Sundstedet Fetsund - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. apr. 2024 kl. 08:54

2024-04-29T08:54:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:54
Linje 29:		Linje 29:

	==Etter nedleggelsen==		==Etter nedleggelsen==
	Da sundstedet ble nedlagt i 1862, søkte sundmannen Christian Arnesen Løchen amtmannen om erstatning for redskaper, båter og ferger, men søknaden ble avslått. Løchen etablerte da landhandel i drengestua på Sundet.		Da sundstedet ble nedlagt i 1862, søkte sundmannen Christian Arnesen Løchen amtmannen om erstatning for redskaper, båter og ferger, men søknaden ble avslått. Løchen etablerte da landhandel i [[drengestua]] på Sundet.

Nils Steinar Våge: Språkvask

2024-03-21T07:46:53Z

Språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 07:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Sundstedet Fetsund]]''' lå på gården [[Østersund (Fet)\|Østersund]] i [[Fet~~]]. Gården lå på østsida av [[Glomma~~]], og ~~sundstedet lå~~ like ved ~~Fetsundbruas østende~~. På flåter og i robåter fraktet sundmannen varer, dyr og mennesker ~~til~~ vestsida av elva der [[Fetsund]] ~~ligger~~. Ferjestedet er nevnt i en skriftlig kilde i 1594, men det kom trolig i drift i [[middelalderen~~]].~~		<onlyinclude>'''[[Sundstedet Fetsund]]''' lå på gården [[Østersund (Fet)\|Østersund]] i [[Fet]], og det hadde tilhold like ved østenden av dagens Fetsundbru. På flåter og i robåter fraktet sundmannen varer, dyr og mennesker over sundet som hadde navnet Fetsund. På vestsida av elva lå ei strandflate der det var naturlig å bygge brygge, og denne flata overtok navnet [[Fetsund]]. Ferjestedet er nevnt i en skriftlig kilde i 1594, men det kom trolig i drift i [[middelalderen]]. Ferjetrafikken tok slutt da [[Fetsund stasjon]] og den 480 meter lange brua over elva sto ferdig med jernbane og gang- og kjørevei i 1862. </onlyinclude>

	Ferjetrafikken over elva knyttet veien fra Hølands-bygdene og en av hovedveiene fra Sverige til Kristiania. Reiste en vestover til Kristiania, måtte en også fraktes over [[Nitelva]] fra [[Tuen (Fet)\|Tuen]] og over til [[Rælingen]] der neste sundsted lå: [[Sundstedet Vestersund]]. Ferjetrafikken tok slutt da [[Fetsund stasjon]] og den 480 meter lange brua over elva sto ferdig med jernbane og gang- og kjørevei i 1862.</onlyinclude>		==Veier ble knyttet sammen med båt og ferje==
			På 1600-tallet fikk Norge offentlig veiadministrasjon, og nye veier ble planlagt og bygd. Ferdselen på veiene økte, og som en naturlig følge ble ferdselsårene på elver og andre vassdrag utvidet. Sundstedet Fetsund er et godt eksempel.
	~~Opprinnelig var Fetsund navnet på sundet mellom Østersund~~ og ~~strandflata på vestsida av Glomma. Navnet ble senere tatt i bruk på denne strandflata der jernbanestasjonen ble lagt.</onlyinclude>~~
	På 1600-tallet fikk Norge offentlig veiadministrasjon, og nye veier ble planlagt og bygd. ~~Den økte ferdselen~~ på veiene ~~på 1700-tallet kom~~ som en følge ~~av dette og av utviklingen i næringslivet. En styrking av~~ ferdselsårene på elver og vassdrag ~~skjedde~~ også~~, blant annet Fetsund~~ sundsted.		Ferjetrafikken over Glomma knyttet veien fra Hølands-bygdene og en av hovedveiene fra Sverige til Kristiania. Reiste en vestover til [[Kristiania]], måtte en også fraktes over [[Nitelva]] fra [[Tuen (Fet)\|Tuen]] og over til [[Rælingen]] der neste sundsted lå: [[Sundstedet Vestersund]].

	==Skriftlige kilder==		==Skriftlige kilder==
	I ~~den~~ skriftlig ~~kilden~~ fra 1594 fortelles det om Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]]s overfart på en av sine mange embetsreiser~~. I~~ en kilde fra 1614 blir Østersund første gang nevnt som sundgård. Fra tidlig på 1600-tallet og til ferjedriften ble lagt ned i 1862 finnes det flere skriftlige kilder. Blant annet ~~får en vite at sundmenn fraktet folk, husdyr og varer over~~ Glomma flere hundre år før 1500-tallet.		I en skriftlig kilde fra 1594 fortelles det om Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]]s overfart på en av sine mange embetsreiser, og i en kilde fra 1614 blir Østersund første gang nevnt som sundgård. Fra tidlig på 1600-tallet og til ferjedriften ble lagt ned i 1862 finnes det flere skriftlige kilder. Blant annet forteller kildene om sundmennenes aktivitet på Glomma flere hundre år før 1500-tallet.

	==Sundgård og sundmann==		==Sundgård og sundmann==
	Østersund, eller Sundet som gården ble kalt, var den offisielle sundgården i bygda, og brukerne ble omtalt som sundmenn. De fikk bevilling fra myndighetene til å drive ferjetrafikk over Glomma.		Østersund, eller Sundet som gården ble kalt, var den offisielle sundgården i bygda, og brukerne ble omtalt som sundmenn. De fikk bevilling fra myndighetene til å drive ferjetrafikk over Glomma.

	Gården var et ettertraktet eiendomsobjekt fordi den ga inntekter av sundtrafikken. Dessuten ble den spart for deler av skatt og tiende, og av bøndene krevde sundmannen inn sundtoll. Tollen, som var en fast årlig avgift, ble betalt med korn. Hver [[Leksikon: helgård\|hel]]- og [[Leksikon: ~~heøvgård~~\|halvgård]] i Fet, Rælingen, Høland og Enebakkneset betalte tre [[Leksikon: skjeppe\|skjepper]] korn årlig, dvs ca. 52 liter. De 12 husmennene som bodde på plassene i nærheten av sundstedet, betalte med en arbeidsdag i året til sundmannen. Langveisfarende og bygdefolk som ikke betalte sundtoll, betalte for overfarten med penger.		Gården var et ettertraktet eiendomsobjekt fordi den ga inntekter av sundtrafikken. Dessuten ble den spart for deler av skatt og tiende, og av bøndene krevde sundmannen inn såkalt sundtoll. Tollen, som var en fast årlig avgift, ble betalt med korn. Hver [[Leksikon: helgård\|hel]]- og [[Leksikon: halvgård\|halvgård]] i Fet, [[Rælingen]], [[Høland]] og [[Enebakkneset]] betalte tre [[Leksikon: skjeppe\|skjepper]] korn årlig, dvs ca. 52 liter. De 12 husmennene som bodde på plassene i nærheten av sundstedet, betalte med en arbeidsdag i året til sundmannen. Langveisfarende og bygdefolk som ikke betalte sundtoll, betalte for overfarten med penger.

	Sundmannens plikter var å holde mannskap til ferjene og båtene og sørge for at folk kom seg over elva. Siden han førte regnskaper, måtte også kunne lese og skrive.		Sundmannens plikter var å holde mannskap til ferjene og båtene og sørge for at folk kom seg over elva. Siden han førte regnskaper, måtte også kunne lese og skrive.

	==Sundmannens utgifter==		==Sundmannens utgifter==
	For de ovennevnte inntektene skulle sundmannen holde båter og brygger. Et skifte fra 1740 viser at sundmannen Amund Larsen hadde to gode sundferjer og to sundbåter, to landflåter (flytende brygger) og en, to eller tre mann ettersom vær og strøm krevde det. Dette var trolig det vanlige båtholdet ved sundet. I 1749 ble det opplyst at de to ferjene kunne frakte 12-16 hester hver. Reisende uten hester ble rodd over elva i vanlige robåter. I tillegg måtte sundmannen holde såkalte landflåter der båtene kunne legge til.		For de ovennevnte inntektene skulle sundmannen holde båter og brygger. Et skifte fra 1740 viser at sundmannen Amund Larsen hadde to gode sundferjer og to sundbåter, to landflåter (flytende brygger) og benyttet en, to eller tre mann ettersom vær og strøm krevde det. Dette var trolig det vanlige båtholdet ved sundet. I 1749 ble det opplyst at de to ferjene kunne frakte 12-16 hester hver. Reisende uten hester ble rodd over elva i vanlige robåter. I tillegg måtte sundmannen holde såkalte landflåter der båtene kunne legge til.

	==Overfarten kunne være strabasiøs og farlig==		==Overfarten kunne være strabasiøs og farlig==
Linje 25:		Linje 25:
	I Fetsund lå [[Hauger gjestgiveri og skysstasjon (Fet)\|Hauger gjestgiveri og skysstasjon]], og der kunne reisende som benyttet hestetransport, skifte hester og overnatte. På østsida av elva kunne en også få overnatting. Presten hadde plikt og en fast årlig godtgjørelse for å skaffe reisende losji. De tok vanligvis inn i den såkalte Borgstua på prestegården.		I Fetsund lå [[Hauger gjestgiveri og skysstasjon (Fet)\|Hauger gjestgiveri og skysstasjon]], og der kunne reisende som benyttet hestetransport, skifte hester og overnatte. På østsida av elva kunne en også få overnatting. Presten hadde plikt og en fast årlig godtgjørelse for å skaffe reisende losji. De tok vanligvis inn i den såkalte Borgstua på prestegården.

	==Kirke, ting og myndighetspersoner på østsida==		==Kirke, ting og myndighetspersoner holdt til på østsida==
	En stor del av befolkningen i bygda bodde på vestsida av Glomma, og var avhengig av båt eller ferje når de skulle til kirken for å delta i gudstjenestene og andre kirkelige handlinger. I nærheten av kirken lå tingstua, og på gårder omkring holdt myndighetspersoner som soknepresten, fogden og sorenskriveren til. Folket på østsida måtte over elva når de hadde ærend hos disse, og kom en seg ikke over elva med egen eller lånt båt, måtte en benytte seg av sundmannens tjeneste.		En stor del av befolkningen i bygda bodde på vestsida av Glomma, og var avhengig av båt eller ferje når de skulle til kirken for å delta i gudstjenestene og andre kirkelige handlinger. I nærheten av kirken lå tingstua, og på gårder omkring holdt myndighetspersoner som soknepresten, fogden og sorenskriveren til. Folket på østsida måtte over elva når de hadde ærend hos disse, og kom en seg ikke over elva med egen eller lånt båt, måtte en benytte seg av sundmannens tjeneste.

	==Etter nedleggelsen==		==Etter nedleggelsen==
	Da sundstedet ble nedlagt i 1862, søkte sundmannen Christian Arnesen amtmannen om erstatning for redskaper, båter og ferger, men søknaden ble avslått. Løchen etablerte da landhandel i drengestua på Sundet.		Da sundstedet ble nedlagt i 1862, søkte sundmannen Christian Arnesen Løchen amtmannen om erstatning for redskaper, båter og ferger, men søknaden ble avslått. Løchen etablerte da landhandel i drengestua på Sundet.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:09:28Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Linje 39:		Linje 39:
	*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-fergested-fet.htm Skråmm, Wigo: Fetsund fergested. Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] 1999.]		*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-fergested-fet.htm Skråmm, Wigo: Fetsund fergested. Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] 1999.]
	*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fet-sundsted.htm Skråmm, Wigo: ''Fetsund sundsted''. Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] 1999.]		*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fet-sundsted.htm Skråmm, Wigo: ''Fetsund sundsted''. Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] 1999.]
			{{bm}}


	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:02Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 34:		Linje 34:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.'' Oslo 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.		*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.'' Oslo 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
	*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren.'' 1988. 769 s. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}		*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren.'' 1988. 769 s. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}
	*Røed, Alf: «Fet, et betydelig og farlig sund langs Glomma.» I ''Aftenposten'' 22. oktober 1977.		*Røed, Alf: «Fet, et betydelig og farlig sund langs Glomma.» I ''Aftenposten'' 22. oktober 1977.
	*Tysdal, Håkon: «Vannveier på Romerike – fra føringsbåt til Jernbarden.» I ''Romerike mens nasjonen våkner 1750-1850. Årbok for Romerike historielag''. 2009.		*Tysdal, Håkon: «Vannveier på Romerike – fra føringsbåt til Jernbarden.» I ''Romerike mens nasjonen våkner 1750-1850. Årbok for Romerike historielag''. 2009.

Nils Steinar Våge: Redigering, endring

2020-09-15T09:36:07Z

Redigering, endring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~Med~~ '''[[Sundstedet Fetsund]]''' ~~menes sundet mellom~~ gården [[Østersund (Fet)\|Østersund]] på østsida av [[Glomma]] og ~~strandflata på~~ vestsida av elva. Ferjetrafikken over elva knyttet veien fra Hølands-bygdene og en av hovedveiene fra Sverige til Kristiania~~. På østsida av Glomma lå ferjestedet like sør for [[Fetsundbrua]]s bruende, og på vestsida på elvebredden like nedenfor [[Fetsund stasjon]]~~. Reiste en vestover til Kristiania, måtte en også fraktes over [[Nitelva]] fra [[Tuen (Fet)\|Tuen]] og over til [[Rælingen]] der neste sundsted lå: [[Sundstedet Vestersund]]. Ferjetrafikken tok slutt da Fetsund stasjon og den 480 meter lange brua over elva sto ferdig med jernbane og gang- og kjørevei i 1862.		<onlyinclude>'''[[Sundstedet Fetsund]]''' lå på gården [[Østersund (Fet)\|Østersund]] i [[Fet]]. Gården lå på østsida av [[Glomma]], og sundstedet lå like ved Fetsundbruas østende. På flåter og i robåter fraktet sundmannen varer, dyr og mennesker til vestsida av elva der [[Fetsund]] ligger. Ferjestedet er nevnt i en skriftlig kilde i 1594, men det kom trolig i drift i [[middelalderen]].

	Opprinnelig var Fetsund navnet på sundet mellom Østersund og strandflata på vestsida av Glomma. Navnet ble senere tatt i bruk på ~~stedet~~ der ~~jernbanestasjon~~ ble lagt.</onlyinclude>		Ferjetrafikken over elva knyttet veien fra Hølands-bygdene og en av hovedveiene fra Sverige til Kristiania. Reiste en vestover til Kristiania, måtte en også fraktes over [[Nitelva]] fra [[Tuen (Fet)\|Tuen]] og over til [[Rælingen]] der neste sundsted lå: [[Sundstedet Vestersund]]. Ferjetrafikken tok slutt da [[Fetsund stasjon]] og den 480 meter lange brua over elva sto ferdig med jernbane og gang- og kjørevei i 1862.</onlyinclude>

			Opprinnelig var Fetsund navnet på sundet mellom Østersund og strandflata på vestsida av Glomma. Navnet ble senere tatt i bruk på denne strandflata der jernbanestasjonen ble lagt.</onlyinclude>
	På 1600-tallet fikk Norge offentlig veiadministrasjon, og nye veier ble planlagt og bygd. Den økte ferdselen på veiene på 1700-tallet kom som en følge av dette og av utviklingen i næringslivet. En styrking av ferdselsårene på elver og vassdrag skjedde også, blant annet Fetsund sundsted.		På 1600-tallet fikk Norge offentlig veiadministrasjon, og nye veier ble planlagt og bygd. Den økte ferdselen på veiene på 1700-tallet kom som en følge av dette og av utviklingen i næringslivet. En styrking av ferdselsårene på elver og vassdrag skjedde også, blant annet Fetsund sundsted.

	==Skriftlige kilder==		==Skriftlige kilder==
	~~Sundstedet er første gang nevnt i en~~ skriftlig ~~kilde i~~ 1594~~. Der~~ fortelles det om Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]]s overfart på en av sine mange embetsreiser. I en kilde fra 1614 blir Østersund første gang nevnt som sundgård. Fra tidlig på 1600-tallet og til ferjedriften ble lagt ned i 1862 finnes det flere skriftlige kilder. Blant annet får en vite at sundmenn fraktet folk, husdyr og varer over Glomma flere hundre år før 1500-tallet.		I den skriftlig kilden fra 1594 fortelles det om Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]]s overfart på en av sine mange embetsreiser. I en kilde fra 1614 blir Østersund første gang nevnt som sundgård. Fra tidlig på 1600-tallet og til ferjedriften ble lagt ned i 1862 finnes det flere skriftlige kilder. Blant annet får en vite at sundmenn fraktet folk, husdyr og varer over Glomma flere hundre år før 1500-tallet.

	==Sundgård og sundmann==		==Sundgård og sundmann==

Nils Steinar Våge: Ny side: Med '''Sundstedet Fetsund''' menes sundet mellom gården Østersund på østsida av Glomma og strandflata på vestsida av elva. Ferjetrafikken o…

2020-04-29T07:21:59Z

Ny side: <onlyinclude>Med '''Sundstedet Fetsund''' menes sundet mellom gården Østersund på østsida av Glomma og strandflata på vestsida av elva. Ferjetrafikken o…

Ny side

<onlyinclude>Med '''[[Sundstedet Fetsund]]''' menes sundet mellom gården [[Østersund (Fet)|Østersund]] på østsida av [[Glomma]] og strandflata på vestsida av elva. Ferjetrafikken over elva knyttet veien fra Hølands-bygdene og en av hovedveiene fra Sverige til Kristiania. På østsida av Glomma lå ferjestedet like sør for [[Fetsundbrua]]s bruende, og på vestsida på elvebredden like nedenfor [[Fetsund stasjon]]. Reiste en vestover til Kristiania, måtte en også fraktes over [[Nitelva]] fra [[Tuen (Fet)|Tuen]] og over til [[Rælingen]] der neste sundsted lå: [[Sundstedet Vestersund]]. Ferjetrafikken tok slutt da Fetsund stasjon og den 480 meter lange brua over elva sto ferdig med jernbane og gang- og kjørevei i 1862.

Opprinnelig var Fetsund navnet på sundet mellom Østersund og strandflata på vestsida av Glomma. Navnet ble senere tatt i bruk på stedet der jernbanestasjon ble lagt.</onlyinclude>

På 1600-tallet fikk Norge offentlig veiadministrasjon, og nye veier ble planlagt og bygd. Den økte ferdselen på veiene på 1700-tallet kom som en følge av dette og av utviklingen i næringslivet. En styrking av ferdselsårene på elver og vassdrag skjedde også, blant annet Fetsund sundsted.

==Skriftlige kilder==
Sundstedet er første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1594. Der fortelles det om Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]]s overfart på en av sine mange embetsreiser. I en kilde fra 1614 blir Østersund første gang nevnt som sundgård. Fra tidlig på 1600-tallet og til ferjedriften ble lagt ned i 1862 finnes det flere skriftlige kilder. Blant annet får en vite at sundmenn fraktet folk, husdyr og varer over Glomma flere hundre år før 1500-tallet.

==Sundgård og sundmann==
Østersund, eller Sundet som gården ble kalt, var den offisielle sundgården i bygda, og brukerne ble omtalt som sundmenn. De fikk bevilling fra myndighetene til å drive ferjetrafikk over Glomma.

Gården var et ettertraktet eiendomsobjekt fordi den ga inntekter av sundtrafikken. Dessuten ble den spart for deler av skatt og tiende, og av bøndene krevde sundmannen inn sundtoll. Tollen, som var en fast årlig avgift, ble betalt med korn. Hver [[Leksikon: helgård|hel]]- og [[Leksikon: heøvgård|halvgård]] i Fet, Rælingen, Høland og Enebakkneset betalte tre [[Leksikon: skjeppe|skjepper]] korn årlig, dvs ca. 52 liter. De 12 husmennene som bodde på plassene i nærheten av sundstedet, betalte med en arbeidsdag i året til sundmannen. Langveisfarende og bygdefolk som ikke betalte sundtoll, betalte for overfarten med penger.

Sundmannens plikter var å holde mannskap til ferjene og båtene og sørge for at folk kom seg over elva. Siden han førte regnskaper, måtte også kunne lese og skrive.

==Sundmannens utgifter==
For de ovennevnte inntektene skulle sundmannen holde båter og brygger. Et skifte fra 1740 viser at sundmannen Amund Larsen hadde to gode sundferjer og to sundbåter, to landflåter (flytende brygger) og en, to eller tre mann ettersom vær og strøm krevde det. Dette var trolig det vanlige båtholdet ved sundet. I 1749 ble det opplyst at de to ferjene kunne frakte 12-16 hester hver. Reisende uten hester ble rodd over elva i vanlige robåter. I tillegg måtte sundmannen holde såkalte landflåter der båtene kunne legge til.

==Overfarten kunne være strabasiøs og farlig==
Sundstedet lå utsatt til når det gjaldt vind eller strøm. Derfor kunne turen over den breie elva være krevende både for reisende og sundmann. Sundet ble omtalt som strabasiøst og farlig når strøm og uvær slo til.

==Overnatting og hesteskifte==
I Fetsund lå [[Hauger gjestgiveri og skysstasjon (Fet)|Hauger gjestgiveri og skysstasjon]], og der kunne reisende som benyttet hestetransport, skifte hester og overnatte. På østsida av elva kunne en også få overnatting. Presten hadde plikt og en fast årlig godtgjørelse for å skaffe reisende losji. De tok vanligvis inn i den såkalte Borgstua på prestegården.

==Kirke, ting og myndighetspersoner på østsida==
En stor del av befolkningen i bygda bodde på vestsida av Glomma, og var avhengig av båt eller ferje når de skulle til kirken for å delta i gudstjenestene og andre kirkelige handlinger. I nærheten av kirken lå tingstua, og på gårder omkring holdt myndighetspersoner som soknepresten, fogden og sorenskriveren til. Folket på østsida måtte over elva når de hadde ærend hos disse, og kom en seg ikke over elva med egen eller lånt båt, måtte en benytte seg av sundmannens tjeneste.

==Etter nedleggelsen==
Da sundstedet ble nedlagt i 1862, søkte sundmannen Christian Arnesen amtmannen om erstatning for redskaper, båter og ferger, men søknaden ble avslått. Løchen etablerte da landhandel i drengestua på Sundet.

==Kilder og litteratur==
*Gjærum, J.: ''Akershus fylkes veghistorie.'' Oslo 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014063024002}}.
*Horgen, Jan E.: ''Bygdehistorie for Fet. Bind 3. Bosteds- og slektshistorie. Roven, nordre del av Jaren.'' 1988. 769 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708003}}
*Røed, Alf: «Fet, et betydelig og farlig sund langs Glomma.» I ''Aftenposten'' 22. oktober 1977.
*Tysdal, Håkon: «Vannveier på Romerike – fra føringsbåt til Jernbarden.» I ''Romerike mens nasjonen våkner 1750-1850. Årbok for Romerike historielag''. 2009.
*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fetsund-fergested-fet.htm Skråmm, Wigo: Fetsund fergested. Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] 1999.]
*[http://www.viking.no/fet/samferdsel/fet-sundsted.htm Skråmm, Wigo: ''Fetsund sundsted''. Skrevet for [[Lokalhistorisk ressurssenter Fet]] 1999.]

[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Fet]]
[[Kategori:Ferjesteder]]
[[Kategori:Opphør i 1862]]