Widerøe Flyfoto}}Med unntak av kirken og prestegården var noen får husmannsplasser langs Kongeveien den eneste bebyggelsen i Sundmoen fram til begynnelsen av 1900-tallet. I 1921 ble imidlertid [[Sundmoen transformatorstasjon]] etablert av [[Buskerud Elektrisitetsforsyning]]. Dette var en viktig milepæl i den regionale elektrisitetsutbyggingen. Noen år seinere ble det - etter langvarig debatt - bestemt at det nye kommunale aldershjemmet skulle bygges her og [[Eikertun alders- og sykehjem\|«Eikertun»]] sto ferdig i 1938. Det har siden blitt utvidet flere ganger.
Linje 22:		Linje 24:

	I 1972 samlet Øvre Eiker kommune det meste av sin virksomhet knyttet til teknisk infrastruktur i en [[Teknisk Sentral (Øvre Eiker)\|«Teknisk sentral»]] som ble bygd på Sundmoen. Mellom dette området og Eikertun lå det er skogsområde som lenge var ubebygd. På 1990-tallet ble dette området regulert til næringsvirksomhet, og i løpet av de siste tiårene har en rekke forretninger og andre bedrifter etabloert seg i [[Sundmoen Næringspark]].		I 1972 samlet Øvre Eiker kommune det meste av sin virksomhet knyttet til teknisk infrastruktur i en [[Teknisk Sentral (Øvre Eiker)\|«Teknisk sentral»]] som ble bygd på Sundmoen. Mellom dette området og Eikertun lå det er skogsområde som lenge var ubebygd. På 1990-tallet ble dette området regulert til næringsvirksomhet, og i løpet av de siste tiårene har en rekke forretninger og andre bedrifter etabloert seg i [[Sundmoen Næringspark]].
			<br />
			<br />

	==Referanser==		==Referanser==

Bent: /* Historie */

2016-12-31T14:59:22Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2016 kl. 14:59
Linje 11:		Linje 11:

	===Jernalderboplass===		===Jernalderboplass===
	{{thumb\|Haug jernalderboplass (be-2009-08-09-IMG 6703).jpg\|Her, på Haug prestegårds jord i Sundmoen, lå en av de største bosetningene på Eiker i jernalderen.\|Bent Ek}}Arkeologiske utgravninger som ble gjennomført i 2008/2009 avslørte at det har vært en omfattende bosetning gjennom det meste av [[jernalderen]] på jordet mellom Haug kirke og Eikertun. Det ble oppdaget spor etter mer enn ti langhus, samt en flere gravhauger, kokegroper og gamle veifar, samt gjenstander som gjør det mulig å fastslå at det har vært en bosetning her fra før-romersk jernalder og fram til vikingtida. Sporene etter [[Haug jernalderboplass]] strekker seg også inn i skogområdet i vest og kirkegården i nord, som ikke er undersøkt, slik at omfanget kan være betydelig større enn det som er avdekket hittil. Mye tyder på at dette har vært et viktig sentrum i jernalderen, muligens med et religiøst samlingssted der Haug kirke seinere ble bygd.<ref>Ek s.??</ref>		{{thumb\|Haug jernalderboplass (be-2009-08-09-IMG 6703).jpg\|Her, på Haug prestegårds jord i Sundmoen, lå en av de største bosetningene på Eiker i jernalderen.\|Bent Ek}}Arkeologiske utgravninger som ble gjennomført i 2008/2009 avslørte at det har vært en omfattende bosetning gjennom det meste av [[jernalderen]] på jordet mellom Haug kirke og Eikertun. Det ble oppdaget spor etter mer enn ti langhus, samt en flere gravhauger, kokegroper og gamle veifar, samt gjenstander som gjør det mulig å fastslå at det har vært en bosetning her fra før-romersk jernalder og fram til vikingtida. Sporene etter [[Haug jernalderboplass]] strekker seg også inn i skogområdet i vest og kirkegården i nord, som ikke er undersøkt, slik at omfanget kan være betydelig større enn det som er avdekket hittil. Mye tyder på at dette har vært et viktig sentrum i jernalderen, muligens med et religiøst samlingssted der Haug kirke seinere ble bygd.<ref>Ek s.72ff</ref>

	===Kirkested, samferdselsknutepunkt, leirplass og ekserserplass===		===Kirkested, samferdselsknutepunkt, leirplass og ekserserplass===
Linje 21:		Linje 21:
	Under [[andre verdenskrig]] ble et skogsområde lenger mot nordvest ryddet av russiske krigsfanger, og dette var ett av flere områder i utkanten av Hokksund sentrum som på 1940- og 50-tallet ble utbygd som boligområde. I de første reguleringsplanene som ble laget rett etter krigen var det også planer om at resten av Sundmoen skulle tas i bruk som «folkepark», men dette ble aldri gjennomført.<ref>Skeie s.186, 189</ref> I 1954 etablerte imidlertid [[Hokksund Husmorforening]] kommunens første barnehage i utkanten av dette boligområdet.<ref>Skeie s.170</ref> Den er seinere nedlagt, og på 1990-tallet ble også denne delen av Sundmoen utbygd med boliger.		Under [[andre verdenskrig]] ble et skogsområde lenger mot nordvest ryddet av russiske krigsfanger, og dette var ett av flere områder i utkanten av Hokksund sentrum som på 1940- og 50-tallet ble utbygd som boligområde. I de første reguleringsplanene som ble laget rett etter krigen var det også planer om at resten av Sundmoen skulle tas i bruk som «folkepark», men dette ble aldri gjennomført.<ref>Skeie s.186, 189</ref> I 1954 etablerte imidlertid [[Hokksund Husmorforening]] kommunens første barnehage i utkanten av dette boligområdet.<ref>Skeie s.170</ref> Den er seinere nedlagt, og på 1990-tallet ble også denne delen av Sundmoen utbygd med boliger.

	I 1972 samlet Øvre Eiker kommune det meste av sin virksomhet knyttet til teknisk infrastruktur i en [[Teknisk Sentral (Øvre Eiker)\|«Teknisk sentral»]] som ble bygd på Sundmoen. Mellom dette området og Eikertun lå det er skogsområde som lenge var ubebygd. På 1990-tallet ble dette området regulert til næringsvirksomhet, og i løpet av de siste tiårene har en rekke forretninger og andre bedrifter etabloert seg i [[Sundmoen Næringspark]].		I 1972 samlet Øvre Eiker kommune det meste av sin virksomhet knyttet til teknisk infrastruktur i en [[Teknisk Sentral (Øvre Eiker)\|«Teknisk sentral»]] som ble bygd på Sundmoen. Mellom dette området og Eikertun lå det er skogsområde som lenge var ubebygd. På 1990-tallet ble dette området regulert til næringsvirksomhet, og i løpet av de siste tiårene har en rekke forretninger og andre bedrifter etabloert seg i [[Sundmoen Næringspark]].


	==Referanser==		==Referanser==

Bent: /* Navnet */

2016-12-31T14:58:04Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2016 kl. 14:58
Linje 4:		Linje 4:
	==Navnet==		==Navnet==
	Navnet har utvilsomt sammenheng med det viktige sundstedet ved Drammenselva som ligger bare et 4-500 meter mot nord. Ferdselsveiene på sør- og vestsiden av sundstedet gikk gjennom Sundmoen. Endelsen «-moen» er et vanlig navn på en tørr og sandet slette, men det kan også ha sammenheng med at området har vært brukt som militær ekserserplass.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Moen Wikipedia-artikkel: Moen]</ref>		Navnet har utvilsomt sammenheng med det viktige sundstedet ved Drammenselva som ligger bare et 4-500 meter mot nord. Ferdselsveiene på sør- og vestsiden av sundstedet gikk gjennom Sundmoen. Endelsen «-moen» er et vanlig navn på en tørr og sandet slette, men det kan også ha sammenheng med at området har vært brukt som militær ekserserplass.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Moen Wikipedia-artikkel: Moen]</ref>
			<br />
	<br />		<br />

Sundmoen (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Stedsnavn» til «Kategori:Eiker Stedsnavnregister»

Cnyborg på 6. apr. 2017 kl. 12:03

Bent: /* Navnet */+ om utstrekning

Bent: /* Referanser */

Bent: /* Historie */

Bent: /* Historie */

Bent: /* Navnet */

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»